{"id":3127,"date":"2021-02-03T16:47:27","date_gmt":"2021-02-03T15:47:27","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=3127"},"modified":"2026-11-02T16:39:08","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:08","slug":"foredrag-under-luftmaktseminaret-2021","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2021\/02\/03\/foredrag-under-luftmaktseminaret-2021\/","title":{"rendered":"Foredrag under Luftmaktseminaret 2021"},"content":{"rendered":"

Hva preger den norske debatten knyttet til hvordan Norge som en liten nasjon skal balansere mellom \u00f8kt spenningsniv\u00e5, \u00f8kt internasjonal tilstedev\u00e6relse, avskrekking og beroligelse? Er det realistisk at Norge skal kunne v\u00e6re \u00abNATO i nord\u00bb, og gjenspeiler denne ambisjonen seg i ord (LTP) og handling?<\/strong><\/p>\n

Av: Hedda Langemyr<\/em><\/p>\n

\n

Innlegg holdt digitalt under Luftmaktseminaret, 3. februar 2021. Se opptak av foredraget her<\/a> (fra 1:27:30).<\/em><\/p>\n

\n

Utviklingen av \u00abNATO i nord\u00bb<\/h3>\n

I 2018 uttalte forsvarsminister Frank Bakke-Jensen for f\u00f8rste gang at Norge er \u00abNATO i nord\u00bb. Men denne prosessen g\u00e5r lengre tilbake i tid:<\/p>\n

Etter millenniumskiftet gjennomgikk Forsvaret store strukturelle endringer med omlegging, modernisering, profesjonalisering og effektivisering fra et mobiliseringsforsvar til hovedvekt p\u00e5 innsatsforsvar. Deltakelse ute i internasjonale operasjoner ble intensivert, og vi var tungt involvert i Kosovo, i Afghanistan og i Libya. Samtidig kom nordomr\u00e5dene etter f\u00e5 \u00e5r tilbake som viktigste prioritet i norsk sikkerhetspolitikk. Regional sikkerhet ble igjen viktigere.<\/p>\n

Norge fulgte her i hovedsak to spor:<\/p>\n

    \n
  1. For det f\u00f8rste ble det norske n\u00e6romr\u00e5deinitiativet fremmet i NATO i 2008 \u2013 initiativet gjaldt for hele allianseomr\u00e5det. Det gikk ut p\u00e5 at NATO m\u00e5tte forbedre evnen til \u00e5 h\u00e5ndtere oppgaver og sikkerhetsutfordringer i full bredde, ogs\u00e5 innenfor egne geografiske n\u00e6romr\u00e5der, ikke bare i \u00about of area\u00bb-operasjoner. I tillegg skulle NATOs relevans tydeliggj\u00f8res i de enkelte medlemslandene og NATO skulle v\u00e6re mer involvert i \u00f8vingsaktivitet p\u00e5 alliansens territorium. \u00c5rsaken til at n\u00e6romr\u00e5deinitiativet kom var blant annet \u00f8kende bekymring for et mer selvhevdende og ambisi\u00f8st Russland, og at dette skulle overskygges av et for stort Afghanistan-fokus blant allierte. Russlands fornyede geopolitiske fokus i denne perioden m\u00e5 ogs\u00e5 ses i sammenheng med NATOs utvidelser \u00f8stover i Europa.<\/li>\n
  2. For det andre s\u00e5 \u00f8nsket Regjeringen \u00e5 styrke NATOs oppmerksomhet og engasjement i nord ved \u00e5 sette fokus p\u00e5 utviklingen i nordomr\u00e5dene. Grunnlaget var de store naturressursene i havet som Norge forvalter, v\u00e5r grense til Russland, samt globale utfordringer som direkte eller indirekte kan p\u00e5virke nordomr\u00e5dene. Dermed var det n\u00f8dvendig at Forsvaret ikke bare samarbeidet godt med allierte styrker internasjonalt, men ogs\u00e5 p\u00e5 norsk territorium. Gjennom praktisk samarbeid skulle allierte tettere knyttes til oss i form av mer alliert \u00f8ving og trening i Norge.<\/li>\n<\/ol>\n

