{"id":3013,"date":"2020-10-22T08:46:06","date_gmt":"2020-10-22T06:46:06","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=3013"},"modified":"2026-11-02T16:39:07","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:07","slug":"beskyttelse-mot-pavirkningsoperasjoner","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2020\/10\/22\/beskyttelse-mot-pavirkningsoperasjoner\/","title":{"rendered":"Beskyttelse mot p\u00e5virknings­operasjoner"},"content":{"rendered":"

Norske myndigheter trenger en helhetlig plan for \u00e5 beskytte demokratiet v\u00e5rt mot digitale p\u00e5virkningsoperasjoner.<\/strong><\/p>\n

Av: Simen Bakke, fagprofil i UTSYN, og Hedda Langemyr, daglig leder i UTSYN<\/em><\/p>\n

Justisdepartementet er i gang med \u00e5 utrede en lovbestemmelse for at PST skal kunne straffeforf\u00f8lge illegitime p\u00e5virkningsoperasjoner mot Norge. Dette svarte statsr\u00e5d M\u00e6land p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l fra Jenny Klinge<\/a> (Sp) og Lene V\u00e5gslid<\/a> (Ap) i Stortinget sist uke. Videre skriver statsr\u00e5den at de ser til Danmark som nylig vedtok en liknende lov. Denne loven er imidlertid ikke tilstrekkelig for \u00e5 motvirke de nye formene for digitale p\u00e5virkningsoperasjoner mot Norge.<\/p>\n

Danmark vedtok i 2018 en straffebestemmelse<\/a> (\u00a7 108) som har til hensikt \u00e5 ramme personer som hjelper<\/em> en fremmed etterretningstjeneste til \u00e5 p\u00e5virke beslutninger eller offentlig meningsdannelse. Mellom linjene leser man at \u00absamarbeidet\u00bb mellom personer i Trump-kampanjen og Russland, kan ha v\u00e6rt til inspirasjon for danskenes lov. Det vil kunne oppst\u00e5 situasjoner, ogs\u00e5 i Norge, hvor et slikt illegitimt samarbeid finner sted. I et slikt tilfelle, kan loven v\u00e6re en god id\u00e9. Men denne loven alene er imidlertid ikke tilstrekkelig for \u00e5 motvirke illegitime p\u00e5virkningsoperasjoner. Spesielt dersom operasjonene foreg\u00e5r digitalt, p\u00e5 internett.<\/p>\n

P\u00e5virkningsoperasjoner mot vestlige demokratier som Norge gjennomf\u00f8res med bruk av ulike virkemidler. Felles for de fleste, er at operasjonene har til hensikt \u00e5 p\u00e5virke beslutninger, meningsdannelse eller at akt\u00f8ren bak oppn\u00e5r en fordel. De kan foreg\u00e5 skjult eller \u00e5pent. De kan v\u00e6re umiddelbare eller langsiktige. De kan finne sted p\u00e5 internett, i aviser, som investeringer eller gj\u00f8re seg gjeldende i fysiske m\u00f8ter mellom personer som nyter innflytelse. Akt\u00f8rene bak \u00f8nsker \u00e5 fremst\u00e5 p\u00e5 en m\u00e5te som ikke vekker mistanke. Blant annet kan de benytte andre til \u00e5 publisere sine budskap, for eksempel en nettside eller et mediehus, for selv ikke \u00e5 bli klandret.<\/p>\n

