{"id":2524,"date":"2020-05-11T18:03:28","date_gmt":"2020-05-11T16:03:28","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=2524"},"modified":"2026-11-02T16:39:04","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:04","slug":"nyttig-masseovervakning","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2020\/05\/11\/nyttig-masseovervakning\/","title":{"rendered":"Nyttig masseoverv\u00e5kning?"},"content":{"rendered":"

Som borgere i et opplyst demokrati, er vi avhengig av objektiv og saklig informasjon fremstilt med vitenskapelige metoder for \u00e5 vurdere inngrepets n\u00f8dvendighet og forholdsmessighet.<\/strong><\/p>\n

Av: Simen Bakke, informasjonssikkerhetsr\u00e5dgiver<\/em><\/p>\n

Regjeringen kom nylig med nytt forslag til lov for etterretningstjenesten. Lovforslaget inkluderer en bearbeidet utgave av den omstridte l\u00f8sningen for bulkinnhenting og -lagring av metadata, s\u00e5kalt tilrettelagt innhenting (tidligere omtalt som Digitalt Grenseforsvar). Lovforslaget mottok vesentlig kritikk da det i forrige h\u00f8ringsrunde ble fremlagt. N\u00e5 er det klart for en ny demokratisk debatt om overv\u00e5kning.<\/p>\n

Det nye lovforslaget er bearbeidet og kontrollmekanismene er if\u00f8lge Regjeringen selv, forbedret<\/a>. Likevel er det et viktig sp\u00f8rsm\u00e5l som knapt er ber\u00f8rt i den offentlige debatten om lovforslaget. Det handler om nytteverdien av tilrettelagt innhenting. Vil tiltaket bidra til \u00e5 oppfylle form\u00e5let som Regjeringen har lagt til grunn? Vil det bidra til \u00e5 avdekke terror, spionasje, sabotasje og cyberangrep?<\/p>\n

Jeg vet ikke. Ingen av oss vet med sikkerhet. Jeg h\u00e5per det, men jeg har frem til n\u00e5 dessverre ikke sett noen vitenskapelig fremstilt dokumentasjon som underbygger tiltakets nytteverdi. Det synes jeg er litt urovekkende n\u00e5r man \u00f8nsker tidenes mest omfattende statlige overv\u00e5kningstiltak, innf\u00f8rt i Norge. Det jeg imidlertid har sett mye av er anekdoter og p\u00e5stander som i st\u00f8rre grad virker politisk fremfor vitenskapelig motivert. Sjefen for Etterretningstjenesten har blant annet uttalt at \u00abdet blir fest i Russland og Kina hvis Norge dropper datalagring<\/a>\u00bb og \u00abvi kunne ha avverget angrepet mot Helse S\u00f8r-\u00d8st<\/a>\u00bb.<\/p>\n

At det kan finnes en viss grad av sannhet i utsagnene ovenfor, betviler jeg ikke. Etterretningstjenesten har utvilsomt et behov for \u00e5 kunne lese av datatrafikk p\u00e5 et aggregert niv\u00e5, slik at de kan avdekke omfanget av illegitim statlig etterretningsaktivitet over internett, rettet mot norske virksomheter. De trenger ogs\u00e5 virkemidler for \u00e5 avdekke kommunikasjon mellom potensielle terrorister i utlandet og personer i Norge, hvor sistnevnte dermed vil havne i E-tjenesten og PSTs s\u00f8kelys. Det eksisterer imidlertid ogs\u00e5 andre, mer m\u00e5lrettede metoder som kan bidra til \u00e5 oppfylle disse to form\u00e5lene. Metoder som er mindre inngripende i borgernes grunnlovsfestede rett p\u00e5 kommunikasjonsfrihet og personopplysningsvern.<\/p>\n

Med innf\u00f8ringen av tilrettelagt innhenting, beveger vi oss over en prinsipiell grense som vi tidligere aldri f\u00f8r har v\u00e6rt villige til \u00e5 gj\u00f8re og som av teknologiske \u00e5rsaker tidligere ikke har v\u00e6rt mulig. Vi vet godt at dersom vi velger \u00e5 gj\u00f8re dette, er det ingen vei tilbake til frav\u00e6ret av statlig masseoverv\u00e5kning.<\/p>\n

For la oss v\u00e6re \u00e6rlige. Bulkinnsamling og -lagring av ekstremt store mengder metadata er per definisjon masseoverv\u00e5kning, noe ogs\u00e5 professor i Surveillance Studies<\/em> David Lyon bekrefter<\/a>. Dette selv om utlevering av dataene f\u00f8rst kan finne sted etter at en domstol har godkjent utleveringen. Dette er lovlig overv\u00e5kning, hvor staten med loven i h\u00e5nd krever data utlevert i forh\u00e5ndsdefinerte tilfeller. De negative sidene ved statlig masseoverv\u00e5kning er godt dokumentert b\u00e5de teoretisk og empirisk innenfor flere ulike fagretninger. Blant annet skriver professor Neil M. Richards i Harvard Law Review<\/em><\/a> at ikke-m\u00e5lrettet masseoverv\u00e5kning er problematisk, men at v\u00e5re samfunn i dag ser ut til \u00e5 mangle forst\u00e5else for hvorfor. Historien gir oss imidlertid flere eksempler p\u00e5 hvorfor statlig masseoverv\u00e5kning kan v\u00e6re problematisk.<\/p>\n