    USAs respons p\u00e5 \u00f8nsket om mer n\u00e6romr\u00e5defokus \u2013 deres p\u00e5trykk om at europeiske land burde ta mer ansvar og ikke minst betale for egen sikkerhet \u2013 m\u00e5 ogs\u00e5 ses i denne konteksten. Samtidig handlet det ogs\u00e5 om USAs tiltakende fokus mot Asia og et Kina i sterk vekst.<\/p>\n

    N\u00e6romr\u00e5defokuset ble ytterligere aktualisert med Russlands annektering av Krimhalv\u00f8ya i 2014. Vi fikk i tillegg en stortingsmelding om sikkerhetspolitiske veivalg i 2017, som befestet sterkere bilaterale samarbeidsavtaler med blant andre Frankrike, Storbritannia, Nederland, Tyskland og USA.<\/p>\n

    Avskrekking og beroligelse<\/h3>\n

    P\u00e5 grunn av den sikkerhetspolitiske utviklingen fikk vi ogs\u00e5 en dreining i forsvarspolitikken. Det ble s\u00e6rlig tydelig med langtidsplanen for Forsvarets (LTP) som kom i 2016 med tung vekting av strategiske kapasiteter, og hvor Forsvarets oppgave nummer \u00e9n ble endret fra tidligere langtidsplaner. Dette er verdt \u00e5 merke seg: Regjeringen gikk vekk fra at Forsvaret skulle \u00abutgj\u00f8re en krigsforebyggende terskel med basis i NATO-medlemskapet\u00bb og over til at Forsvaret skulle \u00absikre troverdig avskrekking med basis i NATOs kollektive forsvar\u00bb.<\/p>\n

    \u00c5 forebygge krig handler om \u00e5 balansere mellom avskrekking og beroligelse. Denne balansen har de senere \u00e5rene blitt forskj\u00f8vet i retning avskrekking. Troverdig avskrekking hviler p\u00e5 to gjensidig avhengige forhold \u2013 nektelse og avstraffelse. For en liten stat som Norge ligger styrken i begge dimensjoner f\u00f8rst og fremst hos alliansen, men nektelseskapasiteten bygger vi med v\u00e5re nasjonale bidrag. Avstraffelseskapasiteten hviler derimot fullt og helt p\u00e5 NATO, og s\u00e6rlig USA. Det er imidlertid urealistisk at amerikanerne skal komme oss til unnsetning n\u00e5r det gjelder store deler av krisespekteret. Terskelen er h\u00f8y for \u00e5 utl\u00f8se NATOs artikkel 5, og Norge m\u00e5 derfor ta m\u00e5l av seg \u00e5 h\u00e5ndtere en bredde av trusler p\u00e5 egenh\u00e5nd.<\/p>\n

    Ethvert NATO-medlem er \u00abfirst responder\u00bb til utfordringer og konflikter p\u00e5 eget territorium. Norge er ikke noe unntak, og Forsvaret m\u00e5 ha evne til \u00e5 respondere adekvat p\u00e5 utfordringer p\u00e5 flere konfliktniv\u00e5. Dette fremg\u00e5r tydelig i artikkel 3 i NATO-pakten: \u00abFor mer effektivt \u00e5 n\u00e5 form\u00e5lene med denne traktat…vil partene enkeltvis og i fellesskap…ved stadig og virksom selvhjelp og gjensidig st\u00f8tte opprettholde og utvikle sin individuelle og felles evne til \u00e5 motst\u00e5 v\u00e6pnet angrep\u00bb. En slik nektelsesstrategi krever derfor et balansert forsvar og sterk nasjonal kontroll. Det er v\u00e5rt eget ansvar. En ubalanse suppleres gjerne med utenlandske kapasiteter, noe som igjen kan p\u00e5virke spenning i nordomr\u00e5dene, og beroligelsen kan bli satt under press. Vi m\u00e5 i s\u00e5 fall v\u00e6re forberedt p\u00e5 \u00e5 gi avkall p\u00e5 en del av v\u00e5r nasjonale handlefrihet med hensyn til \u00e5 h\u00e5ndtere sikkerhetspolitiske kriser p\u00e5 norsk territorium og styre eventuelle eskaleringer av en konflikt.<\/p>\n

