{"id":2726,"date":"2020-06-05T15:06:39","date_gmt":"2020-06-05T13:06:39","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=2726"},"modified":"2026-11-02T16:39:05","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:05","slug":"hvordan-kan-maktforhold-pavirke-samfunnssikkerhet-i-krisetid","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2020\/06\/05\/hvordan-kan-maktforhold-pavirke-samfunnssikkerhet-i-krisetid\/","title":{"rendered":"Hvordan kan maktforhold p\u00e5virke samfunnssikkerhet i krisetid?"},"content":{"rendered":"

Samfunnssikkerhet handler om v\u00e5r kollektive evne til \u00e5 verne oss mot og h\u00e5ndtere hendelser som truer grunnleggende verdier og funksjoner \u2013 og som setter liv og helse i fare. Hvordan p\u00e5virker s\u00e5 koronakrisen samfunnssikkerheten v\u00e5r?<\/strong><\/p>\n

Av: Richard Utne<\/em><\/p>\n

I l\u00f8pet av sv\u00e6rt kort tid har pandemien f\u00f8rt til betydelig inngripen i borgernes liv og handlefrihet, unntakstilstand i politikken med endringer av de parlamentariske spillereglene, og dramatisk nedgang i \u00f8konomien. Samtidig som milliarder i kompensasjoner bevilges for at samfunnet skal normaliseres, opplever et stort antall mennesker h\u00f8y grad av usikkerhet. Dette fagnotatet belyser hvordan samfunnssikkerhet er et dynamisk begrep og at samfunnssikkerheten kan p\u00e5virkes av forholdet mellom makt og tillit i krisetid.<\/p>\n

Samfunnssikkerhetsbegrepet og utvikling i Norge<\/h3>\n

Begrepet samfunnssikkerhet<\/em> handler om v\u00e5r kollektive evne til \u00e5 verne oss mot og h\u00e5ndtere hendelser som truer grunnleggende verdier og funksjoner \u2013 og som setter liv og helse i fare. Slike hendelser kan v\u00e6re utl\u00f8st av naturen, v\u00e6re et utslag av tekniske eller menneskelige feil, eller bevisste handlinger. Begrepet sikkerhet er sentralt som forklaring p\u00e5 atferd og motivasjon for menneskets s\u00f8ken etter trygghet. Sikkerhet er den mest grunnleggende verdien av de menneskelige behov etter fysiske behov, og defineres ofte som frav\u00e6r av fare (Kaufman, 2013), eller som opplevelse av trygghet, stabilitet og forutsigbarhet (Maslow, 1943).<\/p>\n

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) beskriver samfunnets kritiske funksjoner som funksjoner samfunnet ikke kan klare seg uten i syv d\u00f8gn eller kortere, uten at dette truer befolkningens sikkerhet og\/eller trygghet. Disse samfunnsfunksjonene, mener DSB, ivaretar grunnleggende verdier og kan derfor betraktes som \u00abgrunnpilarer for samfunnets robusthet\u00bb. Grunnpilarene er delt i tre overordnede kategorier som igjen best\u00e5r av totalt 14 underkategorier vi kjenner som samfunnets kritiske funksjoner.<\/p>\n

\"Kilde:

Kilde: DSB – Samfunnets kritiske funksjoner (2016).<\/p><\/div>\n

Kategorien styringsevne og suverenitet inneholder de grunnleggende rammebetingelsene for at andre samfunnsfunksjoner skal kunne ivaretas. Kontroll over norsk territorium er en forutsetning for myndighetene til \u00e5 ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet<\/em>, opprettholde normal styring og m\u00f8te kriser med n\u00f8dvendige ressurser. Samfunnssikkerhet handler derfor ogs\u00e5 om vern om demokratiet. I kategorien styringsevne og suverenitet ligger ivaretakelse av Norges politiske system, opprettholdelse av nasjonal beredskap og Forsvarets oppgaver i forebyggende sikkerhet med overv\u00e5kning, etterretning og evne til avskrekking. Dette krever politisk tillit til de som skal forvalte makten; Stortinget, regjeringen og domstolene.<\/p>\n

