{"id":2737,"date":"2020-06-09T10:28:51","date_gmt":"2020-06-09T08:28:51","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=2737"},"modified":"2026-11-02T16:39:05","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:05","slug":"personvern-versus-statssikkerhet-er-balansen-riktig-for-a-ivareta-begge-omradene","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2020\/06\/09\/personvern-versus-statssikkerhet-er-balansen-riktig-for-a-ivareta-begge-omradene\/","title":{"rendered":"Personvern versus statssikkerhet: Er balansen riktig for \u00e5 ivareta begge omr\u00e5dene?"},"content":{"rendered":"

Ved \u00e5 styrke v\u00e5r etterretningsevne vil forslag til ny lov bidra til \u00e5 beskytte landet v\u00e5rt og rettighetene vi setter s\u00e5 h\u00f8yt.<\/strong><\/p>\n

Av: Birgitte F\u00f8rsund<\/em><\/p>\n

Vi har i skrivende stund delvis lagt bak oss den verste globale pandemien i nyere tid. En krise som har rammet b\u00e5de i form av sykdom, d\u00f8d og et enormt press p\u00e5 helsevesenet. I tillegg har det ogs\u00e5 medf\u00f8rt en kraftig negativ p\u00e5virkning p\u00e5 \u00f8konomi, arbeidsledighet og samfunnet generelt. De virksomhetene innen b\u00e5de offentlig og privat sektor som har holdt det g\u00e5ende gjennom hele krisen, har utvidet og digitalisert verdikjedene eksempelvis via \u00f8kt bruk av hjemmekontor. S\u00e5 en krise betyr ogs\u00e5 muligheter for de som vil bygge og skape mer og nytt, basert p\u00e5 erfaringene som ble gjort underveis i pandemien. Men det er ogs\u00e5 de med ondsinnede hensikter som ser muligheter via en krise til \u00e5 agere, p\u00e5virke og splitte et samfunn som er under sterkt press.<\/p>\n

Allerede f\u00f8r pandemien sto Norge og v\u00e5re allierte overfor endringer i det sikkerhetspolitiske landskapet. Trender som stormaktrivalisering, nasjonalisme og proteksjonisme har gitt negative konsekvenser for samarbeid og allianser \u2013 og \u00f8kt usikkerhet nasjonalt og internasjonalt. De sikkerhetspolitiske endringene i kombinasjon med digitalisering av v\u00e5rt samfunn under stress, press og pandemiens pr\u00f8velser, har derfor medf\u00f8rt en \u00f8kt s\u00e5rbarhet innen b\u00e5de stats- og samfunnssikkerhet som vi b\u00f8r v\u00e6re oppmerksom p\u00e5.<\/p>\n

De siste hendelser knyttet til politivold, demonstrasjoner, oppt\u00f8yer og hard retorikk via media og digitalt, har gitt USA en ny krise i pandemikrisen. De akt\u00f8rer og land som tjener p\u00e5 \u00e5 splitte USA innenfra, antas \u00e5 bidra aktivt til ytterligere polarisering, p\u00e5virkning og splittelse, spesielt via det digitale rom. Maktmidlene som vi f\u00f8r knyttet til krig, er flyttet til det digitale rom med m\u00e5l, regi og gjennomf\u00f8ringsevne som minner om krigf\u00f8ring. En motstander eller fiende kan via en aktiv etterretningstjeneste forsterke, p\u00e5virke og muliggj\u00f8re en tilstedev\u00e6relse og maktut\u00f8velse i USAs gater som vi aldri f\u00f8r har opplevd, uten geografiske hindringer. Dette muliggj\u00f8res via digitaliseringen. De digitale verdikjedene og arenaene er der v\u00e5r tids krigf\u00f8ring utkjempes.<\/p>\n

Om etterretningstrusselen<\/h3>\n

Etterretningstrusselen er n\u00e6rmest som en evigvarende pandemi. En usynlig trussel for de fleste av oss og derfor vanskelig \u00e5 forholde seg til. Ved koronapandemiens utbrudd, var vi alle enige om trusselbildet og tiltak. Den samme konsensus har vi ikke n\u00e5r det gjelder etterretningstrusselen i det digitale rom.<\/p>\n

Dette fordi etterretningstrusselen blir omtalt ulikt av myndigheter, Stortinget og politikere, samt at de heller ikke er enige om en definisjon p\u00e5 eksempelvis hybride trusler<\/em> \u2013 eller har etablert en felles og samlende situasjons-\/trusselforst\u00e5else. I tillegg er det enda ikke enighet om hvilke verkt\u00f8y v\u00e5r etterretning skal ha i det digitale rom, knyttet til et s\u00e5kalt digitalt grenseforsvar.<\/p>\n

Etterretningstrusselen blir p\u00e5pekt i alle de \u00e5pne trusselvurderingene fra v\u00e5re hemmelige tjenester som PST, NSM og E-tjenesten, men dessverre blir ikke disse trusselvurderingene lest av mange nok. Spesielt ikke av n\u00e6ringslivet som til tross for at de st\u00e5r for 90% av den digitale infrastrukturen i Norge, ikke har en samlende CERT (Computer Emergency Response Team) slik som eksempelvis helse-, kraft- og kommunesektoren.<\/p>\n

