{"id":3022,"date":"2020-10-23T14:56:35","date_gmt":"2020-10-23T12:56:35","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=3022"},"modified":"2026-11-02T16:39:07","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:07","slug":"tid-for-nyorientering-etter-75-ar-med-atomvapen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2020\/10\/23\/tid-for-nyorientering-etter-75-ar-med-atomvapen\/","title":{"rendered":"Tid for nyorientering etter 75 \u00e5r med atomv\u00e5pen"},"content":{"rendered":"

Vi m\u00e5 bruke det handlingsrom vi har. Samtidig utvider vi gradvis handlingsrommet ved \u00e5 bygge allianser med realistiske og fornuftige personer p\u00e5 andre siden av konfrontasjonene.<\/strong><\/p>\n

Av: Torgeir E. Fj\u00e6rtoft<\/em><\/p>\n

Verden lever fremdeles under trusselen fra atomv\u00e5pnenes undergangskrefter. 6. august i \u00e5r var det 75 \u00e5r siden den f\u00f8rste atombomben. Det skulle ikke g\u00e5 lang tid f\u00f8r nye og flere atomv\u00e5pen mangedoblet sprengkraften og str\u00e5lefaren fra de to atombombene som i august 1945 falt over Hiroshima og Nagasaki. Den tilsynelatende rasjonelle begrunnelse for atomv\u00e5pnene finnes i tankekonstruksjoner, doktriner og strategier, som skal gj\u00f8re atomkrig umulig ved \u00e5 gj\u00f8re den mulig \u2013 den s\u00e5kalte gjensidige sikre \u00f8deleggelse<\/em>. P\u00e5 engelsk megetsigende forkortet til \u00abgalskap\u00bb \u2013 MAD, \u00abmutually assured destruction\u00bb<\/a>. Derfor holder den dag i dag en liten gruppe innvidde, apokalypsens yppersteprester i USA, Russland, Frankrike og Storbritannia, atomkrigstrusselen ved like (andre atommakter har ikke sine atomv\u00e5pen s\u00e5 klare til bruk som disse klassiske atomv\u00e5penstater.)<\/p>\n

Vi st\u00e5r ved et farlig veiskille<\/h3>\n

Verden st\u00e5r n\u00e5 ved et farlig veiskille. P\u00e5 terskelen til et nytt atomv\u00e5penkappl\u00f8p forsvinner den ene rustningskontrollavtalen etter den andre. Samtidig hardner det politiske klima mellom USA og Russland til. Politisk enighet om tiltak som gj\u00f8r atomv\u00e5pen mindre farlig rykker stadig fjernere etter hvert som politiske konfrontasjoner driver spenningene i v\u00e6ret. I et slikt klima \u00f8ker redselen for at motparten skal utnytte fordelene ved \u00e5 sl\u00e5 til f\u00f8rst \u2013 det fryktede \u00abf\u00f8rsteslag\u00bb. Frykten for f\u00f8rsteslag f\u00f8rer til den alvorligste fare for atomkrig, siden det bare er mulig \u00e5 hindre \u2013 eller i det minste redusere \u00f8deleggelsene \u2013 ved \u00e5 sl\u00e5 til f\u00f8r den andre, det s\u00e5kalte \u00abforkj\u00f8psslag\u00bb. \u00abForkj\u00f8psslag\u00bb utgj\u00f8r derfor den eneste reelle fare for atomkrig. Misforst\u00e5elser kan bli farlige i et d\u00e5rlig politisk klima.<\/p>\n

Viktig norsk politisk initiativ<\/h3>\n

Ved dette farlige veiskillet krever n\u00e5 en rekke tidligere norske statsr\u00e5der, med tidligere statsministere Kjell-Magne Bondevik og Torbj\u00f8rn Jagland i spissen, et forsvar uten atomv\u00e5pen<\/a>. Deres initiativ kommer under politiske forhold der Norge har st\u00f8rre muligheter enn f\u00f8r til \u00e5 p\u00e5virke. Mens en annen tidligere norsk statsminister, Jens Stoltenberg, allerede lenge har v\u00e6rt generalsekret\u00e6r i NATO, sitter Norge n\u00e5 ogs\u00e5 i FNs sikkerhetsr\u00e5d der de viktigste atomv\u00e5penmaktene er faste medlemmer. Med ny forsvarssjef og sjef for Etterretningstjenesten burde tidspunktet v\u00e6re gunstig ogs\u00e5 for norsk fagmilit\u00e6r nytekning.<\/p>\n

