{"id":3104,"date":"2021-01-26T16:56:22","date_gmt":"2021-01-26T15:56:22","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=3104"},"modified":"2026-11-02T16:39:08","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:08","slug":"russlands-arktiske-strategi","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2021\/01\/26\/russlands-arktiske-strategi\/","title":{"rendered":"Russlands arktiske strategi"},"content":{"rendered":"

Russland publiserte mars 2020 sin oppdaterte offentlige strategi for Arktis. Det publiserte dokumentet, \u00abBasic Principles of Russian Federation State Policy in the Arctic to 2035\u00bb, beskriver Russlands interesser og m\u00e5l for Arktis de kommende 15 \u00e5rene.<\/strong><\/p>\n

Strategien bygger videre p\u00e5 Russlands tidligere strategi fra 2008 for tidsrommet 2008-2020. Det er flere likheter mellom de to strategiene, if\u00f8lge en sammenligning gjennomf\u00f8rt av SIPRI<\/a>.<\/p>\n

For det f\u00f8rste st\u00e5r beskyttelsen av Russlands nasjonale interesser h\u00f8yt. Den nye strategien introduserer behovet for \u00e5 \u00absikre suverenitet og territoriell integritet\u00bb som det viktigste nasjonale interessefeltet i Arktis. De sikkerhetspolitiske m\u00e5lene i den oppdaterte strategien fremhever bevarelsen av Russlands operasjonelle evner til \u00e5 avskrekke aggresjon mot Russland i Arktis.<\/p>\n

Begge strategiene definerer Arktis som et n\u00f8kkelomr\u00e5de for Russlands \u00f8konomiske vekst, og fremhever bevaringen av fred og det \u00f8kologiske mangfoldet i Arktis som viktig. Viktigheten av \u00e5 utvikle Nord\u00f8stpassasjen som handels\u00e5re fastsl\u00e5s av begge strategiene, mens den oppdaterte strategien gir \u00f8kt tyngde til handels\u00e5rens \u00abglobale konkurransedyktighet\u00bb.<\/p>\n

I motsetning til 2008-strategien, gir 2020-strategien en oversikt over hva Russland definerer som sine hovedutfordringer i Arktis. Blant disse fremheves \u00abenkelte lands\u00bb fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 hindre Russlands \u00f8konomiske aktiviteter i Arktis, samt fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 endre internasjonale \u00f8konomiske traktater i Arktis p\u00e5 bekostning av regionalt samarbeid. Russland har tidligere kritisert Norge<\/a> for brudd p\u00e5 Svalbardtraktaten, blant annet for etableringen av fiskevernsoner ved Svalbard og for begrensinger rundt russisk helikopterbruk. Gjennom Svalbardtraktaten har Russland diplomatisk og \u00f8konomisk tilstedev\u00e6relse i gruvebyen Barentsburg p\u00e5 Svalbard.<\/p>\n

If\u00f8lge 2020-strategien skal Arktis v\u00e6re en \u00abfredfull region\u00bb. For \u00e5 bidra til dette, \u00f8nsker Russland \u00e5 samarbeide med de andre arktiske statene rundt redningsarbeid, forhindre \u00abteknologiske katastrofer\u00bb, og tegne opp grensene p\u00e5 den arktiske sokkelen. Arktisk r\u00e5d, hvor Russland er medlem, defineres i 2020-strategien som det viktigste organet for internasjonalt samarbeid i Arktis.<\/p>\n

Russland s\u00f8ker \u00f8kt investering i Arktis. I tillegg til oppfordringer til russiske private og statlige selskaper, har Russland den siste tiden inng\u00e5tt flere investeringsavtaler med Kina. Kinesiske selskaper har investert<\/a> milliarder i energiprosjekter p\u00e5 Jamalhalv\u00f8ya i nordlige Russland, og leter etter gass i Arktis sammen med russiske Gazprom. Samtidig er Russland skeptisk til Kinas utbygging av nye isbrytere. Russland, som leier ut sin isbryterfl\u00e5te til passerende skip, er sterkt imot<\/a> kinesisk konkurranse p\u00e5 feltet.<\/p>\n

Hele Russlands arktiske strategi kan leses her<\/a>.<\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

Av: Knut Joachim Tander\u00f8 Berglyd<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Russland publiserte mars 2020 sin oppdaterte offentlige strategi for Arktis. Det publiserte dokumentet, \u00abBasic Principles of Russian Federation State Policy in the Arctic to 2035\u00bb, beskriver Russlands interesser og m\u00e5l for Arktis de kommende 15 \u00e5rene. Strategien bygger videre p\u00e5 Russlands tidligere strategi fra 2008 for tidsrommet 2008-2020. Det er flere likheter mellom de to…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":1807,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[5],"tags":[],"class_list":["post-3104","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-nordomraadene"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3104","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3104"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3104\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6314,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3104\/revisions\/6314"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3104"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3104"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3104"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}