{"id":2937,"date":"2020-10-06T12:22:47","date_gmt":"2020-10-06T10:22:47","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=2937"},"modified":"2026-11-02T16:39:06","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:06","slug":"langtidsplaner-for-forsvaret-fra-2005-til-i-dag-trender-og-utviklingstrekk","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2020\/10\/06\/langtidsplaner-for-forsvaret-fra-2005-til-i-dag-trender-og-utviklingstrekk\/","title":{"rendered":"Langtidsplaner for Forsvaret fra 2005 til i dag: Trender og utviklingstrekk"},"content":{"rendered":"

Hvilke store retningsvalg kommer til uttrykk gjennom ulike langtidsplaner for Forsvaret og hvordan reflekteres dette opp mot den sikkerhetspolitiske situasjonen?<\/strong><\/p>\n

Av: Hedda Langemyr<\/em><\/p>\n

En gjennomgang av ulike regjeringers langtidsplaner for Forsvaret dokumenterer en sektor som har st\u00e5tt i kontinuerlig omstilling over lang tid, og som derfor har v\u00e6rt gjenstand for omfattende endringer. Disse m\u00e5 ses i sammenheng med politiske og sikkerhetsmessige utviklingstrekk og konjunkturer \u2013 og gjennom de siste \u00e5rene en gradvis sterkere erkjennelse av en langt mer uforutsigbar og usikker verdensorden.<\/p>\n

I det f\u00f8lgende presenteres noen utviklingstrekk og retningsvalg for norsk forsvarspolitikk basert p\u00e5 en gjennomgang av Forsvarets langtidsplaner gjennom perioden 2005 til den siste planen som Regjeringen la frem i april i \u00e5r.1<\/sup><\/a> Hvilke store retningsvalg kommer til uttrykk gjennom LTPene og hvordan reflekteres dette opp mot den sikkerhetspolitiske situasjonen?<\/p>\n

2005-2016: Fra mobiliseringsforsvar til innsatsforsvar, fra \u00about of area\u00bb og hjem igjen<\/h3>\n

Etter millenniumskiftet gjennomgikk Forsvaret store strukturelle endringer. Perioden preges av omlegging, modernisering og effektivisering \u2013 en prosess som ble initiert i 2001 og videref\u00f8rt over mange \u00e5r. Etter 11. september 2001 og \u00e5rene som fulgte var hovedfokuset i det internasjonale sikkerhetssamarbeidet innrettet mot kampen mot terror, lokale\/regionale konflikter og ikke-statlige akt\u00f8rer \u2013 dermed ogs\u00e5 en utvisking av grensene mellom nasjonal og internasjonal sikkerhet. Det ble med andre ord lagt \u00f8kende vekt p\u00e5 kollektiv sikkerhet, b\u00e5de globalt og regionalt. Internasjonal orden og samarbeid l\u00f8ftes som grunnlag for \u00e5 trygge norsk sikkerhet \u2013 og med det et sterkt engasjementspolitisk imperativ.<\/p>\n

Endringer som skjedde p\u00e5 starten av 2000-tallet av st\u00f8rre betydning i det norske forsvaret var at forsvarssjefen og dav\u00e6rende Forsvarets Overkommando i 2003 inngikk i en integrert strategisk ledelse (ISL) i Forsvarsdepartementet. Tanken fra politisk hold var \u00e5 bygge en bro mellom det fagmilit\u00e6re og forsvarspolitiske, gj\u00f8re Forsvaret mindre tungrodd ved \u00e5 styrke den politiske styringen, og s\u00f8rge for at fagmilit\u00e6re vurderinger og arbeidet med LTP gjensidig f\u00f8lger hverandre. Flere i Forsvaret har reagert sterkt p\u00e5 dette, og tatt til orde for at det har bidratt til en mindre uavhengig fagmilit\u00e6r stemme og gjort forsvarssjefen mer bundet til politisk ledelse i Forsvarsdepartementet, og i st\u00f8rre grad fjernet forsvarssjefen fra den organisasjonen han er satt til \u00e5 lede.<\/p>\n

N\u00e6romr\u00e5defokus<\/h4>\n

Langtidsplanen for perioden 2005-2008 vektlegger betydningen av Norges internasjonale rolle som en del av arbeidet for nasjonal sikkerhet. En videreutvikling av europeisk sikkerhet ble ogs\u00e5 fremhevet som s\u00e6rlig viktig. Det innebar blant annet en styrking av USAs engasjement i Europa, og at EUs og NATOs rolle m\u00e5tte utfylle hverandre. Et tettere samarbeid mellom Russland p\u00e5 den ene siden, og NATO og EU p\u00e5 den andre, var av s\u00e6rlig betydning for Norge.<\/p>\n

