{"id":2733,"date":"2020-06-08T12:55:13","date_gmt":"2020-06-08T10:55:13","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=2733"},"modified":"2026-11-02T16:39:05","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:05","slug":"et-digitalisert-samfunn-og-et-uoversiktlig-trusselbilde","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2020\/06\/08\/et-digitalisert-samfunn-og-et-uoversiktlig-trusselbilde\/","title":{"rendered":"Et digitalisert samfunn og et uoversiktlig trusselbilde"},"content":{"rendered":"

Teknologien gir oss mulighet til \u00e5 bedrive masseoverv\u00e5kning i en helt annen skala enn tidligere i historien, men m\u00e5 i demokratiske rettsstater samtidig utf\u00f8res p\u00e5 m\u00e5ter som ivaretar grunnleggende menneskerettigheter.<\/strong><\/p>\n

Av: Simen Bakke<\/em><\/p>\n

\n

Sammendrag<\/em>
\n<\/strong>Digitaliseringen stiller staten og samfunnet ovenfor mer utfordrende problemstillinger enn i det tradisjonelle, fysiske domenet. Spesielt gj\u00f8r dette seg gjeldende p\u00e5 grunn av internettets grensel\u00f8se kompleksitet, og det faktum at flere av v\u00e5re tjenester, ogs\u00e5 samfunnskritiske funksjoner, kan rammes av cyberangrep. Trusselakt\u00f8rene er flere og de kan enklere utf\u00f8re trusselrettet aktivitet og cyberangrep, uten at staten n\u00f8dvendigvis er i posisjon til \u00e5 n\u00f8ytralisere og inkapasiterer motstanderen. Geografiske og juridiske grenser som forhindrer trusselaktivitet i det fysiske rom, er i mindre grad tilgjengelig i det digitale domenet. Av denne \u00e5rsak, m\u00e5 sikkerhetsarbeidet i det digitale rom ogs\u00e5 organiseres annerledes enn i det fysiske domenet. Teknologien gir oss mulighet til \u00e5 bedrive masseoverv\u00e5kning i en helt annen skala enn tidligere i historien, men m\u00e5 i demokratiske rettsstater samtidig utf\u00f8res p\u00e5 m\u00e5ter som ivaretar grunnleggende menneskerettigheter. Derfor b\u00f8r det forebyggende IKT-sikkerhetsarbeidet i det digitale rom, prioriteres h\u00f8yere. P\u00e5 denne m\u00e5ten forhindrer beskyttelsestiltakene en trusselakt\u00f8r \u00e5 ramme v\u00e5re samfunnskritiske funksjoner, samtidig som demokratiske verdier og rettsstatsprinsipper opprettholdes. Ogs\u00e5 i den digitale tidsalder.<\/em>
\n<\/strong><\/p>\n

\n

Innledning<\/h3>\n

Trusler og beskyttelsestiltak i det 21. \u00e5rhundre, skiller seg vesentlig fra tidligere historiske epoker. Det er naturligvis ogs\u00e5 flere fellesnevnere med tidligere historiske perioder. Likevel er det noen sentrale s\u00e6regenheter knyttet til den globale digitale infrastrukturen, som i dag utfordrer oss p\u00e5 helt nye m\u00e5ter. Den \u00f8kende digitaliseringen og \u00f8kt datatrafikk over internett, muliggj\u00f8r aktivitet, trusler og angrep av en helt annen skala sammenliknet med tilsvarende aktivitet i det fysiske domenet. Det er flere \u00e5rsaker til utviklingen, men noen viktige hovedtrekk m\u00e5 her trekkes frem:<\/p>\n

    \n
  1. Digitaliseringen medf\u00f8rer sentrale verdier og kritiske innsatsfaktorer, koblet til internett.<\/li>\n
  2. Internett forholder seg i liten grad til fysiske skillelinjer og geografiske avstander.<\/li>\n
  3. Internett er et lite regulert domene, og rettsh\u00e5ndhevende myndigheter har liten kontroll.<\/li>\n
  4. Aktivitet og angrep skal\u00e9rer, slik at trusselakt\u00f8rer kan angripe flere m\u00e5l samtidig.<\/li>\n
  5. Muligheten for \u00e5 avdekke illegitim aktivitet forutsetter tilstrekkelig deteksjonskapasitet.<\/li>\n<\/ol>\n

    De nevnte punktene er s\u00e6rdeles sentrale for cyberrelatert aktivitet. I tillegg til cyberaktivitet, kommer tradisjonell trusselaktivitet beg\u00e5tt i det fysiske domenet. Der bruken<\/em> av tjenester, og i s\u00e6rdeleshet kommunikasjonstjenester \u2013 benytter internett som infrastruktur. Sistnevnte skiller seg fra rene cybertrusler og s\u00e5kalte nettverksangrep, med at det eksempelvis kan v\u00e6re personer med tilknytning til terrorgrupper, organiserte kriminelle eller statlige etterretningsorganisasjoner som opererer i \u00abden virkelige verden\u00bb, i tillegg til i cyberverdenen. Selv om noen av de ovenfornevnte punktene bidrar til at aktivitet fra trusselakt\u00f8rer er mer utfordrende \u00e5 detektere og h\u00e5ndtere, er det ogs\u00e5 elementer i cyberverdenen som gj\u00f8r det enklere for en kompetent akt\u00f8r \u00e5 beskytte seg. Dette skyldes blant annet at dataene som sendes over infrastrukturen, er verifiserbare og i mange tilfeller ogs\u00e5 etterpr\u00f8vbare. Det legges igjen digitale spor<\/em> fra aktiviteten, s\u00e5 lenge det er satt opp funksjoner i IKT-sikkerhetsregimet som loggf\u00f8rer denne aktiviteten. Unormal aktivitet i nettverket kan detekteres ved bruk av anomalideteksjon (m\u00f8nstergjenkjenning) basert p\u00e5 maskinl\u00e6ring og kunstig intelligens. Dermed kan automatisert varsling om p\u00e5g\u00e5ende nettverksoperasjoner finne sted. Hendelsen kan varsles uten behov for, eller med et minimum av, menneskelig innblanding. P\u00e5 denne m\u00e5ten er det ogs\u00e5 mulig \u00e5 etablere automatiserte beskyttelsesmekanismer p\u00e5 et helt annet niv\u00e5 i det digitale domenet, sammenliknet med tradisjonelt sikkerhets- og beredskapsarbeid i den fysiske verden.<\/p>\n

