{"id":3110,"date":"2021-02-01T09:31:11","date_gmt":"2021-02-01T08:31:11","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=3110"},"modified":"2026-11-02T16:39:08","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:08","slug":"natos-nye-militaerstrategi","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2021\/02\/01\/natos-nye-militaerstrategi\/","title":{"rendered":"NATOs nye milit\u00e6rstrategi"},"content":{"rendered":"

Utviklingen av NATOs milit\u00e6rstrategi b\u00f8r v\u00e6re kjent og informere det p\u00e5g\u00e5ende arbeidet med revidering av de strategiske planene i Forsvaret og den kommende Forsvarskommisjonen.<\/strong><\/p>\n

Av: Oberst Gjert Lage Dyndal (fagprofil i UTSYN) og Paal Hilde (f\u00f8rsteamanuensis ved Institutt for forsvarsstudier)<\/em><\/p>\n

\n

Artikkelen er basert p\u00e5 et kapittel i den nye boken Military Strategy in the 21st Century. The Challenge for NATO<\/a>, og spisset inn mot utviklingen av NATOs nye milit\u00e6rstrategi.1<\/sup><\/a> Hensikten med kapitlet er \u00e5 gj\u00f8re denne nye strategien kjent, forklare behovet og bakgrunnen for at den ble utviklet. Selve strategien er h\u00f8yt gradert og s\u00e5ledes kan ikke innholdet diskuteres. Dette arbeidet med strategiutvikling i NATO b\u00f8r v\u00e6re kjent og informere det p\u00e5g\u00e5ende arbeidet med revidering av de strategiske planene i Forsvaret og den kommende Forsvarskommisjonen.<\/em><\/p>\n

\n

Sommeren 2019 signerte forsvarssjefene i NATO en ny milit\u00e6rstrategi. Dette var den f\u00f8rste milit\u00e6rstrategien siden \u00abfleksibelt svar\u00bb-strategien fra 1968.<\/p>\n

Denne p\u00e5standen henger selvsagt sammen med hva man definerer som en strategi, en milit\u00e6rstrategi, et konsept og en doktrine. Her forholder vi oss til tolkningen i den siste norske fellesoperative doktrinen (FFOD, 2019) av milit\u00e6rstrategi som omsetning av politikk og politiske ambisjoner i milit\u00e6rstrategiske m\u00e5l og ambisjoner. De siste ti\u00e5r har de fleste vestlige land og eksperter samlet seg om en oppfattelse av at milit\u00e6rstrategier helst inneholder elementer av \u00abends, ways, means\u00bb. Den norske fellesoperative doktrinen forklarer strategier som balanse mellom m\u00e5l (ends), midler (means) og metoder (ways). Denne strukturen regnes som utviklet av Arthur F. Lykke Jr.2<\/sup><\/a> Lykke argumenterte for at \u00abends\u00bb er m\u00e5lsetningene eller det \u00f8nskede resultat, noe han ogs\u00e5 ofte omtalte som \u00abend-state\u00bb. \u00abWays\u00bb er de prosesser og metodene, det man gj\u00f8r for \u00e5 oppn\u00e5 m\u00e5lsetningene. \u00abMeans\u00bb omfatter de ressursene man har og som kreves for \u00e5 utf\u00f8re \u00abways\u00bb, alts\u00e5 det man \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re. Vi ser at begrepene henger tett sammen. Selv om dette med \u00abends, ways, means\u00bb er en relativt ny konstruksjon, s\u00e5 har den f\u00e5tt stor innflytelse. I NATO ble det enighet om at begrepene skulle utgj\u00f8re rammen for den nye milit\u00e6rstrategien, NATO Military Strategy<\/em>, ogs\u00e5 omtalt som \u00abNMS\u00bb.<\/p>\n

Siden opprettelsen av NATO har begreper blitt brukt p\u00e5 noe forskjellige grunnlag. Strategier har gjerne hatt navn som \u00abkonsepter\u00bb, men dette begrepet har ogs\u00e5 endret innhold over tiden. Dette kommer vi kort tilbake til i denne artikkelen, men det er mer utfyllende diskutert i v\u00e5rt bokkapittel Strategic thinking in NATO and the new military strategy of 2019<\/em> (kapittel 16), i den nye boken Military Strategy in the 21st Century. The Challenge for NATO<\/em>.3<\/sup><\/a><\/p>\n

