{"id":2975,"date":"2020-10-09T08:00:10","date_gmt":"2020-10-09T06:00:10","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=2975"},"modified":"2026-11-02T16:39:07","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:07","slug":"verdibasert-forsvar-og-forsvarsvilje-mer-enn-bare-kampkraft","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2020\/10\/09\/verdibasert-forsvar-og-forsvarsvilje-mer-enn-bare-kampkraft\/","title":{"rendered":"Verdibasert forsvar og forsvarsvilje \u2013 mer enn bare kampkraft"},"content":{"rendered":"

Treenigheten synliggj\u00f8r hvordan en satsing p\u00e5 Forsvarets kjerneverdier internt kan skape tillit som gj\u00f8r at en felles forsvarsvilje styrkes og at hele totalforsvaret f\u00e5r \u00f8kt effekt.<\/strong><\/p>\n

Av: Major Erik Elden<\/em><\/p>\n

V\u00e5r nye forsvarssjef, general Eirik Kristoffersen, har satt et verdibasert forsvar og forsvarsvilje \u00f8verst p\u00e5 sin prioriteringsliste, over beredskap, evne til samvirke, og utvikling. Effekten han \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 med sin f\u00f8rsteprioritet beskrives av ham selv som at enhver som pr\u00f8ver \u00e5 okkupere Norge skal m\u00f8te en hengemyr og f\u00e5 en opplevelse av sakte tap<\/a> i m\u00f8te med norsk geografi, forsvarsvilje og samhold. Kjernen er if\u00f8lge generalen en felles vilje til \u00e5 bevare frihet og demokrati<\/a>, og historien har vist at dersom man kjemper for en sak man tror p\u00e5, kan man sl\u00e5 en milit\u00e6rt overlegen motstander.<\/p>\n

N\u00e5r man diskuterer en milit\u00e6r styrkes samlede evne til \u00e5 l\u00f8se sine oppdrag brukes ofte ordet kampkraft, og i milit\u00e6rteorien best\u00e5r kampkraft av to komponenter, den moralske og den fysiske. B\u00e5de verdier og vilje tilh\u00f8rer den moralske komponenten av kampkraft, mens alt som kan telles, som soldater, v\u00e5pen og materiell, tilh\u00f8rer den fysiske. Forsvarssjefen prioriterer alts\u00e5 \u00e5 styrke den moralske komponenten, og slik jeg forst\u00e5r det handler dette b\u00e5de om Forsvarets etterlevelse av sine kjerneverdier, Forsvarets egen forsvarsvilje og hele samfunnets forsvarsvilje.<\/strong><\/p>\n

I denne artikkelen, som er den f\u00f8rste av to om samme tema, vil jeg se n\u00e6rmere p\u00e5 den moralske komponenten av kampkraft for \u00e5 l\u00f8fte noen tanker om hvorfor forsvarssjefen \u00f8nsker \u00e5 styrke den. I den andre artikkelen vil oberst Terje Bru\u00f8ygard se p\u00e5 forsvarsvilje og spesielt kampvilje, og bruke eksempler fra Burma, Finland og Korea for \u00e5 belyse noen mulige l\u00e6rdommer for Norge.<\/p>\n

Jeg vil ogs\u00e5 bruke historien, men g\u00e5 lengre tilbake enn Bru\u00f8ygard. Helt tilbake til revolusjonskrigene, hvor Napoleon og den franske h\u00e6ren erobret store deler av Europa med en evne og vilje som ingen tidligere hadde sett. Clausewitz utviklet sine teorier basert p\u00e5 disse felttogene, og var den f\u00f8rste som virkelig introduserte de moralske faktorene i tenkningen om krig. Jeg vil vise at verdier og forsvarsvilje hadde en betydelig p\u00e5virkning p\u00e5 krigf\u00f8ringen, og deretter se p\u00e5 hvordan fokuset p\u00e5 den moralske komponenten har utviklet seg i ettertid. Avslutningsvis vil jeg bruke Clausewitz\u2019 treenighet for \u00e5 vise hvilken effekt forsvarssjefen vil kunne oppn\u00e5 med et verdibasert forsvar og forsvarsvilje.<\/p>\n