En viktig faktor som bidro til \u00e5 forme begrepet samfunnssikkerhet<\/em> var uforutsigbarheten som oppstod etter Berlinmurens fall. I 1993 beskrev langtidsplanen for det sivile beredskap at trusselbegrepet, som tradisjonelt hadde omfattet Forsvarets vurdering av Norges sikkerhetspolitiske situasjon i forhold til definerte motstandere, var for snevert grunnlag for videre dimensjonering av en sivil beredskap som skulle planlegge og utf\u00f8re innsats ved kriser og katastrofer i fred (St.meld. nr. 48). Et knapt ti\u00e5r senere fant S\u00e5rbarhetsutvalget at Norge var s\u00e5rbart for endringer som kunne p\u00e5virke teknologisk og samfunnsmessig utvikling. Utvalget introduserte begrepet samfunnssikkerhet<\/em> for \u00e5 samordne sikkerheten i samfunnet (NOU 2000:24, \u00abEt s\u00e5rbart samfunn\u00bb). Siden den gang har begrepet blitt utfordret b\u00e5de i form av hvordan det skal forst\u00e5s og om hvem det ang\u00e5r.<\/p>\n

Tradisjonelt har sikkerhetsstyring knyttet til samfunnssikkerhet v\u00e6rt hendelsesbasert, og ikke risikoorientert. Forskjellen er vesentlig: Hendelsesbasert sikkerhetsstyring er reaktiv. Med dette menes at forebyggende tiltak iverksettes etter at en u\u00f8nsket hendelse har inntruffet. Risikobasert sikkerhetsstyring er proaktiv og handler om \u00e5 identifisere u\u00f8nskede hendelser og iverksette forebyggende og konsekvensreduserende tiltak f\u00f8r<\/em> hendelsene oppst\u00e5r. Men eksempler viser at investeringsviljen i vern mot u\u00f8nskede hendelser har basert seg p\u00e5 hendelser i fortid og at investeringsviljen er proporsjonal med grad av kollektiv utrygghet.<\/p>\n

Siden slutten p\u00e5 den kalde krigen har hvert ti\u00e5r blitt definert av innsats mot u\u00f8nskede hendelser etter at de har skjedd. Den kalde krigens sikkerhetspolitiske trussel som tidligere hadde p\u00e5virket allmenn risikopersepsjon, ble erstattet av frykt for endringer i klima. Samfunnet var kanskje allerede oppmerksom p\u00e5 endringer i klimaet, men flommen i 1995 gjorde oss oppmerksomme p\u00e5 det moderne samfunnets s\u00e5rbarhet mot naturhendelser som f\u00f8lge av klimaendringene. Senere ble Forsvaret reorganisert til mer internasjonal innsats i kampen mot terror. Etter hvert som st\u00f8vet fra tvillingt\u00e5rnene la seg ble det jakt p\u00e5 ensomme ulver og innsats mot skoleskyting. Tradisjonelt hadde antiterror i bred forstand v\u00e6rt en politioppgave frem til terroren 22. juli, men blomsterkasser p\u00e5 Karl Johan i Oslo og evakuerings\u00f8velser p\u00e5 skoler inkluderte n\u00e5 ogs\u00e5 allmenn ansvarliggj\u00f8ring. Russlands intervensjon i Ukraina revitaliserte den transatlantiske alliansen, totalforsvaret og det sivile samfunnets rolle i kampen mot s\u00e5kalte hybride trusler<\/em>.<\/p>\n

Hva kan v\u00e6re \u00e5rsaken til at samfunnssikkerheten i Norge i stor grad har v\u00e6rt hendelsesbasert? Moderne risikostyring utfordrer den etablerte oppfatningen av sammenheng mellom u\u00f8nskede hendelser og historiske data. Risiko<\/em> handler om fremtidige konsekvenser av en aktivitet og usikkerhet knyttet til hva konsekvensen kan bli. Ved dimensjonering av forebyggende beredskap b\u00f8r vi derfor ikke legge for stor vekt p\u00e5 historiske data. Vi kan simpelthen ikke benytte historiske data utelukkende til \u00e5 predikere fremtiden, fordi fremtidige hendelser vil alltid ha et nytt element av s\u00e5rbarhet knyttet til for eksempel ny teknologi. Begrepet risiko er ofte assosiert med trusler, men kan ogs\u00e5 bety muligheter. N\u00e5r vi foretar en investering eller n\u00e5r vi velger \u00e5 gj\u00f8re noe, s\u00e5 tar vi risiko. Vi \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 en gevinst p\u00e5 en eller annen m\u00e5te. I risikostyring vil dette si \u00e5 balansere motsetningsforholdet mellom \u00e5 utforske muligheter og unng\u00e5 tap. En utfordring er at risiko tilh\u00f8rer fremtiden og ikke kan beskrives med et objektivt tall. Prognoser m\u00e5 derfor sees i sammenheng med at tilgjengelig kunnskap og forutsetning for beslutning alltid vil ha en tilh\u00f8rende grad av usikkerhet, og som kan p\u00e5virkes av oppfatninger.<\/p>\n

