{"id":3333,"date":"2021-06-14T15:13:18","date_gmt":"2021-06-14T13:13:18","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=3333"},"modified":"2026-11-02T16:39:10","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:10","slug":"kinas-ambisjoner-i-arktis","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2021\/06\/14\/kinas-ambisjoner-i-arktis\/","title":{"rendered":"Kinas ambisjoner i Arktis"},"content":{"rendered":"

Hva vil Kina i Arktis? Nytt fagnotat om Kinas interesser og investeringsinitiativ i arktiske land, og reaksjoner fra disse landene.\u00a0<\/strong><\/p>\n

Av: Knut Joachim Tander\u00f8 Berglyd<\/em><\/p>\n

\n

Hele fagnotatet kan ogs\u00e5 leses og lastes ned som pdf her: Kinas ambisjoner i Arktis<\/a><\/em><\/p>\n

Oppsummering<\/em><\/h3>\n

For \u00e5 forst\u00e5 Kinas interesser i Arktis tar dette fagnotatet for seg landets uttalte planer om utbyggingen av en \u00abpolar silkevei\u00bb, samt dets energipolitiske interesser i regionen. Deretter analyseres hvordan Kinas interesser og investeringsinitiativ blir m\u00f8tt i de forskjellige arktiske landene, med ulike reaksjoner. Hovedfokus er p\u00e5 Norge (Svalbard og Nord-Norge), Danmark (Gr\u00f8nland), Island og Russland. Kinas viktigste motiver for sitt engasjement i Arktis er \u00f8konomiske, og vokser i takt med Kinas stormaktsinteresser. Med den smeltende havisen \u00e5penbarer Nord\u00f8stpassasjen seg som et kostnadseffektivt og tryggere alternativ for shipping til Europa av kinesiske varer, sammenlignet med mer geopolitisk utsatte reiseveier. Kina har fors\u00f8kt \u2013 med ulik grad av suksess \u2013 \u00e5 investere i selskaper og eiendom i en rekke arktiske land. Investeringstilbudene har ofte v\u00e6rt kime til konflikt mellom lokalbefolkningen i arktiske str\u00f8k som mener de er neglisjert av sentralmyndighetene, og sentralmyndighetene selv som stiller seg mer skeptiske til Kinas initiativer.<\/em><\/p>\n

\n

Introduksjon<\/h3>\n

I 2018 publiserte Kina sin arktiske strategi<\/a> hvor de definerte seg selv som en \u00abn\u00e6r-arktisk stat\u00bb. De siste 20 \u00e5rene har Kina \u00f8kt sitt engasjement i regionen med st\u00f8rre \u00f8konomiske investeringer i flere arktiske land; med aktiv deltakelse i en rekke arktiske institusjoner, deriblant Arktisk r\u00e5d; med et titalls offisielle delegasjoner til regionen; og med arbeidet for \u00e5 utvide sin isbryterfl\u00e5te. Men hva vil egentlig Kina i Arktis?<\/p>\n

For \u00e5 forklare Kinas interesser i Arktis vil dette fagnotatet f\u00f8rst forklare bakgrunnen for Kinas interesser ved \u00e5 se p\u00e5 landets uttalte planer om utbyggingen av en \u00abpolar silkevei\u00bb, samt dets energipolitiske interesser i Arktis. Deretter analyseres hvordan Kinas interesser og investeringsinitiativ blir m\u00f8tt i de forskjellige arktiske landene, med ulike reaksjoner. Hovedfokuset er p\u00e5 Norge (Svalbard og Nord-Norge), Danmark (Gr\u00f8nland), Island og Russland. Disse landene er valgt p\u00e5 bakgrunn av landenes geografiske plassering til Nord\u00f8stpassasjen, og fordi de har reagert ulikt p\u00e5 Kinas ulike initiativer. Mens Norge og Danmark har stilt seg sv\u00e6rt skeptiske til Kina, har Island (delvis) og Russland v\u00e6rt mer \u00e5pne for samarbeid.<\/p>\n

