{"id":3446,"date":"2021-01-08T15:50:13","date_gmt":"2021-01-08T14:50:13","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=3446"},"modified":"2026-11-02T16:39:08","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:08","slug":"polarisering-og-nasjonal-sarbarhet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2021\/01\/08\/polarisering-og-nasjonal-sarbarhet\/","title":{"rendered":"Polarisering og nasjonal s\u00e5rbarhet"},"content":{"rendered":"

R\u00f8dgl\u00f8dende kommentarfelt og uforsonlige posisjoner. Amper stemning og hakkete krangling i debattstudioene. Polarisering er et brennhett tema som b\u00e5de engasjerer og bekymrer. Et viktig sp\u00f8rsm\u00e5l handler om hvorfor det skjer.<\/strong><\/p>\n

Av: Ingrid Vik, spesialr\u00e5dgiver i UTSYN<\/em><\/p>\n

Hva er de bakenforliggende \u00e5rsakene til at folk blir s\u00e5 forbannet? Og hva st\u00e5r egentlig p\u00e5 spill n\u00e5r polariseringen \u00f8ker? Hva betyr det for tilliten i samfunnet, for demokratiet, og for trygghet og sikkerhet p\u00e5 kort og lengre sikt?<\/p>\n

Demokratiets k\u00e5r<\/h3>\n

Polarisering beskrives gjerne som en prosess der avstanden \u00f8ker mellom folk og politiske partier. Situasjonen i den amerikanske kongressen er illustrerende. Der er republikanere og demokrater ikke lenger i stand til \u00e5 finne fram til felles kompromisser n\u00e5r selv liv og helse st\u00e5r p\u00e5 spill. Tenk bare p\u00e5 covid-19-pandemien som har rammet USA med full tyngde og hvor sentrale politiske myndigheter tilsynelatende er ute av stand til \u00e5 handle p\u00e5 en effektiv m\u00e5te. I Norge er situasjonen s\u00e5nn sett helt motsatt. Likefullt er det tendenser og utviklingstrekk ogs\u00e5 i det norske debattklimaet som har kraft i seg til \u00e5 svekke nasjonal og menneskelig sikkerhet, og legge press p\u00e5 demokratiet.<\/p>\n

For \u00e5 ta det siste f\u00f8rst. Motoren i polariseringsmaskineriet er de sosiale medieplattformene. Norske kvinner og menn er blant verdens mest aktive brukere av sosiale medier. Samtidig viser unders\u00f8kelser at det er de sosiale mediene som oftest brukes for \u00e5 framsette trusler og hatefulle ytringer mot lokalpolitikere og andre stemmer i samfunnsdebatten. Tilsvarende viser de at 43 prosent av norske lokalpolitikere har opplevd hatefulle ytringer eller trusler. Halvparten har derfor vurdert \u00e5 gi seg og 15 prosent har allerede sluttet i politikken. Det er en urovekkende utvikling med hensyn til det norske demokratiets framtid.<\/p>\n

Sentrum-periferi<\/h3>\n

S\u00e5 er sp\u00f8rsm\u00e5let hvorfor dette skjer? Hvilke bakenforliggende utviklingstrekk bidrar til et mer konfliktfylt politisk klima? Til det finnes ikke ett enkelt svar. Det som oftest blir nevnt er de harde kampene om kj\u00f8nn, innvandring og klima. Men bak disse saksfeltene ser det ut til \u00e5 v\u00e6re noen dypere konfliktlinjer som mobiliseres. Og s\u00e6rlig splittelser mellom sentrum og periferi \u2013 mellom det som gjerne beskrives som de mest sentrale akt\u00f8rer og institusjoner i hovedstaden versus avmektige distrikter og folk flest. Det kan v\u00e6re sentrum og periferi i geografisk forstand, men ogs\u00e5 i \u00f8konomisk, sosiokulturell og verdimessig forstand. Kort sagt marginaliserte utkanter versus sentrale eliter.<\/p>\n

Sentrum-periferi-skillelinjen ble blant annet formulert av den norske sosiologen Stein Rokkan. Hans \u00abskillelinjemodell\u00bb tok utgangspunkt i motsetningene mellom de norske partiene som tradisjonelt har g\u00e5tt langs og p\u00e5 tvers av territorielle og sosiokulturelle konfliktlinjer: By mot land; urban og h\u00f8yt utdannet elite mot en tradisjonell bygdebefolkning, mellom liberale sekul\u00e6re og konservative kristne. Langvarige og latente splittelser som kommer til overflaten gjennom store stridssp\u00f8rsm\u00e5l som EF\/EU-medlemskap i 1972 og 1994 eller st\u00f8rre politiske reformer. Tematikken er h\u00f8yaktuell, jamf\u00f8r den n\u00e5v\u00e6rende regjeringens sentraliseringsreformer som har skapt sterk oppr\u00f8rsstemning i deler av befolkningen. Motstand som kan beskrives som en kraftfull re-aktualisering av splittelser mellom sentrum-periferi. Vi snakker om et distriktsoppr\u00f8r som har kraft til \u00e5 endre det politiske kartet, lokalt og nasjonalt.<\/p>\n

