{"id":3100,"date":"2021-01-26T16:43:25","date_gmt":"2021-01-26T15:43:25","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=3100"},"modified":"2026-11-02T16:39:08","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:08","slug":"kinas-arktiske-strategi","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2021\/01\/26\/kinas-arktiske-strategi\/","title":{"rendered":"Kinas arktiske strategi"},"content":{"rendered":"

Kina publiserte januar 2018 sin f\u00f8rste offisielle arktiske strategi. I strategien definerer Kina seg selv som \u00abn\u00e6r-arktisk stat\u00bb. <\/strong><\/p>\n

De viktigste m\u00e5lene for Kinas deltakelse i Arktis defineres som \u00ab\u00e5 forst\u00e5, beskytte og delta i styringen av Arktis, med det m\u00e5l \u00e5 beskytte fellesinteressene til alle landene og det internasjonale samfunnet i Arktis, og \u00e5 fremme b\u00e6rekraftig utvikling i Arktis\u00bb.<\/p>\n

Kina ser \u00f8konomiske muligheter i Arktis og planlegger et st\u00f8rre infrastrukturprosjekt \u2013 en \u00abPolar Silkevei\u00bb<\/a>. Planen er \u00e5 utvikle handelsruter til sj\u00f8s i takt med den smeltende havisen, som vil kutte den fysiske distansen mellom kinesiske storbyer som Shanghai og tyske handelshavner med cirka 4 600 kilometer. Som et resultat vil det ta 20 dager mindre \u00e5 frakte varer fra Kina til Europa gjennom nord\u00f8stpassasjen sammenlignet med ruten via Suez-kanalen (totalt 48 dager), if\u00f8lge BBC<\/a>. Kina utvikler ogs\u00e5 nye isbrytere<\/a> for \u00e5 fremskynde prosessen.<\/p>\n

Kinas arktiske strategi fremhever at Kina skal respektere de arktiske statenes rettigheter til olje, gass og mineraler i omr\u00e5det. Samtidig oppfordrer Kina de arktiske statene til \u00e5 samarbeide om \u00e5 utnytte naturressursene i Arktis p\u00e5 en milj\u00f8vennlig m\u00e5te. Rundt 30 prosent av verdens uoppdagede naturgass og 13 prosent av den uoppdagede oljen skal befinne seg i Arktis, if\u00f8lge USAs Geological Survey<\/a>.<\/p>\n

Kinas \u00f8nske om \u00e5 investere<\/a> st\u00f8rre summer i flere arktiske land har blitt m\u00f8tt med varierende respons. Kina har investert milliarder i russiske energiprosjekter under permafrosten p\u00e5 Jamalhalv\u00f8ya, og har g\u00e5tt sammen med russiske Gazprom om letingen etter gass i russisk sj\u00f8territorium. I 2013 inngikk Kina en frihandelsavtale med Island. Samtidig har kinesiske fors\u00f8k p\u00e5 investeringer p\u00e5 Gr\u00f8nland blitt sl\u00e5tt ned av danske myndigheter, og det forverrede diplomatiske forholdet mellom Kina og Sverige har lagt en demper p\u00e5 et kinesisk tilbud om \u00e5 bygge en havn for Sverige.<\/p>\n

Kina har siden 2013 hatt permanent observat\u00f8rstatus i Arktisk r\u00e5d. Arktisk r\u00e5d er det ledende mellomstatlige forumet for samarbeid i Arktis, hvor Canada, Danmark, Finland, Island, Norge, Russland, Sverige og USA ogs\u00e5 er medlemmer. I tillegg best\u00e5r Arktisk r\u00e5d av en rekke organisasjoner som representerer ulike urbefolkningsgrupper i Arktis, ulike arbeidsgrupper med fokus p\u00e5 klima og milj\u00f8, samt andre organisasjoner og land med observat\u00f8rstatus.<\/p>\n

Kinas engasjement i arktiske str\u00f8k strekker seg tilbake til 1925 da Kina underskrev Svalbardtraktaten. I 1996 ble Kina medlem av den Internasjonale arktiske forskningskomiteen, og \u00e5pnet i 2003 forskningsstasjonen Yellow River Station i Ny-\u00c5lesund p\u00e5 Svalbard. If\u00f8lge Kinas polare forskningsinstitutt forskes det p\u00e5 nordlys og mikrober i isen.<\/p>\n

Hele Kinas arktiske strategi kan leses her<\/a>.<\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

Av: Knut Joachim Tander\u00f8 Berglyd<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Kina publiserte januar 2018 sin f\u00f8rste offisielle arktiske strategi. I strategien definerer Kina seg selv som \u00abn\u00e6r-arktisk stat\u00bb. De viktigste m\u00e5lene for Kinas deltakelse i Arktis defineres som \u00ab\u00e5 forst\u00e5, beskytte og delta i styringen av Arktis, med det m\u00e5l \u00e5 beskytte fellesinteressene til alle landene og det internasjonale samfunnet i Arktis, og \u00e5 fremme…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":3101,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[5],"tags":[],"class_list":["post-3100","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-nordomraadene"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3100","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3100"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3100\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6313,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3100\/revisions\/6313"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3100"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3100"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3100"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}