{"id":2926,"date":"2020-10-05T15:15:49","date_gmt":"2020-10-05T13:15:49","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=2926"},"modified":"2026-11-02T16:39:06","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:06","slug":"ledelse-og-deltakelse-i-totalforsvaret","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2020\/10\/05\/ledelse-og-deltakelse-i-totalforsvaret\/","title":{"rendered":"Ledelse og deltakelse i totalforsvaret"},"content":{"rendered":"

Gamle og nye sikkerhetspolitiske spenninger, ispedd pandemiske overtoner har reaktualisert implementeringen av totalforsvaret og rettet s\u00f8kelys mot v\u00e5re grunnleggende beredskapsbehov. Dette har blitt belyst gjennom flere boklanseringer den siste tiden og vil ytterligere vektlegges med ulike stortingsmeldinger denne h\u00f8sten.<\/strong><\/p>\n

Av: Hedda Langemyr<\/em><\/p>\n

Vi har v\u00e6rt velsignet med dyp fred i Norge siden andre verdenskrig. Nasjonalt ser vi likevel tendenser til b\u00e5de et skarpere debattklima, flere konfrontasjoner mellom aktivister og politi, og utbredelse av desinformasjon som er noen av de faktorene som kan slite p\u00e5 demokratiet og de verdier et slikt styresett forfekter. Internasjonalt ser vi en sterkere stormaktsposisjonering og en klar svekkelse av overnasjonale organisasjoner og avtaleverk.<\/p>\n

De nye truslene og utfordringene for norsk sikkerhet kommer b\u00e5de innenfra og utenfra, og virkemidlene som blir brukt kan v\u00e6re milit\u00e6re, s\u00e5 vel som ikke-milit\u00e6re. Konsensuskulturen har tjent oss godt de siste 75 \u00e5rene, men i m\u00f8ter med fremtidige kriser hvor vi er avhengige av deltakelse og lojalitet langs hele spekteret av befolkningen, m\u00e5 vi snakke mer om disse problemstillingene fremover. Den sivile motstandsdyktigheten har ligget i fredelig marinade lenge, og det gir seg utslag i hvordan vi l\u00f8ser og h\u00e5ndterer ogs\u00e5 mindre konflikter i v\u00e5rt eget land.<\/p>\n

Nylig kom forsvarssjef Eirik Kristoffersen med sin bok \u00abJeger\u00e5nden\u00bb. Her f\u00e5r vi en grunnleggende innf\u00f8ring i operativ planlegging, effektiv ledelse i fred, krise og krig, og hvordan bygge en tillitskultur. Kristoffersen vektlegger Forsvarets behov for lojalitet, men mot til \u00e5 protestere og si nei. Han maner sterkt til at det inneb\u00e6rer at alle ikke trenger \u00e5 v\u00e6re lydige hele tiden, men at det m\u00e5 v\u00e6re tillit mellom alle akt\u00f8rer. Det er ogs\u00e5 essensielt \u00e5 sikre at alle som deltar i en milit\u00e6r operasjon har samme forst\u00e5else<\/em> av b\u00e5de hva som er eget oppdrag, og hva som er det overordnede oppdraget.<\/p>\n

Norge har en lang tradisjon for konsensus, og ogs\u00e5 en langvarig tradisjon for \u00e5 fatte mange av beslutningene vedr\u00f8rende sikkerhets- og forsvarspolitiske sp\u00f8rsm\u00e5l bak lukkede d\u00f8rer. Dette inneb\u00e6rer at befolkningen sjelden blir gjort kjent med argumentasjonen fra ulike parter og har derfor mindre forutsetninger for \u00e5 forst\u00e5 og aktivt st\u00f8tte eller ha tillit til beslutningene som tas. N\u00e5r det gjelder tradisjonell sikkerhetspolitikk er det mange gode argumenter for at ikke det hele tiden skal diskuteres i \u00e5pent lende. Det handler ofte om gradert informasjon, og det handler om alliansepolitiske og andre overordnede forhold som den gjengse borger ikke vil ha faglige forutsetninger for \u00e5 mene s\u00e5 mye om.<\/p>\n

N\u00e5r det gjelder totalforsvaret er derimot situasjonen en annen; uten konstruktive og gode samfunnssamtaler som involverer en bredde av akt\u00f8rer b\u00e5de i det offentlige og private, fra det sivile og det milit\u00e6ret, og fra nord til s\u00f8r, vil totalforsvar v\u00e6re umulig \u00e5 implementere.<\/p>\n

