Pandemien viser at samfunnssikkerhet handler om mer enn beredskap i tradisjonell forstand; den er avhengig av et \u00e5pent demokrati og gjensidig tillit mellom folk, og mellom folk og myndigheter.<\/strong><\/p>\n Av: Ingrid Vik<\/em><\/p>\n Pandemien har rystet oss ut av den dype freden som har preget det oljesmurte norske samfunnet i flere ti\u00e5r. Den var en varslet krise, men kom likevel som et sjokk. Til tross for overraskelsesmomentet, har norske myndigheter og den norske befolkningen h\u00e5ndtert krisen godt. Da pandemien slo inn, samlet det politiske Norge seg bak smittverntiltak og krisepakker. Befolkningen fulgte lojalt opp og smitten kom under kontroll i l\u00f8pet av f\u00e5 uker. I september 2020 erkjenner de fleste at behovet for \u00e5 videref\u00f8re mange av tiltakene er n\u00f8dvendig og at den gradvise \u00e5pningen av samfunnet m\u00e5 skje kontrollert og saktere enn det vi trodde i juni. Et viktig sp\u00f8rsm\u00e5l er derfor hvilke konsekvenser pandemien kan f\u00e5 for samfunnet p\u00e5 lenger sikt.<\/p>\n Tillit beskrives gjerne som limet i sosiale relasjoner. Et samfunn med stor grad av tillit er ogs\u00e5 et effektivt samfunn; det gj\u00f8r det langt enklere \u00e5 koordinere tiltak eller \u00e5 l\u00f8se konflikter og situasjoner som oppst\u00e5r. Norge og de skandinaviske landene er preget av h\u00f8y grad av tillit. Tilliten g\u00e5r p\u00e5 tvers og p\u00e5 langs \u2013 mellom folk og myndigheter \u2013 og mellom individer. Sammenligner vi Norge med f.eks. landene p\u00e5 Balkan, ser vi hvordan manglende tillit p\u00e5 n\u00e6r sagt alle niv\u00e5er har satt samfunnsutviklingen i limbo. Fortsatt er det behov for internasjonal tilstedev\u00e6relse, sivilt og milit\u00e6rt, og ungdommen er i ferd med \u00e5 gi opp og s\u00f8ker i stedet framtiden i Vest-Europa eller USA.<\/p>\n Det m\u00e5 med andre ord et minimum av tillit til for at samfunnet skal fungere p\u00e5 en god m\u00e5te. Betydningen av tillit understrekes ogs\u00e5 av velferdsforskere. F.eks. kan man tenke seg at velferdsstaten i seg selv er \u00e5rsaken til at vi har s\u00e5 h\u00f8y grad av tillit i de nordiske landene. Men flere argumenterer motsatt. Nemlig at velferdsstaten var mulig \u00e5 utvikle nettopp p\u00e5 grunn av det h\u00f8ye tillitsniv\u00e5et. Det ser man f.eks. gjennom historiske unders\u00f8kelser som viser at norske utvandrere til USA hadde betydelig mer tillit enn amerikanere flest for mer enn 150 \u00e5r siden.1<\/sup><\/a><\/p>\n Tillit er imidlertid ikke skrevet i stein, selv i Norge. Tvert imot m\u00e5 den kultiveres og trygges gjennom p\u00e5litelige institusjoner, transparente beslutningsprosesser og relativt sm\u00e5 forskjeller. Pandemien er derfor ikke bare en illustrasjon over tillitsamfunnet Norge, den kan, om vi ikke er tilstrekkelig v\u00e5kne, bidra til \u00e5 svekke den norske samfunnsmodellen.<\/p>\n I mars 2020 ble vanlige demokratiske spilleregler satt til side for \u00e5 sikre rask og effektiv respons og det skjedde med aksept og tillit fra befolkningen. Myndighetene p\u00e5 sin side viste borgerne tillit gjennom \u00e5 kommunisere \u00e5pent om faglig usikkerhet og ved \u00e5 erkjenne f\u00f8lgefeil underveis. Tilliten mellom medborgere like s\u00e5; under en pandemi m\u00e5 vi kunne stole p\u00e5 at v\u00e5re medborgere f\u00f8lger smittevernregler med h\u00e5ndvask og karanteneforskrifter.<\/p>\n Samtidig er det liten tvil om at pandemien ogs\u00e5 bringer med seg noen utfordringer. Da koronapandemien slo inn ble store mengder faktabasert informasjon spredd gjennom sosiale medier. Samtidig s\u00e5 vi ogs\u00e5 en ukontrollert spredning av desinformasjon. I februar advarte derfor Verdens Helseorganisasjon om hvordan utbredelsen av Covid-19 ogs\u00e5 f\u00f8rte med seg en \u00abinfodemi\u00bb, alts\u00e5 en flodb\u00f8lge av informasjon av ymse kvalitet.2<\/sup><\/a><\/p>\n Helseorganisasjonen har derfor uttrykt bekymring for at informasjonstrykket gjorde det vanskelig for folk \u00e5 skille mellom korrekt kunnskap og falske nyheter. Med en tsunami av falske forklaringer, kurer og konspirasjonsteorier om \u00e5rsaker til pandemien, er det ogs\u00e5 betydelig risiko for at folkehelsetiltakenes effektivitet undergraves, i tillegg til at det skaper frykt og mistillit.