Nord-s\u00f8r<\/h3>\n

En skillelinje som er tilbake p\u00e5 det politiske kartet g\u00e5r mellom nord og s\u00f8r, tilspisset gjennom store politiske sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til sentraliseringsreformer, forvaltning av naturresurser, energi og klima og forsvars- og sikkerhetspolitikk. Under hver av disse sorterer en rekke politiske enkeltsaker: fylkessammensl\u00e5ing, ambulanseflysaken, lokalt eierskap, fiskerettigheter og vindm\u00f8ller, etterretningsskandaler. Saker som bidrar til \u00e5 fyre opp debattene og som svekker tilliten mellom myndigheter i s\u00f8r og befolkningen i nord.<\/p>\n

P\u00e5 en reise til \u00d8st-Finnmark i oktober i \u00e5r m\u00f8tte jeg representanter fra mange ulike deler av samfunnet som unisont bekreftet at tillitsslitasjen og avstanden mellom nord og s\u00f8r er betydelig. En avstand som sett fra nord bunner i en f\u00f8lelse av at politikk tres ned over hodet p\u00e5 dem, at myndighetene ikke lytter og derfor ikke forst\u00e5r hva som st\u00e5r p\u00e5 spill og derfor foretar beslutninger som gradvis t\u00f8mmer Finnmark for folk, ressurser og livsvilk\u00e5r. En ordf\u00f8rer i en kystkommune beskrev hvordan sikkerhetspolitiske hensyn st\u00e5r i veien for kommunens mulighet til \u00e5 utvikle n\u00e6ring til havs. En annen snakket om ringvirkningene av at en arbeidsplass forsvinner i en allerede tynt befolket bygd. Skolen som mister et par skoleplasser. En n\u00e6rbutikk som legges ned n\u00e5r enda en husholdning forsvinner. Hus man ikke f\u00e5r solgt. Men ogs\u00e5 storpolitikken sl\u00e5r negativt inn i forholdet mellom nord og s\u00f8r med rekrutteringsfors\u00f8k av potensielle agenter, aktualisert gjennom arrestasjonen av Frode Berg og rettssaken mellom \u00d8len Betong og staten. Saker som splitter i en tid der behovet for et mer robust tillitsforhold er viktigere enn p\u00e5 lenge.<\/p>\n

Sikkerhet og tillit<\/h3>\n

Verden i dag er mer ustabil og uforutsigbar enn p\u00e5 lenge med \u00f8kt internasjonal spenning og stadig flere land som utfordrer multilaterale organisasjoner og internasjonal rett. Det er spenninger som ogs\u00e5 kommer til syne i v\u00e5re nordomr\u00e5der der stormaktsrivalisering og interessekamp i \u00f8kende grad gj\u00f8r seg gjeldende. Finnmark kan, med sin lange kystlinje og 196 kilometer lange grense mot Russland, derfor beskrives som et geopolitisk hotspot.<\/p>\n

Situasjonen i nord peker p\u00e5 betydningen av en mer integrert nasjonal handlingsplan for \u00e5 sikre at lokale og nasjonale interesser harmoniserer. En plan som synliggj\u00f8r at sikkerhet og levende lokalsamfunn er to sider av samme sak. Den viser ogs\u00e5 betydningen av en mer tillitsfull dialog der sentrale myndigheter i st\u00f8rre grad er villig til \u00e5 lytte til lokale behov. Et mer robust totalforsvar i nord inneb\u00e6rer at kommunikasjonen og samhandlingen mellom nord og s\u00f8r styrkes. Mer kontakt, mer tillitsfull dialog og st\u00f8rre grad av involvering og forankring er viktig for \u00e5 at dette skal skje.<\/p>\n

Denne h\u00f8sten lanserer regjeringen en ny Nordomr\u00e5demelding. Arbeiderpartiet har allerede presentert sin. Senterpartiets sentrale politikere tilbringer stadig mer tid i nord, og \u00f8ker oppslutningen fra m\u00e5ned til m\u00e5ned. Til sammen viser dette at interessen og bevisstheten om Nord-Norge er \u00f8kende. Og med det vil vi kanskje ogs\u00e5 f\u00e5 en st\u00f8rre bevissthet i norsk opinion om betydningen av en mer helhetlig og integrert politikk som binder by og land, sentrum og periferi tettere sammen.<\/p>\n

 <\/p>\n

F\u00f8rst publisert i Befalsbladet nr. 4\/2020<\/a> og p\u00e5 nof.no 07.01.21<\/a>.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

R\u00f8dgl\u00f8dende kommentarfelt og uforsonlige posisjoner. Amper stemning og hakkete krangling i debattstudioene. Polarisering er et brennhett tema som b\u00e5de engasjerer og bekymrer. Et viktig sp\u00f8rsm\u00e5l handler om hvorfor det skjer. Av: Ingrid Vik, spesialr\u00e5dgiver i UTSYN Hva er de bakenforliggende \u00e5rsakene til at folk blir s\u00e5 forbannet? Og hva st\u00e5r egentlig p\u00e5 spill n\u00e5r polariseringen…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":3447,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[8,23],"tags":[],"class_list":["post-3446","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kronikk","category-tillit-og-demokrati"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3446","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3446"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3446\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6323,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3446\/revisions\/6323"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3446"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3446"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3446"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}