{"id":2989,"date":"2020-10-09T08:05:17","date_gmt":"2020-10-09T06:05:17","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=2989"},"modified":"2026-11-02T16:39:07","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:07","slug":"vilje-en-undervurdert-faktor-i-forsvaret-av-norge","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2020\/10\/09\/vilje-en-undervurdert-faktor-i-forsvaret-av-norge\/","title":{"rendered":"Vilje \u2013 en undervurdert faktor i forsvaret av Norge?"},"content":{"rendered":"

I forsvaret av Norge er det viljen som er viktigst og denne m\u00e5 skapes i fredstid gjennom tydelige m\u00e5lsetninger og forventninger fra politisk og milit\u00e6rt lederskap.<\/strong><\/p>\n

Av: Oberst Terje Bru\u00f8ygard<\/em><\/p>\n

Introduksjon<\/h3>\n

Erik Elden viste i sin artikkel<\/a> at kampkraft normalt deles inn i fysiske og moralske faktorer, der de moralske best\u00e5r av verdier og vilje. Vilje kan i tillegg deles inn i forsvarsvilje og kampvilje. Forsvarsvilje omhandler i stort en nasjon og dens befolknings samlede vilje til \u00e5 forsvare landet, med b\u00e5de milit\u00e6re og ikke-milit\u00e6re midler. P\u00e5 mange m\u00e5ter er dette den politiske forankringen og selve grunnfjellet for forsvaret av Norge. Kampvilje handler om den indre motivasjon som driver og motiverer soldater og ledere i strid. Det handler om \u00e5 akseptere risikoen for d\u00f8d, fare og frafall av personlig frihet, til fordel for \u00e5 beskytte og bevare det fellesskapet man sl\u00e5ss for. Hvis Clausewitz har rett i at krig er en fortsettelse av politikken, bare f\u00f8rt med andre midler, er det mennesker som beslutter \u00e5 g\u00e5 til krig, som f\u00f8rer krig og som vinner eller taper. Historien viser at terminering av krig, med noen f\u00e5 unntak, er et kognitivt fenomen. Avgj\u00f8relsen oppst\u00e5r som regel f\u00f8r den fysiske evnen er utt\u00f8mt og er et resultat av forhandlinger (Rosen 2005, 99). Alts\u00e5 er det viljen og ikke den fysiske stridsevnen som f\u00f8rer til underkastelse eller fortsatt kamp.<\/strong><\/p>\n

I debatten om norsk forsvar og sikkerhet diskuteres nesten utelukkende fysiske faktorer med fokus p\u00e5 om norske styrker alene og under ufordelaktige forhold kan forsvare seg mot et russisk overfall. Enda mer konkret handler debatten ofte om norske styrker evner \u00e5 vinne den f\u00f8rste kampen p\u00e5 norsk jord, mot en fiende som har lagt v\u00e5re disposisjoner til sine kalkyler og s\u00e5ledes tilpasset sin taktikk og ildkraft. Det er selvf\u00f8lgelig urealistisk \u00e5 forvente at en sm\u00e5stat skal evne \u00e5 vinne f\u00f8rsteslaget mot en regional stormakt, som har valgt \u00e5 engasjere NATO. Angriperen har i tillegg fordelen \u00e5 kunne velge tid og sted for handling. Den norske diskusjonen avsl\u00f8rer derfor en mulig s\u00e6regen forst\u00e5else av krig, fokusert p\u00e5 taktiske hendelser avgrenset i tid og rom med hovedvekt p\u00e5 v\u00e5pensystemer, antall, rekkevidde og geografisk beliggenhet av baser. Verken forsvarsvilje eller kampvilje f\u00e5r s\u00e6rlig plass i denne debatten.<\/strong> S\u00e5gar har tidligere forsvarssjef Sverre Diesen ved flere anledninger antydet at norske vernepliktige vil kaste gev\u00e6ret og dra hjem i m\u00f8te med russiske styrker, fordi kampen vil v\u00e6re h\u00e5pl\u00f8s (Diesen 2016). Dette st\u00e5r i sterk kontrast til dagens forsvarssjef, General Eirik Kristoffersen, som legger til grunn at \u00abforsvarsevne vinner slagene, men forsvarsvilje vinner krigen\u00bb (Kristoffersen 2020).<\/p>\n

