Vi har alle et ansvar for \u00e5 verne om det norske tillitssamfunnet, men politikere og mediene m\u00e5 g\u00e5 foran.<\/strong><\/p>\n Av: Ingrid Vik, fagr\u00e5dgiver i UTSYN<\/em><\/p>\n Vi ser det i debattene om migrasjon og flyktningpolitikk. I diskusjonene om klima og likestilling. Saker som fyrer opp samfunnsdebatten og som f\u00e5r nettet til \u00e5 koke. Splittende kamper om kj\u00f8nn, klima og migrasjon. Menings- og identitetskamper som legger press p\u00e5 tilliten og demokratiet v\u00e5rt, og som vi derfor m\u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 endre. Da m\u00e5 vi ogs\u00e5 vite hvor skoen trykker. Har vi \u00e5 gj\u00f8re med et ytringsfrihetsproblem? Et ytringskulturproblem? Eller et politisk problem? Dernest, hvor setter man inn st\u00f8tet for \u00e5 endre formen p\u00e5 ordskiftet? Hvem m\u00e5 i s\u00e5 fall ansvarliggj\u00f8res og mobiliseres? Og til sist: Kan det norske fellesskapets svar p\u00e5 pandemien vi n\u00e5 har st\u00e5tt overfor, gi oss en pekepinn p\u00e5 hvordan vi kommer ut av polariseringsuf\u00f8ret?<\/p>\n For 14 \u00e5r siden deltok jeg i min f\u00f8rste panelsamtale om ytringsfrihet og ytringskultur i innvandringsdebatten. Det var vinteren 2006 og Mohammed-karikaturene preget den politiske dagsordenen, dag etter dag, uke etter uke. Raskt ble debattens premisser etablert: De prinsipielle ytringsfrihetsforkjemperne og de dialogvennlige relativistene p\u00e5 hver sin flanke. F\u00f8rstnevntes syn fikk definisjonsmakten, framf\u00f8rt av mektige stemmer innenfor presse, kulturliv og den politiske opposisjonen. Hendelsene og debatten i 2006 ble formative for den videre offentlige samtalen om ytringsfrihet i Norge. Den bidro til betydelig bevisstgj\u00f8ring \u2013 og den fikk konkrete resultater i form av lovendring. Etter en kronglete prosess ble blasfemiparagrafen omsider avskaffet av Odelstinget i mai 2009. Men noe gikk ogs\u00e5 tapt i kampens hete, nemlig en mer grunnleggende diskusjon om ytringskultur og ytringsansvar. I 2006, og senere i 2015 etter terroraksjonen mot Charlie Hebdo-redaksjonen i Paris, var det ikke plass til det. Bare \u00e5 nevne \u00abytringsansvar\u00bb ble oppfattet som et angrep p\u00e5 et av demokratiets viktigste prinsipper. Det som gjaldt, var \u00abytringsfrihet!\u00bb \u2013 ikke \u00abytringsfrihet, men …\u00bb.<\/p>\n I dag er vi et annet sted. Sv\u00e6rt mange, ogs\u00e5 blant dem som erkl\u00e6rte seg som ytringsfrihetsfundamentalister i 2006, er bekymret for at debattene p\u00e5 de sosiale mediene har spunnet ut av kontroll. \u00abDeler av offentligheten har blitt en slagmark. Jeg er redd vi bare har sett begynnelsen\u00bb, skrev en av ytringsfrihetsaktivistenes mest markante faneb\u00e6rere, Fritt Ords direkt\u00f8r Knut Olav \u00c5m\u00e5s, i en kronikk i Aftenposten, 31. juli 2018.1<\/sup><\/a> Ogs\u00e5 regjeringen har uttrykt dyp bekymring for debattklimaet og nettrollene p\u00e5 sosiale medieplattformer. I 2016 ble det derfor lansert en handlingsplan mot hatefulle ytringer, og i \u00e5r startet arbeidet til en nyoppnevnt ytringsfrihetskommisjon. Den kommer jeg tilbake til.<\/p>\n Men f\u00f8r det kommer vi ikke utenom en digresjon om det som m\u00e5 kalles v\u00e5r tids store game changer<\/em> \u2013 internett. Selv om polariserte debatter og sjikane av politiske motstandere ikke er et nytt fenomen, er noe vesentlig forandret. De sosiale mediene og nettplattformene er turboen i polariseringsmaskineriet, og f\u00e5 land er s\u00e5 gjennomdigitalisert som Norge. I 2019 hadde om lag 3,4 millioner nordmenn over 18 \u00e5r en Facebook-profil. 