Kinas viktigste motiver for sitt engasjement i Arktis er \u00f8konomiske, og vokser i takt med Kinas stormaktsinteresser. Med den smeltende havisen \u00e5penbarer Nord\u00f8stpassasjen seg som et kostnadseffektivt og tryggere alternativ for shipping til Europa av kinesiske varer, sammenlignet med mer geopolitisk utsatte reiseveier via Malakkastredet eller Suezkanalen. Kina er ogs\u00e5 interessert i \u00e5 dekke sitt voksende energibehov ved \u00e5 investere i arktiske olje- og gassfelt som gradvis blir mer tilgjengelige etter hvert som isen tiner.<\/p>\n

For p\u00e5 sikt \u00e5 kunne sikre den nye shipping-ruten langs Nord\u00f8stpassasjen, ogs\u00e5 kjent som Kinas \u00abpolare silkevei\u00bb, samt hegne om sine energiinteresser, har Kina fors\u00f8kt \u2013 med ulik grad av suksess \u2013 \u00e5 investere i selskaper og eiendom i en rekke arktiske land. Investeringstilbudene har ofte v\u00e6rt kime til konflikt mellom lokalbefolkningen i arktiske str\u00f8k som mener de er neglisjert av sentralmyndighetene, og sentralmyndighetene selv som stiller seg mer skeptiske til Kinas initiativer.<\/p>\n

1.0 Shipping, naturressurser og stormaktstatus<\/h3>\n

I Kinas arktiske strategi st\u00e5r utbyggingen av en \u00abpolar silkevei\u00bb sentralt i Kinas planer for Arktis (State Council 2018). Kina \u00f8nsker \u00e5 utnytte mulighetene den smeltende havisen medbringer, da den kan bety kortere handelsruter for skipstrafikk mellom Kina og Europa. Reisetiden mellom kinesiske og europeiske handelsbyer kan nesten halveres fra 48 til 20 dager sammenlignet med dagens rute via Suezkanalen (BBC 2018). Skipstrafikken gjennom Kinas \u00abpolare silkevei\u00bb vil ikke bare redusere kostnaden per sj\u00f8reise med hundretusener av dollar, men ogs\u00e5 spare skipene for piratvirksomhet ved Somalia og vestlig dominerte maritime \u00abchoke points\u00bb, som Malakkastredet eller Suezkanalen (Auerswald 2019).<\/p>\n

Kina benytter seg av b\u00e5de \u00f8konomiske og institusjonelle virkemidler for \u00e5 utvikle sin \u00abpolare silkevei\u00bb. Kina deltok aktivt i forhandlingene som ledet frem til Polarkoden<\/a>, lovgivningen som regulerer skipsfart i Arktis og Antarktis (Edstr\u00f8m 2020:527). Videre jobber Kina iherdig med \u00e5 fremstille seg selv som en proaktiv deltaker i Arktisk r\u00e5d, det fremste samarbeidsorganet for regionen (Auerswald 2019). Silkeveisfondet,1<\/sup><\/a> som st\u00e5r bak det kinesiske infrastrukturprosjektet \u00abbelte- og vei-initiativet\u00bb (BRI),2<\/sup><\/a> har investert tungt i Arktis for \u00e5 fremme shipping store deler av \u00e5ret, slik som gjennom investeringer i isbrytende transportskip (Moe & Stokke 2019). Selv om kinesiske selskaper per i dag ikke har benyttet seg av Nord\u00f8stpassasjen i s\u00e6rlig stor grad, til tross for kinesiske myndigheters oppfordringer, er trenden positiv. Tidligere i \u00e5r gjennomf\u00f8rte Kina en vellykket ferd gjennom Arktis p\u00e5 vinterstid, noe som kan tyde p\u00e5 at de er ett skritt n\u00e6rmere arktisk skipstrafikk \u00e5ret rundt (Staalesen 2021).<\/p>\n

