Nylig ble boken \u00abStrategisk ledelse i krise og krig \u2013 det norske systemet\u00bb lansert, som har en rekke bidragsytere fra ulike sektorer, og Gjert Lage Dyndal og Ann Karin Larssen som redakt\u00f8rer. B\u00e5de Per Erik Solli og Jacob B\u00f8rresen har skrevet anmeldelser av boken, og Dyndal har kommet med et svar til B\u00f8rresen.<\/strong><\/p>\n <\/p>\n Av: Per Erik Solli, seniorr\u00e5dgiver ved Nordomr\u00e5desenteret, Nord universitet<\/em><\/p>\n H\u00e5ndtering av alvorlige kriser er vanligvis krevende. Dessverre har flere evalueringer i etterkant av kriser i Norge p\u00e5pekt utfordringer med v\u00e5rt system, samt enkelte mangler p\u00e5 kompetanse og innsikt.<\/p>\n Alvorlige hendelser i den senere tid har skapt en \u00f8kt bevissthet om n\u00f8dvendigheten av \u00e5 ta beredskap og kriseh\u00e5ndtering p\u00e5 alvor. De fleste rutinemessige tilfellene og episoder som dukker opp l\u00f8ses lokalt og regionalt, men noen kriser krever h\u00e5ndtering p\u00e5 nasjonalt niv\u00e5. Spesielt vanskelig er de uventende og utenkelige begivenhetene som ikke var beskrevet i beredskapsplanene og heller ikke \u00f8vd p\u00e5 tidligere. Eksempler p\u00e5 dette er flodb\u00f8lgekatastrofen i Thailand i 2004, Anders Behring Breiviks to terrorangrep den 22. juli 2011, og masseinnvandringen over Storskog i 2015.<\/p>\n Enda vanskeligere er det \u00e5 forberede statsapparatet og samfunnet p\u00e5 krigsscenarioer hvis det mot formodning skulle skje. Temaet krig ble mer eller mindre plassert langt inne i en skuff etter slutten p\u00e5 den kalde krigen. Dessverre har den internasjonale situasjonen forverret seg de senere \u00e5rene. Dermed har det gradvis blitt n\u00f8dvendig igjen \u00e5 v\u00e6re forberedt p\u00e5 det verste.<\/p>\n Ann Karin Larssen og Gjert Lage Dyndal har nettopp utgitt en bok om ledelse i krise og krig, samt hvordan det norske systemet er bygget opp p\u00e5 strategisk niv\u00e5. Hun er f\u00f8rsteamanuensis ved Luftkrigsskolen og har publisert artikler om norsk sikkerhetspolitikk. Han er oberst i Luftforsvaret og dosent ved Forsvarsh\u00f6gskolan i Stockholm. Dyndal har nettopp flyttet tilbake fra Brussel hvor han var nestleder for det strategiske analyseteamet til NATOs generalsekret\u00e6r. Begge har meget allsidig forskning bak seg, og er kjente navn i en rekke fagmilj\u00f8er. Boken deres \u00abStrategisk ledelse i krise og krig \u2013 det norske systemet\u00bb er en viktig og tidsriktig publikasjon. Den er bygget p\u00e5 en tilsvarende bok med samme tittel som ble utgitt av Dyndal i 2010.<\/p>\n Den forrige boken og \u00e5rets publikasjon er bygget p\u00e5 samme lest med et hovedtema, oppdeling i noen undertemaer, og kapitler skrevet av ulike fageksperter. I \u00e5rets utgave er de fleste kapitlene og forfatterne nye, og redakt\u00f8rene skriver at boken for alle praktiske form\u00e5l er en ny publikasjon. Enkelte kapitler og forfattere er med fra den forrige boken, men innholdet et oppdatert. For eksempel er fokuset i denne boken dreid tilbake til det nasjonale, om kriser som rammer norsk territorium og v\u00e5re n\u00e6rliggende maritime ansvarsomr\u00e5der.