{"id":3001,"date":"2020-10-15T14:55:37","date_gmt":"2020-10-15T12:55:37","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=3001"},"modified":"2026-11-02T16:39:07","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:07","slug":"usynlige-trusler-kan-undergrave-tilliten","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2020\/10\/15\/usynlige-trusler-kan-undergrave-tilliten\/","title":{"rendered":"\u2013 Usynlige trusler kan undergrave tilliten"},"content":{"rendered":"

Koronaviruspandemien er sikkerhetsscenariet vi var minst forberedt p\u00e5. Dette kan vi l\u00e6re av.<\/strong><\/p>\n

Av: Gunhild Hoogensen Gj\u00f8rv, professor ved UiT<\/em><\/p>\n

Med mindre vi starter \u00e5 tenke utenfor boksen<\/a> for \u00abtradisjonell sikkerhet\u00bb, kan vi fortsette \u00e5 bli tatt p\u00e5 senga. Selv om nasjonalstater er ansvarlige for sikkerhet, er de avhengige av sivile ressurser og motstandsdyktige befolkninger.<\/p>\n

Mens pandemien fortsetter \u00e5 dominere helse- og landets sikkerhet med \u00f8kende antall COVID-19 tilfeller, s\u00e5 har Norges innsats for \u00e5 etablere en trygg havn for amerikanske atomdrevne ub\u00e5ter, som bidrar til \u00e5 \u00f8ke en avskrekkende holdning mellom USA\/NATO\/Norge og Russland, blitt begrenset av Troms\u00f8 kommune<\/a>. For kommunen handler dette om et sikkerhetsperspektiv.<\/p>\n

Nord-Norge har spilt en viktig beroligende samarbeidsrolle i forhold til Russland. Forsvaret og regjeringen gjenspeiler et annet sikkerhetsperspektiv basert p\u00e5 allianseforpliktelser og avskrekking mot \u00f8kende milit\u00e6re aktiviteter fra Russland i nord.<\/p>\n

Noen ganger er sikkerhetsperspektivene konkurrerende, ikke minst mellom den lokale befolkningen og myndighetene. Totalforsvarskonseptet er avhengig av begge, og et fungerende sivil-milit\u00e6rt samarbeid som krever felles tillit, forst\u00e5else, og motstandsdyktighet.<\/p>\n

Sivil-milit\u00e6rt samarbeid og totalforsvarskonseptet har et vanskelige brytningspunkt n\u00e5r sikkerhetsperspektiver kolliderer.<\/p>\n

Dagens trusler \u2013 \u00abgr\u00e5sonen\u00bb<\/h3>\n

Trusler mot samfunnet i dag skapes i \u00f8kende grad p\u00e5 ikke-milit\u00e6re eller ikke-voldelige m\u00e5ter. I stedet for \u00e5 krysse grenser med stridsvogner, har motstandere funnet enklere (og billigere) m\u00e5ter \u00e5 skape kriser eller konflikter p\u00e5, der det sivile samfunnet er en stor del av m\u00e5let.<\/p>\n

I dag bruker de desinformasjon eller nettangrep p\u00e5 infrastruktur for \u00e5 \u00f8delegge tilliten til myndighetene og fremme samfunnsmessig og\/eller politisk uro, ved \u00e5 undergrave tjenester og infrastruktur, fremme ekstremisme eller vold, og utnytte eksisterende politiserte s\u00e5rbarheter fra valg, migrasjon, og pandemier til \u00e5 forverre politiske konflikter mellom regioner.<\/p>\n

Med andre ord, truslene tar utgangspunkt i v\u00e5re egne, eksisterende s\u00e5rbarheter.<\/p>\n

Slike trusler og angrep som f\u00f8rer til destabilisering blir ofte referert til som \u00abhybride\u00bb eller \u00abgr\u00e5sone\u00bb trusler. Gr\u00e5sonen gjelder det stadig mer uskarpe skillet mellom fred og krig, og skaper et kontinuum av konflikt<\/a>. Skillet mellom fred og krig har blitt langt mindre klart ettersom desinformasjon og cyberangrep er kontinuerlige kampanjer designet for \u00e5 forstyrre og \u00f8delegge, muligens uten ende.<\/p>\n

