{"id":3455,"date":"2021-01-15T16:40:09","date_gmt":"2021-01-15T15:40:09","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=3455"},"modified":"2026-11-02T16:39:08","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:08","slug":"frykten-for-a-trakke-noen-pa-taerne","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2021\/01\/15\/frykten-for-a-trakke-noen-pa-taerne\/","title":{"rendered":"Frykten for \u00e5 tr\u00e5kke noen p\u00e5 t\u00e6rne"},"content":{"rendered":"

Vil Norge ende opp i \u00abskvis\u00bb mellom stormaktene i Sikkerhetsr\u00e5det?<\/strong><\/p>\n

Av: Knut Joachim Tander\u00f8 Berglyd, praktikant i UTSYN<\/em><\/p>\n

1. januar p\u00e5begynte Norge sitt midlertidige medlemskap av FNs sikkerhetsr\u00e5d for perioden 2021\u20132022.<\/p>\n

If\u00f8lge regjeringen vil Norge bruke sin lange erfaring med fredsmekling \u00abtil \u00e5 v\u00e6re brobygger og s\u00f8ke l\u00f8sninger p\u00e5 de utfordrende konfliktene som kommer p\u00e5 Sikkerhetsr\u00e5dets bord\u00bb.<\/p>\n

Samtidig er det rettet skepsis mot Norges reelle p\u00e5virkningskraft i Sikkerhetsr\u00e5det. Utenrikspolitisk talsperson i Frp Christian Tybring-Gjedde har kommentert at medlemskapet vil sette Norge i skvis mellom stormaktene USA, Russland og Kina. Hvordan kan Norges forhold til Russland og Kina utspille seg n\u00e5r Norge sitter i Sikkerhetsr\u00e5det?<\/p>\n

Norges forhold til Russland er ikke det samme som da vi sist satt i Sikkerhetsr\u00e5det i 2001\u20132002.<\/p>\n

Forholdet kj\u00f8lnet etter at Norge tilsluttet seg EUs sanksjoner mot Russland etter Krim-annekteringen i 2014. I oktober 2020 annonserte Norge at de tilslutter seg EUs Navalnyj-sanksjoner mot Russland. Sanksjonene er en reaksjon p\u00e5 forgiftningen av den russiske opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj.<\/p>\n

Norge har ogs\u00e5 anklaget Russland for dataangrepet mot Stortinget i fjor sommer. Kort tid etter besvarte den russiske ambassaden i Oslo anklagene med et innlegg p\u00e5 sin Facebook-side, der de skriver at anklagene er \u00ab\u00f8deleggende for bilaterale forhold\u00bb.<\/p>\n

Russland er ogs\u00e5 kritisk til Norges planer om \u00e5 styrke Forsvaret.<\/p>\n

Det samme gjelder norsk milit\u00e6r deltagelse i NATO-ledede oppdrag i Baltikum og i Polen. Et forverret forhold til Russland kan utfolde seg p\u00e5 ulike m\u00e5ter i Sikkerhetsr\u00e5det, spesielt n\u00e5r Norge m\u00e5 stemme i saker med interessekonflikt mellom Russland og Vesten.<\/p>\n

Ett eksempel er dersom borgerkrigen i Syria kommer p\u00e5 Sikkerhetsr\u00e5dets dagsorden. Russland, en n\u00e6r alliert av Syrias president Assad, kan komme til \u00e5 argumentere for at Assad har vunnet borgerkrigen og at omverdenen n\u00e5 skal bidra med \u00e5 gjenoppbygge Syria.<\/p>\n

Her kan Norge st\u00f8te p\u00e5 et dilemma.<\/p>\n

\u00d8nsker Norge \u00e5 bidra til en gjenoppbygging som kan hjelpe millioner av sivile i krigsherjede Syria, men som vil inneb\u00e6re \u00f8konomisk bistand til et brutalt regime? Skal Norge stemme med sine allierte USA, Storbritannia og Frankrike, som mest sannsynlig vil stemme imot et slikt russisk initiativ? Russland vil n\u00f8dig se mellom fingrene dersom Norge motsetter seg Russland i Sikkerhetsr\u00e5det.<\/p>\n

Nok et dilemma er Russlands allierte Venezuela. Norge har tidligere p\u00e5tatt seg rollen som mekler mellom Venezuelas president Maduro og opposisjonen. Etter at siste meklingsfors\u00f8k kollapset i 2019, har Norge tilbudt seg \u00e5 gjenoppta meklingen dersom begge partene \u00f8nsker det.<\/p>\n

Situasjonen i landet forverres fortl\u00f8pende, og kan komme p\u00e5 Sikkerhetsr\u00e5dets dagsorden.<\/p>\n

Dersom Norge velger \u00e5 stemme for resolusjoner som kritiserer regimet i Venezuela, vil det ikke bare forkludre Norges bilde som \u00abn\u00f8ytral\u00bb tredjepart og fredsmekler. Det vil ogs\u00e5 ergre Russland, som er en n\u00e6r alliert av Maduro-regimet.<\/p>\n