Konsepter og milit\u00e6rstrategier fra den kalde krigen<\/h3>\n

Allerede det f\u00f8rste \u00e5ret etter at NATO ble etablert, ble det f\u00f8rste forsvarskonseptet utviklet. F\u00f8rst i form av \u00abMC 3: The Strategic Concept for the Defense of the North Atlantic Area\u00bb, godkjent av NATOs milit\u00e6rkomit\u00e9. En revidert versjon av MC 3 ble noen m\u00e5neder senere godkjent ogs\u00e5 av forsvarsministrene, da som \u00abDC 6\/1: The Strategic Concept for the Defense of the North Atlantic Area\u00bb. Dette var den f\u00f8rst av i alt fire konsepter, som hadde form som milit\u00e6rstrategier for NATO under den kalde krigen.<\/p>\n

Dette f\u00f8rste var ogs\u00e5 det eneste konseptet, den eneste milit\u00e6rstrategien, som ble kunngjort i form av et dokument fra forsvarskomiteen, derav merket DC (Defence Committee). Alle senere strategiske konsepter under den kalde krigen forble dokumenter for milit\u00e6rkomiteen \u2013 med merkelappen MC (Military Committee). Figur 1 viser utviklingen av NATOs strategiske konsepter under den kalde krigen.<\/p>\n

\"Figur

Figur 1: NATOs strategiske konsepter under den kalde krigen.4<\/sup><\/a><\/p><\/div>\n

NATOs strategiske konsepter under den kalde krigen kan deles inn i to grupper, b\u00e5de kronologisk og konseptuelt. De to f\u00f8rste fra den tidlige, formative perioden er mindre kjente, mens de to p\u00e5f\u00f8lgende fra 1957 (Massiv gjengjeldelse) og 1968 (Fleksibelt svar) b\u00f8r v\u00e6re vel kjente.<\/p>\n

Disse fire strategiske konseptene var tydelig milit\u00e6rstrategier etter hva vi legger i begrepet idag. Selv om begrepene og strukturen med \u00abends, ways, means\u00bb ikke var der, s\u00e5 inneholder de disse elementene gjennomg\u00e5ende.<\/p>\n

Det strategiske konseptet som ble vedtatt av de allierte (unntatt Frankrike) i 1968, overlevde til slutten av den kalde krigen, og delvis enn\u00e5 den dag i dag n\u00e5r det gjelder tenkning om konvensjonell storskala krig og bruken av atomv\u00e5pen. Argumentativt har det skjedd lite nytt p\u00e5 disse feltene siden 1991.<\/p>\n

Fra milit\u00e6rstrategier til politiske konsepter etter den kalde krigen (1990-2014)<\/h3>\n

Den kalde krigens slutt medf\u00f8rte selvf\u00f8lgelig store og vesentlige endringer for NATO. Trusselen som hadde utgjort NATOs raison d’\u00eatre<\/em> i f\u00f8rti \u00e5r, ble avl\u00f8st av rustningskontroll og nedrustning, og dialog erstattet jernteppet. Allerede i mai 1990 besluttet forsvarsministrene \u00e5 foreta en gjennomgang av NATOs milit\u00e6rstrategi.5<\/sup><\/a> P\u00e5 det f\u00f8rste toppm\u00f8tet etter den kalde krigen i London i juli, gikk de allierte lenger og gjorde det klart at alliansen sto overfor grunnleggende endringer. Disse kunne ikke oppfylles ved \u00e5 tilpasse den milit\u00e6re strategien alene. Mens milit\u00e6rkomiteen arbeidet med \u00e5 oppdatere den milit\u00e6re strategien, startet parallelt arbeidet med \u00e5 formulere en politisk strategi for en ny tid p\u00e5 den sivile, politiske siden av NATOs hovedkvarter.6<\/sup><\/a><\/p>\n

De strategiske konseptene fra den kalde krigen hadde form av milit\u00e6rstrategier. NATO hadde imidlertid ogs\u00e5 en politisk strategi. Mens politisk konsultasjon utviklet seg i l\u00f8pet av 1950-tallet, godkjente alliansen i 1967 det som utgjorde en overordnet politisk strategi. Report of the Council on the Future Tasks of the Alliance<\/em>, ogs\u00e5 kalt Harmel-rapporten etter den belgiske utenriksministeren Pierre Harmel som ledet arbeidet, definerte to hovedoppgaver for alliansen. Den f\u00f8rste var \u00e5 opprettholde tilstrekkelig milit\u00e6r styrke og politisk solidaritet for \u00e5 avskrekke aggresjon og forsvare medlemslandenes territorium hvis aggresjon skulle forekomme. Milit\u00e6rstrategien \u00abfleksibelt svar\u00bb var ment \u00e5 oppfylle denne oppgaven. Den andre hovedoppgaven var \u00e5 s\u00f8ke og stabilisere forholdet mellom blokkene og legge grunnlaget for at politiske uenigheter og problemer kunne l\u00f8ses diplomatisk.7<\/sup><\/a><\/p>\n

