{"id":3136,"date":"2021-02-09T19:09:37","date_gmt":"2021-02-09T18:09:37","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=3136"},"modified":"2026-11-02T16:39:08","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:08","slug":"riksrevisjonen-hva-er-godt-nok-i-arbeidet-mot-ikt-kriminalitet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2021\/02\/09\/riksrevisjonen-hva-er-godt-nok-i-arbeidet-mot-ikt-kriminalitet\/","title":{"rendered":"Riksrevisjonen: Hva er godt nok i arbeidet mot IKT-kriminalitet?"},"content":{"rendered":"

Vi er helt avhengig av samarbeid mellom en rekke akt\u00f8rer p\u00e5 ulike niv\u00e5er for \u00e5 bidra til et sikkert digitalt samfunn dersom tilliten skal forbli ivaretatt.<\/strong><\/p>\n

Av: Simen Bakke, senior informasjonssikkerhetsr\u00e5dgiver og fagprofil i UTSYN<\/em><\/p>\n

Riksrevisjonen retter kritikk mot politiets arbeid med IKT-kriminalitet i unders\u00f8kelsen som ble offentliggjort 2. februar. I rapporten kan vi lese at politiet, direktoratet og departementets arbeid mot IKT-kriminalitet har svakheter, er nedprioritert og mangler kapasitet til \u00e5 m\u00f8te dagens utfordringer. Dette er muligens oppsiktsvekkende for noen, men ikke overraskende for de som har fulgt utviklingen. Sp\u00f8rsm\u00e5let som ikke stilles av Riksrevisjonen, men som m\u00e5 stilles i etterkant av en slik unders\u00f8kelse, er: Hva er godt nok<\/em>?<\/p>\n

Grunnen til at sp\u00f8rsm\u00e5let om hva som er godt nok<\/em> er s\u00e5 viktig \u00e5 besvare, er fordi det bidrar til \u00e5 avklare forventningene til hva politiet skal kunne bist\u00e5 samfunnet med av hjelp dersom noen av oss blir ofre for kriminalitet. Enten det er bedrifter som g\u00e5r konkurs som f\u00f8lge av l\u00f8sepengevirus, unge som blir utsatt for utpressing eller seksuelle overgrep via sosiale medier, eller offentlige virksomheter som f\u00e5r sensitiv informasjon stj\u00e5let ved datainnbrudd. Sp\u00f8rsm\u00e5let om hva som er godt nok er samtidig politisk vanskelig \u00e5 besvare fordi vi da m\u00e5 v\u00e6re \u00e6rlige p\u00e5 at politiet ikke kommer til \u00e5 ha i n\u00e6rheten av kapasiteten det krever for \u00e5 etterforske alle lovbrudd mot IKT-systemer eller annen kriminalitet med digitale \u00e5steder.<\/p>\n

Politiet har i lengre tid og spesielt i etterkant av den s\u00e5kalte \u00abDark Room\u00bb-saken, v\u00e6rt tydelige p\u00e5 at etterforskning av seksuallovbrudd beg\u00e5tt ved bruk av IKT-utstyr, er sv\u00e6rt ressurskrevende. Hele 30 prosent av ressursene brukes p\u00e5 3 prosent av straffesakene. Andre kategorier av lovbrudd slik som \u00f8konomisk kriminalitet og datainnbrudd, blir knapt prioritert av politiet med mindre det er veldig alvorlige saker. Slik som for eksempel l\u00f8sepengeviruset mot Hydro i 2019, der ogs\u00e5 Nasjonalt Cyberkrimsenter (NC3) ved KRIPOS bistod i etterforskningen. I dag oppgir sistnevnte \u00e5 ha ressurser til \u00e5 ta 1 til 1,5 saker av tilsvarende omfang, i \u00e5ret.<\/p>\n

Hvorvidt Riksrevisjonens kritikk av politiets arbeid med datakriminalitet er berettiget eller ikke, trenger ikke diskuteres. At politiet henger etter ressursmessig n\u00e5r det gjelder muligheten til \u00e5 etterg\u00e5 omfanget av kriminalitet i cyberdomenet, er utvilsomt. Til tross for kritikken er det likevel enkelte lyspunkter \u00e5 spore i rapporten. Egne enheter for digitalt politiarbeid og nettpatruljer er etablert i hvert politidistrikt. NC3 p\u00e5 KRIPOS er i drift, og Politih\u00f8gskolen har et eget videreutdanningsl\u00f8p innen etterforskning av digitale spor.<\/p>\n

