{"id":3345,"date":"2021-07-21T11:13:42","date_gmt":"2021-07-21T09:13:42","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=3345"},"modified":"2026-11-02T16:39:10","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:10","slug":"kruttsterk-generalsekretaer-skaper-gruff-for-norge","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2021\/07\/21\/kruttsterk-generalsekretaer-skaper-gruff-for-norge\/","title":{"rendered":"Kruttsterk generalsekret\u00e6r skaper gruff for Norge"},"content":{"rendered":"

Hvis vi fremover f\u00e5r en global maktfordeling med to supermakter, USA og Kina, s\u00e5 vil det bli veldig krevende for Norge \u00e5 ikke velge side. I alle tilfeller vil det forutsette en mye st\u00f8rre satsning p\u00e5 og styrking av det norske totalforsvaret.<\/strong><\/p>\n

Av: Hedda Langemyr<\/em><\/p>\n

Under den kalde krigen sto vi overfor et rustningskappl\u00f8p og en ideologisk rivalisering mellom USA og Sovjetunionen. Norges tette forhold til USA og v\u00e5r geografiske n\u00e6rhet og historiske og diplomatiske b\u00e5nd til Sovjet gjorde det mulig \u2013 om enn krevende \u2013 \u00e5 man\u00f8vrere mellom avskrekking og beroligelse. Kina har vi imidlertid ikke like god kunnskap om, hva gjelder kinesisk historie, politikk og kultur. Fredsprisutdelingen i 2010 bidro til \u00e5 fryse de diplomatiske forbindelsene mellom Norge og Kina, noe vi fortsatt merker etterd\u00f8nningene av. Det transatlantiske samarbeidet st\u00e5r heller ikke uforandret fra den kalde krigen og frem til n\u00e5. Det blir med andre ord ikke en mindre krevende tid for Norge fremover.<\/p>\n

Realpolitikk versus verdipolitikk<\/h3>\n

I diskusjonen om NATOs nye strategiske konsept vektlegger Stoltenberg betydningen av vestlige verdier, og gj\u00f8r et poeng av at Kina st\u00e5r langt unna mange av dem. En av utfordringene er at om NATO gj\u00f8r det til sin oppgave \u00e5 projisere vestlige verdier vil de kunne m\u00f8te motstand internt, for eksempel fra land som Tyrkia og Ungarn.<\/p>\n

I tillegg kan en sterkere verdiforankring ogs\u00e5 eskalere konflikten med Russland. Russlands reaksjoner mot og innstramminger overfor vestlig finansierte ikke-statlige organisasjoner i Russland er et godt eksempel. Russiske myndigheter beskriver sine reaksjoner som et n\u00f8dvendig tiltak mot vestlige p\u00e5virkningsoperasjoner, fordi organisasjonene m\u00e5lb\u00e6rer et vestlig verdinarrativ, og de yter motstand mot myndighetene.<\/p>\n

Sett fra russisk side forst\u00e5s et vestlig rettighetsfokus som et virkemiddel som splitter fremfor \u00e5 styrke samholdet, og noe som bidrar til det motsatte av en felles positiv samfunnsutvikling.<\/p>\n

Den \u00e5penbare l\u00e6rdommen er at for mye press gir motstand. Norge og vesten b\u00f8r tr\u00e5 balansert og varsomt hvis vi i fremtiden \u00f8nsker at v\u00e5re milit\u00e6re og ikke-milit\u00e6re virkemidler faktisk sett skal n\u00e5 de m\u00e5lene vi har satt oss.<\/p>\n

For oss som bor i Norge tenker vi gjerne at v\u00e5rt system er best. Og at det hadde v\u00e6rt en fordel om alle andre levde litt mer som oss. Vi b\u00f8r likevel tenke gjennom hvor offensive<\/em> vi skal v\u00e6re med hensyn til \u00e5 p\u00e5f\u00f8re andre v\u00e5rt styre- og verdisett. Vi kan godt ha disse moralske og verdimessige undertonene, men hvordan de blir brukt blir avgj\u00f8rende for den sikkerhetspolitiske dynamikken \u2013 ikke bare mellom stormakter, men ogs\u00e5 for mindre stater i Europa. Kina deler relativt f\u00e5 av v\u00e5re verdier og f\u00f8lger ikke v\u00e5re regler. Og selvsagt er det legitimt \u00e5 gj\u00f8re motstand og svare imot. Men hvis ideen er at vi skal videref\u00f8re den samme linjen vi hadde i Afghanistan og i andre \u00about of area\u00bb-operasjoner hvor vi pr\u00f8vde \u00e5 endre andre land til \u00e5 bli mer som oss, s\u00e5 har historien vist oss ettertrykkelig<\/em> at det ikke alltid har v\u00e6rt en god id\u00e9.<\/p>\n

Internasjonale \u00about of area\u00bb-operasjoner versus regional sikkerhet<\/h3>\n

Gjennom mange \u00e5r har Norge spesialisert seg p\u00e5 etterretning av Russland. Vi har v\u00e6rt en aktiv bidragsyter p\u00e5 dette feltet inn i NATO, mye p\u00e5 grunn av v\u00e5r geografiske beliggenhet. Det er vanskelig \u00e5 se for seg at det samme vil v\u00e6re tilfelle i en eskalert stormaktskonflikt mellom USA og Kina. Hvis v\u00e5r etterretning blir mindre<\/em> interessant, fordi Kina blir mer<\/em> interessant, s\u00e5 m\u00e5 Norge finne nye omr\u00e5der hvor vi kan bidra inn i alliansen.<\/p>\n