Skal vi l\u00e6re om krig kan det v\u00e6re lurt \u00e5 bevege seg litt bort fra eget land for \u00e5 unng\u00e5 altfor mye f\u00f8lelser. I denne artikkelen vil jeg bruke tre historiske eksempler til \u00e5 vise hva vilje har \u00e5 si for utfallet av kamp og krig. Deretter vil jeg presentere tre mulige l\u00e6rdommer. F\u00f8rst at Norge som sm\u00e5stat ikke kan forventes \u00e5 vinne det f\u00f8rste slaget dersom vi blir angrepet, men at vi m\u00e5 kunne ta opp kampen og holde den g\u00e5ende til vi lykkes. Dernest at en krig p\u00e5 norsk jord vil kunne vare lenger enn det den offentlige debatten legger opp til. Avslutningsvis vil jeg vise at i forsvaret av Norge er det viljen som er viktigst og at denne m\u00e5 skapes i fredstid gjennom tydelige m\u00e5lsetninger og forventninger fra politisk og milit\u00e6rt lederskap.<\/strong><\/p>\n

Krigen i Burma og India, 1942-1945<\/h3>\n

Et eksempel p\u00e5 viktigheten av vilje kan vi finne i Stillehavsteateret av andre verdenskrig og det japanske angrepet p\u00e5 Burma (dagens Myanmar). For de fleste i Norge en relativt lite kjent kampanje. Krigen startet med et japansk strategisk overfall i januar 1942. M\u00e5let var \u00e5 blokkere forsyningsaksen til Kina. Den japanske operasjonelle ideen var \u00e5 ta flyplasser s\u00f8r i landet, for deretter \u00e5 kunne gi luftst\u00f8tte til en st\u00f8rre bakkeoperasjon. Den japanske 15. arm\u00e9 var sv\u00e6rt aggressiv, brutal og effektiv. P\u00e5 britisk side sto den indiske 17. divisjon, den 1. burmesiske divisjon og to kinesiske divisjoner. De allierte forsvarte seg desperat, men etter en fem m\u00e5neder lang tilbaketrekning over svimlende 1500 kilometer ble Burma overtatt av japanerne i midten av mai 1942. De allierte mistet 13 000 soldater. Noen til fienden, noen til jungelen og mange til sykdommer. Sammen med de milit\u00e6re styrkene evakuerte hundretusener av sivile i frykt for \u00e5 bli offer for den japanske brutaliteten (Holmes 2003, 161).<\/p>\n

Det kan diskuteres hvor strategisk viktig Burma var. Samtidig er det i grunn irrelevant for en operasjonell sjef n\u00e5r denne har et oppdrag \u00e5 forholde seg til. Sjefen for de britiske styrkene i teateret, General Wavell, forstod det psykologiske aspektet for britene, som nylig hadde mistet b\u00e5de Singapore og Malaysia, og var fast bestemt p\u00e5 \u00e5 ta Burma tilbake. Det f\u00f8rste fors\u00f8ket i desember 1942 endte ikke godt. Verken taktikk, treningsstandard, logistikk eller ildst\u00f8tte var god nok. Moralen var dessuten sv\u00e6rt lav. Etter en lang periode med trening og logistiske forberedelser gikk de allierte p\u00e5 motoffensiven. I desember 1944 iverksatte Admiral Mountbatten operasjonen for \u00e5 ta tilbake Burma. Kjernen i kampanjen var et amfibisk angrep i s\u00f8r, et st\u00f8ttende angrep i nord og et hovedangrep i senter. Hovedangrepet ble ledet av Generall\u00f8ytnant William Slim og bestod totalt av seks infanteridivisjoner, to panserbrigader og tre uavhengige brigader, st\u00f8ttet av luftstyrker. Japanerne sl\u00e5ss desperat, men etter bombingen av Hiroshima og kapitulasjon endte kamphandlingene ogs\u00e5 i Burma. Den tre \u00e5r lange krigen krevde store tap p\u00e5 begge sider. Som vanlig i krig var det de sivile som tok st\u00f8rst tap, med opptil en million d\u00f8de som f\u00f8lge av sult, slavearbeid, overgrep og sykdom (F. S. Slim 2008, 1).<\/p>\n