De digitale operasjonene p\u00e5 internett ved bruk av sosiale medier, er imidlertid i sterk fremvekst. \u00c5rsaken er at operasjonene er billige i kostnad, og kan f\u00f8re til sv\u00e6rt h\u00f8y gevinst for en trusselakt\u00f8r. Dagens meningsdannelse foreg\u00e5r i stor grad ved hjelp av sosiale medier. Budskap som publiseres p\u00e5 internett og spres ved hjelp av plattformene til Facebook, Twitter m.fl., n\u00e5r vesentlig flere mennesker p\u00e5 kort tid. If\u00f8lge SSB<\/a> benyttet 54 prosent av alle nordmenn mellom 16 og 79 \u00e5r sosiale medier daglig i 2018. Jo mer oppsiktsvekkende budskapet er, desto st\u00f8rre vil sannsynligheten for omfattende spredning v\u00e6re. Dette selv om budskapet i ettertid viser seg \u00e5 v\u00e6re fordreid eller feilaktig. Skaden oppst\u00e5r i det informasjonen n\u00e5r brukeren. Denne formen for p\u00e5virkning trenger vi derfor tiltak mot, og en lovbestemmelse som den ovenfor vil gi liten effekt.<\/p>\n

Som Stortinget smertelig fikk erfare tidligere i \u00e5r, forholder ikke internettet seg til geografiske begrensninger, og IKT-systemer er i sin kjerne s\u00e5rbare. Trusselakt\u00f8rene kan sitte hvor som helst i verden, uten noen frykt for \u00e5 bli straffeforfulgt av norske myndigheter. For \u00e5 forhindre hackingangrep mot sentrale institusjoner, m\u00e5 det forebyggende IKT-sikkerhetsarbeidet styrkes. Tekniske tiltak og menneskelig bevissthet m\u00e5 \u00f8kes. Kun p\u00e5 denne m\u00e5ten kan vi forhindre at sensitiv informasjon kommer p\u00e5 avveie og dermed redusere risikoen for slik spredning.<\/p>\n

Vi m\u00e5 videre utvikle metoder for \u00e5 oppdage illegitimt p\u00e5virkningsmateriale. I den forbindelse trenger staten samarbeidsmekanismer med de store private plattformakt\u00f8rene som Google, Facebook, Twitter m.fl. De nevnte m\u00e5 involveres for \u00e5 oppdage spredning av fremmedstatlig propaganda. Dette er imidlertid ikke et uproblematisk felt, verken praktisk eller rettslig.<\/p>\n

Sist, men ikke minst, m\u00e5 norske myndigheter ha en plan for krisekommunikasjon dersom illegitim p\u00e5virkning finner sted. Dette gjelder spesielt i tilfeller med oppsiktsvekkende budskap som setter f\u00f8lelser i sving. Et eksempel vil v\u00e6re at sensitiv informasjon fra hackingen mot stortingsrepresentantenes e-post kontoer, blir spredt i offentligheten. Dette vil naturligvis ikke v\u00e6re gjennom tradisjonelle redakt\u00f8rstyrte medier, men ved hjelp av digitale sosiale plattformer.<\/p>\n

Myndighetenes kommunikasjonsplan for denne typen hendelser, b\u00f8r derfor tydelig uttrykkes i forkant. Befolkningen trenger \u00e5 kjenne til myndighetenes respons, ved en slik krise. Hvis ikke, vil det lett kunne oppst\u00e5 splid og uenighet om p\u00e5virkningen, og ikke minst hvor p\u00e5virkningen kommer fra. En situasjon som en trusselakt\u00f8r utvilsomt vil fors\u00f8ke \u00e5 utnytte.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Norske myndigheter trenger en helhetlig plan for \u00e5 beskytte demokratiet v\u00e5rt mot digitale p\u00e5virkningsoperasjoner. Av: Simen Bakke, fagprofil i UTSYN, og Hedda Langemyr, daglig leder i UTSYN Justisdepartementet er i gang med \u00e5 utrede en lovbestemmelse for at PST skal kunne straffeforf\u00f8lge illegitime p\u00e5virkningsoperasjoner mot Norge. Dette svarte statsr\u00e5d M\u00e6land p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l fra Jenny Klinge…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":3014,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[21,8,22],"tags":[],"class_list":["post-3013","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-desinformasjon-og-pavirkning","category-kronikk","category-moderne-trusler"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3013","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3013"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3013\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6303,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3013\/revisions\/6303"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3013"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3013"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3013"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}