Det jeg derimot mener det er grunn til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved, er om premissene<\/em> for Riksrevisjonens unders\u00f8kelse \u2013 alts\u00e5 om de f\u00f8ringer som Stortinget har fastsatt for politiets arbeid, hviler p\u00e5 et urealistisk bilde av hva politiet kan v\u00e6re i stand til \u00e5 levere av kriminalitetsbekjempelse i det digitale domenet.<\/p>\n

Vil politiet noen gang kunne levere godt nok?<\/h3>\n

Forst\u00e5 meg rett: Det finnes utrolig mange kompetente medarbeidere i politiet, ogs\u00e5 innen bekjempelse av IKT-kriminalitet. Men slik jeg ser det, vil ressursene aldri kunne strekke til i bekjempelsen av det enorme omfanget lovbrudd som vil utf\u00f8res mot eller ved bruk av IKT. Dette er ikke synonymt med at politiet ikke kan organiseres bedre, f\u00e5 tilf\u00f8rt mer ressurser, nye metoder eller bedre systemst\u00f8tte for \u00e5 utf\u00f8re sine oppgaver mer effektivt og med h\u00f8yere kvalitet. Det er det \u00e5penbart at politiet kan. Det jeg pr\u00f8ver \u00e5 si her, er at de digitale utfordringene vi opplever i dag og kommer til \u00e5 se mer av i fremtiden \u2013 ogs\u00e5 krever et bredt spekter av virkemidler. Virkemidler som i sin kjerne er politiske fordi storsamfunnet m\u00e5 ta aktivt stilling til hvordan vi skal regulere<\/em> de digitale teknologiene p\u00e5 en m\u00e5te som forhindrer og vanskeliggj\u00f8r kriminalitet.<\/p>\n

Dette er sp\u00f8rsm\u00e5l som Riksrevisjonen naturligvis ikke stiller fordi det heller ikke er revisjonens mandat \u00e5 unders\u00f8ke. Riksrevisjonen kontrollerer hvorvidt Regjeringen og den underliggende forvaltningen l\u00f8ser sine oppgaver i tr\u00e5d med Stortingets intensjoner og vedtak. Stortingets intensjon er at politiet skal styrke sitt kriminalitetsbekjempende arbeid i det digitale domenet, men hva som er godt nok<\/em> forblir ubesvart. Det er ingen tvil om at det er vanskelig \u00e5 besvare et slikt sp\u00f8rsm\u00e5l, men problemet med \u00e5 ikke besvare det er at vi heller ikke f\u00e5r tydeliggjort hva resten av samfunnet kan forvente av bistand fra politiet dersom de blir utsatt for kriminalitet med digitale \u00e5steder. Det b\u00f8r vi helst gj\u00f8re noe med snarest mulig.<\/p>\n

Fordelen med \u00e5 tydeliggj\u00f8re hva samfunnet kan forvente av bistand fra politiet er at barn og unge, voksne, bedrifter, leverand\u00f8rer av digitale tjenester og andre myndighetsorganer selv kan vurdere hva de b\u00f8r prioritere av forebyggende sikringstiltak for selv \u00e5 st\u00e5 bedre rustet. Det blir ogs\u00e5 tydeligere hvor svakhetene i v\u00e5rt nasjonale system er, slik at staten og n\u00e6ringslivet kan jobbe mer proaktivt p\u00e5 tvers av myndighetsorganer for \u00e5 etablere nye mekanismer for \u00e5 forhindre lovbruddene i \u00e5 oppst\u00e5. Politiets arbeid mot \u00f8konomisk kriminalitet og datainnbrudd, som Riksrevisjonen omtaler som nedprioriterte, er \u00e5penbare eksempler p\u00e5 dette. Flere akt\u00f8rer som blir utsatt for \u00f8konomisk kriminalitet og datainnbrudd tar n\u00e5 saken i egne hender og opps\u00f8ker private sikkerhetsfirmaer, nettopp fordi politiet ikke har kapasitet til \u00e5 bist\u00e5.<\/p>\n

