{"id":3450,"date":"2021-01-14T16:27:53","date_gmt":"2021-01-14T15:27:53","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=3450"},"modified":"2026-11-02T16:39:08","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:08","slug":"trenger-kommune-norge-en-sivilberedskapskommisjon","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2021\/01\/14\/trenger-kommune-norge-en-sivilberedskapskommisjon\/","title":{"rendered":"Trenger kommune-Norge en sivilberedskapskommisjon?"},"content":{"rendered":"

Stortingsmeldingen om samfunnssikkerhet svarer ikke p\u00e5 beredskapsbehovet i kommune-Norge.<\/strong><\/p>\n

Av: Odd Jarl Borch, professor og leder for NORDLAB ved Nord universitet, og fagprofil i UTSYN<\/em><\/p>\n

Midt i en langvarig og enerverende pandemikrise, som har v\u00e6rt en stor belastning for de fleste kommuner, opplever vi leirskred-ulykken i Gjerdrum kommune.<\/p>\n

Mye av den kommunale infrastrukturen er \u00f8delagt og mange er uten hjem. Samtidig opplever man koronautbrudd, en skal gjennomf\u00f8re en krevende vaksinering av befolkningen, og ellers opprettholde tilbudet av kommunale tjenester, for eksempel i eldreomsorgen. For kommunens ledelse og ansatte er dette en uvirkelig situasjon.<\/p>\n

Heldigvis har vi n\u00f8detater, sivilforsvaret, nabokommuner, frivillige og forsvarets ressurser som med flere hundre mannskaper fra mange regioner har stilt opp i dagevis. Samtidig vil det stilles sp\u00f8rsm\u00e5l omkring b\u00e5de forebygging og v\u00e5r samlede beredskap knyttet til hendelser som dette, som rammer kommunene og lokalsamfunnene s\u00e6rlig hardt. Bruker vi for lite ressurser b\u00e5de i det forebyggende arbeidet og i oppbyggingen og organiseringen av den beredskapen vi trenger for \u00e5 m\u00f8te nye utfordringer?<\/p>\n

F\u00f8r jul lanserte Regjeringen sin nye stortingsmelding om samfunnssikkerhet (Meld St.5 (2020-2021)<\/a>. Meldingen har et s\u00e6rlig fokus p\u00e5 \u00e5 forebygge, men vektlegger ogs\u00e5 beredskap p\u00e5 flere omr\u00e5der. Klimaendringer og ekstremv\u00e6r med p\u00e5f\u00f8lgende naturkatastrofer har f\u00e5tt en sentral plass, i tillegg til nye trusler som digitale og sammensatte (hybride) angrep. Regjeringen hevder at: \u00abUtviklingen i utfordringsbildet, med blant annet \u00f8kte p\u00e5kjenninger fra naturhendelser, stiller skjerpede krav til samfunnssikkerhetsarbeidet p\u00e5 lokalt og regionalt niv\u00e5<\/em>\u00bb.<\/p>\n

Regjeringens stortingsmelding om samfunnssikkerhet plasserer mye av ansvaret for samfunnssikkerheten p\u00e5 kommunene. Kommunene skal s\u00f8rge for sikkerheten i lokalsamfunnene, ivareta et omfattende planarbeid for forebygging, ha en bredere risikokartlegging blant annet inn mot krigsrisiko, bidra inn i totalforsvaret, tilrettelegge for offentlig-privat partnerskap i beredskapsarbeidet, styrke digital sikkerhet, styrke motstandsdyktigheten mot p\u00e5virkningskampanjer og hybride trusler, osv. Med en svak \u00f8konomi i kommuner og fylkeskommuner vil arbeidet med forebygging, \u00f8kt sikkerhet og beredskap kreve ressurser som ikke er tilgjengelig. For mange kommuner gjelder at de personellressurser som er satt av til arbeid med \u00f8kt sikkerhet og oppbygging av beredskap, er for sm\u00e5. \u00c5 v\u00e6re beredskapskoordinator er for eksempel i mange sm\u00e5 kommuner en bigeskjeft for en etatsleder eller r\u00e5dmann, som gjerne har mer enn nok av andre arbeidsoppgaver. Det er ogs\u00e5 minimalt med ressurser satt av til \u00e5 trene og \u00f8ve p\u00e5 kriseh\u00e5ndtering.<\/p>\n

