{"id":3459,"date":"2021-01-27T16:49:39","date_gmt":"2021-01-27T15:49:39","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=3459"},"modified":"2026-11-02T16:39:08","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:08","slug":"kunnskapsinstitusjonenes-krevende-balansegang","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2021\/01\/27\/kunnskapsinstitusjonenes-krevende-balansegang\/","title":{"rendered":"Kunnskapsinstitusjonenes krevende balansegang"},"content":{"rendered":"

Universiteter og h\u00f8gskoler spiller en viktig rolle i totalforsvaret. Hvordan skal \u00e5penhet og akademisk frihet balanseres opp mot stadig \u00f8kende etterretnings- og spionasjevirksomhet fra fremmede makter?<\/strong><\/p>\n

Av: Hedda Langemyr, daglig leder i UTSYN<\/em><\/p>\n

31. desember kunne vi lese en reportasje i Dagens N\u00e6ringsliv<\/a> hvor PST kommer med ramsalt kritikk av norske kunnskapsinstitusjoner som de mener b\u00e5de er bl\u00e5\u00f8yde og naive i m\u00f8te med studenter og forskere fra land som vi ikke har noe sikkerhetspolitisk samarbeid med. S\u00e6rlig gjelder dette for de som kommer fra Russland, Kina og Iran.<\/p>\n

Spionasje og etterretning p\u00e5 norsk jord er ikke noe nytt. P\u00e5 grunn av v\u00e5r geostrategiske beliggenhet, v\u00e5re naturressurser og v\u00e5r teknologiske kompetanse blir interessen for v\u00e5rt territorium, sett fra \u00f8st, alltid h\u00f8yere n\u00e5r den sikkerhetspolitiske spenningen tiltar.<\/p>\n

Tradisjonelt har de fagfeltene som har v\u00e6rt mest utsatt for spionasje og etterretning v\u00e6rt knyttet til naturvitenskap og teknologi: elektronikk, informasjonsteknologi, kjemi, biologi, fysikk, matematikk, romfartsteknologi, bygg og anlegg og materialteknologi koblet opp mot olje og gass. Med andre ord alle fagfelt der vi anser det er en fare for misbruk fra land som kan true vestlig sikkerhet. Hva som er definert som potensiell ulovlig kunnskapsoverf\u00f8ring har frem til n\u00e5 v\u00e6rt omfattet av eksportkontrollbestemmelsene i Utenriksdepartementet.<\/p>\n

Noen ting har imidlertid endret seg de siste \u00e5rene; blant annet Kinas tiltakende posisjonering i nord, samt utbredelsen av desinformasjon og p\u00e5virkningsoperasjoner som f\u00f8lge av den digitale utviklingen.<\/p>\n

Dagens s\u00e5kalte hybride trusselbilde gj\u00f8r det vanskeligere \u00e5 identifisere all mulig kunnskap som kan brukes mot oss fra andre land. Derfor g\u00e5r ogs\u00e5 PST n\u00e5 ut med en enda tydeligere advarsel om at vi m\u00e5 v\u00e6re mer oppmerksomme p\u00e5 denne aktiviteten og ta forbehold vi kanskje ikke tidligere ans\u00e5 som n\u00f8dvendige. Dette kan eksempelvis dreie seg om konsultasjoner ang\u00e5ende nyansettelser ved utsatte fakulteter og arbeid med s\u00e5rbarhetsanalyser for \u00e5 styrke bevisstheten blant ansatte om svake punkt som lett kan utnyttes.<\/p>\n

N\u00e5r trusselbildet likevel er s\u00e5 sammensatt og diffust skal det godt gj\u00f8res for ansatte og ledelse ved fakulteter \u00e5 vite hvor disse grensene g\u00e5r og hva slags informasjon eller kunnskap som kan v\u00e6re kompromitterende, spesielt innenfor immaterielle fag slik som samfunnsvitenskapene. For mange forbehold kan ogs\u00e5 f\u00e5 konsekvenser i form av f\u00f8ringer for forskningen.<\/p>\n

For kunnskapsinstitusjonene i nord, st\u00e5r internasjonalt forskningssamarbeid sterkt. Det inkluderer i stor grad b\u00e5de Russland og Kina. Dette inneb\u00e6rer ogs\u00e5 at kunnskapsinstitusjonene i nord er s\u00e6rlig posisjonert for kommunikasjon og tillitsbygging med land vi ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med, s\u00e5kalt \u00abscience diplomacy\u00bb.<\/p>\n

Forskningsdiplomati blir ofte viktigere i perioder hvor de sikkerhetspolitiske spenningene er h\u00f8yere. Norge er ogs\u00e5, som et lite land, sv\u00e6rt avhengig av godt internasjonalt forskningssamarbeid.<\/p>\n