Slim var hovedarkitekten bak gjenoppbyggingen av de allierte styrkene. Han var innovativ og fant l\u00f8sninger p\u00e5 en rekke operasjonelle problemer, spesielt innenfor logistikk og fellesoperativt samvirke. Generalen hadde solid kamperfaring. I tillegg til erfaring fra f\u00f8rste verdenskrig, kjempet han som brigadesjef i Sudan og som divisjonssjef i Syria f\u00f8r han ble korps- og arm\u00e9sjef i Burma. Slim hadde ved selvsyn sett den manglende kompetansen gjennom det sviende nederlaget og den p\u00e5f\u00f8lgende tilbaketrekning. Derfor iverksatte han en hard og realistisk trening for \u00e5 gj\u00f8re styrkene klare til \u00e5 ikke bare m\u00f8te japanerne, men for \u00e5 sl\u00e5 dem og ta tilbake landet. Treningsprogrammet omhandlet alt fra soldatferdigheter til drift av store hovedkvarter. Viktigst av alt var det likevel for den kamperfarne generalen \u00e5 bygge opp kampmoralen (F. V. Slim 2000, 196).<\/p>\n

Erik Elden skriver i sin artikkel om Clausewitz\u2019 og Jominis fokus p\u00e5 mot, dristighet og dyktighet, spesielt med tanke p\u00e5 h\u00e6rf\u00f8reren eller generalen. Slim fremst\u00e5r som en bemerkelsesverdig dyktig general. Han p\u00e5f\u00f8rte Japan et sviende nederlag, under ekstreme forhold, med begrenset tilflyt av styrker og logistikk med en multinasjonal styrke med \u00e5tte forskjellige spr\u00e5k, gjennom en krig som varte over tre \u00e5r. Han forstod fellesoperativt samvirke mellom luft- og bakkestyrker. Slim var en s\u00e6rdeles god leder, som skapte tillit hos de som sl\u00e5ss for ham. Han praktiserte oppdragsbasert ledelse og stolte p\u00e5 sine undergitte. Tanken var at gjennom klare m\u00e5lsetninger, disiplin og taktiske prinsipper ville styrkene kunne agere uten s\u00e6rlig kommando og kontroll.<\/p>\n

Slim b\u00e5de fryktet og respekterte den japanske kampmoralen. Han mente at kombinasjonen av lydighet og brutalitet i den japanske armeen skapte sv\u00e6rt effektive styrker. Etter hvert dannet de britiske og indiske styrkene seg et bilde av motstanderen som supermenn. Den eneste m\u00e5ten \u00e5 unng\u00e5 at det fikk konsekvenser for kampmoralen var \u00e5 s\u00f8rge for at den allierte treningen og lederskapet var bedre. Gradvis gjennom sm\u00e5 seire kom selvtilliten og troen tilbake (F. V. Slim 2000, 538).<\/p>\n

Slim poengterte viktigheten av disiplin. Krigen i Burma var en forferdelig ubehagelig aktivitet, og ofte lurte d\u00f8d og fordervelse bak neste h\u00f8yde eller ved neste flyangrep. For \u00e5 f\u00e5 avdelinger til \u00e5 opprettholde kampmoral m\u00e5tte lederskapet v\u00e6re tydelig, stille krav og f\u00f8lge opp. Slim mente at gode generaler var vesentlig i utarbeidelsen av kampanjen. Men n\u00e5r kampen f\u00f8rst var i gang, var det soldatene p\u00e5 bakken som avgjorde. Som s\u00e5 mange f\u00f8r og etter ham observerte Slim at styrker som var disiplinerte i fredstid, hadde god moral og var pliktoppfyllende i stor grad, syntes \u00e5 overf\u00f8re dette til kampsituasjoner. Den som derimot var fokusert p\u00e5 bekvemmelighet, ikke vektla moral og tok enkle l\u00f8sninger var ikke like egnet til \u00e5 h\u00e5ndtere krigens p\u00e5kjenning og vinne kamper i krig (F. V. Slim 2000, 543).<\/p>\n

