{"id":3063,"date":"2020-12-22T16:13:51","date_gmt":"2020-12-22T15:13:51","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=3063"},"modified":"2026-11-02T16:39:07","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:07","slug":"en-ny-forsvarskommisjon-hva-kan-vi-vente-oss","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2020\/12\/22\/en-ny-forsvarskommisjon-hva-kan-vi-vente-oss\/","title":{"rendered":"En ny forsvarskommisjon <br>\u2013 hva kan vi vente oss?"},"content":{"rendered":"<p><strong>Vi st\u00e5r ved et sikkerhetspolitisk veiskille. Grensene mellom fred, krise og krig er iferd med \u00e5 viskes ut. Sammensatte, maktpolitiske virkemidler utfordrer hele samfunnet her og n\u00e5. Det betyr at f\u00f8rstelinjeforsvaret utvides til alle sektorer, og gj\u00f8r det n\u00f8dvendig med en ny forsvarskommisjon.<\/strong><\/p>\n<p><em>Av: Hedda Langemyr (daglig leder UTSYN), tidligere NATO-ambassad\u00f8r Kai Eide, Oberst Terje Bru\u00f8ygard (fagprofil i UTSYN), Oberst og Dr. Gjert Lage Dyndal (fagprofil i UTSYN), og Eskil Grendahl Sivertsen (styremedlem i UTSYN).<\/em><\/p>\n<p>Den forrige forsvarskommisjonen ble nedsatt i 1990 for \u00e5 justere Forsvaret til den nye virkeligheten i kj\u00f8lvannet av den kalde krigens slutt. 30 \u00e5r etter, har et nytt alvor erstattet 90-tallets framtidsoptimisme. Det er bred enighet om at vi st\u00e5r overfor en ny, uforutsigbar og kompleks sikkerhetssituasjon. Summen av truslene mot v\u00e5r nasjonale suverenitet, territorielle integritet og politiske handlefrihet begynner \u00e5 bli ubehagelig uh\u00e5ndterlig. Det er derfor ikke vanskelig \u00e5 se logikken bak en ny kommisjon.<\/p>\n<h3>Globalt<\/h3>\n<p>Den globale maktbalansen preges av stormaktsrivalisering. If\u00f8lge <a href=\"https:\/\/www.weforum.org\/agenda\/2020\/07\/largest-global-economies-1992-2008-2024\/#:~:text=China%20could%20overtake%20the%20US,largest%20economies%20from%201992%20%2D%202024.\">World Economic Forum<\/a>, kan Kinas \u00f8konomi bli st\u00f8rre enn USAs allerede i 2024. Vestens teknologiske forsprang er i ferd med \u00e5 bli borte, samtidig som nettopp teknologi fremheves av b\u00e5de USA, Storbritannia og Nato som en av de viktigste sikkerhets- og forsvarspolitiske driverne. I Europa er Brexit, en omstridt gassledning fra Russland til Tyskland, og fremvekst av mer autorit\u00e6re regimer vitnesbyrd om endring ogs\u00e5 i v\u00e5re n\u00e6romr\u00e5der.<\/p>\n<p>Smelting av isen, med mulighet for tilgang til store ressurser og kortere transitt fra Asia til Europa, \u00f8ker konfliktpotensialet i et ellers fredfullt Arktis. Geopolitikken er p\u00e5 full fart tilbake. Og der ligger Norge \u2013 klemt mellom stormakter som stadig oftere synes \u00e5 krysse klinge. Enn s\u00e5 lenge relativt fredelig, selv om b\u00e5de sanksjoner, retorikk og teknologisk v\u00e5penkappl\u00f8p gj\u00f8r seg gjeldende.<\/p>\n<h3>Nasjonalt<\/h3>\n<p>Ogs\u00e5 nasjonalt er det politiske landskapet i endring. \u00d8kt misn\u00f8ye og \u00f8kte forskjeller gj\u00f8r oss s\u00e5rbare for p\u00e5virkning som kan forsterke polariseringen og svekke tilliten til myndigheter og mellom grupper i befolkningen. Samfunnets digitale infrastruktur angripes og saboteres daglig. Skottene mellom fred, kriser og krig er ikke like vanntette lenger. Et fortsatt sterkt sektorprinsipp gj\u00f8r det krevende \u00e5 drive helhetlig politikk for \u00e5 forebygge og h\u00e5ndtere kriser p\u00e5 tvers av departementer og sektorer. I moderne krigf\u00f8ring brukes milit\u00e6re og ikke-milit\u00e6re virkemidler om hverandre. Dette gj\u00f8r oss s\u00e5rbare, med mindre vi blir mer bevisste p\u00e5 hva vi utsettes for og hvordan vi skal h\u00e5ndtere denne type utfordringer.