{"id":3442,"date":"2021-01-04T14:38:15","date_gmt":"2021-01-04T13:38:15","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=3442"},"modified":"2026-11-02T16:39:08","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:08","slug":"digitale-pavirkningsoperasjoner","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2021\/01\/04\/digitale-pavirkningsoperasjoner\/","title":{"rendered":"Digitale p\u00e5virkningsoperasjoner"},"content":{"rendered":"

For \u00e5 motvirke b\u00e5de dagens og morgendagens p\u00e5virkningsoperasjoner m\u00e5 vi forst\u00e5 det enorme potensialet i den digitale teknologien. Vi m\u00e5 samtidig innse hvor avhengige vi som samfunn har blitt av den samme teknologien, og vi m\u00e5 erkjenne at de tradisjonelle, b\u00e5de sivile og milit\u00e6re beskyttelsestiltakene kan v\u00e6re utilstrekkelige i m\u00f8te med nye digitale p\u00e5virkningsoperasjoner. Vi m\u00e5 derfor tenke nytt om v\u00e5r digitale motstandsdyktighet.<\/strong><\/p>\n

Av: Simen Bakke, senior informasjonssikkerhetsr\u00e5dgiver og fagprofil i UTSYN<\/em><\/p>\n

De aller fleste av oss har brukt sosiale medier som Twitter, Facebook, Snapchat og YouTube. De nevnte plattformene er forholdsvis nye tatt v\u00e5r nasjons over 200 \u00e5r lange og demokratiske samfunnsutvikling i betraktning. Facebook gjorde sitt inntog i offentligheten allerede i 2004. I l\u00f8pet av de fire f\u00f8rste \u00e5rene, i 2008, n\u00e5dde plattformen 100 millioner brukere. N\u00e5 i 2020, alts\u00e5 tolv \u00e5r senere, bruker omtrent en tredjedel av jordens befolkning eller rundt 2,5 milliarder mennesker, Facebook m\u00e5nedlig<\/a>. Her i Norge er Facebook den mest brukte plattformen med over 69 prosent av befolkningen tilkoblet p\u00e5 daglig basis<\/a>. Etterfulgt av Snapchat og Instagram med hele 46 prosent og 38 prosent av alle nordmenn som daglige brukere.<\/p>\n

Hvorfor begynner jeg en kronikk om digitale p\u00e5virkningsoperasjoner med \u00e5 redegj\u00f8re for bruksomfanget til sosiale medier? Fordi det er p\u00e5 de digitale sosiale mediene at vi i dag og i fremtiden, vil ha st\u00f8rst utfordringer knyttet til p\u00e5virkningsoperasjoner. Som det fremg\u00e5r av tallene, kan man potensielt<\/em> n\u00e5 sv\u00e6rt mange ved \u00e5 spre informasjon, ogs\u00e5 falsk, un\u00f8yaktig og fordreid informasjon, p\u00e5 de nevnte plattformene. Dette kan man gj\u00f8re uten<\/em> noen form for redaksjonell vurdering av informasjonen som publiseres, til forskjell fra debattinnlegg som skrives til en avis. Aviser som ogs\u00e5 har et begrenset publikum, gitt antallet abonnenter.<\/p>\n

Som f\u00f8lge av det nevnte, ser ogs\u00e5 fremmede stater et enormt potensiale ved \u00e5 bruke sosiale medier for \u00e5 p\u00e5virke befolkningens virkelighetsoppfatning<\/em>. I etterkant av det amerikanske presidentvalget i 2016, har oppmerksomheten rundt temaet v\u00e6rt stor. Under den nevnte valgkampen, ble informasjon om presidentkandidatene spredt til et stort publikum. En studie fra University of Oxford<\/a> dokumenterer at omfanget av desinformasjon og konspirasjonsteorier p\u00e5 Twitter, var st\u00f8rre enn profesjonelt produsert, saklig informasjon. I enkelte stater, slik som i vippestaten Michigan, hadde polariserende informasjon st\u00f8rre spredning enn i andre stater. Dagen f\u00f8r valget, var spredningen mest omfattende.<\/p>\n