De amerikanske og tyske initiativ<\/h3>\n

De tidligere norske statsr\u00e5ders initiativ mot atomv\u00e5pen kommer tolv \u00e5r etter det samme initiativ i 2008 fra en rekke tidligere ledende politikere i USA<\/a>, og \u00e5ret etter i Tyskland<\/a>. De som stod bak var blant andre flere sentrale politikere, president Nixons tidligere utenriksminister Henry Kissinger, den eldre president Bush sin utenriksminister James Baker, og president Clintons tidligere forsvarsminister William Perry. P\u00e5 tysk side var den tidligere tyske forbundskansler Helmuth Schmidt, som stod bak NATOs atomopprustning i Europa i 1979 (det s\u00e5kalte \u00abdobbeltvedtaket\u00bb), den tidligere tyske forbundspresident Richard von Weiz\u00e4cker, den mange\u00e5rige tyske utenriksminister Hans-Dietrich Genscher og Willy Brandts n\u00e6re sikkerhetspolitiske r\u00e5dgiver Egon Bahr.<\/p>\n

Norsk initiativ realistisk<\/h3>\n

Mens det amerikanske og tyske initiativ kom i en internasjonal situasjon der nye initiativ til rustningskontrollbegrensninger med s\u00e5 bred st\u00f8tte kunne virke realistiske, tar de norske statsr\u00e5der standpunkt mot atomv\u00e5pen i en mye vanskeligere internasjonal situasjon. Det farlige veiskillet vi st\u00e5r foran gj\u00f8r imidlertid det norske initiativet enda mer n\u00f8dvendig. Viktige historiske erfaringer viser ogs\u00e5 at det ikke er urealistisk. For et \u00e5r siden p\u00e5 et Egon-Bahr-symposium<\/a> i den s\u00e5kalte Willy-Brandt-kretsen i Berlin, trakk en rekke eksperter og diplomater linjene fra Willy Brandts politikk til i dag. Willy Brandt og Egon Bahr klarte, ved strategisk tenkning og politisk kl\u00f8kt, \u00e5 gjennomf\u00f8re en langsiktig politisk endring fra tidlig 1960-tall og fram til de historiske \u00ab\u00d8stavtalene\u00bb<\/a> ti \u00e5r senere. De ville bygge en forst\u00e5else p\u00e5 tvers av Jernteppet for en felles europeisk sikkerhet. Hindringene de m\u00e5tte overvinne var ikke mindre enn i dagens konfrontasjonsklima. Willy Brandts og Egon Bahrs eksempel viser at ingen politisk endring er umulig. Vi er ikke underlagt noen skjebne; framtida er \u00e5pen.<\/p>\n

Hvorfor rustningskontrollavtaler er viktige<\/h3>\n

Sentralt p\u00e5 Egon-Bahr-seminaret stod Trumps avvisning i truende ordlag av viktige avtaler som begrenser atomv\u00e5pentrusselen. Etter atomavtalen med Iran forkastet han avtalen som forb\u00f8d atomraketter som bare kunne n\u00e5 Europa, den s\u00e5kalte INF-avtalen<\/a> fra 1987. Den aller viktigste avtalen som kontrollerer atomtrusselen mellom USA og Russland, Nye Start, g\u00e5r ut p\u00e5 ny\u00e5ret. Uten disse avtalene kan verden i 2021 i praksis st\u00e5 uten vesentlige avtaler om atomv\u00e5pen. Det er dessverre sannsynlig at dermed ogs\u00e5 andre avtaler om ikke-spredning og pr\u00f8vesprengninger svekkes. Uten avtaler om rustningskontroll kan atomv\u00e5penstater bli flere og atomv\u00e5pen farligere.<\/p>\n

Grunnen til at rustningskontrollavtaler er viktige oppsummerte en av Egon Bahrs tidligere n\u00e6re medarbeidere i fire prinsipper:<\/p>\n

    \n
  1. redusere risiko<\/li>\n
  2. kriseh\u00e5ndtering<\/li>\n
  3. forhindre at noen av partene utvikler ny atomv\u00e5penteknologi<\/li>\n
  4. tillitsbygging gjennom innsyn og kontroll<\/li>\n<\/ol>\n