Gr\u00e5sonen omfatter tiltak som skaper destabilisering og konflikt under terskelen til \u00e5pen vold, inkludert forstyrrende taktikk som desinformasjon, psykologiske operasjoner og cyberangrep p\u00e5 infrastruktur.<\/p>\n

Alvorlige uenigheter eller konflikter skaper s\u00e5rbarheter som kan bli misbrukt.<\/p>\n

Totalforsvaret og tilpasningsdyktighet<\/h3>\n

\u00c5 forberede seg p\u00e5 kompleksiteten av usynlige gr\u00e5sonetrusler krever en mer kompleks tiln\u00e6rming enn for konvensjonell krigf\u00f8ring. Responsen er totalforsvaret. Det krever god sivil-milit\u00e6rt samarbeid \u2013 det vil si en fleksibel balanse og koordinering mellom sivile og milit\u00e6re ressurser, avhengig av krisens natur.<\/p>\n

Det krever tillit mellom samfunnet og myndighetene, og motstandsdyktighet innenfor samfunnet.<\/p>\n

Artikkel 3<\/a> i NATOs grunnleggingstraktat definerer motstandsdyktighet<\/a> som \u00absamfunnets evne til \u00e5 motst\u00e5 og komme seg raskt fra slike sjokk, og kombinerer b\u00e5de sivil beredskap og milit\u00e6r kapasitet.\u00bb Dette betyr at en stat og dens samfunn er i stand til \u00e5 motst\u00e5 og komme seg etter et stort sjokk som en naturkatastrofe, svikt i kritisk infrastruktur eller et hybrid eller v\u00e6pnet angrep p\u00e5 grunnlag av \u00abderes individuelle og kollektive kapasitet\u00bb.<\/p>\n

Motstandsdyktighet er en viktig komponent i totalforsvaret, og sivil motstandsdyktighet er avgj\u00f8rende. Med andre ord, handlinger og reaksjoner fra mennesker og hva de gj\u00f8r for \u00e5 sikre deres \u00abhverdagslige\u00bb sikkerhet spiller en viktig rolle i suksessen eller fiaskoen til en totalforsvarstiln\u00e6rming.<\/p>\n

\u00c5pne og demokratiske samfunn<\/a> kan v\u00e6re ekstremt s\u00e5rbare for desinformasjon og polarisering av politiske synspunkter, som destabiliserer den sosiale tilliten som samarbeidet bygger p\u00e5, og reduserer motstandsdyktigheten til \u00e5 tilpasse seg eller sprette tilbake s\u00e5 raskt som mulig.<\/p>\n

Men hva om det ikke er mulig, som i COVID-19-krisen?<\/p>\n

Motstandsdyktighet i samfunnet kan kreve justeringer av ‘nye’ normaler, inkludert nye oppfatninger av sikkerhet og usikkerhet. \u00c5 utvikle oppfatninger av lokal, sivil sikkerhet er ikke alltid i samsvar med nasjonale eller milit\u00e6re sikkerhetsoppfatninger. Dette krever velutviklede kjeder for kommunikasjon og kommando mellom samfunn, sivile myndigheter og milit\u00e6ret. Ofte trenger milit\u00e6ret \u00e5 bli informert, men forsvaret b\u00f8r ikke v\u00e6re den prim\u00e6re sikkerhetsakt\u00f8ren.<\/p>\n

Har vi l\u00e6rt noe?<\/h3>\n

Muligheten for en global pandemi har lenge v\u00e6rt diskutert som hypotetisk trussel<\/a>. Men hadde helse blitt sett mer seri\u00f8st p\u00e5 som et sikkerhetssp\u00f8rsm\u00e5l, hadde vi kanskje tenkt mer effektivt p\u00e5 dette scenariet og forberedt oss langt bedre. COVID-19-krisen gir innsikt i utfordringer som vanligvis ikke faller inn under militarisert (bruk av makt) sikkerhet, men kan likevel destabilisere, om ikke lamme, hele samfunn.<\/p>\n