Dette politiske sporet ble kalt d\u00e9tente<\/em>, eller avspenning p\u00e5 norsk, og var sentralt for NATO p\u00e5 1970- og 1980-tallet. Denne dualiteten med avskrekking og avspenning utgjorde NATOs \u00abgrand-strategy\u00bb fram til slutten av den kalde krigen (selv om det kom til en rustningsspiral mellom USA og Sovjetunionen p\u00e5 1980-tallet).<\/p>\n

Den interne debatten om endring av NATOs kald krig-strategier ble utfordrende i 1989-90, ikke minst p\u00e5 grunn av de store, raske og uforutsigbare endringene som skjedde internasjonalt. I oktober 1990 ble de allierte imidlertid enige om at det nye strategiske konseptet skulle adressere b\u00e5de de politiske og milit\u00e6re oppgavene til Alliansen.<\/p>\n

I november 1991 kom NATO-landene til enighet om en rekke betente politiske og milit\u00e6re sp\u00f8rsm\u00e5l.8<\/sup><\/a> De hadde ogs\u00e5 blitt enige om at det nye dokumentet skulle v\u00e6re offentlig og ikke gradert. Noen f\u00e5 viktige, gjenv\u00e6rende sp\u00f8rsm\u00e5l ble l\u00f8st av stats- og regjeringssjefene p\u00e5 toppm\u00f8tet i Roma 8-9. november, og dermed kunne NATO publisere sitt nye strategiske konsept. Det f\u00f8rste av tre siden 1991.<\/p>\n

\"Figur

Figur 2: NATO strategiske konsepter etter den kalde krigen.<\/p><\/div>\n

Disse strategiske konseptene regnes ikke som milit\u00e6rstrategier. De var utviklet som ugraderte og politiske dokumenter. De vektlegger politiske m\u00e5l og ambisjoner; tema som generelt ikke ble ber\u00f8rt i tilsvarende dokumenter fra den kalde krigen, som for eksempel MC 14\/3. De strategiske konseptene fra 1999 og 2010 har ogs\u00e5 v\u00e6rt utformet med tilbakevirkende kraft i den forstand at de kodifiserte tidligere beslutninger og praksis.9<\/sup><\/a> Disse konseptene har ogs\u00e5 lagt st\u00f8rre vekt p\u00e5 \u00e5 kommunisere alliansens fortsatte relevans og betydning for et bredere publikum. Denne offentlige diplomatirollen var helt klart ny.<\/p>\n

N\u00e5r det gjelder milit\u00e6rstrategisk tenkning, inkluderte de strategiske konseptene i 1991 og 1999 ganske detaljerte retningslinjer for forsvarsutviklingen. Gitt at NATO ikke lenger sto overfor \u00e9n tydelig, definert trussel, favnet disse konseptene flere forskjellige utfordringer medlemslandene sto overfor. I det siste og enn\u00e5 gjeldende strategiske konseptet fra 2010, s\u00e5 er det ingen detaljerte retningslinjer for forsvarsutviklingen, og det er dermed den mest rendyrkede politiske av de nye konseptene.<\/p>\n

Med den tydelige utviklingen mot mer politiske konsepter, s\u00e5 ble milit\u00e6rstrategibegrepet tettere knyttet til \u00abimplementeringsdokumentet\u00bb, en serie dokumenter godkjent av milit\u00e6rkomiteen med tittelen MC 400. Sammenlignet med de tilsvarende implementeringsdokumentene fra den kalde krigen, MC 48-serien, ble imidlertid ogs\u00e5 MC 400-dokumentene stadig mindre spesifikke og detaljerte. Dette var tydelig ogs\u00e5 i den gradvis lavere sikkerhetsgraderingen disse fikk. Mens dokumentene fra den kalde krigen hadde blitt gradert som \u00abHemmelig\u00bb eller h\u00f8yere, s\u00e5 ble MC 400 etter den kalde krigen gradvis gradert lavere. Hoveddelen av MC 400\/3 fra 2012 ble gitt den laveste NATO-graderingen. S\u00e5 selv om de ble kalt \u00abmilit\u00e6rstrategier\u00bb, hadde de verken vekten eller statusen til de strategiske konseptene fra den kalde krigen. Det er mer korrekt \u00e5 omtale de som implementeringsplaner for de politiske strategiske konseptene.<\/p>\n