    Forst\u00e5 Russland<\/h3>\n

    En ny politisk dialog med Russland om felles europeisk sikkerhet begynner med \u00e5 forst\u00e5 hvordan Russland ser verden. Det er da viktig \u00e5 skjelne klart mellom \u00e5 forst\u00e5 beveggrunner, og godta uakseptable utslag av maktbruk og sikkerhetsstrategier p\u00e5 bekostning av andre lands sikkerhet. N\u00e5r de sikkerhetspolitiske konfrontasjoner blir hardere samtidig som undertrykkelse, cybersabotasje av demokratiske prosesser og til og med snikmord skremmer oss, blir dette skillet vanskeligere, men ikke mindre viktig.<\/p>\n

    P\u00e5 Egon-Bahr-symposiet fremholdt en ledende tysk diplomat, som stod sentralt i Tysklands forbindelser med Russland, at uten en ny politisk dialog om felles sikkerhet i Europa vil motsatte perspektiver drive spenningene i v\u00e6ret. Mens USA og NATO krever russisk tilbaketrekning fra Ukraina, Syria og Libya, er Russlands perspektiv at deres politikk i disse konfliktomr\u00e5dene er b\u00e5de fornuftig og vellykket. De vil ikke vil gi etter for vestlig press. Den russiske fortelling er at USAs makt er p\u00e5 retur og at verden n\u00e5 har flere maktsentra.<\/p>\n

    NATOs versus Russlands perspektiv p\u00e5 atomv\u00e5pen<\/h3>\n

    Destabiliserende for den gjensidige atomv\u00e5penbalansen er at Russland og NATO ser nye v\u00e5pen forskjellig. Basert p\u00e5 samtaler med tyske eksperter oppsummerer jeg forskjellen som f\u00f8lger:<\/p>\n

    NATO mener Russlands nye raketter, som de plasserer tett opp til grensen, bryter rustningskontrollavtalen. NATOs rakettforsvar derimot reduserer faren for atomkrig. Russland mener stikk motsatt: Deres nye raketter f\u00f8rer ikke atomv\u00e5pen, mens vestlig rakettforsvar, i den grad det er effektivt, undergraver atombalansen og dermed \u00f8ker faren for atomkrig n\u00e5r Vesten ikke trenger \u00e5 frykte russiske motangrep om de skulle bestemme seg for \u00e5 angripe f\u00f8rst. Dessuten mener Russland at Vesten ogs\u00e5 kan bruke rakettforsvaret til atomraketter i strid med rustningskontrollavtalen.<\/p>\n

    Mens vestlig syn er at vi m\u00e5 styrke forsvaret mot Russland, mener Russland at det er de som m\u00e5 styrke forsvaret mot \u00f8kte vestlige trusler. Et blikk p\u00e5 visse realiteter gj\u00f8r Russlands oppfatning av trusler mer forst\u00e5elig for oss, som p\u00e5 v\u00e5r side lever under et trusselbilde fra Russland. Vi glemmer lett at de p\u00e5 mange m\u00e5ter er svakere enn enhver tenkelig kombinasjon av motstandere eller potensielle fiender. De kan heller ikke \u00f8ke sin milit\u00e6re slagkraft ytterligere. Putin har n\u00e5 uttalt at moderniseringen av Russlands forsvar er ferdig, og forsvarsbudsjettene vil bli kuttet<\/a>. Dessverre er raketter, b\u00e5de med og uten atomv\u00e5pen, den billigste m\u00e5ten \u00e5 kompensere for en opplevelse av sikkerhetspolitisk s\u00e5rbarhet (det gjelder fors\u00e5vidt ogs\u00e5 Iran).<\/p>\n

    Intern uenighet \u00e5pner for nye initiativ<\/h3>\n

    I et slikt klima blir intern uenighet om endringer i atomv\u00e5penstrategi i de viktigste atomv\u00e5penmaktene, USA og Russland, noe vi b\u00f8r f\u00f8lge n\u00f8ye med tanke p\u00e5 norske politiske initiativ. Det gjelder \u00e5 styrke dem som er moderate og forsiktige. Trump overkj\u00f8rer sine fagmilit\u00e6res r\u00e5d<\/a> om \u00e5 kutte atomv\u00e5pen og beordrer en omfattende atomv\u00e5penopprustning. Mine tyske kilder er samtidig bekymret for innflytelsesrike krefter i Russland som mener at russisk milit\u00e6rstrategi b\u00f8r endres til tidlig bruk av atomv\u00e5pen for \u00e5 stoppe angrep (\u00abeskalere for \u00e5 deeskalere\u00bb). Putin g\u00e5r imot en slik endring. Hans syn er at Russlands atomv\u00e5pen bare skal blokkere muligheten for et atomv\u00e5penangrep. P\u00e5 den annen side avviser han at USA kan hindre atomangrep i en krig ved \u00e5 utstyre atomv\u00e5penf\u00f8rende ub\u00e5ter med noen raketter som har vanlig sprengladning. Siden slike raketter i bane ikke lar seg skille fra atomraketter, vil Russland if\u00f8lge Putin oppfatte det som et atomv\u00e5penangrep, som i henhold til gjeldende doktrine vil f\u00f8re til et massivt russisk atomangrep.<\/p>\n