Risikopersepsjon er knyttet til et narrativ<\/em>, som er en oppfatning (tro, vurdering), som holdes av et individ, gruppe eller et samfunn om risiko. Et narrativ er den logiske strukturen for \u00e5 formidle en historie eller en fortelling i en eller annen form, eller som n\u00e5r skikkelsen Erasmus Montanus i Ludvig Holbergs (1684-1754) \u00abJeppe p\u00e5 bjerget\u00bb viser oss at risikopersepsjon kan p\u00e5virkes av falske slutninger. I moderne krigf\u00f8ring foreg\u00e5r kampen om narrativet i stor grad i det digitale domenet. Et eksempel er ofte referert til som \u00abtrollfabrikker\u00bb, n\u00e6rt assosiert med begrepet hybrid krigf\u00f8ring<\/em>, og som benyttes som del av en strategi for \u00e5 p\u00e5virke opinion og oppfatning (som i forkant av et valg) gjennom for eksempel \u00e5 plante falske nyheter i sosiale medier eller i nyhetskilder.<\/p>\n

S\u00e5, hva med tillit?<\/p>\n

Makt, tillit og samfunnssikkerhet i krisetid<\/h3>\n

Norge er et tillitssamfunn. Transaksjonskostnaden ved maktoverf\u00f8ring i demokratiet er basert p\u00e5 valutaen tillit. I samfunns\u00f8konomi vil valutakurs p\u00e5virke tilbud, ettersp\u00f8rsel og produksjonskostnader. Et eksempel er Norges Banks pengepolitikk som i dag er rettet mot stabilitet i kronens verdi mot utenlandsk valuta, definert som euro. Krisesituasjoner og trusler langt borte kan p\u00e5virke valutaen for oss her hjemme og skape usikkerhet knyttet til l\u00f8nnsomhet i fremtidige investeringer. I samfunns\u00f8konomi er det en grunnregel at n\u00e5verdien m\u00e5 v\u00e6re positiv for at en investering skal v\u00e6re l\u00f8nnsom. Men hva skjer med investeringsviljen n\u00e5r valutaen svekkes og fremtiden er uforutsigbar?<\/p>\n

I et demokrati er det viktig at vi har tillit til de som er delegert makt til \u00e5 investere i trygghet. Alle kan ikke v\u00e6re eksperter, vi m\u00e5 ha tillit til at ekspertise og dr\u00f8ftinger ligger til grunn for beslutninger. Like viktig for tilliten er det \u00e5 ha et \u00e5pent samfunn som tillater \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved forutsetningene som ligger til grunn for vurderingene. Sosiologen Max Weber (1864-1920) definerte makt som \u00abenhver sjanse til \u00e5 gjennomf\u00f8re sin vilje innenfor en sosial relasjon, ogs\u00e5 p\u00e5 tross av motstand, uansett hva denne sjansen beror p\u00e5\u00bb. I v\u00e5r fredelige avkrok av verden virker definisjonen kanskje mer fjern, enn hva den nasjonen hele forsvarskonseptet til Norge, og NATO for den saks skyld, legger til grunn.<\/p>\n

Maktrelasjoner kan v\u00e6re b\u00e5de formelle og uformelle, og bundet av psykologiske kontrakter. Bilateralt kan makt sees som et virkemiddel for \u00e5 oppn\u00e5 tillit gjennom for eksempel n\u00f8dhjelp, som et virkemiddel gjennom misbruk av tillit ved oppkj\u00f8p av eiendom i et tredjeland (\u00abwe come in peace\u00bb), eller ved \u00e5 p\u00e5virke balansen mellom tilbud og ettersp\u00f8rsel. Det er for eksempel naivt \u00e5 tro at Russland slutter \u00e5 eksportere korn fordi de beh\u00f8ver det selv. Professor Harald Grimen (1955-2011) pekte p\u00e5 tre mulige faktorer som p\u00e5virker balansen mellom makt og tillit; tvang til lojalitet, aksept av legitimitet, og tro p\u00e5 effektivitet. I Norge er tillit en grunnleggende forutsetning for styringsevne og suverenitet. Vi har en parlamentarisk styringsform som reguleres av forholdet mellom makt og tillit, det vil si at en regjering sitter s\u00e5 lenge flertallet p\u00e5 Stortinget tillater det. Forutsetningen er basert p\u00e5 tillit \u2013 eller mistillit, om du vil. Styrken p\u00e5 tillit kan variere med grad av og grunnlaget for opplevd legitimitet, og kan dermed styres av faktorer som p\u00e5virker v\u00e5r risikopersepsjon.<\/p>\n