I motsetning til de tidligere versjonene, gir 2010-konseptet lite f\u00f8ringer b\u00e5de milit\u00e6rt og politisk. Konseptet inneholder kun generelle uttalelser om forsvarsm\u00e5l, og det er lite som kan forst\u00e5s innen en ramme av \u00abends, ways, means\u00bb, eller andre innfallsvinkler til feltet \u00abmilit\u00e6rstrategi\u00bb.<\/p>\n

I m\u00f8tet med de dramatiske hendelsene i europeisk sikkerhet i 2014, og de p\u00e5f\u00f8lgende \u00e5rene, hadde NATO dermed et strategisk konsept som var meget overordnet og politisk \u2013 mer egnet for offentlig diplomati enn for \u00e5 lede den milit\u00e6re utviklingen av NATO.<\/p>\n

Den nye milit\u00e6rstrategien fra 2019<\/h3>\n

Siden den kalde krigens slutt, og s\u00e6rlig de siste \u00e5rene, har det v\u00e6rt mye kritikk rettet mot NATO for mangelen p\u00e5 strategi. Som vi har sett har alliansens strategiske konsept blitt stadig mer overordnet og politisk i sin innretning siden slutten av den kalde krigen.<\/p>\n

Det gjeldende strategiske konseptet fra 2010 har siden 2014 blitt utfordret b\u00e5de gjennom ekstern kritikk og interne debatter. Med en tydeligere, likeverdig og klassisk opponent i form av et mer offensivt Russland, har behovet for en tydeligere og klassisk milit\u00e6rstrategi presset seg frem. I tillegg til den klassiske milit\u00e6re trusselen Russland oppfattes som, st\u00e5r NATO og de allierte overfor mange andre utfordringer \u2013 s\u00e6rlig de som kommer fra s\u00f8r i form av terrorisme og massemigrasjon. B\u00e5de Russland og terrorisme ble fra 2014 opplevd som tydelige og stort sett samlende trusler mot NATO, selv om vektingen av de to har v\u00e6rt utfordrende internt.<\/p>\n

Beslutter \u00e5 utvikle en ny NATO-milit\u00e6rstrategi<\/h3>\n

Som omtalt tidligere, har MC 400-serien av graderte dokumenter offisielt utgjort milit\u00e6rstrategiene siden 1991. Disse MC 400-dokumentene har v\u00e6rt grunnlaget for den praktiske omgj\u00f8ringen av politiske m\u00e5lsetninger til milit\u00e6r evne. Policy and Capabilities Division, som er en del av den internasjonale milit\u00e6rstaben i NATO (International Military Staff, IMS P&C) ved NATOs hovedkvarter i Brussel, har ansvaret for denne MC 400-serien.<\/p>\n

If\u00f8lge en tidligere seksjonssjef i IMS P&C som hadde ansvar for \u00e5 oppdatere MC 400\/3, Air Commodore Mark Sexton, kom de f\u00f8rste konkrete ideene om \u00abbehov for noe mer\u00bb enn den tradisjonelle MC 400, etter Warszawa-toppm\u00f8tet i 2016. I 2015, etter Russlands inngripen i Ukraina, ISILs vekst i Irak og Syria, og den stadig og raskt \u00f8kende terrortrusselen i Europa, bredte det seg raskt en stor og bred bekymring blant mange h\u00f8ytst\u00e5ende offiserer i NATO. B\u00e5de i NATOs operative hovedkvarter SHAPE og ved NATO-hovedkvarteret i Brussel, \u00f8kte bekymringen for at sikkerhetsdynamikken hadde endret seg s\u00e5 vesentlig at NATO m\u00e5tte tenke nytt, og handle. Det samme ble signalisert fra flere allierte. Det var en gryende f\u00f8lelse av at dette ikke ble tatt tilstrekkelig alvorlig p\u00e5 politisk niv\u00e5. I tillegg mente mange fra milit\u00e6r side at for mange av de konseptuelle tiltakene rettet mot \u00e5 utvikle NATOs milit\u00e6re svar og planer, ble funnet opp p\u00e5 politisk side og overlevert til de milit\u00e6re uten klare f\u00f8ringer for gjennomf\u00f8ringen.<\/p>\n