Denne krisen illustrerer den komplekse naturen til sikkerhet, der flere akt\u00f8rer er involvert og sivile er sentrale for \u00e5 forst\u00e5 sikkerhetsbildet. I dag er vi omgitt av ufullstendig informasjon, villedende informasjon, desinformasjon<\/a> og ofte for mye informasjon eller en \u00abinfodemic\u00bb. Denne overbelastningen av informasjon og falske nyheter retter seg mot mennesker med sikte p\u00e5 \u00e5 utl\u00f8se handlinger og reaksjoner som kan bidra til potensiell destabilisering. Redusert tillit og\/eller \u00f8kt polarisering mellom mennesker og deres regjeringer p\u00e5virker<\/a> hvordan befolkningen reagerer p\u00e5 kriser.<\/p>\n

Pandemien \u00f8ker v\u00e5r forst\u00e5else av sikkerhetsscenarier, inkludert de som er knyttet til gr\u00e5sonetrusler, der Forsvaret ikke er den prim\u00e6re sikkerhetsakt\u00f8ren. Likevel m\u00e5 Forsvaret samtidig kunne reagere proporsjonalt, redusere skade og justere tenking i henhold til kontekst.<\/p>\n

Som en del av det \u00e5 sikre nasjonal beredskap er det viktig \u00e5 evaluere i hvilken grad v\u00e5r forst\u00e5else av motstandsdyktighet er realistisk og\/eller trenger endring, og hvem som er inkludert i den prosessen.<\/p>\n

Neste krise<\/h3>\n

Et helhetlig sikkerhetsperspektiv krever en balanse mellom det nasjonale\/allierte og det regionale\/lokale. Dette er ikke lett. Vi vet ikke tilstrekkelig hvordan den sivile befolkningen vil reagere eller oppf\u00f8re seg under forskjellige krisescenarioer.<\/p>\n

Totalforsvaret og motstandsdyktighet er operasjonalisert ovenfra og ned. Det vil si at det er avhengig av statlige- og andre allianseakt\u00f8rer for \u00e5 gjennomf\u00f8re. Det er en antagelse om at sivile i beste fall gir full tillit til myndigheter for \u00e5 h\u00e5ndtere krisen. Mangel p\u00e5 tillit til myndigheter kan imidlertid f\u00f8re til potensielt polariserende politiske synspunkter, og kan problematisere forskjellige eller konkurrerende sikkerhetsperspektiver.<\/p>\n

Disse kan forverres ytterligere av spredning av feil- eller desinformasjon hvis det ikke er tilstrekkelige arenaer eller prosesser for kommunikasjon og dialog.<\/p>\n

Nord-Norge har enorm strategisk betydning<\/a> for b\u00e5de norsk sikkerhet og NATO.<\/p>\n

Dette er ikke nytt, Nord-Norge og spesielt folket som bor i regionen har i flere ti\u00e5r spilt en n\u00f8kkelrolle i \u00e5 bidra til beroligelse og samarbeid<\/a> med hensyn til en f\u00f8lsom og mektig nabo, Russland. I kombinasjon med det norske prinsippet om ikke \u00e5 tillate atomv\u00e5pen p\u00e5 norsk territorium, og en tiln\u00e6rmet transparent praksis av Forsvaret, har trusselniv\u00e5et i regionen v\u00e6rt relativt lavt.<\/p>\n

Dette har nylig blitt utfordret av en uenighet mellom nasjonale myndigheter, n\u00e6rmere bestemt Forsvarsdepartementet, og lokale myndigheter, Troms\u00f8 kommune. Forsvarsdepartementet har arbeidet i flere \u00e5r med \u00e5 etablere en passende havn for \u00e5 motta allierte (amerikanske) reaktordrevne ub\u00e5ter ved den kommunale havnen p\u00e5 Gr\u00f8tsund i Troms\u00f8.<\/p>\n