Nettopp med bakgrunn i en gryende legitimitetskrise i vestlige demokratier, bestilte regjeringen i 2019 en rapport fra Institutt for samfunnsforskning. Hensikten var \u00e5 kartlegge politisk tillit i Norge, og i slutten av april 2020 forel\u00e5 den f\u00f8rste av to rapporter med en analyse av ulike samfunnsgruppers tillit til lokaldemokratiet. Politisk tillit er if\u00f8lge rapporten et sammensatt fenomen som ikke lar seg forklare av \u00e9n enkeltfaktor. Velgernes tillit til politiske institusjoner og akt\u00f8rer ansees som et resultat av deres vurdering knyttet til politikkens virkem\u00e5te og organisering (Hausgjerd og Segaard, 2020). Rapporten viser at innbyggerne i Norge har h\u00f8y tillit til politikere og politiske institusjoner sammenliknet med andre land, men at tilliten har sunket de siste \u00e5rene. Tilliten er ogs\u00e5 til en viss grad skjevt sosialt fordelt. Arbeidsledige og de som mottar trygdeytelser har systematisk lavere tillit til politikere enn resten av befolkningen, og de som ikke stemmer ved valg har ogs\u00e5 lavere tillit til lokaldemokratiet enn de som stemmer ved valg.<\/p>\n

Studier av risikopersepsjon viser at det lett oppst\u00e5r uoverensstemmelser mellom vanlige menneskers vurdering av risiko p\u00e5 den ene siden, og vitenskapelig tiln\u00e6rming til risiko p\u00e5 den andre. Den subjektive oppfatningen av risiko, hva mennesker er tilb\u00f8yelig til \u00e5 betrakte som trygt eller utrygt, kan variere mye. Mange oppfatter nye, ukjente stoffer og teknologier, som for eksempel en ny vaksine, som farlig. En kontrollert aktivitet som for eksempel \u00e5 kj\u00f8re bil kan oppleves som tryggere enn en du selv ikke kan p\u00e5virke, som det \u00e5 sitte i fly. Dersom vi knytter vurderinger til noe som har verdi for oss kan en akseptabel risiko for en person v\u00e6re en uakseptabel risiko for en annen. En \u00e5rsak kan v\u00e6re at individer ofte trekkes mot en bias kalt \u00abrisikopersepsjon\u00bb, som knytter vurderingen til f\u00f8lelser som for eksempel handler om ting som kan ramme oss personlig og som har personlig verdi for oss, eller frykt for endring.<\/p>\n

Den tyske sosiologen Ulrich Beck (1944-2015) beskriver risikosamfunnet som frykt for endringer som f\u00f8lge av teknologisk eller samfunnsmessig utvikling. I det moderne samfunnet er det mennesket som driver frem endringer gjennom vitenskapelig og teknologisk utvikling, men frykter samtidig konsekvensene av endringene de selv skaper. Risikosamfunnet er dermed ikke knyttet til teknologi i \u00abhardware\u00bb forstand, men m\u00e5 forst\u00e5s som et uttrykk for sosial medvirkning til utvikling av metoder for \u00e5 l\u00f8se problemstillinger. En forutsetning for et b\u00e6rekraftig teknologisk samfunn er at motivasjonen, eller investeringsviljen, ligger i den dominerende gruppen av befolkningen. En befolkningsgruppe som er konsentrert rundt behov for sikkerhet vil dermed kunne tenkes \u00e5 ha en mer samlet motivasjon og investeringsvilje for trygghet, enn dersom alle grunnleggende behov var dekket, selv om opplevelsen av utrygghet viser seg \u00e5 v\u00e6re basert p\u00e5 gale forutsetninger.<\/p>\n