Revolusjonskrigene og introduksjonen av den moralske komponenten<\/h3>\n

Tidlig p\u00e5 1700-tallet besto Europas h\u00e6rer av profesjonelle soldater, og krigene ble utkjempet og vunnet i store slag p\u00e5 store sletter, ofte langt unna byer og landsbyer. Krig var en aktivitet forbeholdt de milit\u00e6re styrkene, og ber\u00f8rte i liten grad samfunnet og befolkningen. H\u00e6rene var tiln\u00e6rmet likeverdige med hensyn til teknologi, teknikker og taktikker, og oppskriften p\u00e5 seier var derfor basert p\u00e5 matematikk: den som hadde st\u00f8rst antall v\u00e5pen og soldater ville vinne. Kampkraft var alts\u00e5 definert som volum.<\/p>\n

De s\u00e5kalte revolusjonskrigene i perioden 1792-1815 endret dette for all ettertid. Frankrike, med Napoleon i spissen, etablerte selvstendige divisjoner og geriljastyrker, med mer fleksibel bruk av artilleri, samtidig som det ble iverksatt massemobilisering i revolusjonens \u00e5nd (Howard, 1977, s. 75-76). Krigen ble i mye st\u00f8rre grad enn tidligere noe som p\u00e5virket hele befolkningen, b\u00e5de fysisk og emosjonelt, og i krigf\u00f8ringen fikk de menneskelige faktorene \u00f8kt betydning i forhold til de tekniske. Soldatene ble mer selvstendige, og ble utsatt for st\u00f8rre psykiske p\u00e5kjenninger som f\u00f8lge av \u00f8kt kompleksitet og mer kraftsamling.<\/p>\n

Den f\u00f8rste som for alvor introduserte dette menneskelige aspektet i milit\u00e6rteorien var Clausewitz. Han fikk sin ildd\u00e5p som 12 \u00e5r gammel soldat, og hadde selv f\u00f8lt frykt og utmattelse, sett effekten av mot og dristighet, og opplevd at tilfeldigheter og usikkerhet alltid forekom i krig. Han observerte ogs\u00e5 at hans store forbilde Napoleon endret taktikken og at de franske soldatene kjempet med en helt annen vilje og entusiasme enn tidligere (Clausewitz, 1976, s. 592-593). I tillegg var han et barn av opplysningstiden hvor filosofer som Hegel og Kant satte mennesket i fokus, s\u00e6rlig med tanke p\u00e5 individets evne til \u00e5 p\u00e5virke og utvikle samfunnet. Clausewitz var ogs\u00e5 en ivrig student av krigshistorie, og fant flere eksempler p\u00e5 at en mindre styrke klarte \u00e5 beseire en st\u00f8rre, spesielt i forsvar. Fredrik den store hadde klart \u00e5 opprettholde sitt forsvar med en underlegen styrke i syv\u00e5rskrigen i 1756-1763, og Napoleon hadde ogs\u00e5 gjort det i Italia i 1796 (Strachan, 2007, s. 128-129). Tradisjonelt og teoretisk var det ingen logikk i at en tallmessig underlegen h\u00e6r kunne vinne mot en overlegen \u2013 den beste strategien hadde alltid v\u00e6rt \u00e5 s\u00f8rge for \u00e5 ha flere soldater og v\u00e5pen enn motstanderen. Alt dette gjorde at Clausewitz begynte \u00e5 tenke nytt i sin teoriutvikling.<\/p>\n

Han inns\u00e5 at fordi krig er en menneskelig aktivitet, m\u00e5tte ogs\u00e5 menneskelige faktorer som frykt, mot, dristighet og dyktighet p\u00e5virke krigf\u00f8ringen og krigenes utfall. Han definerte krig som en tvekamp mellom to eller flere akt\u00f8rers evne og vilje, eller rettere sagt: fysiske og moralske styrke. Fordi man ville m\u00f8te b\u00e5de fysisk og moralsk motstand, var det viktig \u00e5 inneha en egen, og sterkere, fysisk og moralsk kraft for \u00e5 vinne. Clausewitz baserte dermed kampkraft p\u00e5 b\u00e5de fysiske og moralske forhold, men mye av det han skrev handlet fortsatt om evne og det avgj\u00f8rende slaget.<\/p>\n