2,6 millioner var p\u00e5 Snapchat og 2,3 millioner p\u00e5 Instagram.2<\/sup><\/a> Unders\u00f8kelser viser ogs\u00e5 at nettet er det forumet som oftest brukes for \u00e5 fremsette trusler og hatefulle ytringer mot norske lokalpolitikere og andre stemmer i samfunnsdebatten.3<\/sup><\/a><\/p>\n Svaret er selvsagt ikke \u00e5 legge ned internett. De sosiale mediene har dessuten gitt oss betydelig mer ytringsfrihet. Langt flere kan i dag melde seg p\u00e5 i ordskiftet og bli lest av et stort publikum. P\u00e5 den annen side kommer vi ikke vekk fra at debattene p\u00e5 de sosiale mediene er noe av problemet. Et tankevekkende eksempel p\u00e5 dette ser vi i kommunepolitikken, diamanten i det norske demokratiet. Hver uke fylles norske kommunehus opp med frivillige folkevalgte som bruker tid og krefter p\u00e5 \u00e5 bygge gode lokalsamfunn. Men i 2019 ble det gjennomf\u00f8rt en unders\u00f8kelse for \u00e5 kartlegge omfanget av hatefulle ytringer mot norske lokalpolitikere. Den viste at 43 prosent har opplevd hatefulle ytringer eller trusler. Halvparten har derfor vurdert \u00e5 gi seg, og 15 prosent har allerede gitt seg i politikken.4<\/sup><\/a> Hvis tallene stemmer, viser de med tydelighet at lokaldemokratiet er under press. Legger vi til utviklingen med falske nyheter og desinformasjonskampanjer, samt algoritmenes betydning for seleksjon og m\u00e5lretting av innhold, er det grunn til bekymring.<\/p>\n Og nettopp dette er noe av bakgrunnen for den nye ytringsfrihetskommisjonen som ble sparket i gang i februar i \u00e5r. Akkurat hva arbeidet skal munne ut i, er forel\u00f8pig uklart, og noen lovendring ser ikke ut til \u00e5 v\u00e6re i emning.5<\/sup><\/a> Trolig vil ikke lovendringer i seg selv skape vei i vellinga, dersom m\u00e5let er \u00e5 motvirke polariseringen i den politiske debatten. For det er ikke f\u00f8rst og fremst et ytringsfrihetsproblem vi har \u00e5 gj\u00f8re med, selv om ytringsfriheten p\u00e5 sikt vil rammes. Snarere er det ytringskulturen vi m\u00e5 se p\u00e5 \u2013 alts\u00e5 hvordan vi benytter v\u00e5r ytringsfrihet: Deltar vi i en \u00e5pen og meningsbrytende samfunnsdebatt, eller velger vi \u00e5 fors\u00f8ple debatten med usakligheter, trusler, personangrep og usanne ytringer? Problemet handler ogs\u00e5 om politikk i betydningen reelle politiske interesse- og verdimotsetninger. Derfor m\u00e5 vi se n\u00e6rmere p\u00e5 dynamikken i den politiske debatten.<\/p>\n \u00abJeg orker ikke \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 Politisk kvarter<\/em> lenger\u00bb, sukket en kollega da vi m\u00f8ttes over kaffemaskinen p\u00e5 kontoret og dr\u00f8set om nyhetsbildet. Hun er ikke den eneste. Unders\u00f8kelser viser at s\u00e5 mange som 60 prosent opplever at valgdebattene p\u00e5 tv er preget av \u00abkrangling, spinn og negativitet\u00bb. Holdningene g\u00e5r p\u00e5 tvers av aldersgrupper, utdanningsniv\u00e5 og interesse for politikk.6<\/sup><\/a><\/p>\n S\u00e5 hvorfor fortsetter NRK og de andre store mediehusene \u00e5 lage denne typen debatter, til tross for at stadig flere mener at debattformen svekker den politiske samtalen? \u00abEr alle saker virkelig 100\u20130 og ikke 70\u201330?