    Kombinasjonen mellom trusler i det fysiske og det digitale domenet, hvor angrep kan utf\u00f8res av enkeltindivider, kriminelle akt\u00f8rer, terrorgrupper og selv statlige akt\u00f8rer \u2013 der det ikke n\u00f8dvendigvis er tydelig hvem som st\u00e5r bak aktiviteten, utfordrer norske myndigheters organisering. Sektorprinsippet i Norge, i kombinasjon med de fire prinsippene for samfunnsikkerhet- og beredskap; ansvar, n\u00e6rhet, likhet og samvirke, tilsier at den akt\u00f8ren som forvalter ansvaret i det daglige, ogs\u00e5 skal h\u00e5ndtere en krise mest mulig likt n\u00e5r en slik hendelse inntreffer.1<\/sup><\/a> Dette er imidlertid et utgangspunkt. Behovet for samvirke for \u00e5 respondere p\u00e5 cyberhendelser og hybride trusler, utfordrer imidlertid de andre prinsippene. I s\u00e6rdeleshet gjelder dette n\u00e6rhetsprinsippet som kan<\/em> fremst\u00e5 som uhensiktsmessig i tilfeller hvor sentralisert<\/em> beskyttelse og respons kan v\u00e6re bedre egnet mot cybertrusler. Dette er likevel en balansegang, der ogs\u00e5 lokale tiltak m\u00e5 iverksettes.<\/p>\n

    De senere \u00e5rene har utviklingen medf\u00f8rt et behov for \u00e5 tenke annerledes, og spesielt rundt gr\u00e5soneaktivitet<\/em> og s\u00e5kalte hybride trusler<\/em>. Skillet mellom fred, krise og krig er ikke like tydelig i dagens digitale trusselbilde, sammenliknet med hva det er ved eksempelvis konvensjonell krigf\u00f8ring ved bruk av kinetisk milit\u00e6rmakt og tradisjonelle milit\u00e6re styrker.2<\/sup><\/a> Dette utydelige skillet mellom fred, krise og krig, blir desto mer utfordrende n\u00e5r man ikke er sikker p\u00e5 hvilken akt\u00f8r som st\u00e5r bak eksempelvis et cyberangrep. Er det unggutter bosatt i Norge, internasjonale kriminelle akt\u00f8rer som er betalt for \u00e5 utf\u00f8re en tjeneste p\u00e5 vegne av andre, eller er det en statlig akt\u00f8r som st\u00e5r bak? Dette utydelige bildet gj\u00f8r det utfordrende for myndighetene \u00e5 respondere adekvat p\u00e5 aktivitet i cyberdomenet. Dermed fremkommer gr\u00e5soneproblematikken tydeligere i det digitale domenet.<\/p>\n

    Cyberangrep og hybride trusler<\/h3>\n

    Vi har flere eksempler p\u00e5 hendelser i Norge, hvor cyberaktivitet har rammet sentrale samfunnsinstitusjoner. Operasjonene mot Helse S\u00f8r-\u00d8st og Hydro, hvor store mengder personopplysninger fra f\u00f8rstnevnte kom p\u00e5 avveie3<\/sup><\/a> og sistnevntes datasystemer ble stengt ned p\u00e5 grunn av skadelig kode,4<\/sup><\/a> er blant to av de mer kjente eksemplene. I nyere tid, har vi ogs\u00e5 eksempelet p\u00e5 investeringsfondet Norfund som ble rammet av det som tilsynelatende kan fremst\u00e5 som en phishing-kampanje, hvor fondet ble lurt til \u00e5 overf\u00f8re 100 millioner kroner til feil kontonummer.5<\/sup><\/a> Dette kan fremst\u00e5 som tradisjonell, internasjonal kriminalitet. P\u00e5 en annen side ville man ikke n\u00f8dvendigvis v\u00e6rt klar over det dersom en statlig akt\u00f8r stod bak. I eksempelet med Helse S\u00f8r-\u00d8st, konkluderte PSTs etterforskning med at det var sannsynlig at en statlig akt\u00f8r stod bak, uten at de hadde tilstrekkelig med spor til \u00e5 etterg\u00e5 aktiviteten for \u00e5 identifisere trusselakt\u00f8ren.6<\/sup><\/a> Det er i dette kompliserte og utydelige bildet, myndigheter med ansvar for cybersikkerhet n\u00e5 skal operere.<\/p>\n

    Etterretningstjenesten og PSTs trusselvurderinger for 2020, trekker Russland og Kina frem som akt\u00f8rer hvilket bedriver stor grad av spionasje, samt kartlegging- og cyberaktivitet mot Norge, norske virksomheter, politiske institusjoner, myndighetsapparat og annen sentral infrastruktur. Iran nevnes ogs\u00e5 spesifikt av tjenestene. Situasjonen beskrives av Etterretningstjenesten som en periode med stormaktsrivalisering hvor det p\u00e5g\u00e5r et v\u00e5penkappl\u00f8p, der makt n\u00e5 g\u00e5r fremfor internasjonal rett.7<\/sup><\/a> Cyberaktivitet, trusler og angrep foreg\u00e5r utelukkende i det digitale domenet. Hybrid krigf\u00f8ring<\/em>, er derimot en betegnelse for bruk av ulike virkemidler, b\u00e5de i det fysiske og i det digitale domenet.<\/p>\n