Det sovjetiske angrepet p\u00e5 Finland 1939-1940<\/h3>\n

Et annet eksempel p\u00e5 viktigheten av vilje kan vi finne i den finske vinterkrigen i 1939-40. Da Sovjetunionen planla angrepet anslo de sovjetiske generaler at det skulle ta mellom 10 og 12 dager \u00e5 nedkjempe lilleputten i vest (Engle og Paananen 1985, 2). Det er en av historiens st\u00f8rste feilantagelser. De baltiske statene ble utsatt for samme press fra Moskva, men valgte ikke \u00e5 ta opp kampen. De aksepterte samtlige sovjetiske krav og ble med det innlemmet i det kommunistiske prosjekt. Det var helt utelukket for den finske befolkning og landet valgte krig (Nemye, Munter og Wirtane 2015, 49). Den 30. november angrep fire sovjetiske armeer p\u00e5 bred front fra Barentshavet til Finskebukta mot et teknologisk og numerisk underlegent Finland. Det ble derimot en dyrekj\u00f8pt erfaring. Den finske motstanden spiste opp de sovjetiske hordene bit for bit, godt hjulpet av en bitende vinter.<\/p>\n

De finske styrkene ble ledet av den legendariske Feltmarskalk Gustav Mannerheim. Han var en kriger og visste hvilke strenger han skulle spille p\u00e5. Mannerheim koblet sammen tradisjonell finsk nasjonal epikk med mytisk krigshistorie og uttalte at finnene sl\u00e5ss et \u00abThermopylene\u00bb hver dag. Slik som Kong Leonidas og hans spartanere ble Finland ogs\u00e5 til slutt et offer for de store talls lov og brutte l\u00f8fter om alliert forsterkning. Med 25 000 drepte og 55 000 skadde, var i prinsippet kampkraften slutt. Men de bet meget hardt fra seg. Da Finland kapitulerte, 105 dager senere, var de sovjetiske tapene sjokkerende store. Khrusjtsjov estimerte i sine memoarer tapet til \u00e5 v\u00e6re n\u00e6rmere en million soldater, men antagelig er det vel h\u00f8yt. Det riktige er nok rundt 200 000 drepte og om lag det dobbelte skadde. Det er st\u00f8rre enighet om de materielle tapene, med om lag 1100 fly, 2300 pansrede kj\u00f8ret\u00f8y og en hel rekke annet viktig materiale (Nemye, Munter og Wirtane 2015, 142-143). Et vesentlig poeng i dette eksempelet er at de taktiske resultatene ble omsatt til politisk gevinst. Selv om Finland m\u00e5tte gi fra seg 10 prosent av territoriet og tvangsflytte n\u00e6r en halv million innbyggere, beholdt landet sin nasjonale selvstendighet. Det kan forklare hvorfor Finland valgte \u00e5 st\u00e5 imot n\u00e5r de visste at de milit\u00e6rt var fullstendig underlegne, og uten alliert forsterkning ville g\u00e5 tom for kampkraft f\u00f8r eller senere. Det strategiske m\u00e5let var \u00e5 bevare sin uavhengighet, metoden ble kamp og middelet var finsk vilje og samhold. Det er liten tvil om at det hadde effekt p\u00e5 Stalin, Molotov og de sovjetiske generalene.<\/p>\n

Ettervirkningene er tydelige i dag. Professor Vettenranta skriver i Aftenposten<\/em> p\u00e5 80-\u00e5rsdagen for fredsavtalen at \u00abVi finske etterkrigsbarn har arvet en innebygd skepsis til fagre l\u00f8fter n\u00e5r det gjelder v\u00e5r utenrikspolitikk og hjelp utenfra i en krisesituasjon, uansett den ene eller den andre milit\u00e6ralliansen. Vi kan bare stole p\u00e5 oss selv\u00bb (Vettenranta 2020). Det kan kanskje forklare den noe s\u00e6rfinske forsvarsinnretningen, tuftet p\u00e5 en bunnsolid vilje forankret i folket.<\/p>\n