Samtidig var Norges sikkerhetspolitiske tiln\u00e6rming i denne perioden todelt. I tillegg til den globale dimensjonen, var den s\u00e5kalte n\u00e6romr\u00e5dedimensjonen<\/em> av vel s\u00e5 stor betydning. Avgj\u00f8rende her er de store naturressursene i havet som Norge forvalter, v\u00e5r grense til en stormakt i nord, samt globale utfordringer som direkte eller indirekte kan p\u00e5virke v\u00e5re n\u00e6romr\u00e5der. Dermed var det n\u00f8dvendig at Forsvaret ikke bare samarbeidet godt med allierte styrker internasjonalt, men ogs\u00e5 p\u00e5 norsk territorium. Gjennom praktisk samarbeid skulle allierte tettere knyttes til Norge i form av mer alliert \u00f8ving og trening i Norge, noe Forsvaret m\u00e5tte innrettes for. Etter en kortere periode ute av fokus var nordomr\u00e5dene viktigste prioritet i norsk sikkerhetspolitikk, s\u00e6rlig fra 2008.<\/p>\n

\"Forsvaret

Forsvaret har s\u00e6rlig fokus p\u00e5 \u00e5 beskytte nordomr\u00e5dene. Langs kysten av Finnmark i 2017. Foto: Jakob \u00d8stheim \/ Forsvaret.<\/p><\/div>\n

Selv om det er en kobling, m\u00e5 ikke dette forveksles med Norges lansering av n\u00e6romr\u00e5deinitiativet<\/em> i NATO i 2008, som kom etter langvarige fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 trekke oppmerksomheten i NATO hjemover fra \u00about of area\u00bb operasjoner. Det er usikkert n\u00e5r initiativet f\u00f8rst ble igangsatt, men det hadde p\u00e5g\u00e5tt en stund f\u00f8r lanseringen \u2013 ogs\u00e5 f\u00f8r Russland intervenerte mot Georgia i august 2008.2<\/sup><\/a> \u00c5rsaken var blant annet \u00f8kende bekymring for et mer selvhevdende og ambisi\u00f8st Russland, og at dette skulle overskygges av et for stort Afghanistan-fokus blant allierte i NATO.3<\/sup><\/a> Russlands fornyede geopolitiske fokus i denne perioden m\u00e5 ogs\u00e5 ses i sammenheng med NATOs stadige utvidelse \u00f8stover i Europa etter den kalde krigens slutt. I 2004 ble syv land i \u00d8st-Europa medlemmer i NATO: Bulgaria, Estland, Latvia, Litauen, Romania, Slovakia og Slovenia (tre land i \u00f8st ble medlemmer i 1999 \u2013 Polen, Tsjekkia og Ungarn \u2013 og siden 2004 har ytterligere fire kommet til \u2013 Albania, Kroatia, Montenegro og Nord-Makedonia).<\/p>\n

Norge var tydelig p\u00e5 at man hadde et skille mellom n\u00e6romr\u00e5deinitiativet (som gjaldt for hele allianseomr\u00e5det) og NATOs engasjement i nord.4<\/sup><\/a> I Stortingsmeldingen om hovedlinjer for norsk utenrikspolitikk fra 2009 st\u00e5r det: \u00abVi m\u00e5 arbeide for at v\u00e5re viktigste alliertes oppmerksomhet mot norske n\u00e6romr\u00e5der styrkes. Regjeringen har lagt vekt p\u00e5 \u00e5 holde alliansen og Norges allierte orientert om utviklingen i nord, og vi ser i dag en st\u00f8rre interesse for v\u00e5re n\u00e6romr\u00e5der enn for bare f\u00e5 \u00e5r siden (…) Uavhengig av n\u00e6romr\u00e5deinitiativet har Norge satt fokus p\u00e5 utviklingen i nordomr\u00e5dene.\u00bb5<\/sup><\/a><\/p>\n