Dette handler om \u00e5 \u00f8ke volumet p\u00e5 kunnskaps- og kompetansemilj\u00f8ene og det handler om \u00e5 vedlikeholde og styrke kontakt med viktige handelspolitiske partnere. For Nord-Norges del handler det ogs\u00e5 om demografisk utvikling, turisme og annen n\u00e6ringsutvikling.<\/p>\n

Et liberalt vestlig demokrati forutsetter blant annet \u00e5penhet, akademisk frihet og godt internasjonalt samarbeid. Vi ser ogs\u00e5 at de samme verdiene n\u00e5 er under press gjennom at de utnyttes av eksterne akt\u00f8rer med m\u00e5l om \u00e5 destabilisere demokratiet. Hva gj\u00f8r vi n\u00e5r nettopp de verdiene samfunnet er tuftet p\u00e5 ogs\u00e5 blir v\u00e5re st\u00f8rste s\u00e5rbarheter?<\/p>\n

Svaret ligger ikke i \u00e5 fjerne s\u00e5rbarheten som ligger i \u00e5penheten, men snarere \u00e5 minimere risikoen for at enkelte milj\u00f8er blir utnyttet. Dette fordrer ogs\u00e5 en tydeligere forst\u00e5else fra ulike deler av myndighetsapparatet om hva kunnskapsinstitusjonenes rolle i nord er.<\/p>\n

I stedet gir de ulike departementene forskjellige signaler, signaler som kan skape forvirring og usikkerhet om hva som faktisk skal v\u00e6re gjeldende politikk p\u00e5 kunnskapsfeltet. Dette bidrar til at kunnskapsmilj\u00f8er i nord blir satt i krysspress mellom de ulike departementenes agendaer og interesser. Det ser vi ogs\u00e5 gjennom departementenes ulike praksis: Mens noen finansierer og tilrettelegger for tettere samarbeid med land vi ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med, utviser andre sterk skepsis til det samme samarbeidet.<\/p>\n

Et talende eksempel p\u00e5 dette er det bilaterale forskningssamarbeidet Norge har med Kina. B\u00e5de Utenriksdepartementet og Kunnskapsdepartementet prioriterer dette samarbeidet gjennom tilskudd til Forskningsr\u00e5det. Prioriterte satsninger er blant annet samarbeid om infrastruktur, digitalisering og helseinnovasjoner, herunder medisinsk teknologi og eHelse. Dette er omr\u00e5der som av andre departementer vil betegnes som potensielt sensitive og f\u00f8lgelig burde bli m\u00f8tt med mange forbehold.<\/p>\n

Forskningsr\u00e5det presiserer riktignok at institusjonene har et selvstendig ansvar for IKT-sikkerhet, og anbefaler alle institusjoner \u00e5 utarbeide egne strategier for informasjonssikkerhet, cybersikkerhet og datasikkerhet. Hvilke tiltak som her b\u00f8r utarbeides avhenger med andre ord av hver enkelt institusjons risiko- og s\u00e5rbarhetsvurdering. Det er urealistisk, all den tid trusselbildet er i kontinuerlig endring og sikkerhetspolitikken stadig spiser seg inn p\u00e5 flere samfunnsomr\u00e5der.<\/p>\n

En overordnet tverrdepartemental satsning m\u00e5 derfor til for \u00e5 samstemme hva sentrale myndigheter vil i nord, og hvordan kunnskapsmilj\u00f8ene best mulig kan ivareta sine faglige, brobyggende og sikkerhetspolitiske roller i det som sies \u00e5 v\u00e6re Norges viktigste strategiske omr\u00e5de.<\/p>\n

Det levnes liten tvil om at kunnskapsinstitusjonene utgj\u00f8r en sv\u00e6rt viktig del av det norske totalforsvaret, men det er ikke gitt at alle institusjoner er oppmerksomme p\u00e5 det. Da m\u00e5 ogs\u00e5 myndighetene legge til rette for dette. Det gj\u00f8r de gjennom \u00e5 snakke med \u00e9n tunge og ikke til, men med de aktuelle institusjonene og milj\u00f8ene.<\/p>\n

 <\/p>\n

F\u00f8rst publisert i Dagsavisen, 26.01.21<\/a> og senere i Befalsbladet<\/a> 01\/2021.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Universiteter og h\u00f8gskoler spiller en viktig rolle i totalforsvaret. Hvordan skal \u00e5penhet og akademisk frihet balanseres opp mot stadig \u00f8kende etterretnings- og spionasjevirksomhet fra fremmede makter? Av: Hedda Langemyr, daglig leder i UTSYN 31. desember kunne vi lese en reportasje i Dagens N\u00e6ringsliv hvor PST kommer med ramsalt kritikk av norske kunnskapsinstitusjoner som de mener…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":3460,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[8,22,3],"tags":[],"class_list":["post-3459","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kronikk","category-moderne-trusler","category-norsk-totalforsvar-og-sikkerhet"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3459","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3459"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3459\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6326,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3459\/revisions\/6326"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3459"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3459"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3459"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}