1st Marine Division i slaget ved Chosin-reservoaret<\/h3>\n

Finnene hadde definitivt noe \u00e5 kjempe for. Kampen var eksistensiell. Det er derimot ikke alle kriger der m\u00e5let er like tydelig. Det er der den milit\u00e6re profesjonens holdninger kommer inn. Et profesjonelt forsvar sl\u00e5ss ikke bare for et nobelt m\u00e5l, men ogs\u00e5 for \u00e5 opprettholde \u00e6re og forventninger til profesjonen. Det forklarer ogs\u00e5 hvordan det ofte for soldater ikke er frykten for \u00e5 miste livet som veier tyngst, men frykten for \u00e5 svikte sine medsoldater og avdelingen. En av de fremste avdelingene i verden p\u00e5 nettopp \u00e5 bygge kampmoral er det amerikanske marinekorpset. Korpset er kjent for \u00e5 v\u00e6re Amerikas utrykningsstyrke, og setter sin stolthet i \u00e5 v\u00e6re \u00abf\u00f8rst til \u00e5 sl\u00e5ss\u00bb (Krulak 1999). Det har de for \u00f8vrig gjort over hele verden, med b\u00e5de tap og seiere. Derimot har de sjelden eller aldri gitt opp. Fra f\u00f8rste dag i korpset blir evnen og viljen til \u00e5 alltid fortsette kampen vektlagt. Et resultat p\u00e5 det var slaget ved Chosin-reservoaret under Koreakrigen, der f\u00f8rste marineinfanteridivison (1st MARDIV<\/em>) ble omringet av en betydelig st\u00f8rre kinesisk styrke og sto i fare for \u00e5 bli tilintetgjort. Divisjonen klarte ved hjelp av godt generalskap, utmerket ledelse p\u00e5 laveste niv\u00e5 og en urokkelig kampmoral, \u00e5 bryte seg ut av den kinesiske beleiringen og kjempe seg tilbake til egne styrker.<\/p>\n

Etter noen m\u00e5neders strid ble divisjonen sendt til \u00f8stkysten av Nord-Korea. Den 25. oktober 1950 gikk de i land i Hungnam og begynte umiddelbart \u00e5 sende ut fortropper mot den kinesiske grensen. De allierte var p\u00e5 dette tidspunktet uvitende om at kineserne hadde startet \u00e5 infiltrere styrker inn i Nord-Korea og hadde allerede over 250 000 soldater utgruppert. Sjefen for 1st MARDIV<\/em>, Generalmajor OP Smith, var en godt likt sjef, men kom ikke godt overens med korpssjefen, Generalmajor Almond. Almond var ut\u00e5lmodig og jaget styrkene nordover for \u00e5 skape den endelige avgj\u00f8relsen. Smith var metodisk og evnet \u00e5 tenke operasjonelt. Under fremrykningen fokuserte han blant annet p\u00e5 \u00e5 etablere logistikkbaser for \u00e5 kunne underst\u00f8tte kamper over noe tid.<\/p>\n

Den f\u00f8rste trefningen skjedde 2. november, der fremste regiment ble angrepet av en kinesisk divisjon. Kampene varte i fem dager og 44 amerikanerne ble drept og 162 skadet. Dette ga et varsel p\u00e5 hva som skulle komme. Kombinert med en bitende kulde inns\u00e5 Smith at styrken hans ikke var forberedt p\u00e5 en langvarig strid. Smith ga ut en tydelig ordre slik at alle visste hva de skulle gj\u00f8re hvis kineserne angrep. Denne vissheten var um\u00e5telig viktig for avdelingene som var avsk\u00e5ret fra ledelsen. 1st MARDIV<\/em> var utsatt for angrep fra alle kanter, og den 28. november ble ogs\u00e5 divisjonshovedkvarteret angrepet. De avdelingene som var samgruppert med hovedkvarteret i Hagaru-Ri, fikk over 500 skadde og drepte denne natten. Dagen etter fikk Smith ordre om \u00e5 starte uttrekning (Simmons 2002, 72). Det kinesiske fiendebildet var endelig erkjent p\u00e5 h\u00f8yere niv\u00e5 og det var tydelig at de hadde kommet med en overlegen milit\u00e6r styrke med tydelig oppdrag om \u00e5 bekjempe amerikanerne. Amerikanerne var p\u00e5 dette tidspunktet helt omringet. F\u00f8rst m\u00e5tte de bryte seg ut, og deretter trekke seg tilbake til Hungnam. OP Smith ble spurt av journalister om de n\u00e5 skulle trekke seg tilbake. Svaret hans forteller hvilket fokus han hadde p\u00e5 moral. Han skal visstnok ha svart: \u00abRetreat, hell! We are just attacking in another direction\u00bb (Sides 2018, 261). Dette lille trikset opprettholdt den offensive holdningen som er s\u00e5 viktig for marinekorpset.<\/p>\n