\u00bb, sukket samfunnsforskeren Thorgeir Kolshus ved OsloMet oppgitt da jeg nylig luftet problemstillingen for ham. Han har et poeng. Her ser vi nemlig noe av problemet med dynamikken i den politiske debatten. Det journalistiske jaget etter konflikt bidrar til at motpolene i et saksfelt inviteres til studio. Men det er langt fra sikkert, for ikke \u00e5 si trolig, at den mest opplysende eller fruktbare ulvedebatten f\u00f8res p\u00e5 direkten mellom barske ulvemotstandere og pasjonerte naturvernere. Debattprogrammenes formater \u2013 og krav om entydige og enkle svar selv p\u00e5 komplekse og sensitive sp\u00f8rsm\u00e5l \u2013 skyver politikken inn i hj\u00f8rnene, slik at meningsminoritetene p\u00e5 ytterkantene f\u00e5r definisjonsmakten. Da taper eller usynliggj\u00f8res den moderate majoriteten som faktisk vet at enhver sak har minst to sider.<\/p>\n Kolshus understreket ogs\u00e5 et annet problem. Sett fra debattledernes side m\u00f8ter de stort sett politikere v\u00e6pnet til tennene med politiske budskap drillet av de stadig flere profesjonelle kommunikasjonsr\u00e5dgiverne de omgir seg med. Derfor m\u00e5 programlederne bruke tilsvarende mer tid og energi p\u00e5 \u00e5 sl\u00e5 sprekker i muren av politisk retorikk og inn\u00f8vde mantra. Resultatet er ofte en ekstremt negativ og kverulerende debattform. Folk g\u00e5r lei, de skrur av, mens minoritetene p\u00e5 kantene hiver seg over tastaturet.<\/p>\n Samtidig skjer det noe p\u00e5 bakrommet i disse debattene som vi TV-seere og radiolytterne g\u00e5r glipp av. I etterkant, n\u00e5r mikrofonene og kameraene er skrudd av, fortsetter ofte diskusjonen p\u00e5 en langt mer avslappende og vennligsinnet m\u00e5te. \u00ab[…] Folk var mer \u00e6rlige og \u00e5pne da, og diskuterte helt vanlig som du og jeg ville gjort hvis vi m\u00f8ttes i sosialt lag\u00bb, fortalte den tidligere programlederen for Debatten<\/em> p\u00e5 NRK, Ingunn Solheim, da hun lanserte sitt nye diskusjonsprogram Einig<\/em> \u2013 som nettopp hadde som form\u00e5l \u00e5 skape en mer lyttende og opplysende politisk samtale.7<\/sup><\/a><\/p>\n Gode relasjoner p\u00e5 tvers er da ogs\u00e5 en av hovedfortellingene om norsk politikk. I radioprogrammet S\u00e5nn er du<\/em> med Harald Eia og Nils Brenna inviteres kjente mennesker til \u00e5 ta en omfattende personlighetstest. I programmet dissekeres resultatene gjennom et times langt intervju. Et nesten opph\u00f8yet \u00f8yeblikk oppst\u00e5r idet programleder Eia r\u00f8res til t\u00e5rer av SV-leder Audun Lysbakkens beskrivelse av den gode kjemien mellom seg selv og sin fremste politiske antagonist, FrP-leder Siv Jensen. I et senere program bekrefter Jensen p\u00e5 sin side sitt gode forhold til Lysbakken. Og ikke bare det. Hun beskriver Jens Stoltenberg som en grepa kar. En hun har veldig stor respekt for.<\/p>\n Det er noe siviliserende ved dette at politikere kan krangle vilt p\u00e5 radioen og likevel ha gode, personlige relasjoner til hverandre. Hvorfor f\u00e5r ikke publikum ta st\u00f8rre del i denne vennligheten? Hvorfor f\u00e5r vi bare se kampene, og s\u00e5 lite av den samarbeids- og kompromisskulturen som til de grader har definert norsk politikk gjennom mange generasjoner? Jeg sier ja takk til begge deler \u2013 fordi en st\u00f8rre innsikt i det partipolitiske samarbeidet ville vist at tillit ikke er det motsatte av uenighet. At politisk uenighet og debatt kan bidra til at de beste l\u00f8sningene finnes, og ikke bare til politiske markeringer. Som borger og forelder ville jeg for eksempel v\u00e6rt langt mer interessert i en skoledebatt der politiske partier utveksler synspunkter for \u00e5 utvikle den beste skolepolitikken, enn i de langtekkelige og meningsl\u00f8se bikkjeslagsm\u00e5lene vi s\u00e5 ofte utsettes for. Her b\u00e6rer norske mediehus, sammen med norske politiske ledere, et betydelig ansvar for hvorfor de politiske debattene blir som de blir. Den polariserende dynamikken m\u00e5 brytes, og nye debattkonsepter for tydelig, men klargj\u00f8rende meningsbrytning, m\u00e5 utvikles.