Jomini hadde en mer matematisk og teknisk tiln\u00e6rming til krigf\u00f8ring, og fokuserte i mindre grad enn Clausewitz p\u00e5 de moralske faktorene i sine teorier. Til gjengjeld hadde han et visst fokus p\u00e5 patriotisme og kamp\u00e5nd. Han mente at et lidenskapelig engasjement blant soldatene var en styrkemultiplikator, og at generalen m\u00e5tte gj\u00f8re alt han kunne for \u00e5 \u00f8delegge motstanderens moral, og samtidig inspirere og bygge entusiasme hos sine egne soldater (Jomini, 2007, s. 37). Jomini var franskmann, og disse tankene var preget av hans erfaringer fra den franske h\u00e6ren, og ikke minst av revolusjonen.<\/p>\n

Den nasjonale forsvarsviljen<\/h3>\n

Med revolusjonskrigene kom overgangen fra det Howard (1977) kaller \u00abthe wars of the professionals\u00bb til \u00abthe wars of the revolutions\u00bb. Napoleons erobringer krevde flere soldater enn tidligere, og den 23. august 1793 ble verneplikt innf\u00f8rt for alle franske borgere (Howard, 1977, s. 79-81). Samtidig ble hele den franske \u00f8konomien fokusert mot krigf\u00f8ringen, og produksjon av v\u00e5pen, ammunisjon, materiell og uniformer ble organisert p\u00e5 nasjonal basis. M\u00e5lene man kjempet for var blitt st\u00f8rre og mer ideologiske, og ikke minst mer betydningsfulle for samfunnet enn tidligere.<\/p>\n

Clausewitz\u2019 mentor Scharnhorst observerte denne endringen, og som leder av den pr\u00f8yssiske milit\u00e6rreformkomiteen mente han at soldater m\u00e5tte v\u00e6re intelligente og p\u00e5litelige patrioter som s\u00e5 p\u00e5 seg selv som nasjonens beskyttere, og det var viktig at de ogs\u00e5 ble oppfattet slik av resten av samfunnet (Howard, 1977, s. 87). Mens Napoleon brukte vernepliktige til \u00e5 etterfylle h\u00e6rene i krigstid, brukte Preussen de vernepliktige som reservister. De fikk noen m\u00e5neder grunnutdanning, og gikk deretter tilbake til det sivile for \u00e5 bli tilbakekalt ved behov. Hos begge parter avtjente folket sin verneplikt med glede, og dette var i hovedsak p\u00e5 grunn av deres nasjonalf\u00f8lelse: at soldatene kunne identifisere seg med nasjonens verdier (Smith, 2005, s. 52-53).<\/p>\n

P\u00e5 den andre siden var verneplikten et godt instrument for militarisering i den betydning at de milit\u00e6re verdiene ble nasjonens: hierarki i organisasjoner, fysisk mot, selvoppofrelse og behovet for heroisme i kriser. Det var en felles forst\u00e5else for at krig ville v\u00e6re uunng\u00e5elig, og at det var behov for \u00e5 utvikle de n\u00f8dvendige kvalitetene for \u00e5 f\u00f8re den (Howard, 1977, s. 110).<\/p>\n

Verdier og vilje var utvilsomt den drivende faktoren for Napoleons seire og for endringer av b\u00e5de teori og praksis. Soldatene kom fra den gemene befolkning, og hele samfunnet var direkte eller indirekte involvert i krigen eller krigsindustrien. Nasjonens og det milit\u00e6rets verdier var sammenfallende, og forsvarsviljen var sterk, b\u00e5de med tanke p\u00e5 soldatenes vilje til \u00e5 sl\u00e5ss og befolkningens vilje til \u00e5 underst\u00f8tte krigf\u00f8ringen. Revolusjonskrigene representerte et paradigmeskifte fra instrumentelle til industrielle kriger, og dette ble utgangspunktet for stormaktene da de gikk inn i f\u00f8rste verdenskrig.<\/p>\n

Utviklingen av kampkraft og forsvarsvilje etter revolusjonskrigene<\/h3>\n

Etter \u00e5 ha deltatt i, observert og studert revolusjonskrigene stilte Clausewitz f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til seg selv:<\/p>\n

