{"id":2785,"date":"2020-05-28T16:50:01","date_gmt":"2020-05-28T14:50:01","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=2785"},"modified":"2026-11-02T16:39:05","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:05","slug":"ingen-utvikling-uten-sikkerhet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2020\/05\/28\/ingen-utvikling-uten-sikkerhet\/","title":{"rendered":"Ingen utvikling uten sikkerhet"},"content":{"rendered":"

Norge stiller i \u00e5r til valg for en plass i FNs sikkerhetsr\u00e5d. Plassen vil styrke muligheten v\u00e5r til \u00e5 bidra til en integrert og stabil verden, noe vi selv er helt avhengig av. S\u00e5 er sp\u00f8rsm\u00e5let om vi har gjort oss fortjent til plassen?<\/strong><\/p>\n

Av: Sebastian Langvad<\/em><\/p>\n

Vi fremhever v\u00e5re diplomatiske og \u00f8konomiske bidrag, men i konfliktene der n\u00f8den er st\u00f8rst og sikkerheten d\u00e5rligst, lar vi fattigere land l\u00f8pe risikoen for oss.<\/p>\n

Norge er ul\u00f8selig knyttet til verden; utvikling utenfor landets grenser har betydning ogs\u00e5 for oss. Derfor er det ogs\u00e5 sant at en verden uten fattigdom, er en verden som ogs\u00e5 er god for Norge, verdens rikeste land. \u00c5 l\u00f8fte folk ut av fattigdom gir brede systemiske ringvirkninger innenfor nesten alt vi bryr oss om, det v\u00e6re seg helse, utdanning, politisk eller \u00f8konomisk aktivitet.<\/p>\n

For norsk egeninteresse vil det ogs\u00e5 bety nye verdifulle markeder og handelspartnere som direkte kan bidra til v\u00e5r nasjonale velstand. Det er imidlertid god grunn til at FNs mektigste organ heter nettopp \u00abSikkerhetsr\u00e5det\u00bb, ikke Utviklings-, Forsknings- eller Handelsr\u00e5det.<\/p>\n

I de omr\u00e5der der grunnleggende sikkerhet mangler, undergraves alle andre fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 forbedre verden. Derfor er det v\u00e5r innsats p\u00e5 disse omr\u00e5dene som viser hvor mye ansvar Norge er villig til \u00e5 ta for v\u00e5re egne, og verdens kollektive, interesser.<\/p>\n

Sahel er verdens kanskje mest s\u00e5rbare omr\u00e5de for statskollaps. Naturkatastrofer eller pandemi er bare noen av hendelsene som kan for\u00e5rsake dette. Borgerkrig, ekstremisme og terrorisme er sannsynlige konsekvenser, og slike trusler respekterer ikke landegrenser. Langvarig krigstilstand og desperasjon former gruppers atferd og verdier i motsatt retning fra det vi \u00f8nsker.<\/p>\n

Krig har ogs\u00e5 vist seg \u00e5 ha skremmende smittepotensial. Allerede i dag utgj\u00f8r dette b\u00e5de en menneskelig tragedie og en realpolitisk trussel mot Norge. Hva skjer s\u00e5 om noen ti\u00e5r, n\u00e5r en fjerdedel av verdens befolkning skal pr\u00f8ve \u00e5 leve i denne regionen?<\/p>\n

Selektivt fokus p\u00e5 diplomatiske suksesser, samt bistandsbel\u00f8p, kan forlede oss til \u00e5 tro at vi fortjener en plass i Sikkerhetsr\u00e5det. I 2011 var Norge sentrale i prosessen som ledet til at S\u00f8r-Sudan vant sin selvstendighet. Dette er noe vi med rette kan v\u00e6re stolte av. Mindre beundringsverdig er hvordan vi deretter fors\u00f8mte \u00e5 bidra til at landet kom seg gjennom de p\u00e5f\u00f8lgende, s\u00e5rbare \u00e5rene.<\/p>\n

Hilde Frafjord Johnson som var FNs spesialutsending til landet, etterspurte innsats fra velutstyrte og -trente fredsbevarende styrker. Hun forsto formodentlig at uten det ville \u00f8konomisk bistand undergraves av ustabilitet. I stedet fikk borgerkrigen rom til \u00e5 blusse opp og effekten av bistandsmillionene ble undergravet. En rekke land i Sahel lider under denne dynamikken. Dessverre gjentar Norge her m\u00f8nsteret med \u00e5 engasjere seg i dyre utviklingspolitiske prosesser f\u00f8r landene er kommet over i en fase der slike tiltak faktisk kan gi resultater.<\/p>\n

Ulike regjeringer har trolig hatt flere grunner til \u00e5 nedprioritere robuste fredsbevarende bidrag til Sahel. Noe av motforestillingen kan skyldes mistillit til bidragenes effektivitet, basert p\u00e5 minner fra blant annet Rwanda og Bosnia p\u00e5 1990-tallet. I en tilspisset sikkerhetspolitisk virkelighet har ogs\u00e5 allianseforpliktelser til USA blitt prioritert h\u00f8yt.<\/p>\n

