{"id":3383,"date":"2021-08-30T13:51:42","date_gmt":"2021-08-30T11:51:42","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=3383"},"modified":"2026-11-02T16:39:11","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:11","slug":"afghanistan-gamechanger-i-internasjonal-sikkerhetspolitikk","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2021\/08\/30\/afghanistan-gamechanger-i-internasjonal-sikkerhetspolitikk\/","title":{"rendered":"Afghanistan: Gamechanger i internasjonal sikkerhetspolitikk"},"content":{"rendered":"

Milit\u00e6rmakt er et politisk virkemiddel vi bruker for \u00e5 oppn\u00e5 bestemte m\u00e5l. N\u00e5 er det tid for \u00e5 sp\u00f8rre hvilke m\u00e5l vi hadde i Afghanistan og om de ble oppfylt.<\/strong><\/p>\n

Av: Hedda Langemyr<\/em><\/p>\n

Etter 11. september 2001 tilb\u00f8d USA NATO-land \u00e5 st\u00f8tte Operation Enduring Freedom i Afghanistan. Operasjonen hadde st\u00f8tte i to FNs sikkerhetsr\u00e5ds resolusjoner om selvforsvar mot al-Qaida fra september 2001 (12. og 28. september). Oppdraget handlet derfor i stor grad om \u00e5 beskytte USA, og bidra til at Afghanistan ikke ble et fristed for terrorister. Da USA utvidet fokuset til den globale kampen mot terror, og h\u00f8sten 2002 bestemte seg for \u00e5 invadere Irak, oppsto en splittelse mellom USA og Europa. Europeerne s\u00e5 at det konkrete m\u00e5let for operasjonen i Afghanistan n\u00e5 ble blandet sammen med andre amerikanske stormaktsambisjoner. Det var p\u00e5 den tiden en sterk europeisk stemning, spesielt i kontinental-Europa, for \u00e5 markere avstand til Bush-administrasjonen.<\/p>\n

Europeiske land og internasjonale ikke-statlige organisasjoner presset p\u00e5 for \u00e5 f\u00e5 FN h\u00f8yere opp p\u00e5 banen, noe de til dels lykkes med da FN opprettet sitt eget politiske oppdrag i Afghanistan i 2002 (UNAMA). ISAF-styrkene (2003-2014) ble ogs\u00e5 opprettet med mandat fra FNs sikkerhetsr\u00e5d for \u00e5 sikre stabilitet og etterhvert bidra til statsbygging.<\/p>\n

Mange amerikanske soldater ble overf\u00f8rt fra Afghanistan til Irak, og det ble mer plass til det internasjonale samfunnet for \u00e5 fremme andre politiske agendaer knyttet til statsbygging og menneskerettigheter, med s\u00e6rlig vekt p\u00e5 kvinner og jenters rett til utdanning. Men, de lave styrketallene i Afghanistan f\u00f8rte ogs\u00e5 til en svekket sikkerhetssituasjon som igjen gjorde nasjonsbyggingsinnsatsen vanskeligere.<\/p>\n

Selv om utgangspunktet for intervensjonen var \u00e5 beskytte USA og forhindre at Afghanistan ble et arnested for internasjonal terrorisme, argumenterte norske politiske ledere n\u00e5 for at det var Afghanistan vi skulle beskytte og hjelpe. Dette hang sammen med hvilke politiske argumenter man mente ville kunne aksepteres i Norge p\u00e5 dette tidspunktet. Norske myndigheter hadde tre hovedm\u00e5l for engasjementet i Afghanistan som ble ulikt vektet og uttalt over tid; st\u00f8tte til USA og NATOs relevans, \u00e5 bidra i krigen mot terror, og bidra til \u00e5 bygge en stabil og demokratisk afghansk stat gjennom ulike former for bistand og utviklingshjelp. Norge m\u00e5tte ogs\u00e5 v\u00e6re en lojal alliert for at sikkerhetsgarantien fra NATO og gunsten fra USA som vi selv er helt sikkerhetsmessig avhengig av, skulle videref\u00f8res. Ved siden av \u00e5 ha milit\u00e6re styrker i Faryab-provinsen og Meymaneh hadde Norge ogs\u00e5 en rekke sivile akt\u00f8rer i felt; blant dem Afghanistankomiteen, Flyktninghjelpen, R\u00f8de Kors, Redd Barna, og Leger uten grenser, for \u00e5 nevne noen. Var det for mange akt\u00f8rer, b\u00e5de p\u00e5 sivil og milit\u00e6r side, som skj\u00f8nnmalte situasjonen i sine rapporter? Milit\u00e6re lederes forfremmelser p\u00e5 de h\u00f8yeste niv\u00e5ene avhenger av \u00e5 kunne vise til operativ suksess \u2013 det samme gjelder for videre st\u00f8tte til utviklingsorganisasjoner.<\/p>\n