\n

N\u00e6romr\u00e5deinitiativet6<\/sup><\/a>
\n<\/em><\/strong>Et norsk initiativ fremmet i NATO. Initiativet ble presentert i et s\u00e5kalt non-paper (en uoffisiell forhandlingstekst) med tittelen \u00abStrengthening NATO \u2013 Raising its profile and ensuring its relevance\u00bb under et forsvarsministerm\u00f8te i London i september 2008. Form\u00e5let med n\u00e6romr\u00e5deinitiativet var \u00e5 \u00abp\u00e5peke behovet for \u00e5 ivareta NATO-oppgavene i full bredde ogs\u00e5 innenfor egne geografiske n\u00e6romr\u00e5der\u00bb. Initiativet fokuserte p\u00e5 \u00ab\u00e5 forbedre NATOs evne til \u00e5 h\u00e5ndtere sikkerhetsutfordringer i alliansens n\u00e6romr\u00e5der\u00bb og \u00abtydeliggj\u00f8re NATOs relevans i medlemslandene\u00bb. Tiltakene bestod blant annet av at de fellesoperative NATO-hovedkvarterene i Nederland og Italia burde f\u00e5 et tydelig geografisk ansvar i henholdsvis Nord- og S\u00f8r-Europa, at NATOs kommandostruktur burde knyttes tettere til nasjonale fellesoperative hovedkvarter, at NATO burde f\u00e5 en bedre situasjonsforst\u00e5else og analysekapasitet i alliansens n\u00e6romr\u00e5der, og at NATO burde bli mer involvert i \u00f8vingsaktivitet p\u00e5 alliansens territorium. Initiativet fikk st\u00f8tte av flere av de andre medlemslandene i NATO.<\/p>\n

\n

Ogs\u00e5 den p\u00e5f\u00f8lgende LTPen som ble utformet under Stoltenberg-regjeringen i 2008, betoner omstilling som en n\u00f8dvendig respons for \u00e5 snu trenden fra 1990-tallets nedbygging. I dokumentets innledning erkjenner man at nedskaleringen gjennom 1990-tallet hadde skapt ubalanse mellom ressursbehov og ressurstilf\u00f8rsel p\u00e5 den ene siden, og mellom Forsvarets innretning og evne til \u00e5 gjennomf\u00f8re de oppgaver det forutsettes \u00e5 l\u00f8se, p\u00e5 den andre. En viktig m\u00e5lsetning var ogs\u00e5 \u00e5 styrke den operative evnen for stadig flere styrkebidrag til internasjonale operasjoner. Effektivisering, spissing og profesjonalisering har bidratt til at Forsvaret utviklet seg \u00abfra \u00e5 v\u00e6re et mobiliseringsforsvar til et forsvar som brukes hjemme og ute hver eneste dag \u2013 med utenlandsoperasjoner som en naturlig del av tjenesten.\u00bb7<\/sup><\/a><\/p>\n

I perioden g\u00e5r man alts\u00e5 fra et mobiliserings- til et innsatsforsvar, men man g\u00e5r ogs\u00e5 inn for \u00e5 avgrense engasjementet hvor sikkerhet regionalt, i n\u00e6romr\u00e5dene, blir viktigere. Det gjelder ogs\u00e5 \u00f8kt fokus p\u00e5 samarbeid om sikkerhet i Norden. I desember 2009 ble det nordiske forsvarssamarbeidet NORDEFCO etablert mellom Norge, Sverige, Finland, Danmark og Island. NORDEFCO var en sammensl\u00e5ing av tre tidligere samarbeidsavtaler, og et hovedm\u00e5l er \u00e5 bevare og videreutvikle landenes kapabiliteter og operative evne gjennom kostnadseffektivt samarbeid. Blant annet har samarbeidet om felles trening og \u00f8velser \u00f8kt i de 11 \u00e5rene siden etableringen (et nyere eksempel p\u00e5 hva samarbeidet g\u00e5r ut p\u00e5 er at man de fire siste \u00e5rene har jobbet med utviklingen av en felles nordisk stridsuniform).<\/p>\n

Samtidig m\u00e5 dette ogs\u00e5 ses i kontekst av USAs respons p\u00e5 \u00f8nsket om mer n\u00e6romr\u00e5defokus. USAs p\u00e5trykk om at europeiske land burde ta mer ansvar for \u2013 og ikke minst betale for \u2013 egen sikkerhet begynte i denne perioden: Under et m\u00f8te med den franske presidenten i april 2009, kom Obama blant annet med uttalelser som at Europa m\u00e5tte f\u00e5 et sterkere forsvar og st\u00e5 mer p\u00e5 egne ben8<\/sup><\/a> (noe han p\u00e5 nytt senere etterlyste blant annet b\u00e5de i 2014: \u00abNATO-land m\u00e5 b\u00e6re sin del av byrden ved \u00e5 investere i v\u00e5rt felles forsvar\u00bb9<\/sup><\/a> og i 2016: \u00abVi trenger et sterkt Europa som b\u00e6rer sin del av byrden for v\u00e5r felles sikkerhet\u00bb10<\/sup><\/a>).<\/p>\n