<\/p>\n I Norge har vi tradisjon og kultur for folkem\u00f8ter og lokalt politisk engasjement. De store omstillingene samfunnet st\u00e5r overfor, enten det gjelder klimam\u00e5l, regionreform eller digitalisering, vil kreve mye ressurser, hardere prioriteringer og politisk uenighet som igjen fordrer en mer inkluderende nasjonal politisk dialog. Om vi skal lykkes, m\u00e5 sentrale norske politikere bruke langt mer tid p\u00e5 \u00e5 delta i politiske diskusjoner lokalt og st\u00f8tte sine lokale partilag som m\u00e5 h\u00e5ndtere kritikken n\u00e5r storpolitiske vedtak i praksis gj\u00f8r seg gjeldende.<\/p>\n Klimasaken er interessant i s\u00e5 m\u00e5te fordi de klimapolitiske l\u00f8sningene oppleves av mange som negative \u2013 og samtidig rammer de skjevt. Taperne, sett fra skeptikernes side, er arbeidere, lavtl\u00f8nte og distriktene. N\u00e5r vi i tillegg vet at klimasaken forsterker kl\u00f8ften mellom generasjonene,8<\/sup><\/a> og at distriktene rammes hardest av eldreb\u00f8lgen, er det duket for br\u00e5k. Klimasaken har med andre ord betydelige konfliktdimensjoner og et stort polariseringspotensial som utnyttes til fulle av partiene som har mest \u00e5 tjene p\u00e5 splittelsene.<\/p>\n Kanskje er det enklere enn vi tror \u00e5 bygge en sterkere felles forst\u00e5else for politiske l\u00f8sninger vi vet m\u00e5 komme. Kanskje det handler om \u00e5 vise politisk lederskap \u2013 ikke bare i debattene p\u00e5 Stortinget og i offentligheten, men der ute hvor skoen trykker. M\u00f8te folk. Forklare. Lytte. Kanskje vil man da m\u00f8te skeptikere som har levd s\u00e5 lenge at de har h\u00f8rt dommedagsprofetier komme og g\u00e5: Overbefolkning p\u00e5 60-tallet. Atomkrig p\u00e5 70-tallet. Kanskje husker han eller hun en tid da de f\u00e6rreste hadde v\u00e6rt p\u00e5 en utenlandsreise f\u00f8r de var godt voksne. Som vokste opp mange ti\u00e5r f\u00f8r kj\u00f8ttfri mandag, men som bare fikk kj\u00f8tt p\u00e5 s\u00f8ndager. En tid da hvert plagg og hver sko ble lappet, hvor gjenbruk var selvsagt. Lavt klimaavtrykk har tross alt v\u00e6rt livsstilen for mange eldre helt fram til v\u00e5r tid \u2013 i motsetning til levesettet til generasjonene under, som har reist verden rundt og forbrukt mer enn de eldre kunne dr\u00f8mme om da de var p\u00e5 samme alder.<\/p>\n Jeg tror det ville v\u00e6re bra for samfunnsdebatten og for norsk politikk om man fikk fram disse perspektivene. Det ville bidra til at mange yngre i st\u00f8rre grad forsto at de eldre har erfart den manglende velstanden de er redde for \u00e5 ende opp med. Vice versa kunne eldre i \u00f8kende grad blitt bevisst den eksistensielle frykten mange unge b\u00e6rer p\u00e5, ikke bare i m\u00f8te med klimaendringer og det gr\u00f8nne skiftet, men ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder den kommende eldreb\u00f8lgen. Kanskje ville de da forst\u00e5 hvorfor mange unge opplever det som urimelig at eldre skal ta beslutninger som f\u00f8rst og fremst vil ramme kommende generasjoner. For \u00e5 f\u00e5 frem perspektiver som dette, m\u00e5 det legges til rette for god politisk debatt og samtale, nasjonalt og lokalt. Men det er ogs\u00e5 en lavthengende frukt i den allmenne kampen mot \u00f8kte splittelser og konflikter. De fleste av oss er jo del av en familie og har empatiske relasjoner p\u00e5 tvers av b\u00e5de generasjoner og regioner. Alle kommer vi fra et sted, og de f\u00e6rreste er<\/em> fra storbyen.