<\/p>\n<h3>Mandat og fokus<\/h3>\n<p>En forsvarskommisjon er en offentlig utredning som skal anbefale hvordan Forsvaret best kan virke som sikkerhetspolitisk og utenrikspolitisk virkemiddel under nye forutsetninger. Kommisjonen skal v\u00e6re faglig tung og fri for partipolitiske hensyn. Tidligere kommisjoner har blant annet foresl\u00e5tt strukturelle, konseptuelle og \u00f8konomiske rammer. Det er viktig at en anbefaling er helhetlig, langsiktig og innrettet med m\u00e5lsetning om \u00e5 beskytte v\u00e5re grunnleggende interesser og verdier. Det kan gi grunnlag for fremtidige langtidsplaner og \u00e5rlige budsjetter som justerer kursen etter de til enhver tid r\u00e5dende og konkrete utfordringer.<\/p>\n<p>Den nye sikkerhetspolitiske konteksten krever at forsvaret av Norge er en oppgave for alle. S\u00e5ledes er et revitalisert totalforsvar en viktig b\u00e6rebjelke. Samtidig er det opplagt at dagens forsvars- og sikkerhetspolitikk har problemer med \u00e5 svare p\u00e5 en stadig mer usikker omr\u00e5debeskrivelse. Der vi for kort tid siden opererte med klare skiller \u2013 mellom fred, krise og krig, mellom stats- og samfunnssikkerhet, og mellom milit\u00e6re og sivile, ser vi n\u00e5 at disse skillene blir mindre relevante. Desinformasjon, cyberangrep og andre typer p\u00e5virkningsoperasjoner foreg\u00e5r i det skjulte og er krevende \u00e5 avsl\u00f8re. Denne type angrep er ikke tilstrekkelig til \u00e5 utl\u00f8se artikkel 5 i Nato-pakten, men er samtidig vanskelig \u00e5 reagere effektivt p\u00e5 nasjonalt. Norge er avhengig av gode allierte, men den globale pandemien har ogs\u00e5 l\u00e6rt oss at vi ikke utelukkende kan basere egen beredskap og forsyning p\u00e5 avtaler med andre stater.<\/p>\n<p>Diskursen om norsk sikkerhetspolitikk trenger ogs\u00e5 en sterkere nasjonal forankring. Det var relativt enkelt \u00e5 forsvare lukkede prosesser n\u00e5r f\u00f8rstelinjen var soldater som opererte i fjernt og gradert terreng. Med en sikkerhetssituasjon som utfordrer oss mer b\u00e5de i det digitale rom og p\u00e5 hjemmebane blir \u00e5penhet rundt politiske veivalg desto viktigere. \u00c5penhet er en forutsetning for \u00e5 bygge sivil motstandsdyktighet mot denne type ikke-milit\u00e6re trusler.<\/p>\n<p>En ny forsvarskommisjon m\u00e5 ogs\u00e5 ta inn over seg analyser fra flere sektorer og fagmilj\u00f8er. En bred og overgripende tiln\u00e6rming er avgj\u00f8rende for \u00e5 sikre at den ikke utelukkende baserer sitt arbeid p\u00e5 den samme scenariobaserte metodikken som legges til grunn for en del forsvarsplanlegging. Det f\u00f8rer fort til en diskusjon om milit\u00e6rt materiell, taktikk og distriktspolitikk snarere enn en faglig og verdibasert rettesnor som ser de lange linjene.<\/p>\n<p>Enkelte ting ligger fast, som v\u00e5r geostrategiske plassering og v\u00e5rt Nato-medlemskap. Hvordan vi \u00f8nsker \u00e5 h\u00e5ndtere dette p\u00e5 best mulig m\u00e5te og bevare en fungerende balanse mellom avskrekking og beroligelse vil v\u00e6re sentrale sp\u00f8rsm\u00e5l. Fokuseres det for mye p\u00e5 materielle investeringer og bevilgninger, er konsekvensen at det hele tiden vil bli satt opp mot noe annet. Det er imidlertid ingen motsetninger mellom tett internasjonalt samarbeid, et godt n\u00e6ringsliv og et sterkt totalforsvar. Heller det motsatte \u2013 et robust totalforsvar vil antakelig v\u00e6re en forutsetning for det andre p\u00e5 sikt. Her vil det ogs\u00e5 v\u00e6re helt n\u00f8dvendig \u00e5 se p\u00e5 konkrete forslag til strukturelle og systemiske endringer i statsapparatet og forvaltningen, som vil kunne bedre samarbeid p\u00e5 tvers av sektorer.