    De virkelige drivkreftene bak atomv\u00e5penkappl\u00f8pet<\/h3>\n

    Siden det virker innlysende at det er i felles interesse \u00e5 hindre atomopprustning og gj\u00f8re det mulig \u00e5 avskaffe atomv\u00e5pen helt, blir et viktig sp\u00f8rsm\u00e5l hvorfor vi n\u00e5 st\u00e5r p\u00e5 terskelen til et nytt atomv\u00e5penkappl\u00f8p? Mye tyder p\u00e5 at det er mektige interessegrupper i alle atomstater som presser p\u00e5, mens sikkerhetspolitiske eksperter rettferdiggj\u00f8r nye v\u00e5pen ved \u00e5 utvikle doktriner og strategier. Min egen opplevelse av en debatt i det britiske Underhuset jeg fulgte p\u00e5 TV ga et innblikk i hvordan disse kreftene driver v\u00e5penkappl\u00f8pet. Labour-leder Corbyn forsvarte sin motstand mot \u00e5 modernisere britiske atomv\u00e5pen i en opphetet debatt. Til slutt spurte hans hovedmotstander rett ut om han kunne svikte de anslagsvis 35 000 som ville miste jobben om hans motstand mot modernisering av britiske atomv\u00e5pen fikk flertall. Samme type press gj\u00f8r seg uten tvil gjeldende ogs\u00e5 i USA og Russland.<\/p>\n

    Sterke fortellinger mot atomv\u00e5pen<\/h3>\n

    Sterke fortellinger om farene fra atomv\u00e5pen kan motvirke presset for \u00e5 \u00f8ke antallet og videreutvikle dem. Situasjonen i dag minner p\u00e5 viktige omr\u00e5der om den farlige utviklingen fra 1979, da Sovjetunionen invaderte Afghanistan og det nye atomv\u00e5penkappl\u00f8pet i Europa begynte. Det f\u00f8rte til at faren for atomkrig ble overhengende i 1983<\/a>, f\u00f8r avtalen i 1987 om \u00e5 fjerne alle atomv\u00e5pen som bare kunne n\u00e5 Europa, kom p\u00e5 plass.<\/p>\n

    Det er viktig for oss \u00e5 bli bevisst p\u00e5 at mennesker p\u00e5 den andre siden av konfliktlinjen tenker fornuftig og ikke s\u00e5 forskjellig fra oss. Da jeg vinteren 2018 ble invitert til Universitetet i Minsk, Hviterussland, for \u00e5 innlede p\u00e5 et seminar om felles sikkerhet i Europa og Midt\u00f8sten, ble jeg overrasket over hvor sterk frykten for atomv\u00e5pen var. Hviterussland var en av andre verdenskrigs aller blodigste slagmarker, og minnene om ufattelig d\u00f8d og \u00f8deleggelse preger menneskene fremdeles. De vet hva krig betyr. Dessuten opplevde de atomkraftulykken i Tsjernobyl i 1986, som rammet rundt 30 prosent av landet, som et forvarsel om hvilke katastrofale \u00f8deleggelser en krig med atomv\u00e5pen ville bringe. Enkelte uttrykte s\u00e6rlig frykt for de nye framskutte russiske rakettene, som de antok kunne f\u00f8re atomladninger. En s\u00e6rlig risiko mente de var at de nye atomrakettene i en krig kunne brukes av den lokale \u00f8verstkommanderende utenfor Moskvas kontroll, i s\u00e5 fall en parallell til Cubakrisen i 1962<\/a>. I sentrum av Minsk st\u00e5r et minnesmerke gitt av Hiroshima (se bildet) som hviterussere mener maner til kamp mot atomv\u00e5pentrusselen.<\/p>\n

    V\u00e5rt handlingsrom<\/h3>\n

    Overfor Russland m\u00e5 vi ha et s\u00e5 godt forhold som de politiske realiteter til enhver tid gj\u00f8r mulig. Vi m\u00e5 bruke det handlingsrom vi har. Samtidig utvider vi gradvis handlingsrommet ved \u00e5 bygge allianser med realistiske og fornuftige personer p\u00e5 andre siden av konfrontasjonene. Et n\u00f8kternt blikk p\u00e5 v\u00e5r n\u00e6re historie viser at gjennom politiske kontakter p\u00e5 tvers av tidligere og nye skillelinger kan nye avtaler i felles interesse bli mulig.<\/p>\n