Kina har ogs\u00e5 store interesser i nordomr\u00e5denes naturressurser, if\u00f8lge landets arktiske strategi (State Council 2018). Energikilder som olje og gass, som hittil har ligget utilgjengelig under is og permafrost, begynner n\u00e5 \u00e5 \u00e5penbare seg. US Geological Service beregner at Arktis rommer omtrent 30 prosent av verdens uoppdagede naturgass, og 13 prosent av verdens uoppdagede olje (Moore 2008). Kina trenger nye energikilder for \u00e5 dekke sitt nasjonale energibehov, og har funnet en naturlig samarbeidspartner i Russland som etter de vestlige sanksjonene trenger kinesiske investeringer for \u00e5 utnytte naturressursene. For eksempel har Kina investert milliarder i russiske energiprosjekter p\u00e5 den russiske Jamalhalv\u00f8ya, og i 2019 oppdaget de 1,9 billioner kubikkmeter gass i russisk sj\u00f8territorium (Staalesen 2019).<\/p>\n

Kinas interesse for Arktis er tett koblet til landets rolle som voksende stormakt. \u00d8kt kontroll og forutsigbarhet tilknyttet viktige shipping-ruter, samt Kinas voksende behov for naturressurser, betyr at Kina ser til Arktis. President Xi Jinping fremhever i taler at Kina skal bli en \u00abpolar stormakt\u00bb, og kinesiske milit\u00e6re dokumenter beskriver Arktis som et nytt strategisk grenseomr\u00e5de for fremtidig milit\u00e6r konkurranse, modent for konkurranse og ressursutvinning.<\/p>\n

Samtidig bidrar ikke stormaktsambisjonene til \u00e5 styrke Kinas troverdighet n\u00e5r det kommer til Arktis, da de kritiseres for \u00e5 snakke med \u00abto stemmer\u00bb (Doshi, Dale-Huang, Zhang 2021). Der Kina p\u00e5 den ene siden n\u00f8ye vektlegger faktorer som \u00absamarbeid\u00bb n\u00e5r landet henvender seg til det internasjonale publikum, fremheves \u00abkonkurranse\u00bb og \u00abKinas arktiske ambisjoner\u00bb overfor det nasjonale publikummet. Mistroen til Kinas egentlige intensjoner har resultert i at en rekke nasjonale myndigheter har m\u00e5ttet avsl\u00e5 kinesiske investeringstilbud.<\/p>\n

2.0 Kinas investeringer i Arktis<\/h3>\n

Kinesiske investeringer i arktiske land kan tolkes som fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 kj\u00f8pe seg sikkerhetsgarantier langs den kommende \u00abpolare silkeveien\u00bb (Auerswald 2019). Av den grunn er det verdt \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 Kinas investeringer, eller fors\u00f8k p\u00e5, i geografisk n\u00e6rliggende land og omr\u00e5der, slik som Norge (Svalbard og Nord-Norge), Danmark (Gr\u00f8nland), Island og Russland.<\/p>\n

2.1 Kinas interesse for Svalbard og Nord-Norge<\/h4>\n

Kinesiske fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 inng\u00e5 samarbeid og investeringsavtaler med Norge har blitt m\u00f8tt med ulik respons. I desember 2020 viste kinesiske og russiske selskaper interesse for \u00e5 sikre seg kullrettighetene p\u00e5 norsk eiendom p\u00e5 Svalbard (Aars\u00e6ther & Andreassen 2020). I 2016, da to uspesifiserte utenlandske selskaper med \u00abstrategiske interesser\u00bb \u00f8nsket \u00e5 kj\u00f8pe opp eiendommen, steppet norske myndigheter inn og kj\u00f8pte den opp (Mog\u00e5rd 2016). Status for forhandlingene om kullrettighetene er forel\u00f8pig uviss.<\/p>\n