Vi kjenner n\u00e5 til resultatet av de amerikanske presidentvalgene i b\u00e5de 2016 og 2020. Amerikanerne har blitt mer splittet, og spenningen har tiltatt<\/em> over de fire siste \u00e5rene. Uten \u00e5 spekulere i \u00e5rsakene til den \u00f8kende polariseringen, fordi driverne her naturligvis er mange, er dette en situasjon som fremmede trusselakt\u00f8rer naturligvis allerede har fors\u00f8kt, og vil fors\u00f8ke \u00e5 utnytte til egen vinning i fremtiden. Det er nettopp ved slike konfliktfylte situasjoner at de sosiale mediene fungerer som katalysatorer for p\u00e5virkning, ved \u00e5 utnytte allerede eksisterende konfliktlinjer i en splittet befolkning.<\/p>\n

Til forskjell fra rasjonell, logisk og saklig fremstilt argumentasjon som tar inn over seg kompliserte \u00e5rsakssammenhenger, er de sosiale mediene spesielt godt egnet til \u00e5 formidle kortfattet informasjon som spiller p\u00e5 umiddelbare f\u00f8lelser, fordommer og andre biologisk nedarvede feilbarligheter hos oss mennesker. Funksjoner som \u201clik\u201d og \u201cdel\u201d skaper umiddelbar respons, og f\u00f8rer til ytterligere spredning av innholdet ved hjelp av plattformenes automatiserte programvarekode (algoritmer). N\u00e5r det som \u201clikes\u201d og \u201cdeles\u201d appellerer til f\u00f8lelser fremfor fornuft, og inneholder splittende budskap, bidrar plattformene til \u00e5 skape steilere fronter og ekkokamre, uten rom for dialog og gyldne middelveier.<\/p>\n

Det er alts\u00e5 i dette digitale og komplekse landskapet at dagens stater m\u00e5 styrke sin digitale motstandsdyktighet. Det sies ofte at p\u00e5virkningsoperasjoner ikke er noe nytt, og korrekt er for s\u00e5 vidt det. I en studie i International Studies Quarterly<\/em> (Vol 60. I. 2, 2016)<\/a> p\u00e5peker Dov Levin at s\u00e5 mange som hvert niende demokratiske valg har blitt p\u00e5virket av enten USA eller USSR\/Russland i tidsperioden fra 1946 til 2000. Dette var alts\u00e5 lenge f\u00f8r de digitale teknologiene gjorde sitt massive inntog i v\u00e5re samfunn. Det som imidlertid er nytt i dagens digitale samfunn, er hvor liten innsats og risiko som en fremmed trusselakt\u00f8r selv m\u00e5 b\u00e6re for sine p\u00e5virkningsoperasjoner, og hvor stor den potensielle gevinsten kan v\u00e6re.<\/p>\n

For eksempelets skyld, la oss illustrere effekten av p\u00e5virkningsoperasjoner ved et scenario hvor det gj\u00f8res fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 undergrave samarbeidet mellom NATO-alliansen og deres medlemsland. Det vil v\u00e6re vesentlig mindre kostbart i form av menneskelige, milit\u00e6re og \u00f8konomiske ressurser \u00e5 bedrive langsiktig og m\u00e5lrettet p\u00e5virkning av sivilbefolkningen, fremfor \u00e5 g\u00e5 til milit\u00e6r konflikt ved bruk av kinetiske virkemidler.<\/p>\n

I etterkant av det amerikanske valget i 2016, har det v\u00e6rt st\u00f8rre oppmerksomhet rettet mot \u00e5 sikre demokratier i forbindelse med valggjennomf\u00f8ring. Her i Norge hadde ogs\u00e5 v\u00e5re egne sikkerhetsmyndigheter oppmerksomhet om kommunevalget i 2019, da Regjeringen lanserte ti tiltak for \u00e5 hindre u\u00f8nsket p\u00e5virkning i valggjennomf\u00f8ringen<\/a>. Til tross for tiltakene, var en sentral utfordring at de ikke rettet seg i s\u00e6rlig grad mot sivilbefolkningen. Dette var med unntak av ett tiltak, den n\u00e6rmest usynlige kampanjen om \u201chvordan avdekke falske nyheter\u201d i regi av Medietilsynet. Heldigvis for Regjeringen, tok NRK og Folkeopplysningen samfunnsansvar, og viste den norske befolkningen i beste sendetid, hvor potent de sosiale mediene kan v\u00e6re for \u00e5 p\u00e5virke valg. NRK-programmet benyttet m\u00e5lrettet spredning av desinformasjon mot elever ved Lillestr\u00f8m videreg\u00e5ende skole i forbindelse med skolevalget. Til tross for at eksperimentet ble kritisert for \u00e5 v\u00e6re forskningsmessig og etisk betenkelig, bidro det utvilsomt til \u00e5 sette p\u00e5virkningsoperasjoner p\u00e5 dagsorden, ogs\u00e5 her hjemme.<\/p>\n

