{"id":3194,"date":"2021-03-01T13:18:40","date_gmt":"2021-03-01T12:18:40","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=3194"},"modified":"2026-11-02T16:39:09","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:09","slug":"de-nordiske-landenes-arktiske-strategier","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2021\/03\/01\/de-nordiske-landenes-arktiske-strategier\/","title":{"rendered":"De nordiske landenes arktiske strategier"},"content":{"rendered":"

Sammendrag av de ulike arktiske strategiene til de nordiske landene. Flere land skal oppdatere sine strategier i l\u00f8pet av 2021.<\/strong><\/p>\n

Finlands arktiske strategi<\/h3>\n

Finlands n\u00e5v\u00e6rende arktiske strategi<\/a> ble publisert i 2013 og oppdatert<\/a> i 2016. Mens den forrige arktiske strategien fra 2010 vektla utenrikspolitisk samarbeid, fremhever 2013-strategien et mye brede perspektiv. 2013-strategiens grunnpilarer er Finlands status som et arktisk land; finsk ekspertise om Arktis; b\u00e6rekraftig utvikling og bruk av naturressursene i Arktis; og internasjonalt samarbeid i Arktis. Den oppdaterte 2016-strategien baserer seg p\u00e5 2013-strategiens hovedelementer. Oppdateringen av 2013-strategien sammenfalt med den stadig voksende geopolitiske relevansen til Arktis, \u00f8kt finsk identifisering av seg selv som en arktisk stat, og Finlands midlertidige presidentskap av Arktisk r\u00e5d<\/a> for 2017\u20132019.<\/p>\n

2016-strategien vier \u00f8kt oppmerksomhet til s\u00e6rlig tre n\u00f8kkelomr\u00e5der. Det f\u00f8rste n\u00f8kkelomr\u00e5det er hvordan Finland b\u00f8r utnytte sin arktiske ekspertise om regionens mindre gjestfrie arbeidsklima, til \u00e5 fremme forskning og n\u00e6ringsvirksomhet. Det andre n\u00f8kkelomr\u00e5det er tilretteleggingen av arktisk turisme som tar hensyn til natur, urbefolkning og b\u00e6rekraft. Det tredje omr\u00e5det omhandler infrastruktursp\u00f8rsm\u00e5l, som utbygging av tr\u00e5dl\u00f8st nett i regionen og en tunnel mellom Helsinki og Tallinn i Estland.<\/p>\n

Finland har ogs\u00e5 andre prioriteringer for sin arktiske strategi. Blant annet \u00f8nsker Finland \u00e5 styrke samarbeidet mellom regionens land; styrke EUs rolle i Arktis ved \u00e5 gj\u00f8re Arktis til en prioritering i EUs utenrikspolitikk; m\u00f8te de \u00f8kende klimaendringene gjennom internasjonalt samarbeid; bli en ledende akt\u00f8r for internasjonal politikk i Arktis; og styrke den sikkerhetspolitiske stabiliteten i regionen.<\/p>\n

I mars 2020 annonserte<\/a> finske myndigheter at den neste arktiske strategien vil bli publisert i begynnelsen av 2021. Den nye strategien vil trolig bygge p\u00e5 Finlands erfaring fra det midlertidige presidentskapet i Arktisk r\u00e5d. En av hovedprioriteringene i Finlands kommende arktiske strategi vil v\u00e6re klima, hvor fokuset skal styrkes gjennom samarbeidsorganer som Arktisk r\u00e5d<\/a>, Arctic Economic Council<\/a><\/em> og EU.<\/p>\n

Sveriges arktiske strategi<\/h3>\n

I november 2020 publiserte Sverige sin strategi for Arktis<\/a>. Strategien bygger videre p\u00e5 forrige strategi fra 2011. I sentrum for den nye strategien st\u00e5r mennesker, fred og klima. Sveriges prioriterte omr\u00e5der for Arktis er if\u00f8lge strategien internasjonalt samarbeid i Arktis; sikkerhet og stabilitet; klima og milj\u00f8; polarforskning og milj\u00f8overv\u00e5kning; b\u00e6rekraftig \u00f8konomisk utvikling og svenske n\u00e6ringslivsinteresser; og sikre gode levevilk\u00e5r. Svenske myndigheter \u00f8nsker \u00e5 styrke Sveriges arktiske profil gjennom bruk av landets kunnskap om og ressurser i Arktis.<\/p>\n