E-tjenestens to scenariobeskrivelser som presenteres i Lysne II rapporten<\/a>, er det n\u00e6rmeste jeg har kommet norske myndigheters fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 vise til dokumentasjon av nytteverdi. Ett scenario beskriver hvordan tiltaket vil bidra til \u00e5 avdekke utenlandske akt\u00f8rer som st\u00e5r bak cyber-aktivitet mot norske virksomheter. Det andre scenarioet beskriver hvordan kommunikasjonen mellom terrorister i utlandet og nordmenn, avdekkes. Til forskjell fra kunnskap fremstilt med bruk av vitenskapelige metoder, er det liten antydning til tvil eller usikkerhet \u00e5 spore i scenariobeskrivelsene. Dette til tross for alle de statistiske, metodiske og tekniske fallgruvene som eksisterer, er godt kjent og kompliserer bruk av stordata-analyse.<\/p>\n

Peter Bergen med flere (2014) gjennomf\u00f8rte en studie<\/a> av nytteverdien til ikke-m\u00e5lrettet bulk innsamling av metadata i forbindelse med 225 terror relaterte saker i etterkant av 11. september 2001. Studien viste at bulk innsamling av trafikkdata fra mobiltelefoner hadde minimal nytteverdi (1,8 %). Bruk av tradisjonelle, m\u00e5lrettede metoder som informanter, telefonavlytting og ransaking\/arrestordrer hadde stor nytteverdi (48 %). If\u00f8lge studien hadde amerikanske myndigheter overdrevet effektene av masseoverv\u00e5kningen.<\/p>\n

Poenget som jeg \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 frem her er ikke at tilrettelagt innhenting er unyttig, men at nytteverdien ikke n\u00f8dvendigvis er s\u00e5 \u00e5penbar som de st\u00f8rste interessentene i denne saken skal ha det til \u00e5 v\u00e6re. Staten m\u00e5 v\u00e6re i stand til \u00e5 beskytte seg selv og sine borgere fra trusler b\u00e5de innenfra og utenfor landets grenser, men m\u00e5 samtidig ivareta grunnleggende borgerrettigheter og rettsstatlige prinsipper.<\/p>\n

Dersom balansen mellom disse ulike hensynene n\u00e5 skal forflyttes, slik at vi bryter med det grunnleggende prinsippet om frav\u00e6ret av statlig overv\u00e5kning \u2013 m\u00e5 b\u00e5de behovet for inngrepet og nytteverdien av det samme inngrepet v\u00e6re godt dokumentert. Jeg skulle \u00f8nske at myndighetene hadde brukt tiden p\u00e5 \u00e5 fremskaffe slik dokumentasjon, men etter mitt syn ser det dessverre ikke ut til \u00e5 eksistere per i dag.<\/p>\n

Som borgere i et opplyst demokrati, er vi avhengig av objektiv og saklig informasjon fremstilt med vitenskapelige metoder for \u00e5 vurdere inngrepets n\u00f8dvendighet og forholdsmessighet. N\u00e5r det ikke foreligger slik dokumentasjon, er det utfordrende \u00e5 vurdere den antatte nytteverdien av overv\u00e5kningen.<\/p>\n

Til syvende og sist handler dette om statens legitimitet.<\/p>\n

 <\/p>\n

En kortere versjon av kronikken ble f\u00f8rst publisert i DN<\/a>, 10. mai 2020. Kronikken ble ogs\u00e5 publisert p\u00e5 digi.no<\/a>, 11. mai 2020.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Som borgere i et opplyst demokrati, er vi avhengig av objektiv og saklig informasjon fremstilt med vitenskapelige metoder for \u00e5 vurdere inngrepets n\u00f8dvendighet og forholdsmessighet. Av: Simen Bakke, informasjonssikkerhetsr\u00e5dgiver Regjeringen kom nylig med nytt forslag til lov for etterretningstjenesten. Lovforslaget inkluderer en bearbeidet utgave av den omstridte l\u00f8sningen for bulkinnhenting og -lagring av metadata, s\u00e5kalt…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":1563,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[18,8,22],"tags":[],"class_list":["post-2524","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-cybersikkerhet","category-kronikk","category-moderne-trusler"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2524","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2524"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2524\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6269,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2524\/revisions\/6269"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2524"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2524"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2524"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}