\"President

President Barack Obama sammen med den franske presidenten Nicolas Sarkozy i Strasbourg, Frankrike 3. april 2009. Foto: Pete Souza, Official White House Photo \/ Flickr.<\/p><\/div>\n

Alliansetilpasning<\/h4>\n

Etter perioden med stor omstilling og modernisering av Forsvaret frem til 2009, legges det i langtidsplanen for perioden 2009 til 2012 ikke opp til st\u00f8rre endringer. Forsvaret skal videreutvikles som et moderne, fleksibelt og alliansetilpasset forsvar \u2013 strukturen og kapasitetsbredden som er p\u00e5 plass skal videref\u00f8res, med innfasing av vedtatte nye kapasiteter. S\u00e6rlig stor vekt er det p\u00e5 at Forsvaret skal ha en konfliktforebyggende rolle \u2013 b\u00e5de nasjonalt og internasjonalt. Samtidig er fokuset enda st\u00f8rre p\u00e5 \u00e5 sikre en sterk forankring av Forsvaret i den norske befolkningen, som blant annet inneb\u00e6rer i st\u00f8rre grad enn f\u00f8r \u00e5 rekruttere fra sivil sektor. Forsvarsstrukturen skal v\u00e6re i balanse noe som inneb\u00e6rer anbefaling om avvikling av flere baser og at virksomheten samles p\u00e5 f\u00e6rre steder. Samlokaliseringen av generalinspekt\u00f8rene i felles Forsvarsstab omlokaliseres til respektive grener, og de to operative hovedkvarterene samles p\u00e5 Reitan. Forsvarets struktur er begrenset, og aktivitet hjemme og ute ses som to sider av samme sak \u2013 synergi blir viktigere og det blir en \u00f8kende satsning p\u00e5 flernasjonalt samarbeid.<\/p>\n

Det var imidlertid \u00e9n stor endring, eller stor sak, som preget denne perioden \u2013 anskaffelse av nye F-35 kampfly. Behovet<\/em> for en ny kampflykapasitet vies stor plass i LTPen, mens saken om anskaffelse av nye fly blir fremmet i en egen proposisjon utenfor LTPen i etterkant. Kampfly beskrives som en \u00abhj\u00f8rnestein\u00bb i et moderne forsvar, og for et lite flyv\u00e5pen er det viktig at disse kan fylle flere roller samtidig. Det argumenteres for at 1) de gamle F-16 flyene kun har en forventet levetid frem til 2020, 2) alternative l\u00f8sninger som ubemannede systemer kan ikke erstatte kampflyenes rolle innen 2020, og 3) Norge m\u00e5 ha kampfly i NATOs beredskap i Nord-Norge og \u00abevne til \u00e5 etablere et internasjonalt bidrag av skvadronst\u00f8rrelse\u00bb.11<\/sup><\/a> I l\u00f8pet av 2008 var det to aktuelle kandidater igjen for nye fly, amerikanske F-35 Lightning II (Joint Strike Fighter \u2013 JSF) og svenske JAS 39 Gripen NG (Jakt Attack Spaning \u2013 JAS) (det hadde fra 2005 frem til da v\u00e6rt flere aktuelle kandidater). I den egne proposisjonen om anskaffelse av nye fly som ble lagt frem rett f\u00f8r jul 2008 g\u00e5r regjeringen inn for totalt 56 nye F-35 fly (hvorav fire er utdanningsfly).<\/p>\n

\"Det

Det f\u00f8rste norske F-35 jagerflyet, AM-1, p\u00e5 Lockheed Martin-fabrikken i Texas. Foto: Torgeir Haugaard \/ Forsvaret.<\/p><\/div>\n