Kina har tilstedev\u00e6relse p\u00e5 Svalbard gjennom sin forskningsstasjon i Ny-\u00c5lesund. Da Norge i 2019 \u00f8nsket \u00e5 stramme inn reglene for forskning p\u00e5 Svalbard, m\u00f8tte de sterk kritikk fra Kina. Norge \u00f8nsket at forskning i Ny-\u00c5lesund skulle publiseres p\u00e5 engelsk og utelukkende omhandle klimaforskning, og ikke felt som norsk suverenitetshevdelse p\u00e5 \u00f8ygruppen. I sin kritikk forbeholdt Kina seg retten til \u00e5 forske p\u00e5 hva de m\u00e5tte \u00f8nske (T\u00f8mmerbakke 2019). P\u00e5 tross av uenighetene med Kina beskriver den norske regjeringen i sin Nordomr\u00e5demelding fra 2020 at Norge \u00f8nsker \u00e5 \u00abfortsette dialogen med Kina om Arktis og st\u00f8tte opp om faglig samarbeid med Kina p\u00e5 omr\u00e5der av felles interesse\u00bb.<\/p>\n

I juni 2019 uttalte Kina at de som del av sin \u00abpolare silkevei\u00bb \u00f8nsket \u00e5 utbygge en ny havn i Kirkenes. Den kinesiske shipping-giganten COSCO har fremhevet Kirkenes som en mulig prioritering for selskapets satsning p\u00e5 nye handelsruter i Nord\u00f8stpassasjen. Lokalpolitikere i Kirkenes, som tidligere ordf\u00f8rer i S\u00f8r-Varanger Rune Rafaelsen (Ap), stiller seg positive til kinesiske investeringer. Blant annet inngikk Rafaelsen i 2018 en samarbeidsavtale mellom S\u00f8r-Varanger og kinesiske Harbin, med m\u00e5l om at Kirkenes og Harbin skulle bli s\u00f8sterbyer (High North News 2018).<\/p>\n

Den norske etterretningstjenesten (E-tjenesten) stiller seg ikke like positiv til kinesiske investeringer. E-tjenestens \u00e5rlige trusselvurdering fra februar 2021 (Fokus 2021-rapporten), definerer Kina som en voksende trussel mot Norges. Blant annet fremheves \u00f8kt kinesisk tilstedev\u00e6relse i nordomr\u00e5dene som et spenningspunkt. Fokus-rapporten beskriver at \u00abkommersielle og strategiske interesser overlapper\u00bb i store infrastrukturprosjekter (Etterretningstjenesten 2021:77). Kort tid etter at rapporten ble publisert, avfeide Kinas ambassad\u00f8r til Norge anklagene, og fremhevet at Kina kun \u00f8nsker regional fred og utvikling (Staalesen 2020). Ulike oppfatninger av Kinas investeringer mellom nasjonale og regionale myndigheter kan bidra til \u00f8kte innenrikspolitiske splittelser i Norge (Langemyr 2020).<\/p>\n

2.2 Kinas interesse for Gr\u00f8nland<\/h4>\n

Kina har ogs\u00e5 vist interesse for Gr\u00f8nland, til danske myndigheters hodebry. Kina er i \u00f8kende grad interessert i Gr\u00f8nlands sjeldne jordarter, metaller og uran (Lanteigne 2021), som if\u00f8lge en 2017-rapport av Center for Naval Analysis (CNA), utgjorde anslagsvis 12 prosent av Gr\u00f8nlands BNP mellom 2012 og 2017 (Rosen & Thuringer 2017:54). Dansk etterretning p\u00e5peker at det er risiko tilknyttet Kinas investeringer p\u00e5 Gr\u00f8nland (Danish Defence Intelligence Service 2020:21). Dette kommer av hva de anser som en tett kobling mellom kinesiske selskaper og Kinas politiske system. Som eksempel pekes det mot at st\u00f8rre kinesiske investeringer i Gr\u00f8nlands relativt lille \u00f8konomi kan gi Kina evnen til \u00e5 yte politisk press og innblanding. Danske politikere har fryktet at kinesiske investeringer og kinesiske gjestearbeidere skal overvelde den lokale \u00f8konomien og endre lokalkulturen, samt skape splid mellom Danmark og Gr\u00f8nland (Auerswald 2019).<\/p>\n