<\/p>\n Hovedfokuset i boken er villede kriser skapt av statlige og ikke-statlige akt\u00f8rer. Kriser som er s\u00e5 alvorlige at de utfordrer og truer statssikkerheten, og har eller potensielt kan f\u00e5 utenriks- og sikkerhetspolitiske konsekvenser. Scenarioene som utredes i boken er alt fra terror til cyberangrep til tilspissede nordomr\u00e5dekonflikter.<\/p>\n If\u00f8lge redakt\u00f8rene er m\u00e5lgruppen for boken f\u00f8rst og fremst studenter p\u00e5 bachelor- og masterniv\u00e5, men ogs\u00e5 praktikere innenfor kriseh\u00e5ndtering og alle som er involvert i beredskapsarbeid, samt alle andre som er faglig interesserte i kriseh\u00e5ndtering p\u00e5 strategisk niv\u00e5 i Norge. Derfor beskrives den delen av systemet som involverer politisk ledelse, departementer og etater, og saker som er p\u00e5 agendaen p\u00e5 strategisk niv\u00e5. Det norske systemet som beskrives i boka for h\u00e5ndtering av trusler mot statssikkerheten<\/em> er det samme som brukes for \u00e5 h\u00e5ndtere tilfeller som utfordrer samfunnssikkerheten<\/em>. Derfor er systembeskrivelsen i boka relevant for mange som studerer eller arbeider med ulike aspekter av sikkerhet og beredskap.<\/p>\n Boken \u00abStrategisk ledelse i krise og krig\u00bb har fire hoveddeler. F\u00f8rste del er om teorier knyttet til strategisk kriseh\u00e5ndtering. Den andre delen omhandler etterretning, media og situasjonsforst\u00e5else. Nasjonal strategisk kriseh\u00e5ndtering er temaet i den tredje delen. Siste og fjerde del g\u00e5r inn p\u00e5 det alvorlige og krevende teamet som er krig p\u00e5 norsk jord. De fire delene har ganske ulike vinklinger faglig sett. De som har skrevet de forskjellige kapitlene er en blanding av teoretikere og praktikere, akademiske forskere og profesjonelle fagfolk. Fordi de ulike ekspertene har vidt forskjellige faglige plattformer er kapitelene ganske ulike i form, spr\u00e5k og vinkling. Bidragsytere til kapitlene er solide og anerkjente navn innen sine fagomr\u00e5der.1<\/sup><\/a><\/p>\n Selv om det definitivt ikke er en homogen gruppe skribenter er sluttproduktet et logisk sammenhengende produkt. Redakt\u00f8rene har gjort en god jobb med \u00e5 lage en ramme med et hovedtema og hovedfokus som gir rom for at alle kan bidra fra sitt st\u00e5sted. De har ogs\u00e5 unng\u00e5tt \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 lage rigide definisjoner som fort kan bli innsnevrende og begrensende, og ikke minst skape splittende semantiske debatter som egentlig ikke tar det norsk kriseh\u00e5ndteringssystemet noen steg videre.<\/p>\n Strukturen i boka med den valgte sekvensen av hovedtemaene og rekkef\u00f8lgen av de 24 kapitlene gj\u00f8r at det blir en helhetlig publikasjon. If\u00f8lge redakt\u00f8rene \u00f8nsker de at leserne skal l\u00e6re noe om b\u00e5de kriseh\u00e5ndtering og det norske systemet, om styrker og svakheter, samt hva som er klart definert og hvor det er gr\u00e5soner. De \u00f8nsker at leserne skal bli og v\u00e6re kritiske hver gang noen kommer med bastante p\u00e5stander om dette temaet. Og ikke minst forst\u00e5 at kriser er ulike, at forrige l\u00f8sning ikke automatisk kan anvendes i den neste, og at det er behov for fleksibilitet i tiln\u00e6rmingene til kriseh\u00e5ndtering p\u00e5 strategisk niv\u00e5.