Forsvarssjefen vektlegger at kapabilitetene og ressursene m\u00e5 v\u00e6re mest mulig like i fred, krise og krig. Dette handler om at varslingstiden har blitt s\u00e5 kort og at den teknologiske utviklingen kan bidra til drastiske endringer med omfattende konsekvenser p\u00e5 et nanosekund. Dette er en viktig m\u00e5lsetning for Forsvaret for \u00e5 redusere reaksjonstiden, v\u00e6re seg innenlands eller som akt\u00f8r i internasjonale operasjoner. Forsvaret har imidlertid alltid hatt en operativ og skarp ende, hvilket betyr at de aldri har mistet sitt samfunnsoppdrag av synet. Hva med oss andre? Hvordan skal vi sikre at v\u00e5re kapabiliteter og ressurser er mest mulig like i fred, krise og krig, n\u00e5r vi ikke husker siste krise og knapt har gjenlevende slektninger som kan fortelle oss om det?<\/p>\n

Koronapandemien aktualiserer og tvinger frem en del diskusjoner rundt hvordan vi skal h\u00e5ndtere, ikke bare denne krisen, men ogs\u00e5 fremtidige kriser. Nylig ble det lansert en bok om strategisk ledelse i krise og krig som tar opp i seg trusselbildet med tilh\u00f8rende implikasjoner for Norge. Den understreker at det vil kreve at de aktuelle sektorer og milj\u00f8er ogs\u00e5 opptrer annerledes enn hva de har v\u00e6rt vant til. I Norge har vi en sterk sektorkultur, hvor departementene har sine ganske avklarte mandater. Likeledes har journalistene og redaksjonene et klart mandat for \u00e5 ivareta uavhengighet og fungere som vaktbikkje og fjerde statsmakt. Offentlig og privat sektor har opptr\u00e5dt ganske adskilt, selv om vi ogs\u00e5 ser till\u00f8p til tettere samarbeid.<\/p>\n

Dess mer sammensatte truslene er, dess mer avhengig er vi av s\u00f8ml\u00f8s h\u00e5ndtering p\u00e5 tvers av relevante sektorer. Mange av utfordringene ligger i gr\u00e5sonene mellom etater, departementene og de politisk ansvarlige i det nasjonale kriseh\u00e5ndteringssystemet vi har i Norge. Gr\u00e5soner som oppst\u00e5r som f\u00f8lge av forskjellige tolkninger og forst\u00e5else av regulert samvirke og lover er ofte utfordrende.<\/p>\n

Koronapandemien viser imidlertid ogs\u00e5 at gr\u00e5soner kan gi handlingsrom. Hver krise er forskjellig og krever ledelse og handling, noe vi tydelig ser p\u00e5 de ulike m\u00e5tene de nordiske landene har valgt \u00e5 h\u00e5ndtere pandemien p\u00e5, eksempelvis. Det er derfor viktig at vi ikke l\u00e5ses i dogmer og faste rutiner for samvirke. Bred kunnskap og fleksibilitet kan gi b\u00e5de evne, ansvar og handlekraft til \u00e5 st\u00e5 i det som kommer.<\/p>\n

Det er derfor betryggende at Langtidsplanen for Forsvaret og Samfunnssikkerhetsmeldingen legges frem samtidig 16. oktober. Det viser med tydelighet at grep n\u00e5 tas for \u00e5 bygge ned siloer og skillelinjer. Meldingene m\u00e5 like fullt forankres i en rekke milj\u00f8er, ogs\u00e5 i sivilsamfunnet for at de i tilstrekkelig grad skal kunne implementeres med viss suksess. \u00c5 legge til rette for \u00e5pne og brede samfunnssamtaler med rom for ulike perspektiver og posisjoner bidrar til forankring, bygge forst\u00e5else for beslutninger som skal tas og sikre lojalitet n\u00e5r beslutningene er tatt.<\/p>\n

 <\/p>\n

Artikkelen ble f\u00f8rst publisert i Befalsbladet<\/a> nr. 3-2020.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Gamle og nye sikkerhetspolitiske spenninger, ispedd pandemiske overtoner har reaktualisert implementeringen av totalforsvaret og rettet s\u00f8kelys mot v\u00e5re grunnleggende beredskapsbehov. Dette har blitt belyst gjennom flere boklanseringer den siste tiden og vil ytterligere vektlegges med ulike stortingsmeldinger denne h\u00f8sten. Av: Hedda Langemyr Vi har v\u00e6rt velsignet med dyp fred i Norge siden andre verdenskrig. Nasjonalt…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":2928,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[8,3],"tags":[],"class_list":["post-2926","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kronikk","category-norsk-totalforsvar-og-sikkerhet"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2926","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2926"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2926\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6294,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2926\/revisions\/6294"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2926"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2926"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2926"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}