Lokalmyndighetene p\u00e5 Gr\u00f8nland er misforn\u00f8yde med at danske sentralmyndigheter gjentatte ganger har nedlagt veto mot kinesiske investeringer (Auerswald 2019). For eksempel avslo danske myndigheter kinesiske fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 kj\u00f8pe opp b\u00e5de en nedlagt amerikansk marinebase p\u00e5 \u00f8ya, samt tilbud om kinesiske investeringer i to flyplasser utenfor Nuuk, Gr\u00f8nlands hovedstad, grunnet amerikanske milit\u00e6rbaser p\u00e5 \u00f8ya. Det var dog ikke f\u00f8r USAs dav\u00e6rende utenriksminister Mike Pompeo oppfordret Danmark til \u00e5 avsl\u00e5 det kinesiske flyplass-tilbudet at danske myndigheter avslo, og Danmark selv lovet \u00e5 finansiere en oppussing av flyplassene (Auerswald 2019). Lederen for opposisjonen i det gr\u00f8nlandske parlamentet, Sara Olsvig, kritiserte Danmark for s\u00e5kalte dobbeltstandarder, da Danmark selv \u00f8nsker kinesiske investeringer velkomne (Breum 2018). Videre blir Kinas beskjed om at urbefolkningen b\u00f8r ha like mye \u00e5 si i styringen av Arktis tatt godt imot p\u00e5 Gr\u00f8nland, hvor tidligere folkeavstemninger har resultert i \u00f8kt selvstyre (Cowell 2008).<\/p>\n

2.3 Island \u2013 en mer villig samarbeidspartner<\/h4>\n

Island har v\u00e6rt en mer villig samarbeidspartner for Kina enn Norge og Danmark. I 2018 ble Island invitert til \u00e5 delta i Kinas \u00abSilkeveiprosjekt\u00bb, og Kina opprettet en forskningsstasjon nord p\u00e5 Island for forskning p\u00e5 Arktis (De Gruyter 2020). I 2013 var Island det f\u00f8rste vesteuropeiske landet som inngikk en frihandelsavtale med Kina. Frihandelsavtalen ble kritisert av EU-parlamentet for hovedsakelig \u00e5 styrke Kinas strategiske tilstedev\u00e6relse i Arktis, med liten \u00f8konomisk gevinst for Island (The European Parliament 2013). I 2005 var Island det f\u00f8rste vesteuropeiske landet som anerkjente Kina som en ferdigutviklet markeds\u00f8konomi (Hauksdottir 2019). Under finanskrisene, som rammet Island ekstra hardt, mottok ikke Island den hjelpen de h\u00e5pet p\u00e5 fra tradisjonelle allierte som USA og EU. Derimot var det Kina som kom til landets unnsetning, og opprettet en kredittlinje mellom de to landenes sentralbanker om \u00e5 hjelpe den islandske \u00f8konomien (De Gruyter 2020).<\/p>\n