    Erkl\u00e6ring av krigsskueplass<\/em> er noe som h\u00f8rer forrige \u00e5rhundre til. Starten av det 21. \u00e5rhundret kan sies \u00e5 v\u00e6re preget av en mer kontinuerlig str\u00f8m med ulike former for trusselrelatert aktivitet. Det mest kjente eksempelet n\u00e5r det gjelder hybrid krigf\u00f8ring i nyere tid, finner vi \u00d8st-Ukraina. Hendelsen omtales ofte som en \u00abgame changer\u00bb innen omr\u00e5det, og p\u00e5virket forholdet mellom EU, NATO og Russland vesentlig. I konflikten som frem til n\u00e5 har tatt rundt 13 000 liv fra begynnelsen av 2014, har russisk-st\u00f8ttede separatister brukt en rekke ulike virkemidler for \u00e5 destabilisere regionen. V\u00e6pnede, uorganiserte soldater, spesialstyrker kamuflert som separatister, cyberangrep mot kritisk infrastruktur som str\u00f8mforsyning og banker, utpressing av milit\u00e6re offiserer, samt desinformasjonskampanjer mot befolkningen, var blant de mange virkemidlene som ble brukt.8<\/sup><\/a><\/p>\n

    For ukrainske myndigheter var dette naturligvis en utfordrende situasjon \u00e5 besvare. Dette var ingen tradisjonell krig ved bruk av konvensjonelle milit\u00e6re maktmidler. Det var heller ikke en situasjon som kunne l\u00f8ses av det sivile maktapparatet. Gr\u00e5soneproblematikken gjorde seg gjeldende. Selv om det i ettertid viste seg \u00e5 v\u00e6re en operasjon som var sentralstyrt fra Moskva, var det i den innledende fasen stor usikkerhet om hva slags akt\u00f8r Ukraina her stod overfor. Konflikten om Krim-halv\u00f8ya har riktignok en lang og betent historie mellom Ukraina og Russland. Et tilsvarende scenario kan v\u00e6re relevant ogs\u00e5 i andre deler av Europa med historisk tilknytning til den tidligere Sovjetunionen.<\/p>\n

    Samtidig vil det kunne v\u00e6re n\u00e6rliggende \u00e5 tenke seg at tilsvarende problematikk kunne funnet sted i andre landomr\u00e5der som grenser mot Russland. Herunder tidligere Sovjet-stater, de baltiske landene og selv v\u00e5rt eget fylke Finnmark. Landomr\u00e5der med st\u00f8rre deler russisk-tilknyttet befolkning, vil s\u00e5ledes kunne v\u00e6re mer s\u00e5rbare for slik aktivitet. Hendelsen i \u00d8st-Ukraina er en konkret situasjon som har utspilt seg i Europa i nyere tid \u2013 og som i stor grad har skapt presedens for hvordan trusselbildet i Europa skal forst\u00e5s. Hva som er det reelle trusselbildet som vestlige stater st\u00e5r overfor, er en vesentlig st\u00f8rre og bredere diskusjon som ikke skal utdypes n\u00e6rmere her.<\/p>\n

    Verdiorientert og trusselorientert tiln\u00e6rming til IKT-sikkerhet<\/h3>\n

    Kombinasjonen av et mer uoversiktlig og utfordrende trusselbilde, mer kompetente og potente trusselakt\u00f8rer i det digitale domenet, \u00f8kt grad av digitalisering i det norske samfunnet, flere sentrale verdier og tjenester koblet til internett \u2013 gj\u00f8r oss s\u00e5rbare for angrep. En trusselakt\u00f8r som \u00f8nsker \u00e5 ramme det norske samfunnet p\u00e5 negative m\u00e5ter trenger ikke bevege seg med stridsvogner, kampfly og infanteritropper over landegrensene, men kan ved bruk av mer kostnadsbesparende metoder i cyberdomenet tilegne seg kontroll over datasystemer. I beste fall avdekkes disse fors\u00f8kene p\u00e5 datainnbrudd. I verste fall oppdages de ikke, og kritiske funksjoner som vann- og avl\u00f8pssystemer, bankers betalingssystemer, n\u00f8detatenes meldingssystemer og liknende kritiske systemer, blir p\u00e5virket. I ytterste konsekvens blir de sabotert. Dette er en utvikling som b\u00f8r tas p\u00e5 stort alvor, hvor det finnes flere ulike tiln\u00e6rminger for \u00e5 beskytte samfunnet mot cyberaktivitet og -angrep.<\/p>\n

    De fleste virksomheter benytter en verdiorientert<\/em> tiln\u00e6rming til sikkerhetsarbeidet. En slik tiln\u00e6rming finner vi blant annet i Nasjonal Sikkerhetsmyndighets (NSM) grunnprinsipper for IKT-sikkerhet.9<\/sup><\/a> Grunnprinsippene har til hensikt \u00e5 s\u00f8rge for at norske IKT-systemer er tilstrekkelig sikret. Hensikten med grunnprinsippene er at alle de viktigste tiltakene for \u00e5 redusere s\u00e5rbarheter<\/em> i IKT-systemene, implementeres. Slike tiltak gj\u00f8r det mer utfordrende for en trusselakt\u00f8r \u00e5 tilegne seg innpass i datasystemer til offentlige og private virksomheter. Sannsynligheten reduseres for at informasjon eller andre sensitive verdier kommer p\u00e5 avveie, blir endret eller utilgjengeliggj\u00f8res. Sikringstiltakene ligger fysisk og logisk n\u00e6rt de verdiene som skal beskyttes. Trusselakt\u00f8ren m\u00e5 forsere en rekke tekniske, logiske og organisatoriske barrierer for \u00e5 oppn\u00e5 urettmessig tilgang til datasystemet. En slik tiln\u00e6rming har f\u00e5 negative sider for samfunnet i stort \u2013 foruten at de enkelte tiltakene kan v\u00e6re \u00f8konomisk kostnadsdrivende. Likevel er det slik at mange av de viktigste tiltakene, vil medf\u00f8re liten eller ingen kostnad. Oppdatert programvare, kryptering av datatrafikk, streng tilgangsstyring og kontroll med leverand\u00f8rer, for \u00e5 nevne noen spesifikke tiltak.<\/p>\n