<\/p>\n For \u00e5 kunne v\u00e6re kritisk og fleksibel er det n\u00f8dvendig \u00e5 ha en grunnforst\u00e5else om det norske systemet, og det f\u00e5r man ved \u00e5 lese denne boken. Vi vil h\u00f8yst sannsynlig st\u00e5 overfor flere villede kriser i Norge for\u00e5rsaket av statlige og ikke-statlige akt\u00f8rer i tiden fremover. Derfor anbefaler jeg alle som studerer og jobber med sikkerhet og beredskap om \u00e5 lese denne tidsaktuelle boken.<\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n Av: Jacob B\u00f8rresen, pensjonert flaggkommand\u00f8r og forsvarsanalytiker<\/em><\/p>\n Siste tilskudd til den etter hvert omfangsrike litteraturen om forsvars- og sikkerhetspolitiske emner her i landet, er boka \u00abStrategisk ledelse i krise og krig \u2212 det norske systemet\u00bb fra Universitetsforlaget.<\/p>\n Redakt\u00f8rer er sjef operasjoner ved NAOC (National Air Operations Centre), oberst Gjert Lage Dyndal, med akademisk bakgrunn som doktor i historie og master i krigsstudier, og statsviter og f\u00f8rstelektor ved Luftkrigsskolen, Ann Karin Larssen. Dette er den tredje boka p\u00e5 ti \u00e5r, og Dyndals andre, om krisestyring p\u00e5 norsk. De to f\u00f8rste \u2013 Gjert Lage Dyndal (red.): \u00abStrategisk ledelse i krise og krig\u00bb (Fagbokforlaget, Bergen 2010); og Tormod Heier og Anders Kj\u00f8lberg (red.): \u00abMellom fred og krig \u2013 norsk milit\u00e6r kriseh\u00e5ndtering\u00bb (Universitetsforlaget, Oslo 2013) \u2013 handler prim\u00e6rt om Forsvarets bidrag til \u00e5 h\u00e5ndtere sikkerhetspolitiske kriser.<\/p>\n I denne siste boka er temaet utvidet til \u00e5 omfatte det nasjonale; Forsvarets-, politiets- og det sivile beredskapssystemet, og dermed ogs\u00e5 hele det norske krisestyringsapparatet.<\/p>\n Form\u00e5let med boka er \u00e5 informere, problematisere og bidra til opplyst debatt om det norske kriseh\u00e5ndteringssystemet. Og den gir en god og fyllestgj\u00f8rende redegj\u00f8relse for dette systemet, hvordan det er organisert, de forskjellige akt\u00f8renes roller, og ansvars- og arbeidsfordelingen mellom dem. Et tilbakevendende tema i boka er utfordringene for effektiv tverrsektoriell krisestyring som f\u00f8lge av det norske statsapparatets strenge sektorinndeling. Et annet tilbakevendende tema er begrensningene p\u00e5 bruk av Forsvaret under ikke-milit\u00e6re kriser, i lys av Grunnlovens paragraf 101 (tidligere 99), og basert p\u00e5 erfaringene fra det s\u00e5kalte Menstad-slaget i 1931, og fra Alta-konflikten 1979-1981.<\/p>\n Etter innledende kapitler om utfordringer og trusler mot Norge, norsk sikkerhet og norske interesser, f\u00f8lger fire deler med i alt 21 kapitler: Del I: Teoretisk om strategisk kriseh\u00e5ndtering, Del II: Etterretning, media og situasjonsforst\u00e5else, Del III: Nasjonal strategisk kriseh\u00e5ndtering, og Del IV: Krig p\u00e5 norsk jord. I et avsluttende kapittel g\u00e5r de to redakt\u00f8rene gjennom forl\u00f8pet under koronaepidemien og mener \u00e5 kunne se en tendens til at regjeringen er mer villig enn f\u00f8r til \u00e5 ta Forsvaret i bruk i ikke-milit\u00e6re kriser, og at det ikke vekker de store debattene i befolkningen. Kan det v\u00e6re at Menstad-symptomet omsider har mistet sin kraft?