Samtidig er det en rekke samarbeidsavtaler mellom Kina og Island det ikke har blitt noe av. Da det kinesiske selskapet Zhongkun Group \u00f8nsket \u00e5 gjennomf\u00f8re det som kunne blitt Kinas st\u00f8rste investering p\u00e5 Island, ble prosjektet skrinlagt etter st\u00f8rre debatt og kritikk blant Islands befolkning (Nielsson & Hauksdottir 2020). Et oljeletingsprosjekt p\u00e5 det islandske Dreki-feltet, hvor det kinesisk statlige oljeselskapet CNOOC eide 60 prosent, ble skrinlagt etter CNOOC og norske Petoro trakk seg fra prosjektet grunnet h\u00f8ye kostnader og stor risiko (Iceland Magazine 2018). I 2010 ble planer om kinesiske investeringer i Islands fiskeindustri m\u00f8tt med stor motstand i befolkningen, gitt fiskeindustriens historisk viktige og sensitive rolle for Island (Einarsson, Hannibalsson & Bailes 2014).<\/p>\n

Samtidig er det uenighet om effekten av Kinas investeringer p\u00e5 Island. P\u00e5 den ene siden anses investeringene som sm\u00e5, og av utelukkende \u00f8konomisk betydning med minimal sikkerhetspolitisk relevans (Nielsson & Hauksdottir 2020; Einarsson, Hannibalsson & Bailes 2014). P\u00e5 den andre siden hevder enkelte analyser at kinesiske investeringer er st\u00f8rre og kan v\u00e6re sikkerhetspolitisk risikable for Island. CNA-rapporten fra 2017 anslo at kinesiske investeringer mellom 2012 og 2017 utgjorde hele 5,7 prosent av Islands BNP (Rosen & Thuringer 2017:54). Til gjengjeld blir Island \u00f8konomisk avhengig av Kina, noe som \u00f8ker landets s\u00e5rbarhet for politisk press. Andre frykter at Kina vil kunne benytte seg av forskningsstasjonen p\u00e5 Island til \u00e5 overv\u00e5ke vestlige satellitter og NATOs luftrom (Auerswald 2019).<\/p>\n

2.4 En alliert i Russland<\/h4>\n

Russland er Kinas viktigste samarbeidspartner i Arktis. Utviklingen av en polar silkevei var opprinnelig en russisk id\u00e9, og i 2017 ble Kinas president Xi Jinping og Russlands statsminister Dmitry Medvedev enige om \u00e5 samarbeide om utviklingen av Nord\u00f8stpassasjen. I 2015 ble Kina og Russland enige om \u00e5 styrke samarbeidet innenfor satellittnavigasjon, relevant for shipping i Arktis (Tillman, Jian & Nielsson 2017). Russland har planer om \u00e5 utbygge st\u00f8rre infrastruktur langs Nord\u00f8stpassasjen, noe Kina i sin arktiske strategi \u00f8nsker \u00e5 investere i. Samtidig stiller Russland seg skeptisk til utbyggingen av Kinas isbryterfl\u00e5te, da det er Russland som har monopol p\u00e5 utleie av isbrytere til skip som \u00f8nsker \u00e5 passere i Nord\u00f8stpassasjen (Office of the Secretary of Defense 2019).<\/p>\n

Samarbeidet mellom Russland og Kina \u00f8kte i omfang etter Russlands Krim-annektering i 2014, og Vestens f\u00f8lgende sanksjoner mot Russland. Samtidig medf\u00f8rer sanksjonene hodebry for partene, da bankoverf\u00f8ringer og mye av teknologien og redskapene som kreves til olje- og gassproduksjon i Arktis, gjennomf\u00f8res og selges av land som sanksjonerer russiske selskaper (R\u00f8seth 2017:26). \u00c9n m\u00e5te for Kina \u00e5 omg\u00e5 sanksjonene p\u00e5, har v\u00e6rt gjennom investeringer av s\u00e5kalte \u00abpolitiske banker\u00bb i utvalgte russiske prosjekter. For eksempel, i 2016 ga det kinesiske Silkeveisfondet l\u00e5n p\u00e5 omtrent 12 milliarder dollar til det russiske energiselskapet Yamal LNG, som tidligere hadde slitt med finansiering grunnet vestlige sanksjoner (Reuters Staff 2016). Et annet eksempel er fra 2019, da to kinesiske nasjonale oljeselskaper kj\u00f8pte opp 20 prosent av Russlands arktiske LNG 2-prosjekt.<\/p>\n

