{"id":2517,"date":"2020-05-04T17:52:29","date_gmt":"2020-05-04T15:52:29","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=2517"},"modified":"2026-11-02T16:39:04","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:04","slug":"beskyttelse-mot-cyberangrep","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2020\/05\/04\/beskyttelse-mot-cyberangrep\/","title":{"rendered":"Beskyttelse mot cyberangrep"},"content":{"rendered":"

\u2013 N\u00e5r det gjelder beskyttelse mot cyberangrep er det andre tiltak enn masseinnsamling av metadata som kan bidra til at vi som samfunn lykkes, skriver Simen Bakke i denne kronikken.<\/strong><\/p>\n

Av: Simen Bakke, Sikkerhetsr\u00e5dgiver<\/em><\/p>\n

PST<\/a> og Etterretningstjenesten<\/a> har nylig publisert sine trusselvurderinger for 2020. I begge vurderingene trekkes cyberangrep frem som alvorlige og samfunnsskadelige trusler mot det norske samfunnet. Samtidig vet vi at Regjeringen n\u00e5 arbeider med forslag til ny lov for etterretningstjenesten<\/a>. Lovforslaget vil inneb\u00e6re et konsept som bidrar til masseinnsamling av metadata, ved s\u00e5kalt tilrettelagt innhenting (tidligere omtalt som digitalt grenseforsvar). Selv om tilrettelagt innhenting kan v\u00e6re n\u00f8dvendig for at v\u00e5re etteretningstjenester skal kunne utf\u00f8re sitt samfunnsoppdrag optimalt i det digitale rom, m\u00e5 vi ikke la oss forlede til \u00e5 tro at dette prim\u00e6rt vil bidra til \u00e5 beskytte oss og v\u00e5re IKT-systemer mot cyberangrep. For det vil det ikke gj\u00f8re.<\/p>\n

Tilrettelagt innhenting er prim\u00e6rt et tiltak som er egnet for \u00e5 innhente informasjon om trusselakt\u00f8rer. Enten de som \u00f8nsker \u00e5 ramme v\u00e5re IKT-systemer med cyberangrep, eller de som planlegger andre former for angrep. Eksempelvis terror, spionasje eller sabotasje. Dette kan foreg\u00e5 b\u00e5de i den fysiske og i den digitale verden. Angrepsplaner i den fysiske verden, avdekkes ofte i den digitale verden fordi trusselakt\u00f8rene kommuniserer ved hjelp av internett.<\/p>\n

If\u00f8lge PST<\/a> har 45 % av terrorangrepene (91) som har blitt avverget i Vesten i perioden 2012-2019, skjedd som f\u00f8lge av at planene har blitt avdekket via internett. Tjenestenes behov for tilgang til informasjon for \u00e5 avdekke, avverge og etterg\u00e5 angrep, kan derfor ikke underdrives. Informasjon om trusselakt\u00f8rer er deres viktigste arbeidsredskap, men innsamlingsmetodene har samtidig noen negative sideeffekter for befolkningen i en demokratisk rettsstat som har krav p\u00e5 frihet, frav\u00e6r av overv\u00e5kning og et sterkt personvern.<\/p>\n

N\u00e5r det gjelder beskyttelse mot cyberangrep, slik som b\u00e5de PST og Etterretningstjenesten p\u00e5peker viktigheten av i sine trusselvurderinger, er det imidlertid andre tiltak enn masseinnsamling av metadata som kan bidra til at vi som samfunn lykkes. Og det er her vi m\u00e5 f\u00f8re en \u00e6rlig og redelig debatt. Slik at vi ikke risikerer \u00e5 gj\u00f8re oss en bj\u00f8rnetjeneste, ved \u00e5 tro at ny lov om etterretningstjenesten og tilrettelagt innhenting vil l\u00f8se alle v\u00e5re cyberutfordringer.<\/p>\n