    En slik tiln\u00e6rming som den beskrevne ovenfor, beskytter<\/em> mot aktivitet, trusler og angrep fra uvedkommende, enten de er statlige, organiserte kriminelle eller enkeltindivider. Metodene og kapasitetene til de nevnte akt\u00f8rene vil selvsagt variere. Likevel vil det v\u00e6re slik at beskyttelsestiltak mot en type akt\u00f8r, ogs\u00e5 i stor grad vil beskytte mot nettverksaktivitet og inntrengningsfors\u00f8k fra andre akt\u00f8rer. Sv\u00e6rt mange av de vellykkede spionasje- og sabotasjeoperasjonene som utf\u00f8res mot datasystemer, skyldes d\u00e5rlige rutiner for IKT-sikkerhet i virksomheten. Til tross for at mange av de s\u00e5rbarhetsreduserende sikringstiltakene er tilgjengelige, billige og sv\u00e6rt nyttige \u2013 er det ikke uvanlig at et vellykket inntrengningsfors\u00f8k skyldes at en virksomhet har fors\u00f8mt sine oppdateringsrutiner.<\/p>\n

    En annen tiln\u00e6rming til sikkerhetsarbeidet, er en trusselorientert<\/em> tiln\u00e6rming. Ofte er det \u00f8nskelig med en kombinasjon av begge disse to tiln\u00e6rmingene i sikkerhetsarbeidet. For \u00e5 benytte et lett tilgjengelig eksempel, bedriver politiet i stor grad med sikkerhetsarbeid ved en trusselorientert tiln\u00e6rming i det fysiske domenet, innenfor norsk jurisdiksjon. Politiet avdekker lovbrudd, etterforsker saken, legger den frem for domstolen \u2013 og trusselakt\u00f8ren (i dette tilfellet lovbryteren), inkapasiteres ved domfellelse. Trusselakt\u00f8ren er satt ut av spill for \u00e5 foreta nye lovbrudd. Den individualpreventive effekten sikres igjennom fengselsoppholdet og den allmennpreventive effekten sikres igjennom at handlingen, eksempelvis datainnbrudd, er belagt med straff. Enkelt forklart kan man si at kun et f\u00e5tall vil utf\u00f8re innbrudd, ettersom risikoen for \u00e5 bli tatt og dermed straffeforfulgt i liten grad veier opp for det potensielle utbyttet. I cyberdomenet er derimot saken noks\u00e5 annerledes.<\/p>\n

    Trusselakt\u00f8rene som tidligere nevnt, best\u00e5r blant annet av statlige akt\u00f8rer og organiserte kriminelle som befinner seg p\u00e5 geografiske omr\u00e5der utenfor norsk jurisdiksjon. Mange av disse ogs\u00e5 i land som norske myndigheter ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid, og utleveringsavtaler, med. Blant annet Russland, Kina og Iran, som nevnt i Etterretningstjenestens og PSTs trusselvurderinger. Dette betyr at norske myndigheter ikke kan straffeforf\u00f8lge trusselakt\u00f8rene for lovbrudd som beg\u00e5s i cyberdomenet. Selv om norske myndigheter avdekker at en av de nevnte statlige akt\u00f8rene, eller akt\u00f8rer som igjen er tilknyttet de statlige akt\u00f8rene (for eksempel hackergrupper) st\u00e5r bak, er det lite de kan foreta seg for \u00e5 n\u00f8ytralisere eller inkapasitere trusselen. Det er fremdeles i den enkelte virksomhets IKT-system at responstiltakene m\u00e5 iverksettes, for \u00e5 forhindre akt\u00f8ren i \u00e5 operere.<\/p>\n

    N\u00e5r den fremmede akt\u00f8ren oppdages, er det ofte for sent. Informasjon kan allerede v\u00e6re kompromittert. Virksomheten som har blitt rammet, trenger ikke engang vite at datainnbruddet har v\u00e6rt et faktum. Dersom sabotasje utf\u00f8res, for eksempel ved bruk av kryptovirus som \u00abl\u00e5ser\u00bb maskinene i nettverket, vil konsekvensene<\/em> for virksomheten bli tydelige \u2013 selv om de ikke oppdaget det forutg\u00e5ende inntrengningsfors\u00f8ket. Sistnevnte kan komme i noe s\u00e5 enkelt som et vedlegg i en e-post eller ved at en ansatt i virksomheten klikket p\u00e5 en ukjent lenke, som igjen eksekverte skadelig kode. S\u00e5 enkelt er det alts\u00e5 i dag \u00e5 utf\u00f8re digitale angrep, dersom ikke beskyttelsestiltakene er tilstrekkelige. De ansatte er ofte en av de viktigere beskyttelsesmekanismene i en virksomhets IKT-sikkerhetsregime. Til tross for at det ofte fokuseres mye p\u00e5 tekniske og fysiske sikringstiltak, kan det v\u00e6re nok at en ansatt ikke klarer \u00e5 skille mellom en korrekt og en falsk nettside for p\u00e5logging til virksomhetens tjenester. Slike fors\u00f8k p\u00e5 phishing<\/em> for \u00e5 hente ut innloggingsinformasjon, er en enkel form for sosial manipulasjon som benyttes med sv\u00e6rt stor suksessrate.<\/p>\n