Norges geopolitiske posisjon fremheves i to dimensjoner i LTPen: 1) Norges strategiske<\/em> plassering<\/em> i forhold til nordomr\u00e5dene som har f\u00e5tt \u00f8kt oppmerksomhet internasjonalt, og 2) Norge som ressursforvalter regionalt av b\u00e5de energi og fiskeri, det vil si Norges strategiske<\/em> tyngde<\/em>. Det sikkerhetspolitiske bildet internasjonalt er i ferd med \u00e5 endre seg, og det er tendenser til stormaktsrivalisering med Kina, Russland og India p\u00e5 fremmarsj globalt. Norges forhold til Russland beskrives som godt, men russisk milit\u00e6r opprustning og ambisjoner gj\u00f8r fremtidige sikkerhetspolitiske utfordringer for Norge sannsynlig. Globale, grenseoverskridende utfordringer er samtidig terrorisme, spredning av masse\u00f8deleggelsesv\u00e5pen, milj\u00f8\u00f8deleggelser og kamp om ressurser.<\/p>\n

Neste LTP (for perioden 2013-2016) skiller seg fra de foreg\u00e5ende gjennom en mer selektiv vurdering av visse omr\u00e5der innenfor Forsvaret. Fra denne LTPen fremheves kun det som krever justeringer eller nye beslutninger, mens allerede vedtatte planer uten endring av kurs fremstilles mer overordnet. De store omstillingene fra 2001 beskrives som fullf\u00f8rt, samtidig som moderniseringen av Forsvaret beskrives som et kontinuerlig arbeid. St\u00f8rst plass i planen f\u00e5r gjennomf\u00f8ring av reformplanene knyttet til Luftforsvarets struktur i forbindelse med den allerede vedtatte kampflyanskaffelsen. Endringene er mindre for Sj\u00f8forsvaret og f\u00e5r derfor ogs\u00e5 mindre plass i planen. Andre hovedtemaer er \u00e5 utvikle kompetanse og personell som oppfyller de behovene som kreves i et innsatsforsvar, tydeligere m\u00e5l- og resultatorientering i ledelse og styring, tilpasning av H\u00e6ren og Heimevernet, samt styrking av cyberforsvar og informasjonssikkerhet.<\/p>\n

Internasjonalt engasjement har fortsatt h\u00f8y prioritet for \u00e5 trygge internasjonal orden, stabilitet og sikkerhet, samtidig som man s\u00e5 en endring med \u00f8kt fokus p\u00e5 egne n\u00e6romr\u00e5der. Frem mot 2014 ble blant annet ISAF-operasjonen i Afghanistan planlagt avviklet. I perioden frem til 2012 ble det tilleggsbevilget store bel\u00f8p til internasjonale operasjoner i blant annet Afghanistan og Libya, utover forsvarsrammen. Siden 2004, har Norge i tillegg til Afghanistan og Libya, bidratt milit\u00e6rt i Irak, Bosnia, Litauen, Sudan, Libanon, Afrikas horn, Den sentralafrikanske republikk, Tsjad, Kongo, S\u00f8r-Sudan, Syria, og Mali \u2013 i operasjoner ledet av USA, NATO, EU eller FN. Forsvaret ble med andre ord utviklet for \u00e5 passe inn i en st\u00f8rre struktur prim\u00e6rt tilpasset NATO-alliansen, med p\u00e5f\u00f8lgende konsekvens at vi var og fortsatt er helt avhengige av allierte ogs\u00e5 nasjonalt \u2013 i en tid hvor alliansen vender hjemover. Norge har nytt godt av dette i form av at NATO-medlemskapet har f\u00f8rt til \u00f8konomisk besparelse, men konsekvensen er ogs\u00e5 at vi st\u00e5r mye svakere alene. Finanskrisen fra 2008 setter ogs\u00e5 fortsatt spor, og reduksjon i NATOs medlemslands forsvarsbudsjetter som f\u00f8lge av dette beskrives som en hovedutfordring i LTPen. I en ti\u00e5rs periode fra 2003 er forsvarsbudsjettenes andel av offentlige utgifter i NATO gjennomsnittlig redusert med 24 prosent. Tankegangen om \u00e9n for alle og alle for \u00e9n, ogs\u00e5 i \u00about of area\u00bb-konteksten, blir utfordret n\u00e5r hvert enkelt medlemsland stadig f\u00e5r mer enn nok med seg selv.<\/p>\n

\"Forsvarsminister

Forsvarsminister Ine Eriksen S\u00f8reide feirer 17. mai 2014 med de norske styrkene i Afghanistan. Foto: Asgeir Spange Brekke \/ FD \/ Forsvaret.<\/p><\/div>\n