Som medlem av Sikkerhetsr\u00e5det m\u00e5 Norge ogs\u00e5 forholde seg til Kina p\u00e5 en annen m\u00e5te enn f\u00f8r. Tidligere holdt kineserne en generelt lav profil i Sikkerhetsr\u00e5det, men har siden 2007 i \u00f8kende grad benyttet seg av vetomakten til \u00e5 hegne om egne og alliertes interesser. Samtidig har Kina ogs\u00e5 begynt \u00e5 sette sitt preg p\u00e5 FNs ulike organer, og leder i dag fire av FNs 15 spesialiserte byr\u00e5er.<\/p>\n

Et mer selvhevdende Kina kan by p\u00e5 utfordringer, da det ikke lenger kun er USA og Russland som vil pr\u00f8ve \u00e5 markere seg i Sikkerhetsr\u00e5det.<\/p>\n

Norges bilaterale forhold til Kina er ogs\u00e5 drastisk endret.<\/p>\n

Etter seks \u00e5r i den \u00abdiplomatiske fryseboksen\u00bb ble bilaterale forhold i 2016 gjenopprettet mellom Norge og Kina. Norge skal if\u00f8lge normaliseringsavtalen unng\u00e5 \u00e5 kritisere Kinas kjerneinteresser, deriblant det kinesiske kommunistpartiets autoritet. Kort tid etter at avtalen ble signert, argumenterte Kina-ekspert Stein Ringen for at avtalen medf\u00f8rer at Norge ikke lenger vil presse Kina p\u00e5 menneskerettighetsbrudd.<\/p>\n

Undertrykkelsen av uigurene i Xinjiang har siden 2019 blitt tatt opp to ganger i Sikkerhetsr\u00e5det. Temaet vil med stor sannsynlighet bli tatt opp igjen. Selv om Norge etter normaliseringsavtalen har stilt seg bak kritikk av menneskerettighetssituasjonen i Xinjiang, kan norsk kritikk i et organ som Sikkerhetsr\u00e5det vekke sterke kinesiske reaksjoner.<\/p>\n

Norsk NATO-medlemskap kan ogs\u00e5 p\u00e5virke forholdet til Kina i Sikkerhetsr\u00e5det.<\/p>\n

NATOs nye strategiske konsept fra november 2020 definerer Kina som en utfordrer av \u00ab\u00e5pne og demokratiske samfunn\u00bb. Kinas voksende \u00f8konomiske og politiske innflytelse blant NATOs medlemsland defineres som en mulig trussel mot alliansens samhold. Norge og Kinas forhold vil ikke g\u00e5 up\u00e5virket hen av et tilspisset forhold mellom NATO og Kina.<\/p>\n

Stemningen var annerledes da Norge sist satt i Sikkerhetsr\u00e5det i 2001\u20132002. Norges forhold til Kina og Russland var bedre enn i dag, og USA sto som det internasjonale systemets ubestridte supermakt. I dag ser vi et USA som m\u00e5 arbeide med \u00e5 gjenopprette sin internasjonale rolle; et Kina som aktivt jobber med \u00e5 fylle internasjonale posisjoner etterlatt av Trumps \u00abAmerica First\u00bb-politikk; og et Russland som med \u00f8kt selvtillit gjeninntar den internasjonale arenaen.<\/p>\n

Norges kommende medlemskap i Sikkerhetsr\u00e5det vil utvilsomt by p\u00e5 utfordringer.<\/p>\n

Som en mindre stat kan det v\u00e6re vanskelig \u00e5 f\u00e5 sin stemme h\u00f8rt blant de internasjonale stormaktene, og desto vanskeligere \u00e5 balansere til tider skj\u00f8re forhold. Men \u00e5 unnskylde seg fra \u00e5 delta fordi Norge er redd for \u00e5 tr\u00e5kke stormaktene p\u00e5 t\u00e6rne, blir for dumt. Man skal lete lenge etter en bedre egnet arena enn Sikkerhetsr\u00e5det for \u00e5 f\u00e5 sin stemme h\u00f8rt.<\/p>\n

 <\/p>\n

F\u00f8rst publisert i Dagsavisen, 14.01.21<\/a>.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Vil Norge ende opp i \u00abskvis\u00bb mellom stormaktene i Sikkerhetsr\u00e5det? Av: Knut Joachim Tander\u00f8 Berglyd, praktikant i UTSYN 1. januar p\u00e5begynte Norge sitt midlertidige medlemskap av FNs sikkerhetsr\u00e5d for perioden 2021\u20132022. If\u00f8lge regjeringen vil Norge bruke sin lange erfaring med fredsmekling \u00abtil \u00e5 v\u00e6re brobygger og s\u00f8ke l\u00f8sninger p\u00e5 de utfordrende konfliktene som kommer p\u00e5…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":3456,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[8,9],"tags":[],"class_list":["post-3455","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kronikk","category-nato-og-europa"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3455","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3455"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3455\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6325,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3455\/revisions\/6325"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3455"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3455"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3455"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}