Sverige \u00f8nsker \u00e5 bidra til det internasjonale samarbeidet i Arktis. Dette inneb\u00e6rer \u00e5 opprettholde det regelbaserte internasjonale systemet (spesielt ved sp\u00f8rsm\u00e5l vedr\u00f8rende havrettstraktaten og fordelingen av kontinentalsokler), styrke Arktisk r\u00e5ds<\/a> rolle som multilateralt forum i Arktis, og styrke samarbeid med andre land i Barentsregionen og med de andre nordiske landene. Videre vil Sverige arbeide med \u00e5 beskytte rettighetene til regionens urbefolkning.<\/p>\n

Sverige vektlegger spesielt EUs arbeid i Arktis. Blant annet deltar Sverige i EUs Northern Dimension Programme<\/a><\/em>, et samarbeidsorgan mellom EU, Russland, Norge og Island som fremmer dialog og samarbeid. Videre st\u00f8tter Sverige EUs bidrag og deltakelse i andre arktiske samarbeidsorganer, slik som Arktisk r\u00e5d hvor EU ogs\u00e5 har s\u00f8kt om permanent observasjonsstatus.<\/p>\n

Sikkerhetspolitisk \u00f8nsker Sverige \u00e5 bidra til oppretthold av Arktis som en fredfull region. Samtidig planlegger Sverige \u00e5 styrke sin milit\u00e6re operative evne i Sveriges nordlige omr\u00e5der. Videre ser Sverige en risiko for et v\u00e5penkappl\u00f8p og ulykker mellom NATO og Russland i Arktis, og peker p\u00e5 reetableringen av USAs Second Fleet<\/em> i Nord-Atlanterhavet og Russlands oppbygging av milit\u00e6r tilstedev\u00e6relse.<\/p>\n

Arktis stadig voksende geostrategiske relevans medf\u00f8rer \u00f8kt interesse fra ikke-arktiske stater som Kina. Sverige p\u00e5peker at samtidig som det er samarbeidsmuligheter med Kina i Arktis, b\u00f8r en v\u00e6re observant p\u00e5 milit\u00e6rt samarbeid mellom Kina og Russland. Eventuelle utfordringer b\u00f8r m\u00f8tes gjennom samarbeid med likesinnede land og EU. Videre b\u00f8r Arktis store reservoarer av olje og gass h\u00e5ndteres av internasjonale institusjoner, som The International Seabed Authority<\/em> og Commission on the Limits of the Continental Shelf<\/em>.<\/p>\n

Klima og milj\u00f8 er et annet viktig felt for Sverige i Arktis. Sverige \u00f8nsker \u00e5 begrense global oppvarming i Arktis i henhold til Parisavtalen, og vil if\u00f8lge strategien p\u00e5ta seg et ledende ansvar i arbeidet for \u00e5 styrke klimarelatert arbeid i Arktis, slik som gjennom Arktisk r\u00e5d.<\/p>\n

Danmarks arktiske strtategi<\/h3>\n

Danmarks arktiske strategi<\/a> for 2011\u20132020 baseres p\u00e5 Danmarks rolle som arktisk stat gjennom Gr\u00f8nland. Strategien baseres f\u00f8rst og fremst p\u00e5 en utvikling som skal gagne lokalbefolkningen i Arktis. Utviklingen skal foreg\u00e5 i tett samarbeid med Danmarks internasjonale partnere, den skal v\u00e6re b\u00e6rekraftig, og den skal respektere Arktis skj\u00f8re klima. Sikkerhetspolitisk \u00f8nsker Danmark \u00e5 motarbeide en militarisering av Arktis.<\/p>\n

Danmark definerer tre ulike m\u00e5lsetninger for \u00e5 bevare Arktis som en fredfull region. Ved konflikth\u00e5ndtering skal folkeretten og samarbeidsinstitusjoner komme i f\u00f8rste rekke. Videre st\u00e5r sikkerheten til havs fundamentalt, som inneb\u00e6rer et behov for regionalt samarbeid om s\u00f8k- og redningsoppdrag. Til slutt skal det danske forsvaret arbeide med suverenitetsh\u00e5ndhevelse av dansk territorium, samt tillitsbygging og samarbeid med andre arktiske stater.<\/p>\n