<\/p>\n Bokas hovedfokus skal, i henhold til redakt\u00f8rene, v\u00e6re h\u00e5ndtering av kriser som f\u00f8lge av at statlige- og\/eller ikke-statlige akt\u00f8rer \u00f8nsker \u00e5 skade norsk statssikkerhet. Men det norske kriseh\u00e5ndteringssystemet er i hovedtrekk det samme, enten krisen er villet eller ikke, enten den skyldes en naturkatastrofe, en pandemi, eller et veloverveid anslag mot statens sikkerhet og interesser.<\/p>\n Ettersom det norske systemet er uavhengig av om den truer samfunnssikkerheten eller statssikkerheten, er det derfor litt pussig, og etter mitt syn un\u00f8dvendig og en avsporing, at et helt kapittel er viet den sikkerhetspolitiske trusselsituasjonen. Men n\u00e5r man f\u00f8rst valgte \u00e5 gj\u00f8re det, burde framstillingen b\u00e5de v\u00e6rt mer fyllestgj\u00f8rende og mer generisk. Jeg savner en problematisering av E-tjenestens analyser og trusselvurderinger. Det synes som om forfatterne tar for gitt at trusselvurderingene er en slags objektiv sannhet, og overser at det for det f\u00f8rste er politisk bestemt hvilke omr\u00e5der og temaer e-staben skal fokusere p\u00e5 og prioritere, herunder konsekvensen av at vi er medlem av Nato, som gj\u00f8r at E-tjenesten ikke kan drive etterretning rettet mot v\u00e5re Nato-allierte, selv om det kan v\u00e6re forhold ved alliertes virksomhet og politikk som utgj\u00f8r en utfordring mot norsk sikkerhet og norske interesser.<\/p>\n For det andre konsekvensen av E-tjenestens tette samarbeid med amerikanske etterretningstjenester, tatt i betraktning at disse er politisert i en helt annen grad enn hos oss, noe som gj\u00f8r at vi risikerer at E-tjenestens trusselvurderinger, for eksempel vurderinger av Russlands kapasitet og hensikter, i for stor grad er preget av amerikanske politiske m\u00e5lsettinger.<\/p>\n I kapittel 20 om alliert bistand dr\u00f8fter forfatteren en situasjon hvor Russland hindrer norsk kystmakt i \u00e5 inspisere et russisk fiskefart\u00f8y i fiskevernsonen rundt Svalbard, og hvordan Norge kan bringe saken inn for Nato. Dette er interessant og relevant. Men vel s\u00e5 interessant og relevant er det \u00e5 dr\u00f8fte Natos rolle dersom v\u00e5r \u00e6rede motpart i fiskeridisputten skulle v\u00e6re en Nato-alliert, slik tilfellet var under torskekrigene mellom Island og Storbritannia fra 1958 til 1976. Nato spilte da en rolle p\u00e5 to m\u00e5ter. For det f\u00f8rste, selv om alliansen ikke var formelt involvert, utgjorde Nato en konsultasjonsarena, hvor islandske og britiske myndighetspersoner kunne m\u00f8tes og samtale i en situasjon hvor Island og Storbritannia hadde brutt den diplomatiske forbindelsen seg imellom.<\/p>\n For det andre brukte Island trusselen om \u00e5 trekke seg ut av Nato for \u00e5 f\u00e5 USA p\u00e5 banen til \u00e5 legge press p\u00e5 Storbritannia. Og trusselen ble underbygget ved at Island inngikk omfattende avtaler om leveranse av fisk til Sovjetunionen i en situasjon hvor islandske fiskere var avsk\u00e5ret fra \u00e5 levere fangstene sine i britisk havn. Til da hadde Storbritannia v\u00e6rt Islands desidert st\u00f8rste kunde. For USA var en islandsk utmeldelse, og utsiktene til at Sovjetunionen kanskje ville etablere seg p\u00e5 Keflavik, uakseptabelt.