\u00abWill this always be the case in the future? From now on will every war in Europe be waged with the full resources of the state, and therefore have to be fought only over major issues that affect the people? Or shall we again see a gradual separation taking place between government and people?\u00bb (Clausewitz, 1976, s. 593).<\/p>\n

Vi skal se at Clausewitz stilte betimelige sp\u00f8rsm\u00e5l. I mellomkrigstiden, hundre \u00e5r etter Clausewitz\u2019 tid, var den britiske generalen og milit\u00e6rteoretikeren J. F. C. Fuller forferdet over den maskinelle slakten som hadde funnet sted under f\u00f8rste verdenskrig, og skyldte p\u00e5 Clausewitz\u2019 teorier om vilje som middel for \u00e5 vinne det avgj\u00f8rende slaget. Fuller utviklet en kampkraftmodell med tre komponenter, den fysiske, den mentale og den moralske, hvor den mentale handlet om offiserens kognitive evner og kompetanse til \u00e5 utvikle og gjennomf\u00f8re en plan (Fuller, 2012, s. 120). Han var en forkjemper for balanse mellom komponentene, men konstaterte klart og tydelig at mot og vilje i liten grad kan kompensere for manglende evne. Dette visualiserte han med \u00e5 sammenligne krig med en sl\u00e5sskamp. Den som er st\u00f8rst og sterkest vil som regel vinne, men dersom den ene skyter den andre med pistol, vil den med pistolen vinne. I begge tilfeller er evnen og ikke viljen avgj\u00f8rende for resultatet.<\/p>\n

Med andre verdenskrig ble det virkelig tydelig hva en industriell krig i stor skala inneb\u00e6rer av mobilisering, ressursbruk, og ikke minst hvilket offer og skader samfunnene blir utsatt for. Etter 1945 var slagordet \u00abaldri mer\u00bb, og atomv\u00e5pnenes inntreden gjorde at en ny industriell krig ble noe som for all del m\u00e5tte unng\u00e5s. I siste halvdel av den kalde krigen ble nasjonenes milit\u00e6re styrker stadig mindre, kvalitet ble prioritert fremfor kvantitet, og profesjonelle st\u00e5ende styrker tok over for de vernepliktige.<\/p>\n

P\u00e5 2000-tallet ble det tydelig at et nytt paradigmeskifte hadde funnet sted. Kriger ble f\u00f8rt med relativt sm\u00e5 styrker og begrenset innsats, for begrensede m\u00e5l, og akt\u00f8rene ble i \u00f8kende grad ikke-statlige og koalisjoner. General Sir Rupert Smith (2005) konkluderte med at industrielle kriger hadde blitt erstattet av \u00abwars among the people\u00bb. Krigene ble riktignok utkjempet blant befolkningen, b\u00e5de fordi fienden befant seg der og fordi det ofte var en kamp om \u00e5 vinne befolkningens vilje, men de ble ogs\u00e5 utkjempet langt unna nasjonene som sendte sine soldater for \u00e5 delta i dem. NATOs \u00about-of-area\u00bb-operasjoner skapte b\u00e5de en geografisk og verdimessig avstand mellom befolkningen og soldatene, og krigf\u00f8ringen ble igjen, som tidlig p\u00e5 1700-tallet, instrumentelle \u00abwars of the professionals\u00bb. Disse krigene krevde en sterk vilje fra soldatene som var deployert for \u00e5 kjempe i et fremmed land, og solide verdier for \u00e5 kunne vinne lokalbefolkningens \u00abhearts and minds\u00bb, men den nasjonale forsvarsviljen hadde blitt adskillig mindre enn den var etter den andre verdenskrig.<\/p>\n

I 2016, etter p\u00e5 nytt ha sett at milit\u00e6rmakt kan og vil brukes for \u00e5 n\u00e5 politiske m\u00e5l med Russlands handlinger i Georgia, Krim og Ukraina, gikk NATO fra \u00about-of-area\u00bb tilbake til kollektivt forsvar av alliansemedlemmene og deres n\u00e6romr\u00e5der. \u00abWars among the people\u00bb finner fortsatt sted, men det er blitt et \u00f8kt fokus p\u00e5 \u00e5 forsvare seg selv og \u00e5 hindre angrep mot eget territorium. General Kristoffersen sier selv at krig fortsatt er en mulighet<\/a>. Vi er nok ikke tilbake til at industrielle kriger er aktuelt igjen, men forsvarsvilje har sannsynligvis f\u00e5tt en st\u00f8rre relevans ved at trusler mot stats- og samfunnssikkerheten er blitt mer aktuelle.<\/p>\n