Dette trekkes frem som hoved\u00e5rsakene til de innledende samtalene om behovet for en ny, dedikert milit\u00e6rstrategi. Ideene handlet ikke n\u00f8dvendigvis om avvik fra det (politiske) strategiske konseptet, selv om mange hadde begynt \u00e5 se det som utdatert allerede i 2015. Det ble opplevd at det var bredt behov for en revisjon, eller helst et nytt konsept som favnet den endrede situasjonen og de etter hvert sv\u00e6rt omfattende enkelttiltakene som ble vedtatt som svar p\u00e5 deler av de nye utfordringene og truslene NATO og allierte stod overfor. Det var en sterk bekymring og f\u00f8lelse av frustrasjon over de mange sp\u00f8rsm\u00e5lene som m\u00e5tte, eller burde, h\u00e5ndteres p\u00e5 en mer koordinert m\u00e5te.10<\/sup><\/a><\/p>\n

Disse diskusjonene var ogs\u00e5 p\u00e5 arbeidsniv\u00e5 knyttet til det parallelle arbeidet med NATOs endring av kommandostrukturen. Sommeren 2016 produserte den internasjonale milit\u00e6rstaben et \u00abfood-for-thought\u00bb-dokument om ideene for revisjon eller en ny strategi. Dette var et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 f\u00f8re alle de parallelle og ukoordinerte arbeidsinnsatsene sammen. \u00abCoherence\u00bb var moteordet i NATOs hovedkvarter i 2016. Mot slutten av 2016 og 2017 n\u00e5dde disse bekymringen for de mange parallelle arbeidsinnsatsene og initiativene ogs\u00e5 forsvarssjefene, da de m\u00f8ttes i milit\u00e6rkomiteen (MCCS).11<\/sup><\/a><\/p>\n

I SHAPE fremmet NATOs \u00f8verste operative milit\u00e6re sjef (SACEUR) da den amerikanske generalen Curtis M. Scaparrotti, behovet for \u00abny strategisk tenkning\u00bb. If\u00f8lge Air Commodore Sexton hadde behovet for en helt ny, dedikert og klassisk \u00abmilit\u00e6rstrategi\u00bb, alts\u00e5 noe mer enn den tradisjonelle MC 400, satt seg bredt innenfor de milit\u00e6re kretsene i NATO i l\u00f8pet av v\u00e5ren 2017.12<\/sup><\/a><\/p>\n

Under milit\u00e6rkomiteens konferanse i Tirana, Albania, i september 2017, ble kursen satt for utviklingen av en ny dedikert strategi, \u00abbottom-up\u00bb fra de milit\u00e6re sjefene.13<\/sup><\/a><\/p>\n

Dav\u00e6rende sjef for milit\u00e6rkomiteen, general Petr Pavel, uttalte:<\/p>\n

\u00abAs NATO adapts to the new security environment, we have been reviewing our processes to ensure a NATO Command Structure that is fit-for-purpose, robust and agile for the full level of ambition now and in the foreseeable future. After hearing from both of the Strategic Commanders, General Scaparrotti and [head of NATO\u2019s transformation command] General [Denis] Mercier on the conceptual work carried out so far, the Chiefs of Defence provided additional guidance which will be reflected by the NATO International Military Staff and the two Strategic Commands in follow-on work ahead of the November Defence Ministerial meeting\u00bb.14<\/sup><\/a><\/p>\n

If\u00f8lge en av de ledende koordinatorene for arbeidet mot en ny milit\u00e6rstrategi, oberst Jason Bridges, var forsvarssjefene i Tirana sv\u00e6rt bekymret for utviklingen av sikkerhetsmilj\u00f8et etter 2014. Det var her de fastslo at NATO trengte en milit\u00e6rstrategi som ikke bare m\u00e5tte adressere den n\u00e5v\u00e6rende sikkerhetssituasjonen, men potensielt ogs\u00e5 forutse det fremtidige sikkerhetsmilj\u00f8et for \u00e5 sikre at Alliansen skulle kunne bli mer proaktiv heller enn kun reaktiv.15<\/sup><\/a> En av de andre viktige bidragsyterne til utviklingen av den nye strategien, oberst Robbie Dickenson, forklarte at allerede p\u00e5 dette stadiet var det et definert \u00f8nske om noe mer omfattende enn den normale revisjon av MC 400. De som jobbet med strategien, fikk f\u00f8ringer om at de skulle bevege milit\u00e6rstrategien (MC 400) bort fra bare \u00e5 v\u00e6re et implementeringsdokument for det hovedsakelig politiske strategiske konseptet, og heller reetablere strategisk tenkning og strategier mer i tr\u00e5d med MC 14- og MC 48-konseptene.16<\/sup><\/a> Det ble ogs\u00e5 bestemt p\u00e5 disse f\u00f8rste m\u00f8tene at strategien skulle bygges opp rundt en \u00abends, ways, means\u00bb-struktur.17<\/sup><\/a> I den utvidede kretsen som jobbet med dette, omtalte de ikke lengre arbeidet som en revisjon av MC 400, men utviklingen av en ny NATO milit\u00e6rstrategi.<\/p>\n