Videre er Danmark opptatt av selvb\u00e6rende vekst og utvinning av naturressurser i Arktis. Utvinningen av mineraler og levende ressurser skal f\u00f8lge de h\u00f8yeste standardene i forhold til sikkerhet, helse, klima og transparens. Gr\u00f8nlands regionale myndigheter har hovedansvaret for utvinning av mineraler p\u00e5 Gr\u00f8nland. Gr\u00f8nland er rikt p\u00e5 mineraler, sjeldne metaller og fossile naturressurser, if\u00f8lge tidsskriftet The Times<\/a> og nettsiden til gr\u00f8nlandske myndigheter<\/a>. If\u00f8lge Danmarks arktiske strategi skal gevinsten fra mineralutvinningen i f\u00f8rste rekke bidra til vekst p\u00e5 Gr\u00f8nland.<\/p>\n

Alt av dansk vekst og utvikling skal v\u00e6re forankret i dansk forskning og kunnskap om Arktis. Danmarks hensikt er \u00e5 forske p\u00e5 effekten av klimaendringer i Arktis for \u00e5 im\u00f8tekomme det \u00f8kende behovet for internasjonalt klimasamarbeid. Dette arbeidet inneb\u00e6rer blant annet et nettverk av automatiserte v\u00e6rstasjoner, og m\u00e5ling av havisens bevegelse og tykkelse. Samarbeid med Danmarks internasjonale partnere fremheves som viktig. Danmark \u00f8nsker spesielt \u00e5 samarbeide om \u00e5 bekjempe klimaendringene, opprettholde sj\u00f8retten, og beskytte urbefolkningens rettigheter. Videre \u00f8nsker Danmark \u00e5 styrke samarbeidet i Arktisk r\u00e5d<\/a> og \u00abArctic 5\u00bb, et samarbeidsforum best\u00e5ende av de arktiske kyststatene Canada, Danmark, Norge, Russland og USA. Videre \u00f8nsker Danmark \u00e5 styrke EUs rolle i Arktis.<\/p>\n

For tiden arbeider myndighetene i Danmark, p\u00e5 F\u00e6r\u00f8yene og p\u00e5 Gr\u00f8nland med \u00e5 utarbeide en ny arktisk strategi for 2021-2030.<\/p>\n

Islands arktiske strategi<\/h3>\n

If\u00f8lge nettsidene til islandske myndigheter<\/a> baserer Islands arktiske strategi seg p\u00e5 en parlamentarisk resolusjon vedtatt v\u00e5ren 2011. I resolusjonen defineres 12 hovedomr\u00e5der for Islands tiln\u00e6rming til Arktis: \u00e5 fremme og styrke Arktisk r\u00e5d<\/a>; sikre Islands rolle som en arktisk kyststat; fremme forst\u00e5elsen av Arktis som et omr\u00e5de med utstrakte \u00f8kologiske, \u00f8konomiske, politiske og sikkerhetsmessige omr\u00e5der; bruke FNs havrettskonvensjon (UNCLOS<\/a>) til konfliktl\u00f8sning; styrke og \u00f8ke samarbeidet med F\u00e6r\u00f8yene og Gr\u00f8nland; st\u00f8tte rettighetene til urbefolkningen i Arktis; videreutvikle eksisterende avtaler og fremme samarbeid; forhindre menneskeskapte klimaendringer; verne om bredt definerte sikkerhetsinteresser blant statene i Arktis; fremme handel mellom statene i Arktis; videreutvikle Islands kunnskap om Arktis og fremme Island internasjonalt; og \u00f8ke konsultasjoner og samarbeid p\u00e5 nasjonalt niv\u00e5.<\/p>\n

Arktisk r\u00e5d fremheves som det viktigste samarbeidsorganet for arktiske problemstillinger. I 2019\u20132021 leder Island det midlertidige presidentskapet i Arktisk r\u00e5d, og har i den sammenheng publisert rapporten \u00abTogether Towards a Sustainable Arctic\u00bb<\/a>. I rapporten defineres Islands st\u00f8tte til b\u00e6rekraftig utvikling som hovedfokuset for Islands presidentskap. Klimaendringer bidrar til at temperaturen \u00f8ker dobbelt s\u00e5 fort i Arktis som det globale gjennomsnittet, if\u00f8lge rapporten. De nye \u00f8konomiske mulighetene som oppst\u00e5r som en f\u00f8lge av den smeltende havisen, b\u00f8r im\u00f8tekommes p\u00e5 en b\u00e6rekraftig m\u00e5te.<\/p>\n