    Etter den kalde krigen samarbeidet USA og Russland om \u00e5 fjerne gamle sovjetiske atomv\u00e5pen fra de nye statene som oppstod etter Sovjetunionens oppl\u00f8sning. Hvordan ville v\u00e5r felles europeiske sikkerhet v\u00e6rt i dag om konflikten mellom Ukraina og Russland var mellom atomv\u00e5penmakter? S\u00e5 sent som i 2013 samarbeidet USA og Russland om \u00e5 fjerne kjemiske v\u00e5pen fra Syria, og i 2015 stod b\u00e5de Russland og USA bak avtalen med Iran om \u00e5 blokkere mulighetene for iranske atomv\u00e5pen. Men den russiske innblandingen i Ukraina, sabotasje av vestlige valg og brutal framferd mot egne kritikere kom i veien for nye initiativ i felles interesse.<\/p>\n

    Vestlige reaksjoner i form av sanksjoner og politisk boikott var forst\u00e5elige, kanskje ogs\u00e5 riktige og n\u00f8dvendige. Samtidig viser v\u00e5r n\u00e6re historie at det er i perioder med lavspenning at politiske l\u00f8sninger blir mulig. Det gjelder ogs\u00e5 i dagens stridssp\u00f8rsm\u00e5l.<\/p>\n

    Tegn til h\u00e5p: Gryende enighet om forlengelse av viktig rustningskontrollavtale<\/h3>\n

    Likevel er det selv i dagens konfrontasjonsklima, kommet h\u00e5pefulle tegn til en gryende enighet om rustningskontroll som vil styrke felles sikkerhet. Kanskje oppdaget Trump at hans egenmektige planer om storstilt amerikansk atomopprustning, i strid med sine fagmilit\u00e6res r\u00e5d, uforvarende brakte ham farlig n\u00e6r apokalypsen. Derfor tar han n\u00e5 et skritt tilbake fra kanten av stupet og forhandler med Putin om forlengelse av den viktige Nye Start-avtalen<\/a>, som ellers ville utl\u00f8pt tidlig neste \u00e5r. Putin, som foreslo forlengelse av avtalen, har kanskje p\u00e5 sin side kommet til at det ikke er realistisk \u00e5 ruste opp med nye russiske raketter uten at Vesten svarer med opprustning. Derfor undergraver russisk opprustning russisk sikkerhet.<\/p>\n

    USA og Russland er fremdeles uenige om viktige sp\u00f8rsm\u00e5l, som begrensninger p\u00e5 atomstridshoder, graden av inspeksjon for \u00e5 sikre etterlevelse av en rustningskontrollavtale, og hvordan en avtale skal ta h\u00f8yde for andre lands atomv\u00e5pen, s\u00e6rlig Kinas. Men den gryende enighet vi n\u00e5 se ser er i hvert fall et skritt i riktig retning.<\/p>\n

     <\/p>\n

    Torgeir E. Fj\u00e6rtoft har bakgrunn som norsk diplomat fra FN, EU og Midt\u00f8sten, med erfaring som gjesteforsker fra Senter for islam- og midt\u00f8stenstudier ved Universitetet i Oslo og Institutt for samtidshistorie, avdeling for Den kalde krigen i Berlin. Han har publisert flere forskningsartikler om politiske l\u00f8sninger i Midt\u00f8sten og USAs, Russlands og EUs rolle.<\/em><\/p>\n

     <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Vi m\u00e5 bruke det handlingsrom vi har. Samtidig utvider vi gradvis handlingsrommet ved \u00e5 bygge allianser med realistiske og fornuftige personer p\u00e5 andre siden av konfrontasjonene. Av: Torgeir E. Fj\u00e6rtoft Verden lever fremdeles under trusselen fra atomv\u00e5pnenes undergangskrefter. 6. august i \u00e5r var det 75 \u00e5r siden den f\u00f8rste atombomben. Det skulle ikke g\u00e5 lang…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":3023,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[8,3],"tags":[],"class_list":["post-3022","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kronikk","category-norsk-totalforsvar-og-sikkerhet"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3022","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3022"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3022\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6304,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3022\/revisions\/6304"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3022"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3022"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3022"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}