Ulike lovverk har ulike form\u00e5l. Den nye sikkerhetsloven som tr\u00e5dte i kraft 01.01.2019, er et lovverk som har til hensikt \u00e5 s\u00f8rge for at myndigheter og n\u00e6ringsliv beskytter grunnleggende nasjonale funksjoner som den norske befolkningen er avhengig av. Sikring av str\u00f8mforsyning, tele- og IKT-systemer, n\u00f8detatenes kommunikasjonssystemer og bankenes betalingssystemer, blant annet. Disse IKT-funksjonene sikres i stor grad p\u00e5 samme m\u00e5te, enten man representerer privatperson, stat eller n\u00e6ringsliv.<\/p>\n

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) som er fagmyndighet innen fagomr\u00e5det forebyggende sikkerhet, har utgitt grunnprinsipper for IKT-sikkerhet. I grunnprinsippene beskrives oppdatering av programvare, kontroll med leverand\u00f8rer, kryptering av data og beskyttelse av passord, blant de mange anbefalte tiltakene. Dette er informasjonssikkerhetstiltak som hindrer en trusselakt\u00f8r i \u00e5 f\u00e5 innpass i v\u00e5re datasystemer. Samtidig som behovet for slike tiltak i et h\u00f8y-digitalisert samfunn som Norge er stort, ser vi likevel ofte at IKT-sikkerhet er et underprioritert omr\u00e5de. Dette er ogs\u00e5 et stort tankekors for sikkerhetsmilj\u00f8ene som er satt til \u00e5 beskytte nasjonen, herunder ogs\u00e5 for NSM, PST og Etterretningstjenesten.<\/p>\n

N\u00e5r vi fremover skal diskutere behovet for nye virkemidler som kan beskytte oss i den digitale verden, m\u00e5 vi skille sn\u00f8rr fra bart. Ulike lover har ulike form\u00e5l. Form\u00e5lene til de teknologisk og juridisk kompliserte lovverkene, som det tidligere EUs datalagringsdirektiv og tilrettelagt innhenting (og digitalt grenseforsvar), misforst\u00e5s ofte av lekfolk. Dette var ogs\u00e5 tilfellet blant flere av stortingsrepresentantene da datalagringsdirektivet ble behandlet i Stortinget i 2011.<\/p>\n

Regjeringen vil snart legge frem et nytt forslag til lov om etterretningstjenesten og tilrettelagt innhenting, etter at det opprinnelige forslaget fra 2018 m\u00e5tte bearbeides. Blant annet som f\u00f8lge av kritikk i h\u00f8ringsrunden. Denne debatten er derfor s\u00e6rdeles aktuell p\u00e5 n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt.<\/p>\n

For at debatten skal bli s\u00e5 opplysende og presis som mulig, slik at lovforslagene vi eventuelt vedtar faktisk bidrar til \u00e5 beskytte samfunnet v\u00e5rt, er det s\u00e6rdeles viktig at akt\u00f8rene som deltar er presise og ryddige i sin argumentasjon. Dette gjelder b\u00e5de de som har egeninteresser av \u00e5 f\u00e5 innf\u00f8rt inngripende virkemidler, og de som er i posisjon til \u00e5 p\u00e5virke folkemeningen.<\/p>\n

 <\/p>\n

Kronikken ble f\u00f8rst publisert p\u00e5 digi.no<\/a>, 19. februar 2020.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

\u2013 N\u00e5r det gjelder beskyttelse mot cyberangrep er det andre tiltak enn masseinnsamling av metadata som kan bidra til at vi som samfunn lykkes, skriver Simen Bakke i denne kronikken. Av: Simen Bakke, Sikkerhetsr\u00e5dgiver PST og Etterretningstjenesten har nylig publisert sine trusselvurderinger for 2020. I begge vurderingene trekkes cyberangrep frem som alvorlige og samfunnsskadelige trusler…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":2514,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[18,8,22],"tags":[],"class_list":["post-2517","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-cybersikkerhet","category-kronikk","category-moderne-trusler"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2517","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2517"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2517\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6267,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2517\/revisions\/6267"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2517"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2517"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2517"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}