Hvilken effekt kan en styrking av de moralske elementene gi?<\/h3>\n

Clausewitz\u2019 treenighet kan bidra til \u00e5 forklare hvilken effekt verdier og forsvarsvilje kan ha. Inspirert av sin tids kriger og det markante paradigmeskiftet utviklet han det som skulle bli det mest sentrale i hans livsverk. Clausewitz var klar over at store og komplekse fenomener alltid har mer enn \u00e9n \u00e5rsak, og analyserte seg frem til de mest sentrale variablene, nemlig folket, h\u00e6ren med h\u00e6rf\u00f8reren, og regjeringen. Disse variablene var ogs\u00e5 gjensidig avhengige (Morris, 2012). Det er ikke tilstrekkelig at Forsvaret har en sterk kampvilje hvis viljen i de to andre variablene er svak. Det m\u00e5 v\u00e6re en balanse. Det gjensidige forholdet mellom folket, h\u00e6ren med h\u00e6rf\u00f8reren, og regjeringen forklares p\u00e5 denne m\u00e5ten av Rasmus Sol\u00e5s (2012, s. 10):<\/p>\n

\u00abMyndighetene i et land, s\u00f8ker \u00e5 v\u00e6re mer rasjonelle enn folket. Folkets vilje til \u00e5 st\u00f8tte myndighetene igjen, avhenger av deres st\u00f8tte (aktiv eller passiv) til krigen og hvordan den f\u00f8res. H\u00e6rf\u00f8reren trenger ressurser for \u00e5 b\u00f8te p\u00e5 den usikkerheten og tilfeldighetene som r\u00e5r i krigen. H\u00e6rf\u00f8reren m\u00e5 ogs\u00e5 ha folkets tillit til \u00e5 ut\u00f8ve makt p\u00e5 deres og myndighetenes vegne, men ogs\u00e5 tillit fra myndighetene til at han har egenskapene som gj\u00f8r at han vinner. Derfor blir dette en dynamisk tilstand som endrer seg etter hvert som kreftene i treenigheten endrer seg og p\u00e5virkes.\u00bb<\/p>\n

Her n\u00e6rmer vi oss sannsynligvis kjernen i det forsvarssjefen legger til grunn for verdibasert forsvar og forsvarsvilje og i tillegg hvorfor det er hans f\u00f8rste prioritet for det norske Forsvaret. <\/strong><\/p>\n

Dersom folket ikke st\u00f8tter krigen, vil de heller ikke st\u00f8tte myndighetenes m\u00e5lsettinger og ressursbruk for \u00e5 n\u00e5 dem. Og dersom myndighetene ikke gir Forsvaret ressurser, mister Forsvarssjefen evnen til \u00e5 n\u00e5 de politiske m\u00e5lsettingene. Hvis det ene elementet i treenigheten faller, faller alle, med all evne til aktivt eller passivt \u00e5 p\u00e5virke en situasjon.<\/p>\n

P\u00e5 den andre siden, hvis soldatene og den milit\u00e6re organisasjonen etterlever et verdigrunnlag som gjenspeiler nasjonens verdier og forventninger, vil det oppst\u00e5 en gjensidig tillit og vilje i treenigheten. For det f\u00f8rste en tillit fra samfunnet til Forsvaret til at nasjonens sikkerhet vil bli ivaretatt p\u00e5 en god m\u00e5te. For det andre en tillit fra myndighetene til Forsvaret til at de milit\u00e6re er i stand til \u00e5 l\u00f8se sine oppdrag og ut\u00f8ve makt p\u00e5 myndighetenes vegne, og for det tredje en tillit fra folket til myndighetene om at milit\u00e6rmakt brukes p\u00e5 riktig m\u00e5te med tilstrekkelig st\u00f8tte, frihet og begrensninger. Etterlevelse av verdier i form av \u00e5 vise gode holdninger kan p\u00e5 denne m\u00e5ten gi en gjensidig tillit mellom alle elementene i treenigheten.<\/p>\n