<\/p>\n \u00c5 m\u00f8tes til politisk brytning ansikt til ansikt er noe ganske annet enn \u00e5 skyte fra hofta via en skjerm. F\u00e6rre m\u00f8tepunkter p\u00e5 tvers er oppskriften p\u00e5 svekket tillit og polarisering. Og jo mer polarisert et samfunn blir, jo f\u00e6rre muligheter finnes for at folk kan m\u00f8tes og dele erfaringer p\u00e5 tvers av politiske skillelinjer. Boka Strangers in Their Own Land: Anger and Mourning on the American Right<\/em> beskriver den amerikanske samfunnsforskeren Arlie Hochschilds reise inn i Trump-land i den fattige, konservative delstaten Louisiana. Her f\u00e5r hun kontakt med vanlige mennesker p\u00e5 den motsatte siden av den politiske skalaen enn den hun selv tilh\u00f8rer. M\u00f8tene gir henne en annen forst\u00e5else av hvem disse menneskene er, hva de st\u00e5r for, og hvorfor de mener som de gj\u00f8r. Hun ender opp med en dyp respekt for liv og verdier hun ikke kjente, og hun opplever \u00e5 bli m\u00f8tt med respekt og tillit. I bokas avslutning forteller Hochschild om betydningen av \u00e5 krysse grensene mellom politiske og ideologiske skott: \u00abHvis jeg skulle forfattet et brev til en venn p\u00e5 den liberale venstresiden, ville jeg ha skrevet noe s\u00e5nt som: Hvorfor ikke fors\u00f8ke \u00e5 bli kjent med noen utenfor din egen politiske boble? […] Da vil du sannsynligvis m\u00f8te noen gode mennesker som kunne ha l\u00e6rt deg et og annet om sterke fellesskap, om personlig mot, lojalitet og utholdenhet. […] Vurder ogs\u00e5 muligheten for at om du var i deres situasjon, ja, s\u00e5 ville du kanskje ha endt opp med samme konklusjon som dem.\u00bb9<\/sup><\/a><\/p>\n Poenget med Hochschilds fortelling, slik jeg ser det, er at hun s\u00e5 tydelig viser hvordan et politisk klima uten noen form for empati eller forst\u00e5else for motpartens verdier og synspunkter, p\u00e5 sikt utraderer tilliten i et samfunn. Samtidig vet vi at tillit er gullet i den norske samfunnskista. Det er tilliten mellom folk og myndigheter som legger grunnlaget for den norske velferdsstaten, demokratiet og det gode liv for flest mulig \u2013 og som derfor er fundamentalt viktig \u00e5 verne om.<\/p>\n Koronaepidemien og unntakstilstanden som ble innf\u00f8rt p\u00e5 grunn av viruset, bringer med seg noen erkjennelser. Pandemien holder opp et speil for oss og viser oss hvem vi er. De br\u00e5kete ytterflankene stilner, og det store fellesskapet tar scenen. Partiene p\u00e5 Stortinget har vist at de kan samarbeide, ikke kritikkl\u00f8st, men likevel konstruktivt. Da en preget statsminister lanserte de mest inngripende tiltak et demokrati har for \u00e5 stoppe smitte, skjedde det med bred politisk st\u00f8tte. Samarbeidet i dagene som fulgte bidro til en bred politisk allianse som besluttet store krisepakker, for \u00e5 sikre \u00f8konomisk trygghet og helse for flest mulig b\u00e5de under og etter krisen. Kriseh\u00e5ndteringen, folkets samarbeidsvilje og de brede politiske forlikene viste med tydelighet det som er vanlig \u00e5 anta om det norske samfunnet, nemlig at det nyter en stor grad av tillit.