Allerede i 2016 kom Afghanistan-rapporten som slo fast at det Norge i hovedsak evnet \u00e5 gj\u00f8re var \u00e5 v\u00e6re en god alliert for USA, og at vi i liten grad ellers har n\u00e5dd de andre m\u00e5lene vi satte oss.<\/p>\n

V\u00e5rt medansvar<\/h3>\n

Vi har et medansvar for situasjonen som n\u00e5 har oppst\u00e5tt. Colin Powell sa i sin tid \u201cif you break it, you own it\u201d. Det b\u00f8r Norge leve opp til. P\u00e5 kort sikt handler noe av dette om \u00e5 sikre at de afghanerne som har jobbet for norske styrker blir tatt h\u00e5nd om, selv om det er sv\u00e6rt kostbart. Alle kan ikke komme til Norge og noen har ogs\u00e5 i l\u00f8pet av perioden byttet side. Her m\u00e5 vi finne en balanse mellom ansvar for \u00e5 beskytte tidligere og n\u00e5v\u00e6rende afghanske allierte i felt og hensyn til egen nasjonal sikkerhet. Det er ikke n\u00f8dvendigvis bare enkelt.<\/p>\n

N\u00e5r situasjonen er s\u00e5 kaotisk er det naturlig at alle evakuerer. Det er likevel viktig at vi s\u00e5 snart som mulig sikrer diplomatisk tilstedev\u00e6relse i landet. Det er viktig for \u00e5 fremforhandle l\u00f8sninger knyttet til bistand og utvikling, men gir oss ogs\u00e5 en mulighet til \u00e5 p\u00e5virke landets utvikling.<\/p>\n

At v\u00e5rt 20 \u00e5r lange milit\u00e6re engasjement i Afghanistan, med kostnader p\u00e5 titalls menneskeliv og mangfoldige milliarder fra b\u00e5de forsvars- og bistandsbudsjettet, ikke levnes mer enn tre minutter i en partilederdebatt er forstemmende. Det er knapt et tema i valgkampen.<\/p>\n

Vi g\u00e5r inn i en viktig refleksjonstid n\u00e5. I l\u00f8pet av h\u00f8sten skal regjeringen oppnevne en forsvarskommisjon som har som oppgave \u00e5 stake ut Norges langsiktige sikkerhetspolitiske strategi. Erfaringene fra de internasjonale operasjonene vi har deltatt i blir viktige l\u00e6ringspunkter i dette arbeidet. Parallelt p\u00e5g\u00e5r det en prosess i NATO hvor de utarbeider et nytt strategisk konsept som skal gjelde frem mot 2030. Det vil legge sterke f\u00f8ringer for Norge. Hvordan vil fremtidens NATO se ut og hvilken rolle vil USA spille der?<\/p>\n

Jeg mener at valgkampen hadde v\u00e6rt en unik mulighet til \u00e5 l\u00f8fte disse temaene og opplyse befolkningen b\u00e5de om de erfaringene som er gjort og nye trusselbilder. Alle de store globale utfordringer vi st\u00e5r overfor forutsetter stabilitet. N\u00e5r vi gang p\u00e5 gang har intervenert i land uten \u00e5 lykkes i \u00e5 stabilisere eller bygge demokratiske stater, er det p\u00e5 tide \u00e5 se n\u00f8yere b\u00e5de p\u00e5 strategi, virkemiddelbruk og realitetsorientere oss og v\u00e5re beslutningstakere. For mye av nederlaget kan forklares med m\u00e5ten dette har blitt gjort p\u00e5. Som Cecilie Hellestveit har uttalt om statsbygging i Afghanistan \u2013 om du skal hoppe i fallskjerm og benytter tursekken til din far, er utfallet gitt.<\/p>\n

 <\/p>\n

Kronikken har ogs\u00e5 blitt publisert i Transit Magasin<\/a>, 30. august 2021.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Milit\u00e6rmakt er et politisk virkemiddel vi bruker for \u00e5 oppn\u00e5 bestemte m\u00e5l. N\u00e5 er det tid for \u00e5 sp\u00f8rre hvilke m\u00e5l vi hadde i Afghanistan og om de ble oppfylt. Av: Hedda Langemyr Etter 11. september 2001 tilb\u00f8d USA NATO-land \u00e5 st\u00f8tte Operation Enduring Freedom i Afghanistan. Operasjonen hadde st\u00f8tte i to FNs sikkerhetsr\u00e5ds resolusjoner…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":3384,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[8,9],"tags":[],"class_list":["post-3383","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kronikk","category-nato-og-europa"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3383","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3383"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3383\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6354,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3383\/revisions\/6354"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3383"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3383"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3383"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}