Det bemerkelsesverdige med slaget ved Chosin-reservoaret er hvordan avdelingen klarte \u00e5 opprettholde fokus p\u00e5 oppdraget og holde organisasjonen inntakt. I bitende kulde, mot en overlegen fiende, med forvirrende etterretning og med betydelige tap klarte OP Smith og hans folk \u00e5 kjempe strukturert og med gjensidig st\u00f8tte. Fra de gikk i land den 25. oktober til de lastet om bord igjen den 15. desember, rapporterte divisjonen om 718 drepte, 3508 skadde og 192 savnet i strid. I tillegg hadde de 7313 skadde som ikke var relatert til stridshandlinger, men til v\u00e6ret. Totalt ble om lag en tredjedel av divisjonen skadet eller drept (Simmons 2002, 122). Resultatet ble b\u00e5de taktisk og strategisk nederlag. Kineserne overrasket amerikanerne med viljen til \u00e5 stadig kaste nye styrker inn i kampen og i realiteten var det ikke mulig for de allierte, under ledelse av USA, \u00e5 mobilisere tilstrekkelig med kampkraft. Kampene varte i nesten tre \u00e5r til, og den dag i dag er det ikke undertegnet en fredsavtale.<\/p>\n

Relevant for norsk forsvarsplanlegging?<\/h3>\n

Selv om disse eksemplene er f\u00f8rt i en annen tid og med andre midler, kan de l\u00e6re oss noe om hvordan vi i Norge kan forberede oss for fremtiden. For det f\u00f8rste vil vi neppe v\u00e6re i stand til \u00e5 stanse et russisk angrep i ett enkelt slag eller trefning. Til det er vi for sm\u00e5, og fordelen ved \u00e5 v\u00e6re en stormakt som velger tid og sted for angrepet er for stort. Det betyr derimot ikke at vi skal la v\u00e6re \u00e5 kjempe. Snarere tvert imot. Vi m\u00e5 kjempe med de ressurser vi har, b\u00e5de for \u00e5 p\u00e5f\u00f8re fienden taktiske tap og for \u00e5 markere nasjonal vilje. Det siste er definitivt viktigst og gir signal til b\u00e5de fienden, allierte, befolkningen og egne styrker om at vi er villige til \u00e5 kjempe for \u00e5 opprettholde v\u00e5r fred og frihet. Den viljen kan i ytterste konsekvens p\u00e5virke alliert beslutning om \u00e5 sende forsterkninger. Det er ikke kosteffektivt \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 hjelpe noen som ikke hjelper seg selv. Sm\u00e5 seiere og historier om fryktl\u00f8se norske styrker med h\u00f8y moral, vil garantert gi en positiv effekt. P\u00e5 samme m\u00e5te vil historier om feighet og unnvikelse svekke moralen og dermed b\u00e5de kamp- og forsvarsvilje.<\/p>\n