USA har i perioden vendt blikket mer vekk fra Europa, mot Asia og Kina, og fokuset har \u00f8kt p\u00e5 st\u00f8rre europeisk byrdefordeling i NATO. Fremtiden er preget av mer usikkerhet rundt hva som blir de sikkerhetspolitiske utfordringene. Kinas vekst og forhold til USA, spredning av masse\u00f8deleggelsesv\u00e5pen med Iran og Nord-Korea som s\u00e6rlig bekymringsverdige land, internasjonal terrorisme og digitale trusler fremheves. Som motsvar \u00f8nsket regjeringen en sterkere prioritering av alliert tilknytning, og bidrag til NATOs relevans og forsvar. Videre \u00f8nsket de nasjonale tiltak med \u00f8kt tilstedev\u00e6relse i egne n\u00e6romr\u00e5der, et utvidet flernasjonalt forsvarssamarbeid, og bidrag til internasjonal kriseh\u00e5ndtering i hele spekteret av fredsoperasjoner. Planen preges ikke minst av 22. juli, det legges mer vekt p\u00e5 at terrortrusselen har \u00f8kt i kompleksitet, og behovet for at Forsvaret skal bist\u00e5 sivilsamfunnet har f\u00e5tt mer plass. Arbeidet med Forsvarets operative planverk og beredskapsordninger fikk fornyet fokus, da man s\u00e5 behovet for \u00e5 oppdatere dette arbeidet for mer omfattende sikkerhetspolitiske kriser etter at Gj\u00f8rv-kommisjonen la frem sin rapport i august 2012.12<\/sup><\/a><\/p>\n

Stikkord for periodene frem til 2017 er effektivisering, strukturendring, spesialisering og internasjonalisering. Forsvarspolitikken preges av engasjements- og alliansepolitikk.<\/p>\n

2017-2020: Nye sikkerhetsutfordringer<\/h3>\n

I ny plan fremlagt i 2016 f\u00e5r vi en tydelig omdreining i spr\u00e5k og innretning knyttet til nye sikkerhetsutfordringer som Norge st\u00e5r overfor. Forsvarets oppgaver er lik oppgavene i forrige plan, bortsett fra oppgave nummer 1. Der gikk man vekk fra \u00e5 \u00abutgj\u00f8re en krigsforebyggende terskel med basis i NATO-medlemskapet\u00bb og over til \u00e5 \u00absikre troverdig avskrekking med basis i NATOs kollektive forsvar\u00bb. Det skyldes blant annet Russlands annektering av Krimhalv\u00f8ya i 2014 som bidro til \u00e5 forsterke NATOs fokus p\u00e5 territorielt forsvar. I tillegg kommer den teknologiske utviklingen for fullt som inneb\u00e6rer b\u00e5de muligheter i form av eksempelvis lavere risiko for personell, men ogs\u00e5 utfordringer i form av \u00f8konomiske kostnader og s\u00e5rbarhet i cyberdomenet.<\/p>\n

N\u00e5 \u00f8kes forsvarsbudsjettene og LTPen ser mot en st\u00f8rre andel av BNP enn det som tidligere var tilfelle p\u00e5 starten av 2000-tallet. Forrige plan beskrives som en som var skrevet for en annen tid. N\u00e5 er tiden en annen, og framover st\u00e5r Norge overfor langt st\u00f8rre sikkerhetspolitiske utfordringer enn p\u00e5 mange \u00e5r. Planen vektlegger derfor \u00e5 styrke de \u00f8konomiske rammene med en gradvis \u00f8kning av ambisjonsniv\u00e5et for sektoren, og fokuserer i tillegg p\u00e5 en videreutvikling og styrking av totalforsvaret.<\/p>\n

Noe av bakgrunnen for dette er ogs\u00e5 et stadig st\u00f8rre fokus i NATO om at forsvarsbudsjettene skal utgj\u00f8re to prosent av BNP innen 2024. Dette ble allerede diskutert i 2006, men f\u00f8rst formalisert p\u00e5 NATO-toppm\u00f8tet i Wales i 2014. Slutterkl\u00e6ringen fra toppm\u00f8tet i Warszawa to \u00e5r senere har ogs\u00e5 klare forventninger om at alle medlemsland m\u00e5 s\u00f8rge for at deres respektive land-, luft- og marinestyrker tilfredsstiller NATOs krav om tilgjengelighet, utholdenhet og interoperabilitet.<\/p>\n

\n

NATO-toppm\u00f8tene i Wales, Warszawa og Brussel13<\/sup><\/a>
\n<\/em><\/strong><\/p>\n