Det er uheldig at man i samfunnssikkerhetsmeldingen ikke har lagt st\u00f8rre vekt p\u00e5 ressurssituasjonen i kommunene, og at stortingsmeldingen ikke gj\u00f8r en gjennomgang av kapasitet for forebygging og beredskapsbehovet i kommune-Norge. DSBs unders\u00f8kelser viser for eksempel at 40 prosent av kommunene har ikke engang har gjennomf\u00f8rt en godkjent, helhetlig risiko- og s\u00e5rbarhetsanalyse (ROS-analyse) som blant annet skal v\u00e6re utgangspunktet for sikkerhets- og beredskapsarbeidet. Samfunnssikkerhets-meldingen er p\u00e5 disse omr\u00e5dene vag og lite l\u00f8sningsorientert, og har f\u00f8rst og fremst et fokus p\u00e5 kommunesammensl\u00e5inger som svar.<\/p>\n

Dette st\u00e5r i sterk kontrast til langtidsplanen for forsvaret som regjeringen gjorde et nummer av skulle legges fram samtidig, blant annet ut fra et totalforsvarsperspektiv. I Langtidsplanen for Forsvaret finner en klare m\u00e5l og ambisi\u00f8se investeringsplaner. Stortinget har i tillegg vedtatt \u00e5 sette ned en ny forsvarskommisjon for \u00e5 vurdere de sikkerhetspolitiske utfordringene for Norge \u00abmed sikte p\u00e5 \u00e5 skape et bredest mulig grunnlag for den videre utvikling av forsvarssektoren<\/em>\u00bb.<\/p>\n

Sett i en nasjonal beredskapssammenheng er det en fare for at den sivile og ikke minst den kommunale beredskapen med begrensede ressurser sakker akterut b\u00e5de teknologisk, personellmessig og organisatorisk . Dette kan f\u00f8re til at det nasjonale beredskapssystemet og totalforsvaret st\u00e5r p\u00e5 sviktende grunn. P\u00e5 investerings- og driftssiden er det et stort behov for \u00e5 styrke arbeidet med \u00e5 samordne det sivile og milit\u00e6re perspektivet i totalforsvarstenkningen, der en ser sivil og milit\u00e6r beredskap under ett. Dette krever en bred politisk og faglig tiln\u00e6rming, gjerne i form av en sivil beredskapskommisjon parallelt med Forsvarskommisjonen.<\/p>\n

Det b\u00f8r ogs\u00e5 gj\u00f8res vurderinger av hvordan investeringer til Forsvaret i st\u00f8rre grad kan tilpasses, drives og kanskje flyttes inn i sivilsamfunnets beredskap. Aktuelle modeller er Kystvaktens dedikerte og lovfestede oppgaver til sivil beredskap, og redningshelikoptrene som er drevet av Luftforsvaret, men styrt fra Hovedredningssentralene. Kan en gj\u00f8re det samme innenfor de kommunale og regionale beredskapstjenester, innen brann og redning, prehospitale tjenester og innen lokalt politi, og derigjennom f\u00e5 utnyttet de samlede ressurser mer optimalt? Erfaringene har vist atl mange norske lokalsamfunn bli utsatt for nye og uventede naturkatastrofer, langvarige pandemier, sikkerhetstrusler og kritiske helseutfordringer. I denne sammenheng hevdet S\u00e5rbarhetsutvalget ledet av K\u00e5re Willoch (NOU 2000:24) f\u00f8lgende:<\/p>\n

Det er imidlertid ikke til \u00e5 komme forbi at endringene i beredskapsarbeidet i betydelig grad er drevet frem av uforutsette hendelser, og ikke p\u00e5 bakgrunn av helhetlige analyser og valg av overordnede, felles m\u00e5lsettinger. Resultatet er en organisering som er oppstykket og i stor grad bestemt av ulike inntrufne ulykker og andre begivenheter.<\/p><\/blockquote>\n

Dette er en p\u00e5stand som mange i kommune-Norge vil hevde er relevant ogs\u00e5 i 2021.<\/p>\n

Sp\u00f8rsm\u00e5lene er: Hvordan kan vi forebygge og forberede oss best mulig i kommune-Norge for fremtiden? Trenger kommune-Norge en \u00absivilberedskapskommisjon\u00bb?<\/p>\n

 <\/p>\n

F\u00f8rst publisert p\u00e5 nordnorskdebatt.no 13.01.21<\/a>.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Stortingsmeldingen om samfunnssikkerhet svarer ikke p\u00e5 beredskapsbehovet i kommune-Norge. Av: Odd Jarl Borch, professor og leder for NORDLAB ved Nord universitet, og fagprofil i UTSYN Midt i en langvarig og enerverende pandemikrise, som har v\u00e6rt en stor belastning for de fleste kommuner, opplever vi leirskred-ulykken i Gjerdrum kommune. Mye av den kommunale infrastrukturen er \u00f8delagt…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":3451,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[8,3],"tags":[],"class_list":["post-3450","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kronikk","category-norsk-totalforsvar-og-sikkerhet"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3450","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3450"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3450\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6324,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3450\/revisions\/6324"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3450"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3450"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3450"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}