    At Norge skal v\u00e6re \u00abNATO i nord\u00bb er med andre ord et norsk narrativ vi selv har skapt og jobbet for lenge. Vi har \u00e5penbart hatt en egen strategi vis-\u00e0-vis NATO og v\u00e5re allierte i 13 \u00e5r, som handler om at vi skal vise engasjement, vi skal vise relevans, og vi skal vekke alliertes interesser for nordomr\u00e5dene.<\/p>\n

    N\u00e5 befinner vi oss i en situasjon hvor dette faktisk er tilfellet, men det kan virke som vi enten ikke har v\u00e6rt helt enige med oss selv om at dette var en god strategi, eller at vi kanskje ikke har trodd at strategien ville virke. Det er i hvert fall \u00e5penbart at vi underveis ikke i praksis har lagt til rette for at strategien skal fungere, i noe annet enn dyp fred.<\/p>\n

    \u00abNATO i nord\u00bb i dag<\/h3>\n

    Forsvarssjefen har uttalt at Forsvaret skal v\u00e6re mest mulig likt organisert i fred, krise og krig. Men det ser ut til at den politiske strategien vi har om \u00e5 v\u00e6re \u00abNATO i nord\u00bb i all hovedsak baseres p\u00e5 et fredstidskonsept. Det \u00e5 v\u00e6re \u00abNATO i nord\u00bb i fredstid kan vi ha en ambisjon om \u00e5 v\u00e6re. Sp\u00f8rsm\u00e5let er hvordan det blir hvis situasjonen eskalerer og interessemotsetninger n\u00f8dvendigvis tvinger seg frem, ogs\u00e5 internt i alliansen. Det er ikke noe som merkes like godt i fredstid, men vi ser allerede n\u00e5 konturene med \u00f8kte sikkerhetspolitiske spenninger.<\/p>\n

    Hvordan vil dette p\u00e5virkes av forventninger om \u00f8kt tilstedev\u00e6relse internasjonalt, utenfor v\u00e5re n\u00e6romr\u00e5der? Vi har over tid hatt et sterkere fokus p\u00e5 regional sikkerhet, men n\u00e5 kommer det signaler fra Brussel om at det fremover vil bli satt h\u00f8yere forventninger til globalt engasjement. Hvordan vil det i s\u00e5 fall spille seg ut n\u00e5r det kommer til tilstedev\u00e6relse og suverenitetshevdelse i nord?<\/p>\n

    Den tiltakende milit\u00e6re aktiviteten fra amerikansk, britisk, eller nederlandsk side handler heller ikke bare om at vi vil ha mer alliert oppmerksomhet i nord. Det handler ogs\u00e5 om deres egeninteresser. De er ikke n\u00f8dvendigvis i alle tilfeller sammenfallende med Norges sikkerhetsinteresser i nordomr\u00e5dene. For det andre, handler det om at vi per n\u00e5 er for d\u00e5rlig rustet til \u00e5 kunne ta rollen som \u00abNATO i nord\u00bb med betydelig definisjonsmakt og operativ tyngde. V\u00e5rt forsvar er fortsatt i ubalanse og mangler en del kapasiteter. Det medf\u00f8rer dilemmaer, blant annet fordi stormaktene bruker avskrekking som hovedstrategi. Norge derimot, skal avskrekke gjennom \u00e5 v\u00e6re en del av medlemskapet i NATO og samarbeid med stormakter \u2013 men vi skal ogs\u00e5 berolige naboland og berolige egen befolkning.<\/p>\n

    N\u00e5r dette vippepunktet mellom avskrekking og beroligelse \u2013 n\u00e5r det kommer dit at vi avskrekker mer enn vi beroliger, s\u00e5 kan man si at det er god amerikansk strategi og en god NATO-strategi, men det er ikke n\u00f8dvendigvis en god strategi for Norge. Det fordi det p\u00e5 un\u00f8dig vis forverrer v\u00e5rt forhold til v\u00e5re naboland, samtidig som det ogs\u00e5 bidrar til \u00e5 \u00f8ke splittelsene i egen befolkning.<\/p>\n