    Totalforsvar og styrket nasjonalt samarbeid<\/h3>\n

    Totalforsvaret er et konsept som var godt kjent under den kalde krigens dager. I tiden etter Berlinmurens fall og Sovjetunionens kollaps, har det i lengre tid v\u00e6rt en periode med stabilitet for Norges del hva gjelder sikkerhetspolitiske forhold.10<\/sup><\/a> Dette bildet har imidlertid endret seg, og det har oppst\u00e5tt en ny \u00abkald front\u00bb mellom flere NATO-land p\u00e5 den ene siden, og Russland og Kina p\u00e5 den andre. Dette har medf\u00f8rt et behov for \u00e5 revitalisere totalforsvarskonseptet. Norske myndigheter har brukt vesentlig tid og ressurser p\u00e5 revitaliseringen de senere \u00e5rene. Blant annet som vertskap for NATO-\u00f8velsene Trident Javelin (2017), og Trident Juncture (2018). Under \u00f8velsene deltok de fleste offentlige akt\u00f8rer med nasjonalt beredskapsansvar, i tillegg til en rekke sentrale private akt\u00f8rer.11<\/sup><\/a><\/p>\n

    Totalforsvaret kan i Norge langt p\u00e5 vei sies \u00e5 ha styrket b\u00e5ndene mellom de sivile og de milit\u00e6re akt\u00f8rene. I tillegg har det kommet p\u00e5 plass en bistandsinstruks<\/em> mellom Forsvaret og Politiet som gj\u00f8r det tydeligere n\u00e5r, hvordan og p\u00e5 hvilke kriterier etatene kan utnytte hverandres ressurser.12<\/sup><\/a> I tillegg til videreutviklingen av totalforsvarskonseptet, eksisterer det b\u00e5de et Felles kontraterrorsenter (FKTS) og et Felles cyberkoordineringssenter (FKCS). I de nevnte sentre, deltar b\u00e5de sivile og milit\u00e6re akt\u00f8rer. Etterretningstjenesten, PST, NSM og KRIPOS, er blant deltakerne.13<\/sup><\/a> I tillegg har NSM opprettet et Nasjonalt cybersikkerhetssenter (NCSC), og det eksisterer en rekke computer emergency response teams (CERT), tilh\u00f8rende ulike sektorer som helse, justis, finans med flere. Samarbeidet, informasjonsutvekslingen og hendelsesh\u00e5ndteringen mellom akt\u00f8rene, er styrket.<\/p>\n

    Enkelte av akt\u00f8rene, har en offensiv trusselorientert<\/em> tiln\u00e6rming. Dette er i s\u00e6rdeleshet Etterretningstjenesten, PST og Politiet. De nevnte akt\u00f8rene skal innhente informasjon, analysere og utarbeide etterretningsrapporter og trusselvurderinger. PST og Politiet skal med p\u00e5talemyndigheten i spissen ogs\u00e5 etterforske og straffeforf\u00f8lge lovbrudd.14<\/sup><\/a> Den nevnte virksomheten utf\u00f8res for \u00e5 avdekke trusselakt\u00f8rer, og for \u00e5 iverksette mottiltak. Akt\u00f8rer som NSM og de nevnte CERT-ene, har i st\u00f8rre grad en defensiv verdiorientert<\/em> tiln\u00e6rming. Disse akt\u00f8rene skal bidra til at virksomhetene iverksetter tilstrekkelige sikringstiltak, slik at beskyttelsesmekanismer er implementert og s\u00e5rbarheter blir redusert.15<\/sup><\/a> Arbeidet utf\u00f8res for at en trusselakt\u00f8r ikke skal kunne lykkes med sine angrep, dersom de fors\u00f8ker seg p\u00e5 datainnbrudd, nettverksoperasjoner eller annen cyberaktivetet.<\/p>\n

    Skillet mellom de offensive trusselorienterte akt\u00f8rene, og de defensive verdiorienterte akt\u00f8rene, er viktig. Spesielt gjelder dette i situasjoner hvor straffeforf\u00f8lging kan v\u00e6re aktuelt, noe som kun er Politiet (og PST) med p\u00e5talemyndigheten i spissen sine oppgaver. Dette er en virksomhet som er langt mer lovregulert sammenliknet med andre former for informasjonsinnhenting, hvor rettsstatens maktfordelingsprinsipp forankret i Grunnloven st\u00e5r sentralt. Samtidig er det slik i cyberdomenet at b\u00e5de akt\u00f8rene som st\u00e5r bak og hvilket land de oppholder seg i, er mer utydelig og komplisert sammenliknet med i det fysiske domenet. Dette utfordrer statens myndighet, med Politiet og PST i spissen, fordi p\u00e5talemyndighetene i liten grad kan straffeforf\u00f8lge personer som befinner seg i land Norge ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med. Denne utviklingen er blant annet noe av \u00e5rsaken til at b\u00e5de FKTS og FKCS har blitt opprettet, da samarbeid med Etterretningstjenesten er n\u00f8dvendig.<\/p>\n

