{"id":3151,"date":"2021-02-11T21:36:06","date_gmt":"2021-02-11T20:36:06","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=3151"},"modified":"2026-11-02T16:39:08","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:08","slug":"eus-arktiske-strategi","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2021\/02\/11\/eus-arktiske-strategi\/","title":{"rendered":"EUs arktiske strategi"},"content":{"rendered":"

Den Europeiske Union (EU) publiserte i 2016 en integrert strategi i Arktis for EUs medlemsland. <\/strong><\/p>\n

Siden da har strategien blitt supplert med en rekke resolusjoner<\/a>, konklusjoner og meninger (\u00abopinion\u00bb), if\u00f8lge EUs arktiske nettsider<\/a>. I 2016-strategien har EU strategiske interesser i \u00e5 spille en n\u00f8kkelrolle i Arktis. EU er indirekte representert i Arktisk r\u00e5d<\/a> gjennom sine tre arktiske medlemsland Danmark, Finland og Sverige, samt de fem EU-medlemslandene med observat\u00f8rstatus Frankrike, Tyskland, Polen, Nederland og Spania. EUs s\u00f8knad om observat\u00f8rstatus i 2013 er utsatt inntil videre.<\/p>\n

EUs 2016-strategi fremhever tre hovedfelt for EUs arbeid i Arktis. Det f\u00f8rste er klimaendringer og bevaringen av det arktiske milj\u00f8et. If\u00f8lge strategien har sj\u00f8isen p\u00e5 sommerstid minket med 40 prosent siden 1979. \u00d8kende temperaturer medf\u00f8rer utfordringer for b\u00e5de lokalbefolkningen og naturen. Smeltende permafrost betyr at tidligere bunnsolid jord kan begynne \u00e5 forflytte seg, som igjen potensielt kan skade naturhabitater og infrastruktur til hundrevis av milliarder euro. Videre kan smeltende permafrost medf\u00f8re utslipp av sv\u00e6rt store mengder CO2 og metangass. For \u00e5 im\u00f8tekomme utfordringene skal EU bidra til Arktis-relatert forskning med finansiell st\u00f8tte og vitenskapelig samarbeid.<\/p>\n

Det andre hovedfeltet er b\u00e6rekraftig utvikling i og rundt Arktis. Den europeiske delen av Arktis best\u00e5r av tynt befolkede omr\u00e5der og d\u00e5rlig infrastruktur. Samtidig er Arktis rikt p\u00e5 naturressurser som mineraler, fisk, olje og naturgass. EU \u00f8nsker \u00e5 bidra til \u00e5 utnytte dette potensialet p\u00e5 en b\u00e6rekraftig m\u00e5te. Dette inneb\u00e6rer utviklingen av innovativ gr\u00f8nn teknologi og effektiv tilgang for arktiske bedrifter til EUs frie marked. Videre \u00f8nsker EU \u00e5 etablere transportnettverk mellom Finland, Sverige og Norge for \u00e5 bidra til \u00f8konomisk vekst gjennom \u00e5 knytte sammen EU og Nordishavet.<\/p>\n

Det tredje hovedfeltet er internasjonalt samarbeid om arktiske sp\u00f8rsm\u00e5l. Arktis har f\u00e5tt \u00f8kt internasjonal oppmerksomhet de siste \u00e5rene. EU har sterke interesser i at Arktis forblir et omr\u00e5de hvor konstruktivt internasjonalt samarbeid brukes til \u00e5 l\u00f8se vanskelige problemstillinger. Et viktig samarbeidsfelt er forskning, som igjen kan brukes som en \u00abkatalysator\u00bb for videre fredfullt samarbeid. Videre fremhever EU viktigheten av internasjonale institusjoner, som FNs havrettskonvensjon (UNCLOS<\/a>), for \u00e5 l\u00f8se uenigheter til sj\u00f8s, og Arktisk r\u00e5ds rolle som det fremste forumet for internasjonalt samarbeid i Arktis. Til slutt \u00f8nsker EU \u00e5 samarbeide bilateralt med \u00abarktiske partnere\u00bb som Canada, Russland og USA, samt andre stater med interesse for Arktis, som Kina og India.<\/p>\n

EU er for\u00f8vrig i gang med \u00e5 oppdatere sin arktiske strategi.<\/p>\n

Hele EUs arktiske strategi kan leses her<\/a>.<\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

Av: Knut Joachim Tander\u00f8 Berglyd<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Den Europeiske Union (EU) publiserte i 2016 en integrert strategi i Arktis for EUs medlemsland. Siden da har strategien blitt supplert med en rekke resolusjoner, konklusjoner og meninger (\u00abopinion\u00bb), if\u00f8lge EUs arktiske nettsider. I 2016-strategien har EU strategiske interesser i \u00e5 spille en n\u00f8kkelrolle i Arktis. EU er indirekte representert i Arktisk r\u00e5d gjennom sine…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":3152,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[5],"tags":[],"class_list":["post-3151","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-nordomraadene"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3151","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3151"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3151\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6319,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3151\/revisions\/6319"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3151"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3151"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3151"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}