Det kom s\u00e5 til diskusjoner om strategien skulle utvikles ved SHAPE eller av den internasjonale milit\u00e6rstaben i NATOs hovedkvarter. Milit\u00e6rkomiteen bestemte at arbeidet skulle ledes av den internasjonale milit\u00e6rstaben, med innspill fra begge de to strategiske kommandoene. De strategiske kommandoene fikk i oppdrag fra forsvarssjefene om \u00e5 levere en felles, eller Bi-SC, rapport om hvilke \u00abstrategiske hensyn\u00bb som burde tas inn i den nye strategien. Dette ble levert sommeren 2018. I tillegg leverte SACEUR p\u00e5 eget initiativ et omstridt dokument om \u00absine strategiske tanker\u00bb direkte til milit\u00e6rkomiteen senere i prosessen.18<\/sup><\/a><\/p>\n

Den nye milit\u00e6rstrategiens hovedfokus<\/h3>\n

Det ble nedsatt en kjernegruppe som skulle utvikle strategien sommeren 2018. Den var sammensatt av medlemmer fra den internasjonale milit\u00e6rstaben (IMS P&C), samt etterretningsdivisjonen og en strategisk analyseenhet. Et knippe eksterne eksperter ble ogs\u00e5 tilknyttet for deler av arbeidet. De to strategiske kommandoene deltok periodevis i arbeidet. SACEURs stab ble tungt involvert i sluttfasen.19<\/sup><\/a><\/p>\n

Utviklingsarbeidet startet med en detaljert analyse av eksisterende alliansepolitikk fra Washington-traktaten til det strategiske konseptet fra 2010, samt noen viktige politiske dokumenter fra perioden etter 2010. Spesielt NATO toppm\u00f8te-kommunikeene fra 2014, 2016 og 2018, sammen med de viktigste politiske satsningsomr\u00e5dene som hadde blitt godkjent av NATOs r\u00e5d (NAC) siden 2010. Den sivile internasjonale staben ble konsultert ved flere anledninger i prosessen om flere temaer.20<\/sup><\/a> If\u00f8lge Bridges og Dickenson ble alle allierte ogs\u00e5 konsultert individuelt i hovedkvarteret, og elleve hovedsteder \u2013 deriblant Oslo \u2013 ble bes\u00f8kt for meningsutveksling om fokusomr\u00e5der og innretning.21<\/sup><\/a> Flere nasjonale strategier ble ogs\u00e5 analysert og trukket p\u00e5 i den tidlige fasen. Bes\u00f8ket til Washington og analyser av de relativt nye US National Security Strategy<\/em>, National Defense Strategy<\/em> og National Military Strategy<\/em> fikk stor p\u00e5virkning p\u00e5 NATO-strategien.22<\/sup><\/a><\/p>\n

Som forsvarssjefene hadde bestemt i Tirana i september 2017, skulle strategien v\u00e6re organisert p\u00e5 amerikansk vis med en \u00abends, ways, means\u00bb-struktur, og den skulle ha et langsiktig perspektiv. Det ble senere bestemt at den skulle ha et ti\u00e5rsperspektiv. Ambisjonen var \u00e5 lage en helhetlig milit\u00e6rstrategi, som skulle omfavne det brede spektret av oppdrag og fokusomr\u00e5der som hadde oppst\u00e5tt de siste \u00e5rene. Den skulle samtidig v\u00e6re m\u00e5lrettet mot trusler NATO sto overfor og kunne m\u00f8te de neste \u00e5rene.<\/p>\n

En av de store utfordringene for skriveprosessen og arbeidsgruppen ble \u00e5 analysere alliansens samlede tyngdepunkt (Centre of Gravity), og enes om tyngdepunkt for de trussel-sett som ble definert. Dette var en lang, men n\u00f8dvendig prosess som ble styrt gjennom arbeidsgruppene med de allierte.23<\/sup><\/a><\/p>\n

Til \u00e5 begynne med var hovedform\u00e5let med arbeidet \u00e5 skape sammenheng ut fra kompleksiteten av ukoordinerte tiltak i NATO.24<\/sup><\/a> If\u00f8lge Dickenson utviklet form\u00e5let seg snart til ogs\u00e5 \u00e5 informere det politiske niv\u00e5et om milit\u00e6r strategisk tenkning og behov; \u00e5 informere eller danne nasjonal utvikling og fremtidige planer; og lede og veilede begge de strategiske kommandoene i deres utvikling av planer og alliansens milit\u00e6re maktmidler.<\/p>\n