    Selv om samarbeidet mellom akt\u00f8rene er styrket, har de likevel ulike ansvarsomr\u00e5der og mandater. Dette gj\u00f8r at informasjon mellom akt\u00f8rene ikke kan deles ukritisk. Eksempelvis er Etterretningstjenestens mandat \u00e5 innhente informasjon og utarbeide trusselvurderinger om fremmede stater, organisasjoner og individer.16<\/sup><\/a> Oppdraget til E-tjenesten er alts\u00e5 ikke rettet mot norske borgere. PST derimot, skal forebygge og etterforske ulovlig etterretningsvirksomhet, spredning av masse\u00f8deleggelsesv\u00e5pen, sabotasje og politisk motivert vold eller tvang p\u00e5 norsk jord.17<\/sup><\/a> Dette oppdraget retter seg b\u00e5de mot norske borgere, og borgere fra annen stat som befinner seg i Norge. Det tradisjonelle Politiet, skal prim\u00e6rt etterforske lovbrudd beg\u00e5tt p\u00e5 norsk jord, uavhengig av borgerens statstilknytning.18<\/sup><\/a> NSM er norske myndigheters fagorgan for forebyggende sikkerhet, og skal gi informasjon, r\u00e5d og veiledning til offentlige og private virksomheter om forebyggende sikkerhet.19<\/sup><\/a> Til tross for de sv\u00e6rt ulike mandatene og enkelte skranker for informasjonsdeling, er trenden de senere \u00e5rene likevel at samarbeidet m\u00e5 v\u00e6re sterkt for at akt\u00f8rene i fellesskap skal kunne beskytte staten, norske virksomheter og norske interesser.<\/p>\n

    Veien videre \u2013 hvordan skal vi sikre oss i det digitale landskapet?<\/h3>\n

    Til tross for at trusselbildet i det digitale domenet kan oppleves som uoversiktelig og komplisert, er det samtidig viktig \u00e5 erkjenne at det ikke finnes noen enkel l\u00f8sning eller en quick-fix. Skal man klare \u00e5 sikre samfunnet p\u00e5 en god m\u00e5te, m\u00e5 man innledningsvis erkjenne at truslene i det digitale domenet er<\/em> flere, de kan<\/em> enklere angripe, de kan<\/em> v\u00e6re vanskeligere oppdage og det kan<\/em> v\u00e6re vanskeligere \u00e5 etterg\u00e5 angrepene. Etter at dette er erkjent, m\u00e5 akt\u00f8rene som har ansvar for \u00e5 sikre staten, samfunnet og n\u00e6ringslivets IKT-systemer mot trusselaktivitet og angrep \u2013 prioritere IKT-sikkerhet i bred forstand. Dette inneb\u00e6rer at fysisk sikring av IKT-systemer, personellsikkerhet og hvem som har tilgang til IKT-systemer, kontroll p\u00e5 leverand\u00f8rer og underleverand\u00f8rer av utstyr til IKT-systemer, m\u00e5 v\u00e6re kartlagt og kontrollert. Og det m\u00e5 i tillegg benyttes systemer for automatisert avdekking, varsling, respons og h\u00e5ndtering av unormal aktivitet i datasystemer \u2013 som kan komme fra trusselakt\u00f8rer. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan den verdiorienterte forebyggende tiln\u00e6rmingen, sikre b\u00e5de samfunnskritiske funksjoner og enkeltindividers personopplysninger. Dette uten \u00e5 komme i konflikt med demokratiske prinsipper.<\/p>\n

    I disse dager er den nye loven for Etterretningstjenesten under stortingsbehandling med et konsept for \u00abtilrettelagt innhenting\u00bb. Det nevnte konseptet har til hensikt \u00e5 beskytte staten og norske interesser mot trusler utenfra, ved masseinnsamling og -lagring av metadata som krysser den norske grensen i fiberkabler.20<\/sup><\/a> Utfordringen med lovforslaget er imidlertid at denne tiln\u00e6rmingen ogs\u00e5 vil innhente og lagre kommunikasjon fra og til norske borgere. Dette oppst\u00e5r fordi datatrafikken i sin natur i dag er global. S\u00e5ledes vil store deler av norske borgeres kommunikasjon med hverandre, transporteres via servere i utlandet. Lovforslaget vil dermed bidra til \u00e5 endre det norske samfunnets tiln\u00e6rming til og forst\u00e5else av kommunikasjonsfrihet. Frem til i dag har dette prinsippet handlet om frav\u00e6r av statlig inngrep i borgernes kommunikasjon, med mindre borgeren er underlagt en konkret mistanke for \u00e5 ha beg\u00e5tt en handling som Stortinget har belagt med straff. Alts\u00e5 et lovbrudd. Innsamlingen fra nordmenn vil v\u00e6re en utilsiktet<\/em> konsekvens av lovforslaget, som fra Etterretningstjenestens st\u00e5sted handler om \u00e5 samle inn data om borgere tilknyttet fremmede stater. Hvor stor andel av norske borgeres datatrafikk som vil samles inn, er forel\u00f8pig ukjent og vil avhenge av filtreringsteknologien.<\/p>\n

    Forsvarsdepartementet som har utarbeidet lovforslaget, har lagt inn rettsstatlige mekanismer som domstolskontroll f\u00f8r s\u00f8k i dataene og forbud mot bruk av dataene i tilknytning til straffesaker (med unntak av de mest alvorlige lovbruddene). Likevel representerer lovforslaget et inngrep i borgernes frihetssf\u00e6re, som er mer drastisk enn noe annet lovforslag siden EUs Datalagringsdirektiv. Sistnevnte ble vedtatt innf\u00f8rt i norsk rett av Stortinget i 2011, men ble i 2014 stanset av EU-domstolen ettersom inngrepet i borgernes privatliv ble betraktet som uforholdsmessig av domstolen.21<\/sup><\/a> I etterkant av dette, fikk imidlertid politiet i 2016 tilgang p\u00e5 metoden \u00abdataavlesning\u00bb, som er et mer m\u00e5lrettet virkemiddel for \u00e5 tilegne seg informasjon fra datasystemer til personer som mistenkes for alvorlige lovbrudd.22<\/sup><\/a><\/p>\n

