{"id":3155,"date":"2021-02-11T22:12:16","date_gmt":"2021-02-11T21:12:16","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=3155"},"modified":"2026-11-02T16:39:08","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:08","slug":"usas-arktiske-strategi","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2021\/02\/11\/usas-arktiske-strategi\/","title":{"rendered":"USAs arktiske strategi"},"content":{"rendered":"

Flere av USAs departementer har publisert sine respektive arktiske strategier.<\/strong><\/p>\n

USAs utenriksdepartement publiserte i 2016 under Obama-administrasjonen en oppdatert implementeringsplan for sin nasjonale strategi for Arktis fra 2013. Under Trump-administrasjonen publiserte det amerikanske forsvarsdepartementet sin arktiske strategi juni 2019, og den amerikanske marinen publiserte sin versjon januar 2021. Det amerikanske luftforsvaret og den amerikanske kystvakten lanserte ogs\u00e5 hver sin arktiske strategi i 2019. Dette sammendraget oppsummerer hovedtrekkene i de tre f\u00f8rstnevnte.<\/p>\n

Utenriksdepartementets implementeringsplan fra 2016 bygget videre p\u00e5 implementeringsplanen fra 2014. I 2016-planen \u00f8nsket USA \u00e5 dekke tre m\u00e5l. Det f\u00f8rste var \u00e5 fremme USAs sikkerhetspolitiske interesser; det andre \u00e5 opptre som en ansvarlig forvalter av Arktis; det tredje \u00e5 styrke internasjonalt samarbeid. Tanken var at disse tre feltene skal v\u00e6re gjensidige styrkende. Det b\u00e6rende prinsippet i det amerikanske utenriksdepartementets strategi var \u00ab\u00e5 sikre fred og stabilitet, ta avgj\u00f8relser basert p\u00e5 den best tilgjengelige informasjonen, s\u00f8ke innovative l\u00f8sninger, og \u00e5 samkj\u00f8re og konsultere med urbefolkningen i Alaska\u00bb.<\/p>\n

For \u00e5 fremme USAs sikkerhetsinteresser i Arktis, fremhevet utenriksdepartements strategi at USA skulle styrke regional infrastruktur, \u00f8ke domenebevissthet, samt sikre fri ferdsel til havs. For \u00e5 opptre som en ansvarlig forvalter av Arktis, s\u00f8kte USA \u00e5 beskytte milj\u00f8et og naturresursene, fremme en balansert \u00f8konomisk utvikling, styrke forskningsarbeidet og tradisjonell kunnskap om Arktis, samt inkludere urbefolkningen i beslutningsprosesser. For \u00e5 styrke internasjonalt samarbeid, skulle USA s\u00f8ke felles l\u00f8sninger p\u00e5 klimarelaterte sp\u00f8rsm\u00e5l, styrke samarbeidet innenfor s\u00f8k- og redningsoppdrag, forhindre uregulert fiske, samt minske utslippet av milj\u00f8skadelige stoffer, samt benytte Arktisk r\u00e5d<\/a> til \u00e5 fremme USAs interesser for Arktis.<\/p>\n

Amerikansk samarbeid med de andre medlemmene i Arktisk r\u00e5d kj\u00f8lnet til under Trump-administrasjonen. I 2019, under Arktisk r\u00e5ds ministerm\u00f8te i Rovaniemi, nektet USA \u00e5 underskrive m\u00f8tets felleserkl\u00e6ring. Dette markerte f\u00f8rste gang Arktisk r\u00e5ds medlemmer ikke har klart \u00e5 underskrive en felleserkl\u00e6ring siden r\u00e5det ble opprettet i 1996. Videre benyttet USAs utenriksminister Pompeo ministerm\u00f8tet til \u00e5 kritisere<\/a> Kinas geopolitiske ambisjoner i Arktis, samt Russlands gjen\u00e5pning<\/a> av milit\u00e6rbaser i regionen. Dermed br\u00f8t Pompeo med sedvanen om \u00e5 ikke diskutere sikkerhetspolitiske temaer i Arktisk r\u00e5d. Handlingen kan ses i lys av Trump-administrasjonens sikkerhetspolitiske fokus for Arktis, gjenspeilet i publiseringen av det amerikanske forsvarsdepartementets arktiske strategi i 2019.<\/p>\n

Det amerikanske forsvarsdepartementets arktiske strategi fra 2019 bygger p\u00e5 den tidligere strategien fra 2016. Strategiens tre grunnpilarer er bevisstgj\u00f8ring rundt Arktis; \u00e5 styrke operasjoner i Arktis; og styrke det regelbaserte systemet i Arktis. Strategien anser at det sikkerhetspolitiske bildet er i endring. P\u00e5 den ene siden ser man tendenser til positivt samarbeid med flere arktiske stater. Samtidig ser man \u00f8kt usikkerhet tilknyttet den gradvis minskende havisen, \u00f8kt russisk milit\u00e6r aktivitet (deriblant byggingen av nye, samt gjen\u00e5pning av gamle, milit\u00e6rbaser), og Kinas fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 hevde seg selv gjennom \u00abOne Belt, One Road\u00bb-initiativet. Arktis anses som dels amerikansk territorium, dels delt region, og dels som mulig omr\u00e5de for strategisk konkurranse.<\/p>\n

Den amerikanske marinens strategiske dokument \u00abA Blue Arctic\u00bb fra januar 2021 ser p\u00e5 mange av de samme problemstillingene nevnt over. De viktigste m\u00e5lene for marinen i Arktis er \u00e5 bevare en tydelig tilstedev\u00e6relse; \u00e5 styrke samarbeid og partnerskap; og \u00e5 bygge en mer kapabel arktisk marinestyrke.<\/p>\n

Biden-administrasjonen vil mest sannsynlig videref\u00f8re Obama-administrasjonens klimaorienterte strategi for Arktis, if\u00f8lge High North News<\/a>. Biden har blant annet gjenopprettet<\/a> Obama-administrasjonens milj\u00f8vernsoner i Arktis, som forhindrer olje- og gassutvinning, og som ble fjernet av Trump i 2016.<\/p>\n

Hele strategien til det amerikanske utenriksdepartementet kan leses her<\/a>.<\/strong><\/p>\n

Hele strategien til det amerikanske forsvarsdepartementet kan leses her<\/a>.<\/strong><\/p>\n

Hele strategien til den amerikanske marinen kan leses her<\/a>.<\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

Av: Knut Joachim Tander\u00f8 Berglyd<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Flere av USAs departementer har publisert sine respektive arktiske strategier. USAs utenriksdepartement publiserte i 2016 under Obama-administrasjonen en oppdatert implementeringsplan for sin nasjonale strategi for Arktis fra 2013. Under Trump-administrasjonen publiserte det amerikanske forsvarsdepartementet sin arktiske strategi juni 2019, og den amerikanske marinen publiserte sin versjon januar 2021. Det amerikanske luftforsvaret og den amerikanske kystvakten…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":3159,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[5],"tags":[],"class_list":["post-3155","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-nordomraadene"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3155","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3155"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3155\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6320,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3155\/revisions\/6320"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3155"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3155"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3155"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}