I beskrivelsen av samfunnets kritiske funksjoner viser DSB ogs\u00e5 til suverenitetshevdelse som en grunnleggende rammebetingelse for at andre samfunnsfunksjoner skal ivaretas: \u00abNorske myndigheter m\u00e5 ha kontroll over norsk territorium for \u00e5 kunne ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet, samt ha evne til \u00e5 opprettholde normal styring og til \u00e5 m\u00f8te ekstraordin\u00e6re situasjoner med n\u00f8dvendige ressurser.\u00bb I tillegg til konstitusjonelle organers ivaretakelse av styring og kriseledelse, har Forsvaret en ut\u00f8vende rolle. I dette ligger overv\u00e5kning og etterretning, forebyggende sikkerhet og milit\u00e6r respons.<\/p>\n

Covid-19 aktualiserer et betent tema i den nye sikkerhetsloven som sier at myndighetene blant annet kan samle metadata om IKT-trafikk til og fra virksomheter knyttet til det nasjonale varslingssystemet for digital infrastruktur. Under Covid-19 har det v\u00e6rt en betydelig \u00f8kning av falske nyheter i sosiale media. Eksempler er alt fra r\u00e5d om inntak av medikamenter som kan ha en rekke uheldige bivirkninger, til teorier om at str\u00e5ling fra 5G-nettet er \u00e5rsaken til pandemien. Lavintensive konflikter, eller hybrid krigf\u00f8ring, er ofte forbundet med begrenset maktbruk mellom grupperinger eller s\u00e5kalte \u00abfailed states\u00bb, ofte dominert av irregul\u00e6re kinetiske virkemidler. Men Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) mener at oppfatningen om den klassiske asymmetriske krigen ikke gjelder for det fremtidige trusselbildet i Vesten. V\u00e5re politiske, \u00f8konomiske og sosiale betingelser er divergerende fra regioner vi tradisjonelt har assosiert til begrepet, og en lavintensiv konflikt i Vesten vil sannsynligvis domineres av kampen om narrativet, snarere enn av sm\u00e5 gr\u00f8nne menn (Diesen, 2018). FFI mener et dominerende virkemiddel i slik krigf\u00f8ring er p\u00e5virkningsoperasjoner rettet mot privat sektor, og at dette allerede er utbredt. Sanntidsrapportering og spredning av informasjon n\u00e5r \u00aben enorm mengde strategiske tilh\u00f8rere, som spesielt i vestlige samfunn best\u00e5r av alle de enkeltindivider og grupper som i kraft av enten personlig posisjon eller organisatorisk styrke har mulighet for \u00e5 p\u00e5virke politiske beslutninger\u00bb (Diesen, 2018).<\/p>\n

I forbindelse med Covid-19 snakker vi om en normalisering av et samfunn der en stor befolkningsgruppe opplever, eller kan komme til \u00e5 oppleve, usikkerhet. Hva skjer med deg n\u00e5r alt g\u00e5r tilbake til normalen, men du ikke har noen normal hverdag \u00e5 g\u00e5 tilbake til? Ufrivillig tap av forutsetninger for trygghet skaper \u00f8kte forskjeller i samfunnet. Vestlige land st\u00e5r n\u00e5 foran en historisk h\u00f8y arbeidsledighet. Opplevd utrygghet kan skape krav om proteksjonisme, f\u00f8re til mindre samarbeid og splittelse i etablerte felleskap. Dette kan f\u00f8re til at stabiliteten i v\u00e5r politiske tillitsvaluta kan bli p\u00e5virket m\u00e5lt mot utenlandsk valuta. Samfunn med vesentlig sosial skjevfordeling gjenspeiler ofte lavere grad av politisk tillit enn land der dekningsgraden av befolkningens og samfunnets grunnleggende behov er jevnt fordelt. Der en stat feiler \u00e5 ivareta slik fordeling kan mistillit til myndighetene bli resultatet. Bare se til USA.<\/p>\n

Den engelske psykologen Marie Jahoda beskriver konsekvenser av arbeidsledighet som en av de st\u00f8rste sosiale utfordringer. Kostnaden b\u00e5de for enkeltindividet og samfunnet er sv\u00e6rt h\u00f8y, ikke bare \u00f8konomisk men ogs\u00e5 knyttet til f\u00f8lelsen av forutsigbarhet for trygghet og f\u00f8lelse av en meningsfull tilv\u00e6relse. Den h\u00f8ye arbeidsledigheten som fulgte depresjonen i 1930-\u00e5rene la grunnlaget for oppslutning om krefter verden siden har markert seieren over. Det er ikke det samme som \u00e5 si at det samme kan skje igjen, men b\u00f8r minne oss p\u00e5 at koronaviruset kan f\u00f8re til konsekvenser som ikke knyttes til samfunnssikkerhetsbegrepet i tradisjonell forstand.<\/p>\n