<\/p>\n Det er i det hele tatt, etter mitt skj\u00f8nn, en gjennomg\u00e5ende svakhet ved trusselvurderingene og valg av scenarier i denne boka at de er s\u00e5 politisk korrekte, i den forstand at dr\u00f8ftingen av sikkerhetspolitiske kriser er s\u00e5 entydig knyttet til en konflikt med Russland, og at scenarier med andre motparter er s\u00e5 godt som helt frav\u00e6rende. En l\u00f8sning hadde kanskje v\u00e6rt \u00e5 skygge unna konkrete trusselvurderinger helt og holdent, og gj\u00f8re beskrivelsen av kriseh\u00e5ndteringssystemet helt generisk.<\/p>\n Min hovedinnvending mot boka er imidlertid at den ikke i st\u00f8rre grad l\u00f8fter fram den prinsipielle og, i mange sammenhenger avgj\u00f8rende, forskjellen mellom kriser som f\u00f8lge av naturkatastrofer og st\u00f8rre ulykker, terroranslag osv. p\u00e5 den ene siden, hvor krisens gjenstand er et passivt objekt og kriseh\u00e5ndteringen handler om administrasjon \u2013 og sikkerhetspolitiske kriser hvor krisens gjenstand er et tenkende subjekt.<\/p>\n N\u00e5r krisens gjenstand er et tenkende subjekt, vil kriseh\u00e5ndteringen ha form av en vekselvirkning mellom egne og motpartens tiltak. Partene m\u00e5 hele tiden, som sjakkspillere, tenke flere trekk framover, analysere egne og motpartens handlingsrom, vurdere motpartens m\u00e5l og hensikt. De m\u00e5 hele tiden etterpr\u00f8ve eget m\u00e5l og hensikt, og hvordan egne valg av handlem\u00e5ter kan p\u00e5virke b\u00e5de egne og motpartens m\u00e5l, og eget og motpartens handlingsrom i neste trekk. I sikkerhetspolitiske kriser er dessuten den milit\u00e6re innsatsen bare ett aspekt ved kriseh\u00e5ndteringen, og ledd i et st\u00f8rre og bredere diplomatisk spill. Mens Heiers og Kj\u00f8lbergs bok i noen grad tar opp dette temaet, er det helt frav\u00e6rende i Dyndals bok fra 2010, og alts\u00e5 ogs\u00e5 i denne.<\/p>\n Dette er jo problemstillinger som ogs\u00e5 m\u00e5 st\u00e5 sentralt i politiutdanningen, ettersom politiets \u00abmotparter\u00bb er mennesker av kj\u00f8tt og blod. Vurderingene bak politiets valg av handlem\u00e5te i konkrete situasjoner, som st\u00f8rre demonstrasjoner, gisselsituasjoner eller organisert kriminalitet, m\u00e5 for eksempel omfatte faktorer som forholdsmessig bruk av makt, den avskrekkende virkningen av politiets maktbruk p\u00e5 kriminelle, og konsekvensene av uforholdsmessig bruk av makt for publikums tillit til politiet \u2013 for bare \u00e5 nevne noen f\u00e5. Det kan neppe v\u00e6re slik at i det fagmilj\u00f8et Dyndal har v\u00e6rt og er en del av er disse problemstillingene ukjent? Til det er litteraturen om temaet for omfattende.