<\/p>\n \u00abHensikten med desinformasjonsoperasjoner er ikke \u00e5 forf\u00f8re mennesker bort fra en ideologi over til en annen\u00bb, skriver Terje Bru\u00f8ygard, Hedda Langemyr og Simen Bakke i et fagnotat om desinformasjonskampanjer som m\u00e5l og middel.3<\/sup><\/a> Snarere brukes desinformasjon av b\u00e5de statlige og ikke-statlige akt\u00f8rer til \u00e5 skape forvirring og splittelser innad i befolkningen. Det er bakgrunnen for at v\u00e5r egen forsvarsminister Frank Bakke Jensen s\u00e5 vel som NATO-sjef Jens Stoltenberg har uttrykt bekymring for hvordan pandemien har skapt et handlingsrom for land og akt\u00f8rer som nettopp har som m\u00e5l \u00e5 svekke tilliten mellom folk og myndigheter, ogs\u00e5 i Norge.4<\/sup><\/a> Trusselen fra denne typer handlinger forsterkes ytterligere n\u00e5r samfunnet opplever kriser, slik vi gj\u00f8r n\u00e5.<\/p>\n Selv om Norge har unike \u00f8konomiske ressurser og en velfungerende samfunnsmodell, er det vanskelig \u00e5 overskue de langsiktige konsekvensene av pandemien. Korona er nemlig ikke bare en helsekrise, men ogs\u00e5 en \u00f8konomisk krise og sysselsettingskrise. Den vestlige verden opplever n\u00e5 at arbeidsledigheten stiger til historiske niv\u00e5er. Nedgangstiden i Norge i andre kvartal i \u00e5r var den dypeste SSB noensinne har m\u00e5lt.5<\/sup><\/a> Og selv om \u00f8konomien har tatt seg opp raskere enn forventet, er situasjonen fortsatt alvorlig \u2013 ikke minst i lys av at dette trolig vil vare lenge. Norsk \u00f8konomi er dessuten en \u00e5pen \u00f8konomi, og med lavere oljepriser og svekket internasjonal ettersp\u00f8rsel vil den \u00f8konomiske utviklingen preges i flere \u00e5r framover, selv om smitten her hjemme holdes nede.<\/p>\n Et viktig sp\u00f8rsm\u00e5l er derfor hvordan \u00f8konomiske krisetider ogs\u00e5 sl\u00e5r ut for tilliten i samfunnet. H\u00f8y ledighet og \u00f8konomiske nedgangstider er utfordrende fordi det ogs\u00e5 bidrar til \u00f8kte forskjeller, og med det ogs\u00e5 lavere tillit. Kostandene ved h\u00f8y ledighet over tid har derfor ikke bare \u00f8konomiske konsekvenser b\u00e5de p\u00e5 individ- og samfunnsniv\u00e5, men ogs\u00e5 for enkeltmenneskers opplevelse av forutsigbarhet, trygghet, deltakelse og mening. Det er derfor grunn til \u00e5 ta inn over oss at pandemien p\u00e5 sikt kan legge press p\u00e5 demokratiet og tillitssamfunnet. Det krever derfor en bred tiln\u00e6rming og dyp forst\u00e5else for sammenhengen mellom tillit, demokrati og sikkerhet. Mer konkret inneb\u00e6rer det at vi m\u00e5 styrke kriseberedskapen i betydelig grad b\u00e5de i befolkning og institusjonene, sentralt og lokalt.<\/p>\n Vi m\u00e5 ogs\u00e5 fortsette den offentlige samtalen om hvordan vi som samfunn skal motvirke at pandemien bidrar til \u00f8kte forskjeller og med det \u00f8kt mistillit og sosial uro. Myndighetene m\u00e5 videref\u00f8re den tillitsfulle dialogen og v\u00e6re \u00e5pne om b\u00e5de muligheter og utfordringer. Det gjelder ikke minst fordi pandemien kommer p\u00e5 toppen av store omstillinger knyttet til det gr\u00f8nne skiftet, eldreb\u00f8lge og digitalisering. Dette er Norge godt i stand \u00e5 takle, men bare dersom den h\u00f8ye tilliten i samfunnet videref\u00f8res. Ansvaret for det ligger p\u00e5 hver enkelt av oss \u2013 men kanskje i s\u00e6rdeleshet p\u00e5 v\u00e5re samfunnsinstitusjoner og politiske myndigheter.<\/p>\n <\/p>\n Artikkelen ble f\u00f8rst publisert i Befalsbladet<\/a> nr. 3-2020.<\/em><\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n Innholdet er produsert med st\u00f8tte fra Fritt Ord.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Pandemien viser at samfunnssikkerhet handler om mer enn beredskap i tradisjonell forstand; den er avhengig av et \u00e5pent demokrati og gjensidig tillit mellom folk, og mellom folk og myndigheter. Av: Ingrid Vik Pandemien har rystet oss ut av den dype freden som har preget det oljesmurte norske samfunnet i flere ti\u00e5r. Den var en varslet…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":2930,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[8,23],"tags":[],"class_list":["post-2933","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kronikk","category-tillit-og-demokrati"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2933","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2933"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2933\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6295,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2933\/revisions\/6295"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2933"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2933"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2933"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}Tillit \u2013 en forutsetning for et fungerende samfunn<\/h3>\n
Desinformasjon \u2013 et angrep p\u00e5 tillitssamfunnet<\/h3>\n
Langsiktige konsekvenser<\/h3>\n
Fotnoter<\/h3>\n
\n