{"id":2520,"date":"2020-05-11T17:37:23","date_gmt":"2020-05-11T15:37:23","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=2520"},"modified":"2026-11-02T16:39:04","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:04","slug":"overvaking-appene-vare-sporer-oss-hver-eneste-dag","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2020\/05\/11\/overvaking-appene-vare-sporer-oss-hver-eneste-dag\/","title":{"rendered":"Overv\u00e5king: Appene v\u00e5re sporer oss hver eneste dag"},"content":{"rendered":"

Mange er urolige for om den nye smitteappen ivaretar personvernet, men hvor mange tenker over hva slags informasjon vi frivillig gir fra oss til kommersielle appselskaper?<\/strong><\/p>\n

Av: Nina Meldahl, seniorr\u00e5dgiver, N\u00e6ringslivets sikkerhetsr\u00e5d<\/em><\/p>\n

N\u00e5r staten bruker overv\u00e5king av borgere for \u00e5 gj\u00f8re jobben sin blir det heldigvis alltid diskusjon. Denne gangen handler det om overv\u00e5king av data vi gir fra oss gjennom bruk av telefon og apper. Det er fornuftig at vi har en viss motstand mot overv\u00e5king fra myndighetene. Paradokset er at vi i praksis allerede er overv\u00e5ket av en rekke private akt\u00f8rer vi frivillig gir fra oss data til, i bytte mot tjenester av ulik kvalitet og underholdningsgrad.<\/p>\n

Mobiltelefoner leverer informasjon om hvor den befinner seg til tjenesteleverand\u00f8ren, og slik vet man hvem som befinner seg hvor. H\u00e5ndteringen av disse dataene fra private akt\u00f8rer er ikke alltid ansvarlig. Data selges og brukes kommersielt over en lav sko. Dette er attraktiv informasjon for eksempel for en butikk som kan bruke det til \u00e5 sende m\u00e5lrettet reklame til potensielle forbrukere.<\/p>\n

De fleste forbrukere mangler kunnskap om, eller forholder seg lite til, hvordan dataene de leverer fra seg brukes. EUs s\u00e5kalte GDPR-regelverk (General Data Protection Regulation) er et godt tiltak for \u00e5 sikre personvernet v\u00e5rt n\u00e5r vi legger igjen data. Men faktum er at flere apper kan omg\u00e5 reglene og dermed ha tilgang til informasjon du ikke har gitt tillatelse til at app-selskapet skal kunne bruke. Hvorfor et selskap skal trenge tilgang til posisjon, bilder eller kamera er kanskje ikke noe de fleste av oss tenker p\u00e5 n\u00e5r vi laster ned en app som skal m\u00e5le temperatur, eller gi lys i form av lommelykt.<\/p>\n

Overv\u00e5king fra staten lyder umusikalsk, men det trenger ikke \u00e5 v\u00e6re det. Vi lever i en tid hvor data gir uante muligheter for bedre tjenester og levek\u00e5r. Smittesporingsappen Smittestopp<\/em> fra Folkehelseinstituttet (FHI) illustrerer hvordan vi ved hjelp av overv\u00e5king av data kan hindre smittespredning. Appen har f\u00e5tt aksept eksepsjonelt hurtig grunnet omstendighetene rundt koronaviruset. I kriser strekker vi oss lenger fordi trusselen er n\u00e6r og oppleves personlig, og vi ser merverdien av at myndighetene har innsyn i posisjonsdataene v\u00e5re. Et annet eksempel p\u00e5 overv\u00e5king i koronaens tid er posisjonsdata som mobiloperat\u00f8rene deler med FHI, slik at man kan spore bevegelser og deretter vurdere smittespredningen.<\/p>\n

Det er flere grunner til at myndighetene b\u00f8r kunne forvalte og ha tilgang til data. Ser vi p\u00e5 hverdagen uten korona og hva de st\u00f8rste truslene mot Norge i realiteten best\u00e5r av, er faktisk etterretningstrusselen en av de st\u00f8rste og mer vedvarende truslene. Dette ble gjentatt tidlig i 2020 av b\u00e5de PST og E-tjenesten i deres respektive \u00e5rsrapporter. Skal myndighetene ha en sjanse til \u00e5 beskytte oss mot denne og andre trusler, er tilgang til data en n\u00f8dvendighet. Data kan for eksempel v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 gi et bilde av terrorplanlegging eller trender innenfor ulovlig etterretning i Norge. Forskjellen p\u00e5 denne trusselen og korona er blant annet at etterretningstrusselen ikke oppleves som akutt for oss borgere. De f\u00e6rreste av oss opplever den p\u00e5 n\u00e6rt hold, den er jo i sin natur nettopp skjult og fordekt med hensikt. Dermed er det ingen akutt frykt som motiverer oss til \u00e5 la myndighetene f\u00e5 tilgang til data vi produserer.<\/p>\n