Det styrkede samarbeidet inneb\u00e6rer en \u00f8kt vilje fra Russlands side til \u00e5 gj\u00f8re seg mer avhengig av Kina som energiimport\u00f8r. P\u00e5 sin side har Kina uttalt at deres investeringer i russiske energiprosjekter, som Yamal LNG, bidrar til Kinas energisikkerhet (Xinhua 2018). Samtidig st\u00e5r EU fortsatt som Russlands viktigste import\u00f8r av naturgass, og Kina er opptatt av \u00e5 ikke gj\u00f8re seg for avhengig av \u00e9n eksport\u00f8r (Eurostat 2020). Forholdet kan beskrives som asymmetrisk i Kinas fav\u00f8r, men samtidig \u00f8nskelig for Russland da landet \u00f8nsker \u00e5 diversifisere sitt energimarked (R\u00f8seth 2017:27). Samtidig m\u00e5 det p\u00e5pekes at kinesisk og russisk samarbeid innenfor olje- og gassprosjekter, for ikke \u00e5 glemme utvikling av Nord\u00f8stpassasjen, vil forbli beskjedent s\u00e5 lenge de tilknyttede kostnadene forblir h\u00f8yere enn andre steder (Edstr\u00f8m 2020:529).<\/p>\n

Dersom Kina \u00f8nsker \u00e5 sikre seg en tryggere eksportrute enn Malakkastredet, l\u00f8nner det seg med et godt samarbeid med Russland i Arktis. Russisk milit\u00e6r tilstedev\u00e6relse i regionen har \u00f8kt de siste \u00e5rene, deriblant gjennom gjen\u00e5pningen av gamle, samt utbyggingen av nye, milit\u00e6rbaser langs Nord\u00f8stpassasjen. Videre, for \u00e5 sikre Russlands sikkerhet i Arktis, opprettet Russland Nordfl\u00e5ten i 2014; de siste \u00e5rene har russiske spesialstyrker gjennomf\u00f8rt treningsoppdrag i regionen; ny milit\u00e6rteknologi (slik som Russlands hypersoniske missiler) har blitt testet i Arktis; og i 2017 understreket Russland sine arktiske ambisjoner i en oppdatert versjon av sin maritime strategi (Melino & Conley 2020). Dermed l\u00f8nner det seg ikke bare med \u00f8kt \u00f8konomisk samarbeid mellom Kina og Russland, men ogs\u00e5 \u00f8kt samarbeid innenfor det milit\u00e6re domenet, slik som kinesisk deltakelse i russiske milit\u00e6r\u00f8velser de siste \u00e5rene.3<\/sup><\/a><\/p>\n

2.5 Andre arktiske land<\/h4>\n

Kina har ogs\u00e5 vist interesse for andre arktiske land. Nylig ble det kjent at Kina \u00f8nsket \u00e5 kj\u00f8pe opp en flyplass i finske Lappland for \u00e5 bedrive klimaforskning p\u00e5 Nordpolen. Forslaget ble avsl\u00e5tt av det finske forsvaret, p\u00e5 bakgrunn av flyplassens tette beliggenhet til en milit\u00e6r skytebane (Nilsen 2021). Et kinesisk tilbud om \u00e5 utbygge en havn for Sverige bremset opp i 2019 etter de to landenes forverrede diplomatiske forhold, og EU, hvor Danmark, Sverige og Finland er medlemmer, har de siste \u00e5rene rettet s\u00f8kelyset mot Arktis og erkl\u00e6rte i 2019 Kina som en \u00abstrategisk rival\u00bb (Lino 2020).<\/p>\n

