{"id":2896,"date":"2020-09-17T17:32:57","date_gmt":"2020-09-17T15:32:57","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=2896"},"modified":"2026-11-02T16:39:06","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:06","slug":"a-takle-en-krise","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2020\/09\/17\/a-takle-en-krise\/","title":{"rendered":"\u00c5 takle en krise"},"content":{"rendered":"<p><strong>Blasfemi handler om demokratiske prinsipper, men ogs\u00e5 om krig og fred.<\/strong><\/p>\n<p><em>Av: Ingrid Vik, fagr\u00e5dgiver i UTSYN<\/em><\/p>\n<p>Den p\u00e5g\u00e5ende rettssaken i etterkant av terrorangrepet mot Charlie Hebdo-redaksjonen viser at blasfemi fortsatt er et intensjonalt stridstema. I Norge har tematikken f\u00e5tt ny aktualitet med den h\u00f8yreekstreme organisasjonen Sians demonstrasjoner med skjending av muslimenes hellige bok.<\/p>\n<p>Sians koranbrenning m\u00e5 forst\u00e5s i sammenheng med b\u00e5de karikatursaken i 2006 og Charlie Hebdo-angrepet i 2015. Hendelser som har v\u00e6rt formative for den offentlige samtalen om ytringsfrihet, mest p\u00e5 godt og litt p\u00e5 ondt. P\u00e5 ondt n\u00e5r Sian makter \u00e5 gj\u00f8re sitt hatefulle engasjement til en kamp for ytringsfrihet og p\u00e5 godt n\u00e5r debatten bidrar til \u00f8kt bevissthet om ytringsfrihetens rolle og rammer. Ordskiftet har ogs\u00e5 f\u00e5tt konsekvenser for lovgivningen; formelt ble blasfemiparagrafen fjernet av Odelstinget i mai 2009, men det var f\u00f8rst etter angrepet i Paris i 2015 at det ble fart i saken og et hastevedtak ble fremmet for \u00e5 iverksette loven.<\/p>\n<p>Samtidig er det sider ved dette saksfeltet hvor samtalen har kortsluttet, men som like fullt har betydning for demokratiet v\u00e5rt. For eksempel den sikkerhetsmessige h\u00e5ndteringen av det som skjedde i 2006 da karikaturkrisen f\u00f8rte til at norske ambassader bokstavelig talt sto i brann og menneskeliv var n\u00e6rt ved \u00e5 g\u00e5 tapt. Alts\u00e5 om dilemmaer som oppst\u00e5r man m\u00e5 h\u00e5ndtere en voldelig og politisk krise p\u00e5 den ene siden og \u00e5 st\u00e5 opp for sine prinsipper p\u00e5 den andre.<\/p>\n<p>Offentligheten har aldri tilgitt dav\u00e6rende utenriksminister Jonas Gahr St\u00f8re for hans uttalelser om karikaturene i 2006. Samtidig m\u00e5 vi huske at karikatursaken var en akutt situasjon som m\u00e5tte h\u00e5ndteres dag for dag, time for time. Det p\u00e5virket selvsagt ogs\u00e5 det diplomatiske spr\u00e5ket. I tillegg skulle St\u00f8re f\u00f8re an i den nasjonale debatten p\u00e5 vegne av regjeringen. Det skapte br\u00e5k, ikke minst fordi kriseh\u00e5ndtering i sensitive kontekster er en krevende balansegang mellom klar tale og pragmatisk diplomati. I debatten hjemme har det v\u00e6rt lite forst\u00e5else for realiteten i denne skvisen, til tross for alvoret i situasjonen.<\/p>\n<p>I ettertid kan man si at det var en d\u00e5rlig id\u00e9 \u00e5 legge ansvaret for h\u00e5ndtering b\u00e5de hjemme og ute p\u00e5 utenriksministeren. Det viste seg da ogs\u00e5 umulig og illustrerer dessuten at globaliseringen og moderne teknologi gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 ha kontroll p\u00e5 kommunikasjonen selv n\u00e5r den foreg\u00e5r langt borte. Det erfarte ogs\u00e5 den norske ambassad\u00f8ren i Pakistan i 2010 som ble kritisert i norske aviser for sine diplomatiske utspill i pakistansk offentlighet da karikaturkrisen blusset opp p\u00e5 nytt. Det er likevel et faktum at norsk diplomati bidro til at konflikten raskt ble bilagt, i motsetning til i Danmark der karikatursaken utl\u00f8ste den verste internasjonale krise i dansk etterkrigshistorie.<\/p>\n<p>Poenget mitt er ikke \u00e5 undersl\u00e5 kritikken av regjeringens h\u00e5ndtering av karikatursaken. Men jeg savner likevel en anerkjennelse av at den norske h\u00e5ndteringen den gang ogs\u00e5 s\u00f8rget for \u00e5 dempe konflikten mellom Norge og en hel rekke land. For hva skulle man ha gjort; et lite land under et eskalerende press der liv og vitale interesser sto p\u00e5 spill? Norsk diplomati har lang tradisjon for \u00e5 drive balansegang mellom demokratisk p\u00e5driverrolle p\u00e5 den ene siden og pragmatisk brobyggerrollen p\u00e5 den andre, en rolle som ogs\u00e5 har tjent norske interesser vel. Det er den myke enden av sikkerhetspolitikken v\u00e5r og derfor ogs\u00e5 en del av det arbeidet som gj\u00f8res for \u00e5 trygge sikkerheten og v\u00e5re felles interesser. S\u00e5 er det selvsagt medienes og sivilsamfunnets rolle \u00e5 overv\u00e5ke slik at balansen blir s\u00e5 god som mulig.<\/p>\n<p>\u00abWe campaign in poetry, but we govern in prose\u00bb, sa tidligere New York-guvern\u00f8r Mario Coumo om politikkens vesen. Det er en realitet i utenriks- og sikkerhetspolitikken, men slettes ikke bare der. Blasfemi er ikke lenger hovedsaken i den norske debatten. Det er derimot Sians holdninger. I flere \u00e5r har PST advart mot h\u00f8yreekstrem vold som en del av det norske trusselbildet. PST rapporterer ogs\u00e5 at flertallet av de h\u00f8yreekstreme st\u00e5r utenfor arbeidslivet. Den ideologiske kampen skjer derfor f\u00f8rst og fremst gjennom riktig politikk og en anerkjennelse av at f\u00f8rstelinjen i dette arbeidet ikke er ytringsfrihetens faneb\u00e6rere. Det er skolevesen, helsevesen, NAV, politi og kriminalomsorgen.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><em>Kommentaren ble f\u00f8rst publisert i <a href=\"https:\/\/klassekampen.no\/utgave\/2020-09-17\/a-takle-en-krise\">Klassekampen<\/a>, 17. september 2020.<\/em><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Blasfemi handler om demokratiske prinsipper, men ogs\u00e5 om krig og fred. Av: Ingrid Vik, fagr\u00e5dgiver i UTSYN Den p\u00e5g\u00e5ende rettssaken i etterkant av terrorangrepet mot Charlie Hebdo-redaksjonen viser at blasfemi fortsatt er et intensjonalt stridstema. I Norge har tematikken f\u00e5tt ny aktualitet med den h\u00f8yreekstreme organisasjonen Sians demonstrasjoner med skjending av muslimenes hellige bok. Sians&hellip;<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":2898,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[8,23],"tags":[],"class_list":["post-2896","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kronikk","category-tillit-og-demokrati"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2896","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2896"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2896\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6291,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2896\/revisions\/6291"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2896"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2896"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2896"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}