<\/p>\n Thomas Schellings to banebrytende b\u00f8ker \u00abThe Strategy of Conflict\u00bb, som kom ut f\u00f8rste gang i 1960, og \u00abArms and Influence\u00bb fra 1966, er grunnb\u00f8ker n\u00e5r det gjelder sikkerhetspolitiske kriser og konflikt. Det eksisterer ogs\u00e5 en bred litteratur b\u00e5de innen sosiologi og psykologi som omtaler \u00absivil\u00bb konflikth\u00e5ndtering, som for eksempel \u00abBargaining. Power, Tactics and Outcomes\u00bb av Samuel Bacharach og Edward Lawler fra 1984. Det foreligger dessuten en bok p\u00e5 norsk som g\u00e5r dypt inn i disse problemstillingene, og unders\u00f8ker sm\u00e5statens handlingsrom i konflikt med en stormakt, nemlig min egen \u00abTorskekrig! Om forutsetninger og rammer for kyststatens bruk av makt\u00bb (Abstrakt forlag, 2011).<\/p>\n Temaet er s\u00e5 vidt ber\u00f8rt i kapittelet om politiets sentrale og lokale ledelse i kriseh\u00e5ndtering, men det er ikke gitt noen fyllestgj\u00f8rende behandling. Kan forklaringen v\u00e6re at man av en eller annen grunn ikke legger vekt p\u00e5 disse problemstillingene, fordi man ikke synes de er viktige? Jeg h\u00e5per ikke det!<\/p>\n Boka er stort sett velskrevet og lettlest, og velsignet fri for akronymer og stammespr\u00e5k. Unntaket er kapittel 8 om Etterretningstjenesten, som er forfattet i et oppstyltet byr\u00e5kratspr\u00e5k, i perioder n\u00e6rmest utilgjengelig for den alminnelige leser. Flere av forfatterne har dessuten lagt seg til uvanen, som jeg observerer dessverre blir mer og mer utbredt, at man bringer sitater p\u00e5 engelsk, i stedet for \u00e5 oversette dem til norsk. Selv salige Carl von Clausewitz, som vitterlig skrev p\u00e5 tysk, er sitert p\u00e5 engelsk fordi sitatet er hentet fra en engelsk oversettelse. Denne praksis er b\u00e5de en form for snobberi og en slags lettvint latskap som b\u00f8r unng\u00e5s, fordi den b\u00e5de bidrar til \u00e5 skygge for meningsinnhold, og til \u00e5 svekke norsk som fagspr\u00e5k.<\/p>\n Det er uansett nyttig og positivt at en beskrivelse av det norske krisestyringsapparatet i sin helhet n\u00e5 er samlet mellom to permer. Og til tross for innvendingene tror jeg at b\u00e5de studenter og ut\u00f8vere av kriseh\u00e5ndtering, s\u00e5 vel som de som bare synes temaet er interessant, vil ha nytte og glede av denne boka.<\/p>\n <\/p>\n Denne bokanmeldelsen ble f\u00f8rst publisert i Forsvarets forum<\/a>, 2. september 2020.<\/em><\/p>\n <\/p>\n \u00c5 kalle en manglende diskusjon om trusselvurderingene for \u00e5 v\u00e6re \u00abpolitisk korrekt\u00bb blir helt feilsl\u00e5tt.<\/strong><\/p>\n Av: Gjert Lage Dyndal<\/em><\/p>\n Det er flott at nye b\u00f8ker og artikler som kommer ut skaper debatt. Takk til Jacob B\u00f8rresen for \u00e5 ha sett p\u00e5 den siste boken Larssen og jeg har kommet ut med.<\/p>\n Ang\u00e5ende bakgrunnskapitlet om sikkerhetstruslene skriver B\u00f8rresen at det er problematisk at trusselvurderingene brukes som \u00abobjektiv sannhet\u00bb, og at det uansett er en un\u00f8dvendig del av boka.<\/p>\n For det f\u00f8rste higer etterretnings- og sikkerhetstjenestene etter \u00e5 skape en s\u00e5 objektiv sannhet som mulig. Objektivitet og sannferdighet st\u00e5r som kjerneverdier for Etterretningstjenesten. Denne kommentaren m\u00e5 f\u00f8lgelig da v\u00e6re mer positiv enn negativ. Jeg vil faktisk tro tjenestene er forn\u00f8yd med den kommentaren. Det betyr ikke at de \u00e5rlige trusselvurderingene ikke b\u00f8r underlegges debatt, men det er utenfor rammen av dette kapitlet.