Tidligere amerikansk forsvarsminister Jim Mattis nevnte saken i sin \u00e5pningstale under H\u00e6rens toppm\u00f8te (Army Summit<\/em><\/a>) i 2020, hvor han understreket betydningen av denne havnen for allierte\/amerikanske ub\u00e5ter og for sikkerheten i regionen.<\/p>\n

Troms\u00f8 kommune hevder at det ikke er gitt tilstrekkelig grunnlag for \u00e5 rettferdiggj\u00f8re en slik etablering, s\u00e6rlig i forhold til sikkerhet og milj\u00f8. Troms\u00f8 kommune vedtok derfor i mars 2019 \u00e5 avvise denne etableringen. Troms\u00f8-avgj\u00f8relsen gjenspeiler store bekymringer rundt det lokale sikkerhetsperspektivet hvor man mener at tilstedev\u00e6relsen av amerikanske reaktordrevne ub\u00e5ter utgj\u00f8r en sikkerhetstrussel som vil jobbe mot en beroligelse med nabolandet Russland.<\/p>\n

Konflikten illustrerer b\u00e5de relevansen av forskjellige, om ikke konkurrerende, sikkerhetsoppfatninger mellom lokale og nasjonale myndigheter, men ogs\u00e5 hvordan slike forskjeller kan utvikle seg. Hvis regjeringen vil fortsette \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 sin beslutning om \u00e5 bruke havnen i Gr\u00f8tsund til milit\u00e6re form\u00e5l, kan dette f\u00f8re til \u00f8kt mistillit mellom den lokale befolkningen, lokale myndigheter og nasjonale myndigheter.<\/p>\n

Nord og s\u00f8r<\/h3>\n

Ulike sikkerhetsoppfatninger mellom Nord-Norge og myndigheter i s\u00f8r er allerede sv\u00e6rt f\u00f8lsomt. Mange lokale mener fortsatt at det mangler kritiske ressurser innen transport, helse og infrastruktur som gj\u00f8r befolkningen enda mer s\u00e5rbar under kriser. Den potensielle kombinasjonen av kaos, krise eller konflikt i regionen kombinert med redusert tillit etterlater en av Norges viktigste regioner for sikkerhet enda mer utsatt for desinformasjon eller cybertrusler.<\/p>\n

Oppdaterte kommunikasjonssystemer mellom sivile og milit\u00e6re myndigheter, kombinert med bedre dialog om ulike, men like relevante, sikkerhetsperspektiver, er sentralt i et fungerende sivil-milit\u00e6rt samarbeid innenfor totalforsvaret.<\/p>\n

Vi m\u00e5 benytte anledningen under den n\u00e5v\u00e6rende pandemien til \u00e5 l\u00e6re viktige leksjoner om tillit, motstandsdyktighet, totalforsvaret og kompleksiteten som er involvert i \u00e5 skape og sikre sikkerhet i dagens verden av usynlige trusler i gr\u00e5sonen.<\/p>\n

 <\/p>\n

Artikkelen ble f\u00f8rst publisert i Forsvarets forum<\/a>, 10. oktober 2020.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Koronaviruspandemien er sikkerhetsscenariet vi var minst forberedt p\u00e5. Dette kan vi l\u00e6re av. Av: Gunhild Hoogensen Gj\u00f8rv, professor ved UiT Med mindre vi starter \u00e5 tenke utenfor boksen for \u00abtradisjonell sikkerhet\u00bb, kan vi fortsette \u00e5 bli tatt p\u00e5 senga. Selv om nasjonalstater er ansvarlige for sikkerhet, er de avhengige av sivile ressurser og motstandsdyktige befolkninger.…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":3003,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[15],"tags":[],"class_list":["post-3001","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-resilientcivilians"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3001","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3001"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3001\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6302,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3001\/revisions\/6302"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3001"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3001"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3001"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}