Noe av den st\u00f8rste utfordringen ved \u00e5 skulle motvirke de fremmedstatlige p\u00e5virkningsoperasjonene som foreg\u00e5r p\u00e5 sosiale medier, er at det i dag er private plattformakt\u00f8rer som sitter med st\u00f8rst innflytelse over teknologien. Stater har med andre ord ikke suverenitet i det digitale domenet, slik de vanligvis har p\u00e5 land, sj\u00f8 og i luft. Stater er i stor grad avhengige av private selskaper, hvor sistnevnte har helt andre interesser og incentiver sammenliknet med en demokratisk forvaltet stat. Det som bidrar til polarisering og splittelse i det offentlige ordskiftet her hjemme, er n\u00f8yaktig det samme som genererer engasjement i sosiale medier og dermed \u00f8ker plattformens \u00f8konomiske inntjening.<\/p>\n

For at sm\u00e5stater som Norge skal v\u00e6re i stand til \u00e5 motvirke de fremmedstatlige digitale p\u00e5virkningsoperasjonene, trenger vi trolig en annen tiln\u00e6rming til motstandsdyktighet enn dagens. I en demokratisk rettsstat med vidtfavnende ytringsfrihet som Norge, er informasjonskontroll og sensur fra statens side, utenkelige virkemidler. Dersom en ytring rammes av straffebud, som ved trusler og hatprat, straffes disse av domstolene i ettertid. Det vil uansett v\u00e6re utfordrende, om ikke umulig, \u00e5 straffe individer som handler p\u00e5 vegne av fremmede stater for \u00e5 p\u00e5virke befolkningen, ved bruk av digitale sosiale plattformer. Straff og etterf\u00f8lgende korreksjon vil med andre ord v\u00e6re lite egnede virkemidler.<\/p>\n

Det vi derimot kan fors\u00f8ke, er \u00e5 styrke v\u00e5r innflytelse<\/em> over plattformakt\u00f8rene som opererer i Norge. Vi kan stille krav<\/em> om at plattformene bidrar med tilstrekkelig deteksjonskapabilitet<\/em> og kapasitet<\/em>, som gj\u00f8r det mulig \u00e5 identifisere og avdekke illegitime p\u00e5virkningsoperasjoner. S\u00e5nn at de kan motvirkes. Den amerikanske staten har naturligvis stor innflytelse over de private selskapene. Facebook oppbemannet til over 30 000 medarbeidere for \u00e5 forhindre illegitim valgp\u00e5virkning n\u00e5 i 2020. Hvorvidt neste \u00e5rs Stortingsvalg vil f\u00e5 tilsvarende oppmerksomhet fra de private selskapene, er et sp\u00f8rsm\u00e5l vi kan la henge i luften.<\/p>\n

 <\/p>\n

F\u00f8rst publisert i Befalsbladet nr. 4\/2020<\/a> og p\u00e5 nof.no 03.01.21<\/a>.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

For \u00e5 motvirke b\u00e5de dagens og morgendagens p\u00e5virkningsoperasjoner m\u00e5 vi forst\u00e5 det enorme potensialet i den digitale teknologien. Vi m\u00e5 samtidig innse hvor avhengige vi som samfunn har blitt av den samme teknologien, og vi m\u00e5 erkjenne at de tradisjonelle, b\u00e5de sivile og milit\u00e6re beskyttelsestiltakene kan v\u00e6re utilstrekkelige i m\u00f8te med nye digitale p\u00e5virkningsoperasjoner. Vi…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":3443,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[21,8,22],"tags":[],"class_list":["post-3442","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-desinformasjon-og-pavirkning","category-kronikk","category-moderne-trusler"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3442","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3442"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3442\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6322,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3442\/revisions\/6322"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3442"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3442"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3442"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}