I tillegg til b\u00e6rekraftig utvikling som overordnet tema, \u00f8nsker Island \u00e5 arbeide med fire prioriteringer. Disse bygger p\u00e5 de 12 hovedomr\u00e5dene definert i resolusjonen fra 2011. Den f\u00f8rste prioriteringen er \u00e5 fremme arbeidet med milj\u00f8et i det arktiske havet. Dette inneb\u00e6rer en videref\u00f8ring av overv\u00e5kningen og beskyttelsen av \u00f8kosystemer til havs og langs kysten. Den andre prioriteringen er milj\u00f8 og gr\u00f8nne energil\u00f8sninger. Effekten av klimaendringer p\u00e5virker b\u00e5de milj\u00f8et og lokalsamfunnene i Arktis, og m\u00e5 bekjempes gjennom en utfasing av gammel teknologi og utvikling av teknologi som minimerer klimagassutslipp.
\nDen tredje prioriteringen er menneskene og samfunnene i Arktis. Her er m\u00e5let \u00e5 igangsette initiativer som fremmer livskvaliteten til de n\u00e6rt sagt fire millioner menneskene som bor i Arktis. Nye gode muligheter for \u00f8konomisk vekst som shipping og turisme nevnes. Samtidig m\u00e5 alt av n\u00e6ringsfremme ta hensyn til klima. Den fjerde, og siste, prioriteringen til Island er et styrket Arktisk r\u00e5d. M\u00e5let er \u00e5 oppn\u00e5 dette gjennom \u00e5 samarbeide med r\u00e5dets andre medlemsland og gjennom etableringen av en ny intensjonsavtale.<\/p>\n

Norges nordomr\u00e5destrategi<\/h3>\n

April 2017 publiserte regjeringen Norges \u00abNordomr\u00e5detrategi \u2013 mellom geopolitikk og samfunnsutvkling\u00bb<\/a>. Regjeringen beskriver strategien som en helhetlig tiln\u00e6rming hvor Norges utenriks- og innenrikspolitiske interesser knyttes sammen. Dokumentet erstatter regjeringens tidligere nordomr\u00e5destrategi fra 2008. I 2017-strategien fremheves f\u00f8lgende prioriterte innsatsomr\u00e5der: internasjonalt samarbeid, n\u00e6ringsutvikling, kunnskap, infrastruktur, samt milj\u00f8vern, sikkerhet og beredskap.<\/p>\n

Nord-Norge fremheves som en n\u00f8kkelregion for Norges nordomr\u00e5destrategi. Strategien \u00f8nsker \u00e5 tilrettelegge for at Nord-Norge blir \u00aben av landets mest skapende og b\u00e6rekraftige regioner\u00bb gjennom nye arbeidsplasser og \u00f8konomisk vekst. Digitale l\u00f8sninger, sterkere markedsorientering, og et godt samspill mellom forskningsmilj\u00f8er og bedrifter fremheves som viktige tiltak for regionens \u00f8konomiske vekst. Videre skal veksten v\u00e6re tuftet p\u00e5 milj\u00f8- og samfunnsmessig b\u00e6rekraft, som inneb\u00e6rer effektive grep for \u00e5 redusere forurensning og klimagassutslipp, samt et variert arbeidsmarked som samler kompetansen til innbyggerne uavhengig av alder og kj\u00f8nn. Til slutt fremheves samisk og kvensk kunnskap og tradisjoner som viktige byggesteiner for den \u00f8konomiske veksten.<\/p>\n

Internasjonalt samarbeid beskrives som essensielt for regionen. M\u00e5let er \u00e5 koordinere de nasjonale behovene med de internasjonale, slik som innenfor infrastruktur, og n\u00e6rings- og kompetanseutvikling. Grenseoverskridende utfordringer i Arktis, som klimaendringer og ressursforvaltning, kan if\u00f8lge strategien kun h\u00e5ndteres i samarbeid med andre land. Relevante samarbeidsorganer for Norge er Arktisk r\u00e5d, Barentssamarbeidet, \u00d8stersj\u00f8samarbeidet, og Den nordligere dimensjon. Spesielt Arktisk r\u00e5d<\/a> og Barentssamarbeidet<\/a> fremheves som betydningsfulle.<\/p>\n