<\/p>\n N\u00e5r det gjelder min bruk av de \u00e5rlige trusselvurderingene, verken st\u00f8tter eller undergraver jeg disse. Jeg sier, eller fors\u00f8ker \u00e5 si, at jeg ikke g\u00e5r inn p\u00e5 disse. Jeg sier at de m\u00e5 ligge til grunn for hva staten forholder seg til hvert \u00e5r av prioriteringer. Om vi ikke stoler nok p\u00e5 rapportene til det s\u00e5 har vi et grunnleggende tillitsproblem. \u00c5 kalle en manglende diskusjon om trusselvurderingene for \u00e5 v\u00e6re \u00abpolitisk korrekt\u00bb mener jeg blir helt feilsl\u00e5tt.<\/p>\n Min hensikt med kapitlet har v\u00e6rt og er \u00e5 se lengre frem i tid og bredere enn hva disse rapportene gj\u00f8r. Derfor har jeg i hovedsak basert kapitlet p\u00e5 en bredde av fremtidsanalyser og forskjellige forskere. Den forrige boken sto seg i ti \u00e5r, ambisjonen er at ogs\u00e5 denne utgaven skal st\u00e5 seg over noe tid, og det vi vi kan kalle \u00aboverskuelig fremtid\u00bb.<\/p>\n Jeg fors\u00f8ker \u00e5 v\u00e6re tydelig i starten av kapitlet om at det er stormaktene som driver sikkerhetsdynamikken. Jeg sier ikke at det er Russland, men stormaktene. Det er allikevel slik at vi er medlem av Nato og har st\u00e5tt i et langvarig og stadig tettere bilateralt forhold til USA.<\/p>\n Derfor ser jeg ikke potensialet for at vi kan komme i konflikt med USA, i overskuelig fremtid. Om vi skulle komme i konflikt med noen i v\u00e5re n\u00e6romr\u00e5der, vil det mest sannsynlig v\u00e6re Russland i dette stormaktsspillet. Tilsvarende med Kina, jeg sier det eksplisitt i kapitlet at vi nok ikke kommer i direkte konflikt med de, men at deres konfliktlinje med USA kan f\u00f8re til indirekte sikkerhetstrusler og ny dynamikk i v\u00e5re n\u00e6romr\u00e5der. I sin kritikk av dette bakgrunnskapitlet kan jeg ikke forst\u00e5 annet enn at B\u00f8rresen leser mer i det enn hva som st\u00e5r, og i alle fall ser ut til \u00e5 oppfatte mine budskap feil.<\/p>\n B\u00f8rresen trekker frem Torskekrigen, og sin egen bok om denne. For det f\u00f8rste er det en meget god bok, som l\u00f8fter relevante problemstillinger for en sm\u00e5stat generelt og for Norge s\u00e6rskilt da vi ogs\u00e5 har og kan f\u00e5 utfordringer med Nato-allierte om v\u00e5r tolkning og reguleringer av havomr\u00e5dene rundt Svalbard. Det har ogs\u00e5 jeg diskutert ved flere anledninger f\u00f8r.<\/p>\n N\u00e5r det gjelder den \u00aboverskuelig fremtid\u00bb igjen, ser jeg dette \u2013 en potensiell skarp konflikt med Nato-allierte \u2013 som mindre sannsynlig; i hvert fall til et niv\u00e5 hvor det kan f\u00f8re til en krise med involvering av norsk politi og forsvar. Hovedgrunnen til dette er at siden 2014 har Nato v\u00e6rt sv\u00e6rt samlet om og mot den offensive politikken til Russland med annektering av Krim, kontinuerlig instabilitet i s\u00f8r\u00f8stlige Ukraina og mange fors\u00f8k p\u00e5 direkte, noen ganger \u00e5penlyst, og indirekte p\u00e5virkning p\u00e5 Balkan, i Baltikum og rundt om i vestlige Europa.<\/p>\n Om Russland skulle ende denne konfliktlinjen av forskjellige grunner, vil sikkerhetsdynamikken relativt raskt endre seg vesentlig i Europa. Da blir det en annen situasjon enn hva jeg vil legge inn under begrepet \u00aboverskuelig fremtid\u00bb og hva som er egnet som et bakgrunnskapittel. Det vil i s\u00e5 fall vesentlig endre sikkerhetsdynamikken.