Denne tilliten er et premiss for kontrakten mellom staten og milit\u00e6rmakten: Forsvaret m\u00e5 v\u00e6re i stand til \u00e5 forsvare frihet og demokrati; \u00e5 beskytte samfunnet og befolkningen og \u00e5 forsvare statens suverenitet og interesser. I tillegg b\u00f8r befolkningen ha en forsvarsvilje i form av et \u00f8nske om \u00e5 forsvare sin nasjon for at denne kontrakten skal fungere. Og ikke minst: myndighetene m\u00e5 oppfylle sin del av kontrakten ved \u00e5 gi Forsvaret tilstrekkelige ressurser til \u00e5 realisere den n\u00f8dvendige evnen.<\/strong><\/p>\n

I dag snakkes det mye om kampkraft, b\u00e5de i debatter, langtidsplaner og materiellanskaffelser, men med denne synergien mellom treenighetens variabler, skapt av et verdibasert forsvar og forsvarsvilje handler det om noe adskillig st\u00f8rre. Vi snakker om nasjonens samlede evne til \u00e5 ivareta b\u00e5de statssikkerhet og samfunnssikkerhet; et totalforsvar, bokstavelig talt.<\/strong><\/p>\n

Konklusjon<\/h3>\n

Paradigmeskiftet i revolusjonskrigene viser opprinnelsen til den moralske komponenten. Den franske revolusjonen, opplysningstiden, og ikke minst selve krigf\u00f8ringen i perioden 1792-1815 f\u00f8rte til at elementer som vilje, mot og dristighet ble inkludert i milit\u00e6rteorien. Soldatenes egen kampvilje ble ogs\u00e5 viktigere idet ildkraft, hurtighet og mobilitet ble utnyttet i adskillig st\u00f8rre grad enn tidligere. I de nye krigene m\u00e5tte soldatene v\u00e6re offensive og dristige for \u00e5 klare \u00e5 skape avgj\u00f8relse, og ble samtidig utsatt for en \u00f8kt voldsbruk, og st\u00f8rre fare og usikkerhet.<\/p>\n

Det at hele befolkningen deltok i og ble ber\u00f8rt av krigen gjorde forsvarsvilje til kanskje det mest sentrale for \u00e5 kunne forsvare egen sikkerhet og p\u00e5virke andre akt\u00f8rer. Nasjonen og det milit\u00e6re hadde de samme verdiene, og deltok sammen i krigf\u00f8ringen mot felles nasjonale m\u00e5l.<\/p>\n

Etter andre verdenskrig har avstanden fra befolkningen til krigen og soldatene \u00f8kt, i takt med en samtidig svekkelse av den nasjonale forsvarsviljen. Kriger er ikke lenger industrielle, men de er heller ikke bare \u00abwars among the people\u00bb. Nasjonale interesser og befolkningens sikkerhet i hjemlandet trues n\u00e5r skillet mellom fred og krig viskes ut, og det er behov for et totalforsvar, med en tilh\u00f8rende nasjonal forsvarsvilje for \u00e5 m\u00f8te fremtidens konflikter.<\/p>\n

Treenigheten synliggj\u00f8r hvordan en satsing p\u00e5 Forsvarets kjerneverdier internt kan skape tillit som gj\u00f8r at en felles forsvarsvilje styrkes og at hele totalforsvaret f\u00e5r \u00f8kt effekt i form av evne til \u00e5 forsvare Norges interesser og befolkningens sikkerhet og frihet. Denne innsatsen m\u00e5 imidlertid f\u00f8lges opp med \u00f8kte ressurser for at den skal f\u00e5 full effekt; vilje kan ikke kompensere for manglende evne, og treenigheten m\u00e5 v\u00e6re i balanse.<\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

Les andre artikkel om forsvarsvilje, skrevet av oberst Terje Bru\u00f8ygard<\/strong> her<\/a>.<\/em><\/p>\n

 <\/p>\n

Kilder<\/h3>\n