Forsvarssjefene var tydelige p\u00e5 at det var milit\u00e6rkomiteen og den internasjonale milit\u00e6rstaben som skulle st\u00e5 for utviklingen av milit\u00e6rstrategien. Dette var sannsynligvis en reaksjon p\u00e5 milit\u00e6rkomiteens erfaring over to ti\u00e5r med \u00e5 v\u00e6re i et konstant press mellom veldig overordnede, politiske strategiske konsepter p\u00e5 den ene siden, og sv\u00e6rt konkrete og geografisk eller operasjonsfokuserte \u00abtaktiske strategier\u00bb for de mange operasjonene NATO hadde v\u00e6rt involvert i, p\u00e5 den andre. De sistnevnte hadde prim\u00e6rt v\u00e6rt utviklet p\u00e5 h\u00f8yt operasjonelt niv\u00e5, som oftest av SHAPE. Milit\u00e6rkomiteen og den internasjonale staben hadde opplevd en svekket posisjon over flere \u00e5r. I Bridges erindring var det sentralt i diskusjonen at det milit\u00e6rstrategiske niv\u00e5et m\u00e5tte involveres tydeligere. Det var viktig \u00e5 omsette politiske f\u00f8ringer til strategisk retning og derigjennom bedre kunne lede det operasjonelle og taktiske niv\u00e5et i NATO.25<\/sup><\/a><\/p>\n

\n

Denne refleksjonen fra personellet involvert i NATO-prosessen med \u00e5 gjenskape en milit\u00e6rstragisk kultur, b\u00f8r ogs\u00e5 medf\u00f8re refleksjon i norsk sammenheng. Forsvaret har hatt et svakt og lite selvstendig milit\u00e6rstrategisk niv\u00e5 de siste par ti\u00e5r.<\/em><\/p>\n

\n

Det var tidlig et \u00f8nske om at det skulle lages en ugradert versjon av den nye milit\u00e6rstrategien, men de allierte klarte ikke \u00e5 bli enige om \u00e5 utvikle denne. Hensikten for dem som argumenterte for en slik versjon, var \u00e5 kommunisere den nye NATO-milit\u00e6rstrategiske tenkningen b\u00e5de til et bredere publikum i allierte land, og til potensielle motstandere.26<\/sup><\/a> N\u00e5r det gjelder innholdet og hovedfokuset i den nye milit\u00e6re strategien, er det ikke mulig \u00e5 diskutere spesifikke detaljer her, da den ugraderte versjonen ikke er godkjent og utgitt.<\/p>\n

If\u00f8lge milit\u00e6rassistenten til sjefen for milit\u00e6rkomiteen, brigader Robaird \u00abRobbie\u00bb Boyd, er det uansett \u00e5penbart og naturlig at hovedfokus for NATO er \u00e5 st\u00e5 opp imot den aggressive russiske fremferden vi har opplevd i Europa siden 2014. Dette b\u00f8r ikke komme som noen overraskelse.<\/p>\n

Samlet sett indikerer strategien en tilbakevending til konvensjonell krigf\u00f8ring, b\u00e5de i form av kjernefysisk avskrekking og konvensjonell krig. If\u00f8lge Boyd har NATO i for stor grad blitt opptatt av \u00abhybrid krigf\u00f8ring\u00bb. Han understreker behovet for \u00e5 gjenopprette evnen til \u00e5 f\u00f8re konvensjonell krig mot mer likeverdige motstandere. I hans perspektiv, har realismen kommet tilbake i strategiske diskusjoner. Han ser Moskva som den viktigste utfordringen for NATO, mens terrortrusselen er synkende, og fremveksten av Kina bringer nye utfordringer.27<\/sup><\/a><\/p>\n

P\u00e5 en m\u00e5te er den sterke vektleggingen av konvensjonell krigf\u00f8ringsevne noe av en tilbakevending til begynnelsen av 1990-tallet. P\u00e5 den tiden var allierte milit\u00e6re styrker fremdeles rettet mot konvensjonell krig mot likeverdige motstandere. Da m\u00e5tte allierte akseptere at disse styrkene n\u00f8dvendigvis ogs\u00e5 m\u00e5tte brukes til andre, mer begrensede typer krigf\u00f8ring og kriseh\u00e5ndtering, selv om de ikke var perfekt egnet for det form\u00e5let. Dit kommer vi kanskje snart igjen, at milit\u00e6rstyrkene v\u00e5re blir bygd og strukturert for storskala krig \u2013 men samtidig m\u00e5 kunne brukes til andre typer oppdrag ved behov. Vi ser at b\u00e5de det norske Forsvaret og mange andre allierte beveger seg i den retning.<\/p>\n