<\/p>\n Hva kan vi s\u00e5 ta med oss videre fra dette n\u00e5r politikken igjen g\u00e5r tilbake til det normale? Vi skal ikke viske ut politiske motsetninger og s\u00f8ke harmoni i alle sammenhenger. Likevel finnes det allerede noen erfaringer \u00e5 l\u00e6re av her, b\u00e5de for politikere og sentrale medieakt\u00f8rer: Vi b\u00f8r bli enda mer bevisst p\u00e5 \u00e5 fremme politiske debatter som tydeliggj\u00f8r meningsforskjeller og verdimotsetninger \u2013 men ogs\u00e5 l\u00f8sningsalternativer. Det er lov \u00e5 si seg enig med motparten n\u00e5r han eller hun har et \u00e5penbart poeng. Og slutt \u00e5 please<\/em> ytterflankene og populistene. Det betyr ikke at meningene deres skal ties i hjel, men at proporsjonene p\u00e5 konfliktniv\u00e5et i debattene b\u00f8r tilpasses virkeligheten. M\u00e5 man p\u00e5 d\u00f8d og liv alltid invitere til studio de mest aktivistiske motpartene i en sak? Hvor bringer ordskiftet oss n\u00e5r aktivister fra homobevegelsen m\u00f8ter konservative kristne teologer til debatt om homoterapi?10<\/sup><\/a> Eller n\u00e5r debattformatets konfliktjag setter politikk og kunnskap opp mot hverandre, slik vi ofte ser i debatter om vanskelige temaer som klima eller helse? Et talende eksempel s\u00e5 vi da tidligere FrP-leder Carl I. Hagen fikk diskutere menneskeskapte klimaendringer med forsker Bj\u00f8rn Samset p\u00e5 Dagsnytt<\/em> atten<\/em> \u2013 og hans budskap var at \u00abforskerne driver med rent bedrageri\u00bb.11<\/sup><\/a> Hva l\u00e6rer vi da? At mening og kunnskap uten videre kan sidestilles? At sannheten kanskje er s\u00e5nn midt mellom? Sp\u00f8rsm\u00e5lene debattlederne i st\u00f8rre grad b\u00f8r stille seg, er kanskje nettopp s\u00e5 enkle: Hva kan publikum l\u00e6re av dette? Blir vi klokere? Hvordan kan diskusjonen f\u00e5 fram de beste argumentene? Og hvordan kan debattlederne bidra til \u00e5 dekode den politiske retorikken, slik at folk faktisk forst\u00e5r hva som er greia, hva som faktisk st\u00e5r p\u00e5 spill?<\/p>\n Veien ut av uf\u00f8ret? Den b\u00e6rer vi et felles ansvar for. Men noen har mer innflytelse og dermed ogs\u00e5 st\u00f8rre ansvar. Det gjelder de etablerte mediene og det gjelder ikke minst ledende folkevalgte politikere. Men hvordan hver og en av oss kommenterer p\u00e5 nettet, hva vi liker og deler, har ogs\u00e5 effekt p\u00e5 samfunnsniv\u00e5. Kunnskap om hvordan ordene vi velger og sakene vi deler p\u00e5virker politikken, m\u00e5 ut til folket, og det m\u00e5 l\u00f8ftes politisk. Alle kan utvise bedre kildekritikk, og alle kan f\u00e5 en venn til eller flere, som man er politisk uenig med, i sosiale medier. Vi trenger f\u00e6rre diskusjoner som bare handler om \u00e5 f\u00e5 bekreftet v\u00e5re fordommer og politiske synspunkter. Og n\u00e5r vi f\u00f8rst sitter der foran tastaturet og er klar for \u00e5 melde noe, kan vi ha f\u00f8lgende liste hengende p\u00e5 skjermen foran oss:<\/p>\n Ta utgangspunkt i felles verdier du deler med mottakerne.<\/em> <\/p>\n <\/p>\nGenerasjon ytringsfrihet<\/h3>\n
Problem internett<\/h3>\n
De etablerte medienes ansvar<\/h3>\n
Den gode stemningen p\u00e5 bakrommet<\/h3>\n
Ta for eksempel klimapolitikken<\/h3>\n
Hvis jeg var deg<\/h3>\n
Illusjonen om en tillitskrise<\/h3>\n
\nForst\u00e5 at n\u00e5r motparten fornekter problemet, er det fordi de har noe imot l\u00f8sningene, og at motviljen gjerne bunner i truet identitet og framtidsfrykt.<\/em>
\nStart og slutt med \u00e5 gjenta sannheten, ikke gjendrive usannheten.<\/em>
\nOg sist, men ikke minst \u2013 ikke kast bort tid p\u00e5 troll.<\/em>12<\/sup><\/a><\/p>\nFotnoter<\/h3>\n
\n