    Polarisering og ikke-milit\u00e6re trusler<\/h3>\n

    Hvis splittelsene i egen befolkning \u00f8ker gj\u00f8r det oss ogs\u00e5 mer utsatte og s\u00e5rbare i m\u00f8te med ikke-milit\u00e6re trusler. Med ikke-milit\u00e6re trusler mener jeg her trusler som tar sikte p\u00e5 \u00e5 skape usikkerhet, uro og forringe demokratiet. Det er ogs\u00e5 et sp\u00f8rsm\u00e5l, som blant andre Institutt for Forsvarsstudier har pekt p\u00e5, om hvorvidt allierte styrker inn i en norsk avskrekkingsstrategi er effektivt mot denne typen trusler.<\/p>\n

    Noen eksempler p\u00e5 at sikkerhetssp\u00f8rsm\u00e5l politiseres og splittelser i egen befolkning \u00f8ker, har vi tydelig sett de siste m\u00e5nedene: Mottak av reaktordrevne ub\u00e5ter i Troms\u00f8, hvor kommunestyret f\u00f8rst sa nei og deretter snudde; at Olavsvern ble lagt ned og n\u00e5 eies privat, som igjen n\u00e5 leies ut til Nederlands marinekorps uten at norske soldater er til stede; eller smitteutbruddet blant utenlandske soldater i Troms og motstand mot \u00e5 gjennomf\u00f8re \u00e5rets Joint Viking-\u00f8velse.<\/p>\n

    Poenget her er ikke om det er riktig eller galt for eksempel \u00e5 ta imot reaktordrevne ub\u00e5ter i Troms\u00f8. Norge har visse forpliktelser som medlem av NATO. Det er heller ikke slik at vi n\u00f8dvendigvis skal avst\u00e5 fra \u00e5 tilrettelegge for \u00f8kt alliert tilstedev\u00e6relse i nordomr\u00e5dene for \u00e5 unng\u00e5 splittelser i egen befolkning.<\/p>\n

    Poenget er at vi har f\u00e5tt det som vi har villet, vi har f\u00e5tt mer milit\u00e6r aktivitet og internasjonal tilstedev\u00e6relse i nord. Det virker imidlertid ikke som om myndighetene har tatt innover seg konsekvensene av dette, i en tid med \u00f8kte spenninger. Dette gjelder b\u00e5de n\u00e5r det kommer til infrastruktur, nok forsvarspersonell, og grad av forst\u00e5else for slike endringsprosesser i sivilbefolkningen.<\/p>\n

    Derfor er ogs\u00e5 kunnskapsformidling, en \u00e5pen og bred debatt om forsvar og sikkerhet enda viktigere \u2013 nettopp for \u00e5 bygge \u00f8kt bevissthet og forst\u00e5else. Det er hele grunnlaget for videre utvikling av totalforsvaret, og for \u00e5 bygge motstandsdyktighet.<\/p>\n

    Den norske forsvarsdebatten<\/h3>\n

    I debatten og n\u00e5r vi skal diskutere hvorvidt vi er avskrekkende eller beroligende, om vi skal kunne v\u00e6re \u00abNATO i nord\u00bb, m\u00e5 vi derfor ha klart for oss hva vi egentlig mener. For sett fra mannen eller kvinnen i gata, ser man fort bare generelt mye milit\u00e6r aktivitet og en spenning som \u00f8ker. Trusler og ikke-milit\u00e6re virkemidler som kommer haglende p\u00e5.<\/p>\n

    N\u00e5r milit\u00e6r aktivitet i nord n\u00e5 \u00f8ker er det derfor viktig \u00e5 skille mellom hva som er hva:<\/p>\n

      \n
    1. Den ene dimensjonen handler om USAs sikkerhet og forsvar versus Russlands milit\u00e6re oppbygging og kjernefysiske arsenal.<\/li>\n
    2. En annen dimensjon handler om v\u00e5re bilaterale milit\u00e6re avtaler med eksempelvis USA, Storbritannia og Nederland.<\/li>\n
    3. En tredje dimensjon er det som skjer innenfor rammen av NATO, blant annet de store felles \u00f8velsene vi leder og er vertskap for, som eksempelvis Trident Juncture, Joint Viking og Cold Response.<\/li>\n
    4. En fjerde er v\u00e5r egen tilstedev\u00e6relse, ogs\u00e5 uavhengig av de tre foreg\u00e5ende dimensjonene.<\/li>\n<\/ol>\n