Utfordringen er derfor at vi ikke har en samlende og felles situasjonsforst\u00e5else om trusselbildet, noe som gj\u00f8r forebygging, hendelsesh\u00e5ndtering og rapportering vanskeligere. Det gir ringvirkninger som igjen gj\u00f8r at vi ikke har et godt nok dokumentert overordnet bilde av trusselsituasjonen. Et eksempel er rapportering fra n\u00e6ringslivet til ansvarlige myndigheter om de opplever noe uregelmessig som de \u00f8nsker \u00e5 rapportere, fordi de vet ikke alltid hva de skal v\u00e6re observante p\u00e5. Dette er vi avhengige av for \u00e5 fatte beslutninger knyttet til sikkerhet, ogs\u00e5 med hensyn til internasjonalt sikkerhetssamarbeid hvor vi er forpliktet til \u00e5 bidra via v\u00e5re allianser.<\/p>\n

Konsekvenser av et sterkt personvern versus statssikkerhet<\/h3>\n

Informasjon om trusselakt\u00f8rer er de hemmelige tjenestenes viktigste arbeidsredskap. Men som Datatilsynet p\u00e5peker kan innsamlingsmetodene samtidig v\u00e6re og oppleves som negative, knyttet til befolkningens krav og forventninger om frav\u00e6r av overv\u00e5kning og et sterkt personvern.<\/p>\n

Personvern handler om retten til et privatliv og retten til \u00e5 bestemme over egne personopplysninger. Dette sikres gjennom blant annet lover og regler som eksempelvis menneskerettigheter og personvernforordningen.<\/p>\n

Sikkerhetspolitikkens hovedm\u00e5l er \u00e5 ivareta Norges suverenitet, territorielle integritet, demokratiske styresett og politiske handlefrihet. Dette sikres gjennom et bredt sett av politiske, milit\u00e6re, folkerettslige, diplomatiske og \u00f8konomiske virkemidler.<\/p>\n

Men, kan samspillet mellom personvern og statssikkerhet bli bedre balansert i henhold til det trusselbildet vi faktisk m\u00e5 forholde oss til? Kan nettopp v\u00e5r tolkning av et sterkt personvern muliggj\u00f8re enda mer ufrivillig kontroll, overv\u00e5kning og inngripen i v\u00e5re liv fra andre<\/em> krefter vi ikke har kontroll p\u00e5 og som ikke vil oss godt? Hvilket handlingsrom gir vi v\u00e5re hemmelige tjenester n\u00e5r de ikke m\u00f8ter fienden i det digitale rom med samme verkt\u00f8y?<\/p>\n

Et digitalt grenseforsvar er n\u00f8dvendig for Norges evne til \u00e5 kartlegge, varsle og motvirke alvorlige trusler, b\u00e5de i fredstid og i sikkerhetspolitiske krisesituasjoner. En risikobasert tiln\u00e6rming er proaktiv og fokuserer p\u00e5 \u00e5 identifisere u\u00f8nskede hendelser og iverksette forebyggende og konsekvensreduserende tiltak f\u00f8r hendelser oppst\u00e5r. Tradisjonelt har vi i stor grad basert oss p\u00e5 hendelsesbasert tiln\u00e6rming til sikkerhet. Sistnevnte vil i s\u00e5 fall i v\u00e5r digitale tid v\u00e6re en gavepakke til motkrefter som vil skade landet, infrastrukturen og befolkningen v\u00e5r. Sikkerhet i dag er ikke statisk og krever en proaktiv tiln\u00e6rming for \u00e5 sikre v\u00e5r suverenitet p\u00e5 alle m\u00e5ter. Et personvern m\u00e5 derfor ogs\u00e5 sees i denne sammenheng \u2013 og hvilke konsekvenser det gir for sikkerheten samlet sett om vi styrer nasjonens sikkerhet med st\u00f8rst vekting av personvernprinsippet.<\/p>\n

Slik Norges sikkerhet st\u00e5r i dag uten et digitalt grenseforsvar \u2013 s\u00e5 kan i prinsippet kritiske samfunnsfunksjoner v\u00e6re under cyberangrep lenge, uten at vi vet det.<\/p>\n

V\u00e5rt internasjonale ansvar innen sikkerhet<\/h3>\n

Norge har ogs\u00e5 et ansvar om \u00e5 bidra til forebygging og \u00f8kt sikkerhet via v\u00e5re internasjonale samarbeidsavtaler og allianser. Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) fremmer et viktig poeng med tanke p\u00e5 det internasjonale aspektet og ansvaret Norge har: \u00c5 basere nasjonal sikkerhet p\u00e5 andre lands velvilje vil v\u00e6re direkte uansvarlig. I tillegg kan et bevisst valg om ikke \u00e5 styrke nasjonal etterretning p\u00e5 feltet digital kommunikasjon sende et uheldig signal om at Norge tar lett p\u00e5 slik sikkerhet. Norge kan i verste fall bli et svakt ledd i det vestlige sikkerhetssamarbeidet<\/em> (sitat Karsten Friis, forsker ved NUPI i en kronikk i DN, 4. februar 2019).<\/p>\n