<\/p>\n<h3>Sammensetning og gjennomf\u00f8ring<\/h3>\n<p>Dersom behovet for kommisjonen er begrunnet i at vi trenger en sterkere tverrpolitisk, strategisk retning for den norske forsvars- og sikkerhetspolitikken, er det viktig med en kommisjon som er fagtung slik at det ikke bare blir innspill som ramler p\u00e5 steingrunn og ikke f\u00f8lges opp. Det er ogs\u00e5 viktig at den er bredt sammensatt slik at de strategiske analysene tar opp i seg elementer fra ulike sektorer og fagmilj\u00f8er, som inkluderer medlemmer av ulike kj\u00f8nn og ulike aldre. Det er viktig at kommisjonen ikke blir en slagmark for gamle kjepphester.<\/p>\n<p>UTSYN h\u00e5per p\u00e5 en forsvarskommisjon med faglig og politisk tyngde. Kommisjonen b\u00f8r ha strategisk bredde- og dybdesyn og f\u00e5 et tydelig, men bredt nok, mandat til \u00e5 utfordre etablerte tankesett. Og som sist, men ikke minst, sikter mot \u00e5 (gjen)etablere en sterkere felles forankring av, og forst\u00e5else for, norske forsvars- og sikkerhetspolitiske interesser. Kommisjonsarbeidet b\u00f8r ikke gjennomf\u00f8res i lukkede fora eller med for kort tidsfrist. For at kommisjonens arbeid skal kunne forankres tilstrekkelig i befolkningen er det viktig at sentrale problemstillinger blir diskutert offentlig i sanntid.<\/p>\n<p>Nasjonal sikkerhet er ikke forsvarssektorens anliggende alene. Vi m\u00e5 sammen forsvare de interessene og verdiene som det norske samfunnet er tuftet p\u00e5.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><em>Artikkelen ble f\u00f8rst publisert i <a href=\"https:\/\/forsvaretsforum.no\/beredskap-kronikk-nato\/nasjonal-sikkerhet-er-ikke-forsvarssektorens-anliggende-alene\/174734\">Forsvarets forum<\/a>, 22. desember 2020. En kortere versjon kan ogs\u00e5 leses p\u00e5 <a href=\"https:\/\/www.nordnorskdebatt.no\/en-ny-forsvarskommisjon-hva-kan-vi-vente-oss\/o\/5-124-96586\">Nordnorsk debatt<\/a>.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Vi st\u00e5r ved et sikkerhetspolitisk veiskille. Grensene mellom fred, krise og krig er iferd med \u00e5 viskes ut. Sammensatte, maktpolitiske virkemidler utfordrer hele samfunnet her og n\u00e5. Det betyr at f\u00f8rstelinjeforsvaret utvides til alle sektorer, og gj\u00f8r det n\u00f8dvendig med en ny forsvarskommisjon. Av: Hedda Langemyr (daglig leder UTSYN), tidligere NATO-ambassad\u00f8r Kai Eide, Oberst Terje&hellip;<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":3070,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[8,3],"tags":[],"class_list":["post-3063","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kronikk","category-norsk-totalforsvar-og-sikkerhet"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3063","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3063"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3063\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6309,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3063\/revisions\/6309"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3063"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3063"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3063"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}