      Det har ikke v\u00e6rt gode nok fors\u00f8k fra Regjering og Storting p\u00e5 \u00e5 forklare og nyansere den \u00f8kte milit\u00e6re aktiviteten som er i nord. Manglende evne til \u00e5 skille mellom disse dimensjonene preger dermed i stor grad ogs\u00e5 den norske offentlige forsvarsdebatten.<\/p>\n

      Det ser vi for eksempel ofte i diskusjonen om vi m\u00e5 ha mer avskrekking eller mer beroligelse overfor Russland. Det argumenteres eksempelvis med at det ikke er en stormaktskonflikt, men Russland som st\u00e5r mot resten av den liberale, frie verden. Alt som underst\u00f8tter et forsvar, vil derfor gi mer forsvarsevne. Det som da skjer er at vi godtar stormaktspremisset om at avskrekking er den beste strategien for \u00e5 motvirke krig. Da aksepterer vi premisset om at alle vi p\u00e5 denne siden, \u00abi den frie verden\u00bb, er enige om alt, og konflikten redefineres til en ren verdikonflikt. Da vil vi h\u00f8yst sannsynlig ogs\u00e5 innta samme holdning \u00abi kampen mot Kina\u00bb. Samtidig, i likhet med alle andre ting i verden, s\u00e5 er det gjerne ikke s\u00e5 svart-hvitt.<\/p>\n

      Den offentlige debatten om de overordnede sikkerhetspolitiske linjene har flere skiller. Noen av disse er:<\/p>\n

        \n
      1. Det g\u00e5r et skille mellom de som fremdeles er sterkt orientert mot USA som Norges fremste allierte, og de som mener vi trenger flere bein \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 og er mer orientert mot ogs\u00e5 europeiske og nordiske allierte.<\/li>\n
      2. Det er de som er veldig opptatt av at vi skal hegne om v\u00e5rt eget territorium, og at vi skal prioritere det fremfor for mye tilstedev\u00e6relse ute i internasjonale operasjoner.<\/li>\n
      3. Det finnes de som mener vi i st\u00f8rre grad skal ta hensyn til de russiske interessesf\u00e6rer og ikke blande oss for mye i Russlands bakg\u00e5rd.<\/li>\n
      4. Og det er de som mener at alle tidligere Sovjetstater b\u00f8r f\u00e5 bistand dersom de \u00f8nsker \u00e5 orientere seg mot vest og styrke demokratiet.<\/li>\n
      5. Det er et skille mellom de som er mest opptatt av utstyr og materiell, og de som er stadig mer opptatt av personell og det immaterielle.<\/li>\n
      6. Mellom de som er opptatt av at \u00f8kt tilstedev\u00e6relse i vesentlig grad styrker v\u00e5r definisjonsmakt og handlefrihet, versus de som mener \u00f8kt sikkerhetspolitisk spenning bidrar til at stormaktene overtar brorparten av definisjonsmakten uansett.<\/li>\n
      7. Og s\u00e5 er det de som mener at avskrekking er det eneste spr\u00e5ket naboland og andre forst\u00e5r, og at beroligelse egentlig bare er et annet ord for svakhet. Noe som i sin tur bare vil bli utnyttet av andre.<\/li>\n<\/ol>\n

        V\u00e5re motstandere i dag som rent sikkerhetspolitisk prim\u00e6rt er Russland og Kina, er ogs\u00e5 blant landene vi er veldig avhengig av \u00e5 samarbeide med. En for sterk vekt p\u00e5 beroligelse vil kunne svekke den milit\u00e6re og sikkerhetspolitiske troverdigheten \u2013 p\u00e5 samme m\u00e5te som for mye avskrekking vil kunne v\u00e6re utfordrende for handelspolitikken, for diplomatiet og for andre sivile kanaler for fruktbar dialog og samarbeid.<\/p>\n

        For mye avskrekking kan ogs\u00e5 f\u00f8re til et styrket trusselbilde i form av gr\u00e5sonetrusler og bruk av ikke-milit\u00e6re virkemidler, som en rekke sivile milj\u00f8er og instanser i nord allerede f\u00e5r kjenne p\u00e5 kroppen i dag. Dette gjelder eksempelvis i form av GPS-jamming og p\u00e5f\u00f8lgende konsekvenser for sivil luftfart. Vi blir ogs\u00e5 mer interessante for utenlandsk etterretning, enten det er rettet mot lokalbefolkning, organisasjoner eller kunnskapsinstitusjoner.<\/p>\n