Godkjenning og gjennomf\u00f8ring av NATOs nye milit\u00e6rstrategi<\/h3>\n

Forsvarssjefene vedtok den nye milit\u00e6rstrategien i milit\u00e6rkomiteen, den 22. mai 2019. Dette ble markert med en felles pressekonferanse med sjefen for milit\u00e6rkomiteen (CMC), Air Chief Marshal Sir Stuart Peach, samt de to sjefene for de strategiske kommandoene (SACEUR og SACT). Sjefen for milit\u00e6rkomiteen sa f\u00f8lgende:<\/p>\n

\u00abWe have, today, agreed a Military Strategy. This is the first time, for many years, we have done so and it is part of NATO\u2019s adaptation process. NATO adapts. We continue to revise and review the threats we face, as Allies. The strategy brings coherence\u00bb.28<\/sup><\/a><\/p>\n

P\u00e5 det \u00f8verste milit\u00e6re niv\u00e5et i NATO var det store forventninger til betydningen av den nye milit\u00e6rstrategien. Engasjementet fra forsvarssjefene, fra \u00e5 bestille en strategi og peke retning, til \u00e5 diskutere utviklingen gjennom hele prosessen, viste et tydelig eierskap. Fra arbeidsgruppen som utf\u00f8rte arbeidet og ledet samvirket med medlemslandene, var forventningen at strategien bedre ville sikre sammenheng mellom alliansens mange og delvis lite koblede satsningsomr\u00e5der. Det ligger ogs\u00e5 klare forventninger om at nasjonale planer og strategier blir mer tilpasset alliansens planer og milit\u00e6rstrategi, og at alliansen dermed vil bli bedre koordinert p\u00e5 tvers blant allierte enn tidligere.29<\/sup><\/a><\/p>\n

Som Boyd forklarte i et intervju: \u00abBare det \u00e5 ha en ekte strategi betyr noe\u00bb. Han sa at strategien allerede har hatt og vil f\u00e5 mer betydning enn hva de fleste er klar over. Den har allerede satt retning for den overordnede konseptuelle utviklingen i NATO, for eksempel med de nye viktige dokumentene NATO Warfighting Capstone Concept<\/em> og Concept for Deterrence and Defence of the Euro-Atlantic Area<\/em>, samt den neste forsvarsplanleggingssyklusen i NATO \u2013 NATO Defence Planning Process<\/em> (NDPP).30<\/sup><\/a> Dette var allerede tydelig under arbeidet med strategien. Under den 181. forsvarssjefsesjon i milit\u00e6rkomiteen i januar 2019, ble dette understreket ogs\u00e5 offentlig.31<\/sup><\/a><\/p>\n

Konklusjon<\/h3>\n

Det at NATO har utviklet en ny, dedikert milit\u00e6rstrategi er spennende. Det er et brudd med 30 \u00e5rs klart skille mellom sv\u00e6rt overordnede og politiske styrende konsepter, og operasjonsspesifikke strategier. NATO har langt p\u00e5 vei manglet en milit\u00e6rstrategi for det som i dag har kommet tilbake som NATOs kjernevirksomhet og hovedhensikt: Felles beskyttelse av de allierte i egne n\u00e6romr\u00e5der.<\/p>\n

Det mest sannsynlige resultatet er derimot at den som strategi blir mindre viktig, i alle fall ikke p\u00e5 niv\u00e5 med de godt kjente \u00abMassiv gjengjeldelse\u00bb- og \u00abFleksibelt svar\u00bb-konseptene. Den har allikevel allerede v\u00e6rt viktig for \u00e5 samle ulike initiativ og prosesser, og sette retning for andre viktige utviklingsprosesser i NATO.<\/p>\n

Den neste, og kanskje viktigste, innflytelsen av den nye milit\u00e6rstrategien tror vi er at den vil presse frem en helt ny politisk konseptuell debatt i NATO. Det politiske strategiske konseptet fra 2010 har lenge v\u00e6rt utdatert, og trenger en avl\u00f8sning. Generalsekret\u00e6r Jens Stoltenberg har alt antydet at arbeidet med et nytt strategisk konsept snart vil begynne.32<\/sup><\/a><\/p>\n

 <\/p>\n

Artikkelen har samtidig blitt publisert p\u00e5 Stratagem.no.<\/em><\/p>\n

 <\/p>\n

Intervjuer<\/h3>\n