Cyberdomenet, alts\u00e5 den delen av v\u00e5rt samfunn som \u00e5pner seg n\u00e5r vi tar i bruk digital teknologi, er fundamentalt annerledes b\u00e5de i innretning og virkem\u00e5te enn v\u00e5rt tradisjonelle analoge samfunn. Likheten mellom de to best\u00e5r i at konsekvensene<\/em> som individer og bedrifter f\u00f8ler p\u00e5 ved \u00e5 bli ofre for kriminalitet, i begge tilfeller utspiller seg i den fysiske verden. Konsekvensene er virkelige<\/em>. Til forskjell fra det analoge domenet er cyberdomenet n\u00e6rmest skapt for \u00e5 kunne manipulere uten \u00e5 bli avdekket, noe de som \u00f8nsker \u00e5 bryte loven vet \u00e5 utnytte til egen vinning. Enten det er ved \u00e5 utgi seg for \u00e5 v\u00e6re en 14-\u00e5ring p\u00e5 Snapchat eller ved \u00e5 sende det som tilsynelatende ser ut til \u00e5 v\u00e6re pakkesporing fra Posten p\u00e5 e-post, men som egentlig er f\u00f8rste steg i fors\u00f8ket p\u00e5 et datainnbrudd. Dette er eksempler p\u00e5 hvordan kriminelle akt\u00f8rer i dag misbruker v\u00e5r tillit i det digitale domenet og vi er n\u00e5 bare i starten av denne utviklingen.<\/p>\n

Det er i et slikt landskap politiet n\u00e5 opererer, hvor etaten m\u00e5 styrke sin tilstedev\u00e6relse. Men politiet kan imidlertid ikke gj\u00f8re arbeidet alene. Vi er helt avhengig av samarbeid mellom en rekke akt\u00f8rer p\u00e5 ulike niv\u00e5er for \u00e5 bidra til et sikkert digitalt samfunn dersom tilliten skal forbli ivaretatt. En god start for \u00e5 n\u00e5 et slikt m\u00e5l, er \u00e5 utrede hva som kan forventes av de ulike akt\u00f8rene i m\u00f8te med et mer krevende digitalt kriminalitetsbilde. Slik at hver og en av oss i st\u00f8rre grad kan bidra til samfunnets felles sikkerhet.<\/p>\n

Anbefalingene fra utredningen \u00abIKT-sikkerhet i alle ledd\u00bb (NOU 2018:14), som p\u00e5peker viktigheten av \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass en ny lov som stiller krav til alle offentlige virksomheter om \u00e5 etablere et forsvarlig sikkerhetsniv\u00e5<\/em>, kan v\u00e6re en god start. Jo bedre hver enkelt av oss blir til \u00e5 forebygge, desto f\u00e6rre lovbrudd vil politiet m\u00e5tte bist\u00e5 med \u00e5 etterforske. En slik lov vil langt ifra v\u00e6re tilstrekkelig alene, men det kan likevel v\u00e6re en god start.<\/p>\n

Da vil det p\u00e5 sikt ogs\u00e5 bli enklere for politiet \u00e5 innfri forventningene fra samfunnet.<\/p>\n

 <\/p>\n

Debattinnlegget ble f\u00f8rst publisert p\u00e5 politiforum.no<\/a>, 8. februar 2021.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Vi er helt avhengig av samarbeid mellom en rekke akt\u00f8rer p\u00e5 ulike niv\u00e5er for \u00e5 bidra til et sikkert digitalt samfunn dersom tilliten skal forbli ivaretatt. Av: Simen Bakke, senior informasjonssikkerhetsr\u00e5dgiver og fagprofil i UTSYN Riksrevisjonen retter kritikk mot politiets arbeid med IKT-kriminalitet i unders\u00f8kelsen som ble offentliggjort 2. februar. I rapporten kan vi lese…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":3137,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[18,8,22],"tags":[],"class_list":["post-3136","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-cybersikkerhet","category-kronikk","category-moderne-trusler"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3136","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3136"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3136\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6318,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3136\/revisions\/6318"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3136"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3136"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3136"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}