        At dette skjer ogs\u00e5 n\u00e5 midt i en pandemi, med alle de konsekvensene det har, gj\u00f8r at det konstrueres nye temaer til debatt, n\u00e5 sist smittevern versus milit\u00e6r aktivitet. De sivile komponentene blir satt opp mot de milit\u00e6re, og opprettholder motsetninger og dikotomier vi jo jobber med \u00e5 bryte ned i forbindelse med totalforsvaret.<\/p>\n

        Den nye langtidsplanen for Forsvaret<\/h3>\n

        Mens beroligelse stort sett var frav\u00e6rende i forrige langtidsplan for Forsvaret (LTP) fra 2016, er dette i mye st\u00f8rre grad vektlagt i den siste langtidsplanen. At Regjeringen mener beroligelse igjen skal v\u00e6re sentralt i v\u00e5rt forhold til Russland er et tydelig tegn og klar ambisjon fra deres side om \u00e5 bevare lavspenning i nord, det er en erkjennelse av at den sikkerhetspolitiske situasjonen er forverret, og det er ogs\u00e5 en erkjennelse av at n\u00e5r spenningen \u00f8ker, s\u00e5 krever det en litt annen innsats fra en sm\u00e5stat enn hva man kan forvente og vil ha behov for ellers.<\/p>\n

        Den nye langtidsplanen svarer likevel ikke ut Norges ambisjon om \u00e5 v\u00e6re \u00abNATO i nord\u00bb. Selv om det er en styrking, oppgradering og utvikling som tar sikte p\u00e5 at vi skal komme dit, er det langt fra Regjeringens analyse av dagens sikkerhetspolitiske situasjon, og til tiltakene de fremmet i LTPen. Dette gir et gap mellom de sikkerhetspolitiske realitetene og de pengene som avsettes til \u00e5 b\u00f8te p\u00e5 situasjonen.<\/p>\n

        Deltaet mellom m\u00e5 beskrives som risiko \u2013 en risiko som dagens Storting og Regjering m\u00e5 skrive under p\u00e5 og ta<\/em> p\u00e5 vegne av nasjonen. Dette er fremdeles underkommunisert. Denne risikoen er det ogs\u00e5 viktig at kommuniseres til hele befolkningen. N\u00e5r tiltakene i stedet skyves langt frem i tid gir det rom for stor usikkerhet.<\/p>\n

        Det kommer til \u00e5 ta lang tid \u00e5 redusere gapet, samtidig som de store endringene politisk og teknologisk g\u00e5r fort. Den ene dimensjonen av dette er det strukturelle, og det som har med infrastruktur, kapasiteter, og materiell \u00e5 gj\u00f8re. Det andre handler om styrking av forsvarspersonell. Men det handler ogs\u00e5 om i mye st\u00f8rre grad \u00e5 legge aktivt til rette for \u00e5 berolige egen befolkning og byggingen av et sterkere totalforsvar.<\/p>\n

        N\u00e5r store endringer skjer, enten br\u00e5tt eller over tid, vil det kunne virke utfordrende p\u00e5 store deler av befolkningen. N\u00e5r b\u00e5de opprustningen og militariseringen i nord er s\u00e5 p\u00e5tagende som det den er n\u00e5, s\u00e5 blir tettere kommunikasjon mellom milit\u00e6re og sivile, offentlige og private virksomheter, desto viktigere. Selv om mye er forbedret n\u00e5, er ikke l\u00f8sningen \u00e5 kommunisere at alt var verre f\u00f8r, bare for \u00e5 berolige folk. Vi m\u00e5 bruke mye mer tid og ressurser p\u00e5 \u00e5 minimere usikkerheten slik at denne ikke kan utnyttes \u2013 det i seg selv er ogs\u00e5 en del av forsvarsverket.<\/p>\n