Interessant nok er ingen av disse begrunnelsene for \u00e5 nedprioritere FN s\u00e6rlig sterke. N\u00e5r det gjelder FNs doktrine for fredsbevaring, er denne imponerende oppdatert.<\/p>\n

Studier viser ogs\u00e5 at den i praksis gir positiv effekt i alle faser av en konflikt, til tross for organisatoriske svakheter og beskjeden finansiering. V\u00e5r viktigste allierte, USA, er dessuten sv\u00e6rt opptatt av hvilken retning Afrika s\u00f8r for Sahara utvikler seg. Deres evne til \u00e5 p\u00e5virke dette med egne styrker er samtidig begrenset av hjemlig polarisering, en belastet internasjonal profil, og strukket kapasitet. Derfor vil synlige bidrag fra oss i Afrika gi \u00aballiansepoeng\u00bb og p\u00e5f\u00f8lgende nasjonal sikkerhetsgevinst.<\/p>\n

Hjemlig nasjonalforsvar er prioritert. Budsjett\u00f8kninger definerer imidlertid kun reisverket til et effektivt forsvar. Dette m\u00e5 fylles med personell som behersker situasjoner preget av usikkerhet og risiko. Dette kan kun oppn\u00e5s ved \u00e5 gjennomf\u00f8re skarpe operasjoner. Norges dr\u00f8ye ti\u00e5r med omfattende bidrag i Afghanistan hevet Forsvarets evner med en st\u00f8rrelsesorden som ingen realistisk budsjett\u00f8kning alene kunne for\u00e5rsaket.<\/p>\n

Slik effekt er imidlertid ferskvare. Robuste bidrag internasjonalt forsterker derfor nasjonal forsvarsevne, snarere enn \u00e5 v\u00e6re et null-sum-spill. Forsvaret opplevde sterk rekruttering i perioden der Norge sendte st\u00f8rre avdelinger til oppdrag med ambisi\u00f8se m\u00e5l og h\u00f8yere risiko. P\u00e5 hjemmebane steg befolkningens anerkjennelse av Forsvaret til rekordh\u00f8yt niv\u00e5 i 2011-14, f\u00f8r det falt markant og har holdt seg lavt deretter. Om ikke annet indikerer dette at befolkningens innstilling ikke ble svekket, snarere tvert imot, av innsats i operasjoner som kostet oss 10 drepte, 20 hardt s\u00e5ret og en rekke episoder der disse tallene kunne blitt merkbart h\u00f8yere.<\/p>\n

Norske interesser og sikkerhet sammenfaller med altruisme n\u00e5r det gjelder \u00e5 bidra til stabilitet og integrasjon i verden. En plass i FNs sikkerhetsr\u00e5d vil styrke v\u00e5r evne b\u00e5de til \u00e5 sikre egne interesser og oppn\u00e5 altruistiske m\u00e5l. Av den grunn, s\u00e5 vel som av allianse- og forsvarspolitiske \u00e5rsaker, b\u00f8r vi derfor trappe opp v\u00e5r aktive deltakelse i FNs farligste fredsbevarende operasjoner.<\/p>\n

Dette vil inneb\u00e6re h\u00f8yere risiko for norske liv. Det er imidlertid all grunn til forvente at store deler av befolkningen vil st\u00f8tte slikt engasjement, s\u00e5 lenge politikere evner \u00e5 formidle hvordan internasjonale sikkerhetstrusler p\u00e5virker Norge direkte. R\u00f8ykdykkere g\u00e5r inn i brennende hus. N\u00e5r virus truer samfunnet, tr\u00e5r helsepersonell til selv om smitterisikoen er stor.<\/p>\n

Forsvaret st\u00e5r ogs\u00e5 klar til \u00e5 l\u00f8pe h\u00f8yere risiko der Norge trenger det.<\/p>\n

 <\/p>\n

Kronikken er uttrykk for skribentens personlige meninger som fagperson, og er ikke H\u00e6rens offisielle syn.<\/em><\/p>\n

Kronikken ble f\u00f8rst publisert i Dagsavisen<\/a>, 26. mai 2020. Den er en del av en kronikkserie UTSYN har i samarbeid med Dagsavisen for \u00e5 f\u00e5 flere unge fagstemmer inn i den offentlige debatten. Kronikkserien er st\u00f8ttet av Fritt Ord. <\/em>Les mer om kronikkserien her<\/a>.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Norge stiller i \u00e5r til valg for en plass i FNs sikkerhetsr\u00e5d. Plassen vil styrke muligheten v\u00e5r til \u00e5 bidra til en integrert og stabil verden, noe vi selv er helt avhengig av. S\u00e5 er sp\u00f8rsm\u00e5let om vi har gjort oss fortjent til plassen? Av: Sebastian Langvad Vi fremhever v\u00e5re diplomatiske og \u00f8konomiske bidrag, men…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":2783,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[8,3],"tags":[],"class_list":["post-2785","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kronikk","category-norsk-totalforsvar-og-sikkerhet"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2785","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2785"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2785\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6281,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2785\/revisions\/6281"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2785"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2785"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2785"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}