<\/p>\n Det leder over til den siste kommentaren fra B\u00f8rresen som jeg vil ta opp, om at dette bakgrunnskapitlet uansett ikke har noen plass i boken ettersom alle kriser er egentlig det samme n\u00e5r det gjelder v\u00e5rt \u00absystem\u00bb. Her er jeg ogs\u00e5 uenig med Jacob. For det f\u00f8rste var kapitlet sv\u00e6rt viktig for \u00e5 samle forfatterne underveis i prosessen om hvilke typer kriser vi snakker om. Slik at alle kunne anvende eksempler og vinkle argumentene om disse tema. Det er tilsvarende viktig for leserne av boken. Lesergruppen er prim\u00e6rt ment \u00e5 v\u00e6re fra de som utdanner seg til eller jobber med dette.<\/p>\n B\u00f8rresen motsier seg fra starten av hvor han sier at alle kriser h\u00e5ndteres likt, og senere i analysen trekker frem at vi mangler h\u00e5ndtering av motstanderne i denne typer kriser. Det siste er jeg for s\u00e5 vidt enig i. Jeg vil ogs\u00e5 absolutt hevde at det er forskjell p\u00e5 kriser.<\/p>\n Kriser som involverer eller har konsekvenser for v\u00e5re nasjonale interesser b\u00f8r, og viser seg alltid \u00e5 ledes p\u00e5 en annen m\u00e5te enn om det er flom, en skogbrann eller andre samfunnsmessige kriser. Politisk ledelse vil alltid involvere seg, noe som for eksempel Espen Barth Eide uttalte eksplisitt p\u00e5 lanseringen av boken og i p\u00e5f\u00f8lgende fagdebatt med henvisning til mer enn en h\u00e5ndfull konkrete slike typer kriser siden 2001.<\/p>\n I min undervisning p\u00e5 dette temaet pleier jeg alltid \u00e5 utfordre studentene p\u00e5 om \u00abn\u00e6rhetsprinsipper\u00bb egentlig fungerer i disse tilfellene(?). Etats- og politisk ledelse har b\u00e5de rett og plikt til \u00e5 lede og ta vanskelige beslutninger n\u00e5r det gjelder de type kriser vi her snakker om. S\u00e5, B\u00f8rresen, alle kriser ledes ikke likt.<\/p>\n Med andre ord, bakgrunnskapitlet om sikkerhetstruslene har en plass i boken, og det er ikke \u00abpolitisk korrekt\u00bb. Jeg legger frem en bredde av dynamikker og trusler jeg ser kan ramme oss i \u00aboverskuelig fremtid\u00bb, ogs\u00e5 utover og med en noe annen vinkling enn hva som beskrives i de \u00e5rlige trusselvurderingene.<\/p>\n Takk for kommentarer p\u00e5 boken, B\u00f8rresen.<\/p>\n Om det er en kritisk artikkel om de \u00e5rlige trusselvurderingene \u2013 som skifter hvert \u00e5r \u2013 du etterlyser, h\u00f8rer denne hjemme andre steder enn som et bakgrunnskapittel for en bok som er ment \u00e5 st\u00e5 en stund.<\/p>\n For leserne her som ikke har boken, finnes en artikkel-utgave av bakgrunnskapitlet her<\/a>.<\/p>\n <\/p>\nUlike kriser krever en kritisk og fleksibel tiln\u00e6rming til kriseh\u00e5ndtering<\/h3>\n
Fotnote<\/h4>\n
\n
\n\u2013 Politisk korrekt analyse<\/h3>\n
En opplyst debatt<\/h4>\n
Tas for gitt<\/h4>\n
Forholdet til Russland<\/h4>\n
Politisk korrekt<\/h4>\n
Velskrevet og lettlest<\/h4>\n
\n\u2013 Kritikken bommer, B\u00f8rresen<\/h3>\n
Feilsl\u00e5tt kritikk<\/h4>\n
Lite sannsynlig<\/h4>\n
Motsier seg selv<\/h4>\n
Ment \u00e5 vare<\/h4>\n