        For \u00e5 gi et eksempel: Flere har pekt p\u00e5 at NATO-\u00f8velsen Trident Juncture var en god test av totalforsvaret og viste at den sivile st\u00f8tten til Forsvaret langt p\u00e5 vei fungerte. Men en av hovedutfordringene er:<\/p>\n

        P\u00e5 grunn av v\u00e5r tydelige beroligelsespolitikk overfor Russland tidligere har vi hatt veldig klare rammer for hvor langt nord vi skal \u00f8ve med allierte. Det er derfor ganske nytt n\u00e5r det inviteres st\u00f8rre internasjonale styrker inn i disse omr\u00e5dene, uten at et totalforsvar er tilstrekkelig forankret. Til tross for at denne aktiviteten historisk ikke er ny, og vi har hatt et solid totalforsvar i nord f\u00f8r, ble det i stor grad nedbygd etter omstillingene i Forsvaret de siste ti\u00e5rene. Det vanskeliggj\u00f8r sivilt-milit\u00e6rt samvirke og relasjonen mellom lokalsamfunn og sentrale myndigheter. Vi har en desto lengre vei \u00e5 g\u00e5 i nord n\u00e5r det kommer til reintroduksjonen av totalforsvaret, \u00f8velser rundt hvordan det skal fungere i praksis, og n\u00e5r det gjelder ren operativ planlegging. Det er en stor utfordring med tanke p\u00e5 at det er i nord trusselbildet er sterkest, og det er ogs\u00e5 der en rekke av gr\u00e5sonetruslene sl\u00e5r inn. Et st\u00f8rre fokus p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 opp totalforsvaret i nord vil s\u00e5ledes gi mye bredere forankring og bedre forst\u00e5else for deler av sikkerhetspolitikken. Det vil i sin tur gj\u00f8re at politikkutformingen blir noe enklere, og forh\u00e5pentligvis ogs\u00e5 mer effektiv.<\/p>\n

        Felles situasjonsforst\u00e5else og tilstedev\u00e6relse<\/h3>\n

        Politikken domineres jevnt over av for lite helhetlig, langsiktig, strategisk tenkning. Debatten har likevel endret seg og blitt noe bedre, selv om det i sum forel\u00f8pig ikke utgj\u00f8r all verden. Fremdeles er det ogs\u00e5 en god del stammespr\u00e5k, og milit\u00e6r strategi og forsvar er et komplekst felt \u00e5 sette seg inn i. Snakker du med den jevne mann eller kvinne i gata s\u00e5 er ikke sikkerhetspolitikk h\u00f8yest p\u00e5 agendaen. Baser, helikopterst\u00f8tte og fly er ikke veldig identifiserbare st\u00f8rrelser, og vanskelig \u00e5 ta stilling til med mindre du jobber med dette, eller blir direkte ber\u00f8rt av de konkrete vedtakene.<\/p>\n

        Mange utfordringer melder seg som f\u00f8lge av at vi ikke evner \u00e5 se ting i sammenheng. Vi har n\u00e6rmest en iboende egenskap til \u00e5 sette ting opp mot hverandre \u2013 at det meste er et null-sum-spill. Men n\u00e5r vi snakker om forsvar, sikkerhet, trygghet, velferd, og liberalt demokrati s\u00e5 er dette ting som henger sammen. Som ofte i det politiske ordskiftet, blir disse i stedet satt opp mot andre samfunnsomr\u00e5der \u2013 noe som ogs\u00e5 gjenspeiles i partipolitiske diskusjoner eller forhandlinger rundt hvert \u00e5rs statsbudsjett.<\/p>\n

        Hvis man hadde v\u00e6rt flinkere til \u00e5 forklare hva totalforsvaret er, hva det betyr for hver enkelt av oss, s\u00e5 er jeg sikker p\u00e5 at store deler av befolkningen hadde v\u00e6rt enig i at det er verdt \u00e5 investere i. S\u00e5 langt har ikke politikere og myndigheter evnet \u00e5 gj\u00f8re det. Fra deres side, og andre institusjoner, har man ikke funnet det riktige spr\u00e5ket. Det spr\u00e5ket som fungerer og appellerer til den generelle delen av befolkningen. Det gir seg negative utslag i implementering n\u00e5r det er for mange som ikke skj\u00f8nner hva det er for noe. Det er verken tilstrekkelig forklart i den siste LTPen, heller ikke i den nye stortingsmeldingen om samfunnssikkerhet. Derfor blir totalforsvaret en form for samlebetegnelse for ett og alt, som vanner det ut og gj\u00f8r det vanskeligere \u00e5 bevare helhetlig og godt fokus.<\/p>\n