11. september 2021 trekker internasjonale styrker seg ut av Afghanistan. En \u00e6ra er over. Det er symbolsk at dette skjer p\u00e5 dagen 20 \u00e5r etter at flyene krasjet inn i Twin Towers. Tiden framover ligger til rette for \u00e5 ta en kritisk gjennomgang av alliansens aktiviteter de siste to ti\u00e5rene. Hvordan skal den skal utvikles videre? Hva har vi kommet styrket ut av? Hva har vi l\u00e6rt? Hva slags kompetanse har det tilf\u00f8rt v\u00e5rt eget forsvar og alliansen som helhet? P\u00e5 hvilke omr\u00e5der b\u00f8r vi v\u00e6re mer varsomme fremover? Hvilke sikkerhetssp\u00f8rsm\u00e5l b\u00f8r vi stille oss? Og kanskje ikke minst, hva slags exit-strategi skal vi ha, om vi deltar i utenlandsoperasjoner?<\/p>\n

Solberg kj\u00f8rer n\u00e5 en tydelig linje p\u00e5 at hun \u00f8nsker et NATO som gir europeisk forsvar, og i st\u00f8rre grad bidrar til regional sikkerhet. Hennes linje er at vi b\u00f8r v\u00e6re mer tilbakeholdne med Norges bidrag i \u00about of area\u00bb-operasjoner, og hun mener ogs\u00e5 at man skal v\u00e6re mer tilbakeholden med hensyn til hvilke funksjoner og hva slags rolle NATO skal spille fremover.<\/p>\n

Nye sikkerhetspolitiske utfordringer og ikke-milit\u00e6re trusler<\/h3>\n

Vi b\u00f8r, p\u00e5 den ene siden, v\u00e6re forsiktige med at NATO gaper over for mye og infiltrerer stadig nye politikkomr\u00e5der. Det er fordi det vil svekke mange av medlemsstatenes handlingsrom og fleksibilitet.<\/p>\n

N\u00e5r det gjelder detektering, kartlegging og h\u00e5ndtering av en del ikke-milit\u00e6re trusler som g\u00e5r p\u00e5 tvers av grenser \u2013 mot demokratiske institusjoner, mot kritisk infrastruktur, mot n\u00e6ringsliv og mot sivilbefolkning \u2013 s\u00e5 er vi avhengige av god og tett kontakt med v\u00e5re allierte.<\/p>\n

Hvis Solberg mener at dette i st\u00f8rre grad er noe vi skal h\u00e5ndtere selv, at det ikke skal v\u00e6re en del av NATOs oppgaver, s\u00e5 er det viktig \u00e5 erkjenne at vi per i dag ikke har noe nasjonalt planverk for dette.<\/p>\n

Samtidig \u2013 p\u00e5 mange m\u00e5ter kan man si at totalforsvaret har blitt revitalisert i Norge. Vi har f\u00e5tt bedre sivil-milit\u00e6rt samvirke, beredskapsetatene p\u00e5 milit\u00e6r og sivil side er tettere koblet p\u00e5 hverandre enn det som var tilfelle tidligere. Skredet i Gjerdrum reflekterte dette, redningsarbeidet der viste et godt samarbeid mellom sivile og milit\u00e6re etater \u2013 og vi har sett godt samarbeid mellom politi og Heimevern i forbindelse med grensekontroller under koronapandemien. Men vi har ogs\u00e5 en rekke utfordringer og trusler mot demokratiet som ikke<\/em> fanges opp av dette samarbeidet. Det gjelder i cyberdomenet, og det gjelder s\u00e5 og si alt som foreg\u00e5r i informasjonsdomenet. Som for eksempel desinformasjon, ulike former for p\u00e5virkningsoperasjoner, og hatprat som truer politisk rekruttering og mobilisering.<\/p>\n

Dersom Solberg mener alvor med at landene skal bygge sivil motstandsdyktighet p\u00e5 egen fj\u00f8l, s\u00e5 er det norske totalforsvaret en sak som m\u00e5 langt<\/em> h\u00f8yere opp p\u00e5 den politiske dagsorden \u2013 og det m\u00e5 i mye st\u00f8rre grad prioriteres \u00f8konomisk. Per i dag har vi verken strukturer eller budsjetter som tar seg av gapet mellom<\/em> etater og befolkninger, noe som gj\u00f8r at dette gapet opprettholdes. Det er en s\u00e5rbarhet i seg selv, som lett kan utnyttes av andre akt\u00f8rer.<\/p>\n

 <\/p>\n

Kronikken ble f\u00f8rst publisert i Befalsbladet<\/a> nr. 2-2021.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Hvis vi fremover f\u00e5r en global maktfordeling med to supermakter, USA og Kina, s\u00e5 vil det bli veldig krevende for Norge \u00e5 ikke velge side. I alle tilfeller vil det forutsette en mye st\u00f8rre satsning p\u00e5 og styrking av det norske totalforsvaret. Av: Hedda Langemyr Under den kalde krigen sto vi overfor et rustningskappl\u00f8p og…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":3346,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[8,9],"tags":[],"class_list":["post-3345","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kronikk","category-nato-og-europa"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3345","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3345"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3345\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6351,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3345\/revisions\/6351"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3345"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3345"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3345"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}