Vern mot u\u00f8nskede hendelser krever ofte spesialisering innenfor gitte fagfelt, men vi beh\u00f8ver ogs\u00e5 spesialister som kan se ting i sammenheng og lage en overordnet risikoorientert<\/em> situasjonsforst\u00e5else. Ikke minst, det er n\u00f8dvendig \u00e5 forst\u00e5 at begrepet samfunnssikkerhet ikke kan beskrives statisk, men at det m\u00e5 sees i sammenheng med utviklingen i s\u00e5rbarhetsbildet. Akkurat som suverenitetshevdelse i alle domener, er tiltak mot h\u00f8y arbeidsledighet og utenforskap en viktig innsatsfaktor for ivaretakelse av samfunnets grunnleggende funksjoner \u2013 og m\u00e5 tas p\u00e5 alvor.<\/p>\n

Motivasjonen og investeringsviljen i trygghet er proporsjonal med usikkerhet knyttet til v\u00e5re grunnleggende verdier, og det er i en krise vi kjenner p\u00e5 verdiene i s\u00e6rlig grad. For \u00e5 skape trygghet m\u00e5 vi ha tillit til at gevinsten er verdt innsatsen. Verdien av tillit lar seg ikke tallfeste. Det gj\u00f8r for eksempel heller ikke frihet, men vi er villige til \u00e5 betale mye for den.<\/p>\n

Kilder\/anbefaling til andre tekster om temaet<\/h3>\n
    \n
  • Diesen, Sverre (2018): Lavintensivt hybridangrep p\u00e5 Norge i en fremtidig konflikt<\/em>. FFI rapport 18\/00080.<\/li>\n
  • Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (2016): Samfunnets kritiske funksjoner<\/em>.<\/li>\n
  • Grimen, Harald (2001): Tillit og makt \u2013 tre samanhengar<\/em>. Tidsskrift for Den norske legeforening 2001:121, 3617\u20139.<\/li>\n
  • Hausgjerd, Atle & Segaard, Signe (2020): Politisk tillit, lokaldemokrati og legitimitet<\/em>. Institutt for samfunnsforskning. Rapport 2020:6.<\/li>\n
  • Jahoda, Marie (1982): Employment and Unemployment: A Social-Psychological Analysis<\/em>. Cambridge University.<\/li>\n
  • Kaufmann, Mareile (2013): Emergent self-organization in emergencies: resilience rationales in interconnected societies<\/em>. Resilience: International Policies, Practices and Discourses 1:1, 53-68.<\/li>\n
  • Maslow, Abraham H. (1943): A theory of human motivation<\/em>. Psychological Review 50(4), 370\u2013396.<\/li>\n<\/ul>\n

    Om forfatteren<\/em><\/h3>\n

    Richard Utne har bred internasjonal erfaring i risikostyring og sikkerhetsledelse, b\u00e5de i privat og offentlig sektor. Han har lang tjenesteerfaring fra Forsvaret og har deltatt som r\u00e5dgiver i flere internasjonale operasjoner. Utne har en master i risikostyring og sikkerhetsledelse fra Universitetet i Stavanger (UiS), med fordypning i sikkerhetsledelse i konfliktomr\u00e5der.<\/em><\/p>\n

     <\/p>\n

    Dette fagnotatet er det f\u00f8rste i en serie p\u00e5 tre om hvordan maktforhold kan p\u00e5virke samfunnssikkerhet i krisetid, og er st\u00f8ttet av Fritt Ord.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Samfunnssikkerhet handler om v\u00e5r kollektive evne til \u00e5 verne oss mot og h\u00e5ndtere hendelser som truer grunnleggende verdier og funksjoner \u2013 og som setter liv og helse i fare. Hvordan p\u00e5virker s\u00e5 koronakrisen samfunnssikkerheten v\u00e5r? Av: Richard Utne I l\u00f8pet av sv\u00e6rt kort tid har pandemien f\u00f8rt til betydelig inngripen i borgernes liv og handlefrihet,…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":2724,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[23],"tags":[],"class_list":["post-2726","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-tillit-og-demokrati"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2726","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2726"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2726\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6275,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2726\/revisions\/6275"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2726"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2726"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2726"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}