Norges samarbeid med Russland trekkes frem. Norsk-russisk samarbeid beskrives som viktig for stabilitet og tillit i nordomr\u00e5dene. Viktige samarbeidsomr\u00e5der er blant annet milj\u00f8- og atomsikkerhet, n\u00e6ringsutvikling og kultur, samt folk-til-folk samarbeid<\/a> i grenseomr\u00e5dene. If\u00f8lge strategien m\u00e5 samarbeidet videref\u00f8res p\u00e5 tross av uenigheter om Ukraina, da Norge og Russland \u00abm\u00e5 st\u00e5 sammen om \u00e5 l\u00f8se viktige utfordringer i nord\u00bb.<\/p>\n

Blant Norges sikkerhetspolitiske behov st\u00e5r bevaringen av stabilitet og lav spenning i nordomr\u00e5dene. Av den grunn er det viktig for Norge \u00e5 balansere sin tette tilknytning til NATO med behovet for \u00e5 opprettholde samarbeidsforholdet til Russland. Som NATO-medlem \u00f8nsker Norge \u00e5 styrke Forsvarets evne til \u00e5 operere sammen med allierte tropper i nord. Samtidig \u00f8nsker Norge \u00e5 fortsette samarbeidet med Russland om s\u00f8k og redning, grensevakt, og h\u00e5ndtering av ulykker og hendelser til havs, samt den direkte kontaktlinjen mellom sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter og Nordfl\u00e5tens sjef.<\/p>\n

Fylkeskommunen er gitt en st\u00f8rre rolle for \u00e5 iverksette og koordinere regionens utvikling. Den lokale utviklingen er kommunenes ansvar. Regjeringen etablerte h\u00f8sten 2016 Regionalt nordomr\u00e5deforum<\/a> for \u00e5 styrke den helhetlige nordomr\u00e5depolitikken, og det best\u00e5r av representanter fra Utenriksdepartementet, N\u00e6rings- og fiskeridepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.<\/p>\n

Regjeringens nye stortingsmelding \u00abMennesker, muligheter og norske interesser i nord\u00bb<\/a> fra november 2020 om norsk nordomr\u00e5depolitikk bygger videre p\u00e5 nordomr\u00e5destrategien fra 2017. Stortingsmeldingen fremhever at en rekke aspekter har endret seg siden forrige stortingsmelding om nordomr\u00e5dene ble publisert i 2012. S\u00e6rlig den endrede geopolitiske situasjonen og klimaendringenes \u00f8kende effekt fremheves. Den voksende oppmerksomheten fra flere internasjonale akt\u00f8rer medf\u00f8rer at nordomr\u00e5dene forblir Norges viktigste strategiske ansvarsomr\u00e5de. Med det tilh\u00f8rer en offensiv satsning p\u00e5 nordomr\u00e5dene, deriblant en styrking av byer og tettsteder; \u00e5 lede an i den teknologiske utviklingen; og en styrket nasjonal urfolksidentitet- og kultur. Videre defineres russisk styrkeoppbygging og milit\u00e6r modernisering i nordomr\u00e5dene som en mulig utfordring.<\/p>\n

 <\/p>\n

Av: Knut Joachim Tander\u00f8 Berglyd<\/em><\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Publisert med st\u00f8tte fra Utenriksdepartementet og Fritt Ord.<\/em><\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Sammendrag av de ulike arktiske strategiene til de nordiske landene. Flere land skal oppdatere sine strategier i l\u00f8pet av 2021. Finlands arktiske strategi Finlands n\u00e5v\u00e6rende arktiske strategi ble publisert i 2013 og oppdatert i 2016. Mens den forrige arktiske strategien fra 2010 vektla utenrikspolitisk samarbeid, fremhever 2013-strategien et mye brede perspektiv. 2013-strategiens grunnpilarer er Finlands…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":1707,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[5],"tags":[],"class_list":["post-3194","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-nordomraadene"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3194","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3194"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3194\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6330,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3194\/revisions\/6330"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3194"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3194"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3194"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}