Skepsisen til Kina deles p\u00e5 andre siden av Atlanterhavet. USA, Kinas stormaktsrival i Arktis, ser ogs\u00e5 p\u00e5 Kina med forbehold. USAs arktiske strategi fra 2019 er skeptisk til Kinas infrastrukturprosjekter i Arktis, og dav\u00e6rende utenriksminister Mike Pompeo kritiserte Kinas geopolitiske ambisjoner for regionen. Biden-administrasjonen ser ikke ut til \u00e5 nedtone skepsisen til Kinas arktiske ambisjoner. I sin arktiske visjon fra 2019 skriver USAs kystvakt at Kinas voksende innflytelse i Arktis kan svekke b\u00e5de amerikansk tilstedev\u00e6relse og navigasjonsfrihet i Arktis, i likhet med i S\u00f8r-Kinahavet (United States Coast Guard 2019). En st\u00f8rre kinesisk investeringsavtale med en gullgruve i Canadas arktiske str\u00f8k ble nylig avsl\u00e5tt av Canadas sentralmyndigheter (Strong 2020). Den delte skepsisen gjenspeiles i NATOs skisse til nytt strategiske konsept fra 2020, hvor Kinas tiltakende politiske og \u00f8konomiske innflytelse, deriblant gjennom \u00f8konomiske investeringer blant NATOs medlemsland, defineres som en mulig trussel.<\/p>\n

Konklusjon<\/h3>\n

Kinesiske investeringer i arktiske land og \u00f8kt samarbeid med Russland kan tolkes som fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 sikre handelsruten via Nord\u00f8stpassasjen. Kinas ambisjoner blir dog ikke noe enklere ved at flere arktiske land stiller seg skeptiske, og at b\u00e5de NATO og EU anser Kina som en strategisk rival. Samtidig kan Kinas \u00f8kte interesse for regionen bidra til innenrikspolitiske splittelser mellom en lokalbefolkning som f\u00f8ler seg neglisjert av sentralmyndighetene, og sentralmyndighetene selv.<\/p>\n

\u00d8kt kinesisk kontroll av Nord\u00f8stpassasjen kan ergre b\u00e5de Russland og USA. Selv om mange av Russlands og Kinas interesser sammenfaller, er Arktis i Russlands \u00f8yne f\u00f8rst og fremst Russlands nabolag. Kinas fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 bryte opp Russlands isbrytermonopol med utbygging av egne isbrytere kan skape gnisninger mellom de to partnerne. For USA st\u00e5r navigasjonsfriheten sentralt, og kan v\u00e6re kime til \u00f8kte sikkerhetspolitiske spenninger i regionen fremover<\/p>\n

Samtidig har Kina et ess i ermet \u2013 tidsperspektivet. Kina, hvor politiske ledere ikke trenger \u00e5 forholde seg til kortere perioder ved makten, betegnes ofte som \u00e5 kunne planlegge mye lenger frem i tid enn vestlige demokratier. Kina st\u00e5r med andre ord i ti\u00e5rene fremover friere til \u00e5 navigere i arktiske farvann, i takt med den raskt smeltende havisen.<\/p>\n

 <\/p>\n

\n

Fotnoter<\/h3>\n
    \n
  1. Silkeveisfondet<\/a> best\u00e5r av Den kinesiske statsadministrasjonen for utenlandsvaluta (SAFE)<\/a>, Kinas investeringsbedrift (CIC)<\/a>, Kinas utviklingsbank (CBD)<\/a> og Kinas Eksport-Import bank<\/a>.<\/li>\n
  2. Ogs\u00e5 kjent som \u00abDet 21. \u00e5rhundrets Silkevei\u00bb, eller \u00abBelt-and-Road-Initiative\u00bb.<\/li>\n
  3. For eksempel Kinas deltakelse i Kaukasus 2020-\u00f8velsen<\/a>, og de maritime milit\u00e6r\u00f8velsene i 2019<\/a> og 2021<\/a> i Indiahavet.<\/li>\n<\/ol>\n

    Kilder<\/h3>\n