        Videre gir den sektorielle tiln\u00e6rmingen vi har i politisk styring av Norge ogs\u00e5 ulike situasjonsforst\u00e5elser. Sektortiln\u00e6rmingen forplanter seg ut i samfunnet avhengig av hvem man f\u00e5r midler fra og hvilke prosjekter vi deltar i. Det blir til tider lang avstand mellom for eksempel deler av n\u00e6ringslivet, til sikkerhetspolitisk tankegang i FD.<\/p>\n

        Med klimaendringene vil vi f\u00e5 mer ressurstilgang, og \u00e5pning av Nord\u00f8stpassasjen vil gi mer trafikk og aktivitet i nord. Dermed er det helt n\u00f8dvendig at man i st\u00f8rre grad konsoliderer sikkerhetspolitiske situasjonsforst\u00e5elser enn hva som har v\u00e6rt tilfelle frem til n\u00e5.<\/p>\n

        Til slutt, tilstedev\u00e6relse i nord har flere betydninger:<\/p>\n

          \n
        1. Det ene er \u00e5 v\u00e6re til stede og f\u00e5 informasjon.<\/li>\n
        2. Noe annet er \u00e5 v\u00e6re til stede for \u00e5 f\u00e5 definisjonsmakt, dirigere atferd og \u00f8velsesm\u00f8nstre.<\/li>\n
        3. Et tredje er viktig suverenitetshevdelse i et geografisk stort, men relativt lite befolket omr\u00e5de.<\/li>\n<\/ol>\n

          Men uavhengig av hvilke motiver vi har for tilstedev\u00e6relse kan vi alle v\u00e6re enige om at tilstedev\u00e6relse sl\u00e5r reaksjonsevne.<\/p>\n

          I en tid hvor vi kan se for oss at en del av ressursene vi har tilgang p\u00e5, gjennom gode konvensjoner og traktater, kommer under press \u2013 vil v\u00e5r tilstedev\u00e6relse b\u00e5de p\u00e5 land, til havs og i lufta bli mye viktigere.<\/p>\n

          Norge pleier et tett forhold b\u00e5de til NATO og til EU \u2013 i de aller fleste situasjoner trenger vi st\u00f8rre makter og konstellasjoner \u00e5 lene oss p\u00e5. N\u00e5r alt kommer til alt m\u00e5 vi lage en strategi som balanserer samarbeidet med stormaktene med v\u00e5re nasjonale interesser, og det er langt fra alltid at disse er sammenfallende. N\u00e5r stormaktene har signalisert sine ambisjoner i nordomr\u00e5dene, trenger vi ikke bare en mer helhetlig, men ogs\u00e5 operativ tenkning og ambisjon om hvordan vi skal takle dette.<\/p>\n

          Skal vi f\u00e5 det til trenger vi en sterkere tilstedev\u00e6relse i nord. Da m\u00e5 vi ogs\u00e5 invitere sivilbefolkningen mer aktivt inn i totalforsvarsarbeidet.<\/p>\n

           <\/p>\n

          En versjon av innlegget har ogs\u00e5 blitt publisert i Transit Magasin<\/a>, 5. februar 2021.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

          Hva preger den norske debatten knyttet til hvordan Norge som en liten nasjon skal balansere mellom \u00f8kt spenningsniv\u00e5, \u00f8kt internasjonal tilstedev\u00e6relse, avskrekking og beroligelse? Er det realistisk at Norge skal kunne v\u00e6re \u00abNATO i nord\u00bb, og gjenspeiler denne ambisjonen seg i ord (LTP) og handling? Av: Hedda Langemyr Innlegg holdt digitalt under Luftmaktseminaret, 3. februar…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":3128,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[28,3],"tags":[],"class_list":["post-3127","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-foredrag","category-norsk-totalforsvar-og-sikkerhet"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3127","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3127"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3127\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6316,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3127\/revisions\/6316"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3127"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3127"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3127"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}