For det andre er det vesentlig \u00e5 etablere en forst\u00e5else for at krig p\u00e5 norsk jord, hvis den f\u00f8rst bryter ut, ikke n\u00f8dvendigvis vil v\u00e6re over p\u00e5 dager eller uker. Akkurat som Japan gjorde i Burma, vil Russland kunne okkupere deler av Norge og p\u00e5virke resten av landet med missiler og luftmakt. I denne perioden m\u00e5 vi opprettholde kampen og sammen med allierte forberede oss p\u00e5 gjenerobring. Dette kan ta tid. I verste fall m\u00e5 vi bygge opp nye styrker og reparere d\u00e5rlig moral. Det er heller ikke sikkert at en krig med Russland vil v\u00e6re avgrenset til Norge. Mest sannsynlig inneb\u00e6rer det krig og uro i hele Europa. Det betyr at det kan v\u00e6re viktigere avsnitt som skal forsvares f\u00f8rst, b\u00e5de av NATO og USA.<\/p>\n

Derfor m\u00e5 vi bygge forst\u00e5elsen i folket for hvordan en krig kan se ut og hvilken effekt den kan ha p\u00e5 hele landet, slik at hele nasjonen er forberedt p\u00e5 \u00e5 st\u00e5 imot og \u00e5 yte sin del av innsatsen for \u00e5 forsvare Norge. Dette er ogs\u00e5 s\u00e6rdeles viktig for styrkene som skal kjempe. De m\u00e5 v\u00e6re klar over hvor krevende forsvar av landet kan v\u00e6re. De m\u00e5 vite at de skal fortsette \u00e5 kjempe, selv om motstanden virker h\u00e5pl\u00f8s og de er avsk\u00e5ret fra politisk og milit\u00e6r ledelse.<\/strong><\/p>\n

De to f\u00f8rste l\u00e6rdommene leder til det tredje, viktigheten av vilje. I erkjennelsen av at en sm\u00e5stat neppe kan hindre en stormakt \u00e5 ta seg til rette, m\u00e5 vi innrette oss strategisk slik at vi har b\u00e5de evne til \u00e5 ta opp kampen, og samtidig gj\u00f8re Forsvaret i stand til \u00e5 bidra i en alliert gjenerobring. Akkurat som hos Slim sine styrker i Burma, Mannerheim sine styrker i Finland eller OP Smith sine marineinfanterister i Korea, m\u00e5 det ikke v\u00e6re levnet noe som helst tvil om hva som er m\u00e5lsetningen og forventningen. Norge skal forsvares med milit\u00e6r makt om n\u00f8dvendig \u2013 ogs\u00e5 Finnmark.<\/p>\n

Vilje til seier, kombinert med forst\u00e5else for det strategiske bildet, m\u00e5 bygges i fredstid. Forsvarsviljen i folket danner grunnlaget for innretning av Forsvaret. Organisasjon, st\u00f8rrelse, beliggenhet, utstyr, utdanning og trening springer ut av denne forsvarsviljen.<\/strong><\/p>\n

Kampviljen i de milit\u00e6re enheter skapes gjennom realistisk utdanning og trening, der krigens krav m\u00e5 v\u00e6re styrende. Vi m\u00e5 ha robuste ledere og soldater som t\u00e5ler usikkerhet, tar risiko, h\u00e5ndterer tap og har en urokkelig vilje til \u00e5 fortsette kampen. Vi m\u00e5 ha styrker med en treningsstandard som gir selvtillit og tro p\u00e5 at vi kan vinne. Vi m\u00e5 ha en tydelig politisk og milit\u00e6r ledelse som bygger forsvarsvilje og legger forutsetningen for kampvilje.<\/p>\n

Har vi ikke denne viljen er det strengt tatt ingen grunn til \u00e5 bygge baser, \u00f8ke \u00e5rsverk og investere i avanserte v\u00e5pensystemer. <\/strong><\/p>\n