    Det er viktig \u00e5 huske p\u00e5 at trusseletterretning er et virkemiddel<\/em> for \u00e5 bidra til \u00e5 skape sikkerhet. Sikkerhet, som best\u00e5r av et mangfold ulike virkemidler (noen av dem omtalt i dette fagnotatet), er n\u00f8dvendig for \u00e5 opprettholde demokratiet og rettsstaten. De to sistnevnte er imidlertid styringsformer som b\u00f8r betraktes som m\u00e5l<\/em> i seg selv. Dette er fordi de kan anses som forutsetninger for at mennesker i v\u00e5r del av verden skal kunne leve gode liv, p\u00e5 den m\u00e5ten de selv \u00f8nsker. Demokrati og rettsstat sikrer individene tilstrekkelig grad av b\u00e5de frihet og selvbestemmelse. Derfor m\u00e5 man v\u00e6re ytterst forsiktig med virkemidler som skal skape sikkerhet, men som samtidig kan undergrave demokratiske verdier.<\/p>\n

    En tiln\u00e6rming som i mindre grad har v\u00e6rt diskutert, men som i st\u00f8rre grad b\u00f8r vurderes \u2013 er hvorvidt det er hensiktsmessig og mulig \u00e5 skille infrastruktur som n\u00e6ringsliv, stat og borgere benytter for datakommunikasjon, fra hverandre. I dag g\u00e5r store deler av internett-trafikken over den samme digitale infrastrukturen. Dette gj\u00f8r at trusselakt\u00f8rer, enten de er kriminelle grupperinger eller statlige akt\u00f8rer, potensielt kan f\u00e5 tilgang til det meste av v\u00e5re verdier i det digitale domenet \u2013 over den samme digitale infrastrukturen. En konsekvens av dagens tilstand er at det er vanskeligere \u00e5 sikre samfunnsfunksjoner<\/em> og kritisk infrastruktur<\/em> mot angrep fra trusselakt\u00f8rer, samtidig som vi fors\u00f8ker \u00e5 ivareta grunnleggende borgerrettigheter og friheter over den samme digitale infrastrukturen. Med strengere sikkerhetskrav og st\u00f8rre grad av overv\u00e5kning utelukkende rettet mot digital infrastruktur som stat og n\u00e6ringsliv benytter seg av, desto mindre ville behovet v\u00e6rt for konsepter som \u00abtilrettelagt innhenting\u00bb. I m\u00f8te med samfunnets stadig \u00f8kende overv\u00e5kning, kan en slik tiln\u00e6rming fungere mer m\u00e5lrettet, den kan tilby bedre sikkerhet og den er i st\u00f8rre grad forenlig med demokratiske verdier.<\/p>\n

    En sentral utfordring med dagens tiln\u00e6rming for \u00e5 beskytte b\u00e5de samfunnet og staten mot cybertrusler og -angrep, er at det ofte argumenteres for at det p\u00e5g\u00e5r en kontinuerlig \u00abkamp\u00bb mellom stater i cyberdomenet. Logikken fra et sikkerhetsperspektiv, vil dermed v\u00e6re at ogs\u00e5 sikkerhetstiltak m\u00e5 samsvare med det trusselbildet som den p\u00e5g\u00e5ende \u00abkampen\u00bb representerer. Dette gj\u00f8r at akt\u00f8rene som definerer trusselbildet, ogs\u00e5 dermed definerer hva som de-facto er<\/em> den reelle situasjonen \u00abder ute\u00bb. Jo mer alvorlig trusselbildet i cyberdomenet beskrives, desto lengre vil akt\u00f8rer tilknyttet forsvar og sikkerhet ofte hevde at staten m\u00e5 strekke seg for \u00e5 m\u00f8te trusselbildet. Dersom man ikke er tydelig p\u00e5 hvor langt denne grensen skal kunne g\u00e5 i en demokratisk rettsstat, er det en fare for at vi faller for logikken om at man som minimum m\u00e5 ha tilsvarende kapasiteter som mer autorit\u00e6re stater. Dermed risikerer vi at sistnevnte setter premissene for demokratiske staters maktbruk. I s\u00e5 tilfelle kan vi g\u00e5 en farlig tid i m\u00f8te. Spesielt gjelder dette i overv\u00e5kningsteknologiens tidsalder, hvor sanntidssporing og analyse av all tilgjengelig datatrafikk \u2013 i teorien vil v\u00e6re mulig.<\/p>\n

    N\u00e5r det gjelder aktivitet, trusler og angrep i cyberdomenet fra statlige akt\u00f8rer, m\u00e5 disse motvirkes ogs\u00e5 i andre diplomatiske og politiske kanaler. Ettersom de statlige akt\u00f8rene vanligvis besitter vesentlig mer ressurser og kompetanse til \u00e5 gjennomf\u00f8re avansert angrep sammenliknet med andre akt\u00f8rer, er det desto viktigere \u00e5 s\u00f8rge for gode relasjoner med fremmede stater. Overnasjonale reguleringer og lovverk som s\u00f8rger for at cyberdomenet ikke blir et anarkistisk fristed, hvor det til syvende og sist er de sterkeste statene som hevder sin rett \u2013 er ogs\u00e5 viktig \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass. Dette m\u00e5 samtidig utf\u00f8res p\u00e5 en m\u00e5te hvor de mange private plattformakt\u00f8rene som i dag har vesentlig innflytelse i cyberdomenet, for eksempel Facebook, Twitter og Google, ogs\u00e5 involveres. Propaganda og desinformasjon i sosiale medier representerer en vesentlig utfordring for demokratiske stater, men kan kun bekjempes p\u00e5 lag med plattformeierne. Statlige sikkerhets- og overv\u00e5kningstiltak vil ha minimal effekt dersom plattformeierne hvor budskapene spres, ikke er delaktige i slike samarbeid.<\/p>\n