Derfor m\u00e5 myndighetene klare \u00e5 sette ord p\u00e5 hvilke data de trenger for \u00e5 yte bedre tjenester, og hvordan innsamlingen skal reguleres for \u00e5 sikre personvernet. Dataene vi produserer kan komme oss til nytte ved at staten kan tilby bedre tjenester og velferdssystemer. Slik vil regulert og kontrollert bruk av data skape verdier for samfunnet, heller enn at dataene er en verdi for akt\u00f8rer vi ikke har kontroll over og som kun har gitt oss et festlig hunde-filter for selfier i retur.<\/p>\n

Den nye Smittestopp-appen for kontroll p\u00e5 smittespredningen skal hente inn posisjonsdata. I forskriften som godkjenner bruk av appen st\u00e5r det tydelig forklart hva innsamlet data skal brukes til, og at disse skal slettes etterp\u00e5. Det er selvf\u00f8lgelig en hypotetisk mulighet for \u00e5 utnytte smutthull i denne forskriften, da det presiseres at \u00abmed mindre annet f\u00f8lger av lov eller etter samtykke fra den registrerte\u00bb, som i verste fall kan \u00e5pne for at man uten \u00e5 forst\u00e5 det samtykker til bruk som g\u00e5r ut over smittesporing. I n\u00e6r framtid er det likevel h\u00f8yst usannsynlig at myndighetene skulle \u00f8nske \u00e5 misbruke disse dataen. Dersom man en dag skulle f\u00e5 et mer autorit\u00e6rt styre i Norge vil myndighetene uansett f\u00e5 tilgang til den samme dataen p\u00e5 annet vis enn overv\u00e5king. Det igjen b\u00f8r f\u00e5r oss til \u00e5 tenke gjennom en gang til hva vi frivillig gir fra oss til private selskap.<\/p>\n

I Kina har staten omfattende tilgang til data. Der har man for eksempel utviklet et sosialt kredittsystem hvor data om alt fra individers \u00f8konomi og kreditthistorikk, sosial medieaktivitet, helse, netthandel, skattebetaling, juridiske sp\u00f8rsm\u00e5l, sosial kontakt med andre individer og ansiktsgjenkjenning registreres og brukes aktivt for enten \u00e5 bel\u00f8nne eller straffe innbyggerne.<\/p>\n

Dette er \u00e5penbart ikke i tr\u00e5d med norske verdier. Det er likevel verdifull l\u00e6ring og elementer vi kan ta med oss fra Kinas system. Regjeringens strategi for kunstig intelligens som ble lagt fram i januar 2020 oppfordrer til at vi som stat skal evne \u00e5 samle, trygge og benytte oss av kunstig intelligens p\u00e5 ledende niv\u00e5. Dette fordrer at staten faktisk f\u00e5r tilgang til data, og at de klarer \u00e5 sette ord p\u00e5 hva de trenger og hvorfor.<\/p>\n

Vi har behov for at noen ivaretar interessene v\u00e5re innenfor forvaltning av data. N\u00e5 flyter data rundt til glede for kommersielle akt\u00f8rer, og i verste fall fremmede stater som overhodet ikke har v\u00e5re interesser som prioritet. B\u00f8r vi ikke benytte oss av myndighetene som vi i utgangspunktet har h\u00f8y tillit til, for \u00e5 utvikle trygge og framtidsrettede lover for bruk av data, b\u00e5de for seg selv og private akt\u00f8rer? Dersom vi ikke \u00f8nsker dette, viser vi mistillit til noen vi egentlig har tillit til. Er det da mulig at det er frykten for det fremmede, alts\u00e5 mangelen p\u00e5 egen kunnskap om v\u00e5re data det egentlig handler om?<\/p>\n

 <\/p>\n

Kronikken ble f\u00f8rst publisert i Dagsavisen<\/a>, 8. mai 2020. Den er en del av en kronikkserie UTSYN har i samarbeid med Dagsavisen for \u00e5 f\u00e5 flere unge fagstemmer inn i den offentlige debatten. Kronikkserien er st\u00f8ttet av Fritt Ord. Les mer om kronikkserien her<\/a>.<\/em><\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Mange er urolige for om den nye smitteappen ivaretar personvernet, men hvor mange tenker over hva slags informasjon vi frivillig gir fra oss til kommersielle appselskaper? Av: Nina Meldahl, seniorr\u00e5dgiver, N\u00e6ringslivets sikkerhetsr\u00e5d N\u00e5r staten bruker overv\u00e5king av borgere for \u00e5 gj\u00f8re jobben sin blir det heldigvis alltid diskusjon. Denne gangen handler det om overv\u00e5king av…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":2522,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[18,8,22],"tags":[],"class_list":["post-2520","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-cybersikkerhet","category-kronikk","category-moderne-trusler"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2520","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2520"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2520\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6268,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2520\/revisions\/6268"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2520"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2520"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2520"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}