Avslutningsvis m\u00e5 det forankres en strategisk og operasjonell forst\u00e5else at ogs\u00e5 krig p\u00e5 norsk jord ikke handler om enkeltsystemer eller evnen til \u00e5 vinne isolerte taktiske trefninger i land-, sj\u00f8-, eller luftdomenet. Det handler om \u00e5 sette en rekke taktiske handlinger sammen i tid og rom for \u00e5 n\u00e5 den strategiske m\u00e5lsetningen om \u00e5 bevare norsk fred og frihet. Dersom krig igjen skulle bryte ut m\u00e5 vi derfor forberede nasjonen p\u00e5 at det vil kunne ta m\u00e5neder og \u00e5r mer enn timer og dager. Vi har en utmerket mulighet til \u00e5 forsterke en allerede godt forankret forsvarsvilje gjennom n\u00e5v\u00e6rende forsvarssjefs fokus. Kanskje aller viktigst er likevel at selv om denne forsvarsviljen er helt avgj\u00f8rende for \u00e5 vinne en krig, er den st\u00f8rste effekten at den bidrar til forebyggende eller avskrekkende effekt ved at motstanderen m\u00e5 legge denne viljen til grunn dersom denne skulle planlegge et angrep.<\/p>\n

 <\/p>\n

Les f\u00f8rste artikkel om forsvarsvilje, skrevet av major<\/strong> Erik Elden<\/strong> her<\/a>.<\/em><\/p>\n

 <\/p>\n

Kilder<\/h3>\n
    \n
  • Diesen, Sverre. 2016. \u00ab\u00c5 erstatte fly med h\u00e6rstyrker er i sin konsekvens uetisk\u00bb. Aftenposten<\/em>, 21. mai.<\/li>\n
  • Engle, Eloise og Lauri Paananen. 1985. The winter war. The Russo-Finnish conflict, 1939-40<\/em>. New York: Routledge.<\/li>\n
  • Forsvaret. 2019. \u00abForsvarets fellesoperative doktrine\u00bb. Oslo: Forsvarsstaben.<\/li>\n
  • Holmes, Richard (ed). 2003. The Oxford companion to military history<\/em>. New York: Oxford University Press.<\/li>\n
  • Kristoffersen, Eirik. 2020. \u00abV\u00e5re verdier er det viktigste\u00bb. Forsvarets forum<\/em>, 27. august.<\/li>\n
  • Krulak, Victor H. 1999. First to fight. An inside view of the U.S. Marine Corps<\/em>. Annapolis, Maryland: Naval Institute Press.<\/li>\n
  • McLynn, Frank. 2011. The Burma campaign. Disaster into triumph<\/em>. London: Vintage Books.<\/li>\n
  • Nemye, Vesa, Peter Munter og Toni Wirtane. 2015. Finland at war. The winter war 1939-40<\/em>. New York: Osprey.<\/li>\n
  • Rosen, Stephen. 2005. War and human nature<\/em>. Princeton: Princeton University Press.<\/li>\n
  • Sides, Hampton. 2018. On desperate ground. The Marines at the reservoir, the Korean war\u00b4s greatest battle<\/em>. New York: Doubleday.<\/li>\n
  • Simmons, Brigadier General Edward H. 2002. Frozen Chosin. U.S. Marines at the Changjin Reservoir<\/em>. Washington D.C.: History and Museums Divisions, HQ, U.S. Marine Corps.<\/li>\n
  • Slim, Fieldmarshal Sir William. 2008. Unofficial History<\/em>. Barnsely: Pen and Sword.<\/li>\n
  • Slim, Fieldmarshal Viscount. 2000. Defeat into Victory. Battling Japan in Burma and India, 1942-1945<\/em>. New York: Cooper Square Press.<\/li>\n
  • Vettenranta, Soilikki. 2020. \u00abVinterkrigen i Finland var en kamp mot overmakten\u00bb. Aftenposten<\/em>, 13. mars.<\/li>\n<\/ul>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    I forsvaret av Norge er det viljen som er viktigst og denne m\u00e5 skapes i fredstid gjennom tydelige m\u00e5lsetninger og forventninger fra politisk og milit\u00e6rt lederskap. Av: Oberst Terje Bru\u00f8ygard Introduksjon Erik Elden viste i sin artikkel at kampkraft normalt deles inn i fysiske og moralske faktorer, der de moralske best\u00e5r av verdier og vilje.…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":2984,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[8,3],"tags":[],"class_list":["post-2989","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kronikk","category-norsk-totalforsvar-og-sikkerhet"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2989","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2989"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2989\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6301,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2989\/revisions\/6301"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2989"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2989"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2989"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}