    Dersom vi ser noen \u00e5r frem i tid, vil vi antakeligvis ha en annerledes tiln\u00e6rming til sikkerhet i det digitale cyberdomenet, sammenliknet med i dag. Behovet for \u00e5 ha st\u00f8rre kontroll p\u00e5 den digitale infrastrukturen, hvor datatrafikk i st\u00f8rre grad separeres basert p\u00e5 staten og samfunnets beskyttelsesbehov \u2013 b\u00f8r presse seg frem. Det faktum at det meste av v\u00e5r infrastruktur i dag er tilkoblet internett, og fordi tjenestene v\u00e5re i dag eksponeres for det komplekse trusselbildet der ute \u2013 gj\u00f8r at vi m\u00e5 tenke nytt om sikring av IKT-systemer. Behovet for st\u00f8rre grad av enhetlige krav og f\u00f8ringer fra statlige og politiske myndigheter, som bidrar til at sikkerhets- og beskyttelsesbehov g\u00e5r fremfor andre hensyn som for eksempel frihandel og markedsliberalisme, m\u00e5 vurderes. P\u00e5 denne m\u00e5ten vil det v\u00e6re mulig \u00e5 sikre IKT-systemene til stat og n\u00e6ringsliv i tillegg til kritisk infrastruktur, samtidig som v\u00e5re demokratiske verdier og frihetsidealer opprettholdes. De immaterielle demokratiske verdiene har ikke n\u00f8dvendigvis en \u00f8konomisk prislapp, men er likevel avgj\u00f8rende for videreutviklingen av v\u00e5re frie samfunn. De immaterielle verdiene m\u00e5 derfor ogs\u00e5 tas med i dette sikkerhetsregnskapet.<\/p>\n

    Vi er i dag kun i starten av overv\u00e5kningens tidsalder. Konsekvensene av tiln\u00e6rmingen vi i dag velger, vil sette varige spor de neste ti\u00e5rene. La oss derfor foreta noen grundig gjennomtenkte og kloke valg.<\/p>\n

    Fotnoter<\/h3>\n
      \n
    1. St. Meld. 10. (2017). Risiko i et trygt samfunn<\/em>, s. 20.<\/li>\n
    2. NUPI. (2016). Hybrid krigf\u00f8ring \u2013 hva er det?<\/em><\/li>\n
    3. NRK. (2019). Dataangrepet mot helse S\u00f8r-\u00d8st<\/em>.<\/li>\n
    4. NRK. (2019). Slik fungerer l\u00f8sepengeviruset som rammet Hydro<\/em>.<\/li>\n
    5. NRK. (2020). Politiet p\u00e5 bar bakke i Norfund-saken<\/em>.<\/li>\n
    6. PST. (2018). PST innstiller etterforskingen av datainnbruddet i Helse S\u00f8r-\u00d8st RHF og Sykehuspartner<\/em>.<\/li>\n
    7. Etterretningstjenesten. (2020). Fokus 2020<\/em>. s. 9.<\/li>\n
    8. NSR. (2018). Hybridunders\u00f8kelsen<\/em>.<\/li>\n
    9. NSM. (2019). Grunnprinsipper for IKT-sikkerhet<\/em>.<\/li>\n
    10. Store Norske Leksikon. (2020). Totalforsvaret<\/em>.<\/li>\n
    11. NATO, JWC. (2018). Trident Juncture 2018 Command Post Exercise<\/em>.<\/li>\n
    12. Regjeringen. (2017). Har fastsatt ny instruks for Forsvarets bistand til politiet<\/em>.<\/li>\n
    13. Regjeringen. (2018). Oppf\u00f8lgingen etter 22. juli: De viktigste tiltakene<\/em>.<\/li>\n
    14. Forskrift om ordningen av p\u00e5talemyndigheten. (1986). P\u00e5taleinstruksen<\/em>.<\/li>\n
    15. NSM. (2019). Nasjonalt cybersikkerhetssenter<\/em>.<\/li>\n
    16. Lov om Etterretningstjenesten. (1998). Etterretningstjenesteloven<\/em>.<\/li>\n
    17. Lov om Politiet. (1995). Politiloven<\/em>.<\/li>\n
    18. Lov om Politiet. (1995). Politiloven<\/em>.<\/li>\n
    19. NSM. (2014). Om NSM<\/em>.<\/li>\n
    20. St. Prop. 80L (2019 \u2013 2020). Lov om Etterretningstjenesten (etterretningstjenesteloven)<\/em>.<\/li>\n
    21. EU. (2020). Data Retention Directive<\/em>.<\/li>\n
    22. Regjeringen. (2016). Nye regler om dataavlesing trer i kraft<\/em>.<\/li>\n<\/ol>\n

      Om forfatteren<\/em><\/h3>\n

      Simen Bakke har bakgrunn fra Forsvaret, Politiet og R\u00f8de Kors p\u00e5 b\u00e5de operativt og strategisk niv\u00e5. I dag er han ansatt hos Politiets IKT-tjenester. Bakke har politiutdanning og en mastergrad i risikostyring og sikkerhetsledelse fra Universtitetet i Stavanger (UiS).<\/em><\/p>\n

       <\/p>\n

      Dette fagnotatet er en del av en serie p\u00e5 tre om hvordan maktforhold kan p\u00e5virke samfunnssikkerhet i krisetid, og er st\u00f8ttet av Fritt Ord. Det andre fagnotatet kan leses her<\/a>.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

      Teknologien gir oss mulighet til \u00e5 bedrive masseoverv\u00e5kning i en helt annen skala enn tidligere i historien, men m\u00e5 i demokratiske rettsstater samtidig utf\u00f8res p\u00e5 m\u00e5ter som ivaretar grunnleggende menneskerettigheter. Av: Simen Bakke Sammendrag Digitaliseringen stiller staten og samfunnet ovenfor mer utfordrende problemstillinger enn i det tradisjonelle, fysiske domenet. Spesielt gj\u00f8r dette seg gjeldende p\u00e5…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":2735,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[18,8,22],"tags":[],"class_list":["post-2733","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-cybersikkerhet","category-kronikk","category-moderne-trusler"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2733","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2733"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2733\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6276,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2733\/revisions\/6276"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2733"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2733"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2733"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}