Norge er et av de f\u00e5 landene i NATO, EU og E\u00d8S-samarbeidet, som ikke har digitalt grenseforsvar. Som NUPI fremhever, s\u00e5 sender det ogs\u00e5 et signal om hvordan Norge forvalter og prioriterer sikkerhet. Dette har betydning for v\u00e5re internasjonale relasjoner, gjennomslag og ikke minst tilliten vi er avhengig av via internasjonale samarbeidsprosjekter fremover.<\/p>\n

\u00c5penhet og kontroll av digitalt grenseforsvar<\/h3>\n

Kontroll av etterretningen har vi en sterk forankring for i v\u00e5rt land og med tilh\u00f8rende kontrollmekanismer p\u00e5 ulike niv\u00e5 i henhold til det \u00e5 bevare tillit og sikre \u00e5penhet (som EOS-utvalget og H\u00f8yesterett). Vi har ogs\u00e5 kultur for \u00e5penhet og det \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l. Vi b\u00f8r derfor ogs\u00e5 kunne stille sp\u00f8rsm\u00e5l og belyse bedre hva som er konsekvensene av at v\u00e5r etterretning ikke har samme verkt\u00f8y i det digitale rom som motpartene, og hva det medf\u00f8rer for v\u00e5r nasjons sikkerhet i dag og fremover.<\/p>\n

Balansen mellom personvern og statssikkerhet b\u00f8r korrigeres slik at vi m\u00f8ter truslene med riktig verkt\u00f8y og kontroll. \u00c5 sitte alene i en b\u00e5t med personvernflagget til topps verken redder eller sikrer v\u00e5rt lands suverenitet eller borgernes personvern. Det svekker ogs\u00e5 den internasjonale tilliten til oss i de sikkerhetssamarbeid og allianser vi har forpliktet oss til.<\/p>\n

Internett brukes av oss alle, uavhengig av landegrenser, og er dermed et sted for alle med gode og onde hensikter. Nettet brukes ikke bare til underholdning, media og andre tjenester vi setter pris p\u00e5. Nettet brukes ogs\u00e5 til etterretning, sabotasje for \u00e5 \u00f8delegge, p\u00e5virkning for \u00e5 skape splid, endre holdninger, fremprovosere handlinger, og til kommunikasjon og samarbeid mellom internasjonale terrorister for \u00e5 rekruttere, koordinere, finansiere og planlegge terrorhandlinger. Et digitalt grenseforsvar gir E-tjenesten tilgang til \u00e5 utf\u00f8re m\u00e5lrettede s\u00f8k i dette \u00abdigitale rom\u00bb.<\/p>\n

Som NUPI fremhever m\u00e5 det antas at norsk digital kommunikasjon allerede er samlet opp av andre lands etterretningstjenester, prim\u00e6rt i Sverige og Storbritannia, og av kommersielle akt\u00f8rer som driver systemene. Sp\u00f8rsm\u00e5let er alts\u00e5 ikke om v\u00e5r digitale kommunikasjon skal kunne samles opp eller ikke. Det blir den allerede.<\/p>\n

Som det fremkommer via h\u00f8ringer, s\u00e5 vil ikke E-tjenesten overv\u00e5ke norske borgeres kommunikasjon. Det inkluderer pasient- og helseopplysninger, kommunikasjon mellom journalister og kilder, eller mellom advokater og klienter. Digitalt grenseforsvar vil derimot kunne gi Norge et verkt\u00f8y i det digitale rom som gir oss mulighet til \u00e5 forebygge, h\u00e5ndtere og sikre verdier og rettigheter som nasjonen og borgere er avhengig av i et velfungerende demokrati.<\/p>\n

Et digitalt grenseforsvar kan bidra til \u00e5 sikre eksempelvis norsk n\u00e6ringsliv og ansatte, som er en forutsetning for b\u00e5de totalforsvarskonseptet og NATOs kollektive forsvarsprinsipp. I en digitalisert tid med nye trusler i konstant endring som kan ramme oss alle, b\u00f8r ikke personvern alene v\u00e6re det dominerende sikkerhetsaspekt vi styrer etter og med det gi alvorlige konsekvenser for det \u00e5 ivareta kollektiv sikkerhet og v\u00e5r suverenitet.<\/p>\n

Som p\u00e5pekt av regjeringen s\u00e5 er norsk utenlandsetterretning en grunnstein for Norges forsvar og sikkerhet. Ved \u00e5 styrke v\u00e5r etterretningsevne vil forslag til ny lov bidra til \u00e5 beskytte landet v\u00e5rt og rettighetene vi setter s\u00e5 h\u00f8yt. Det inkluderer ogs\u00e5 personvernet.<\/p>\n

Kilder<\/h3>\n