{"id":3465,"date":"2021-02-20T20:28:38","date_gmt":"2021-02-20T19:28:38","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=3465"},"modified":"2026-11-02T16:39:08","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:08","slug":"det-er-enklere-a-angripe-enn-a-beskytte-seg","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2021\/02\/20\/det-er-enklere-a-angripe-enn-a-beskytte-seg\/","title":{"rendered":"\u2013 Det er enklere \u00e5 angripe enn \u00e5 beskytte seg"},"content":{"rendered":"

L\u00f8sningen p\u00e5 cyberproblemene vi har i dag er ikke flere og mer skadelige angrep, men bedre forsvar.<\/strong><\/p>\n

Av: Simen Bakke, senior informasjonssikkerhetsr\u00e5dgiver og fagprofil i UTSYN<\/em><\/p>\n

Sjefen for Etterretningstjenesten, Nils Andreas Stens\u00f8nes, uttalte under fremleggelsen av den \u00e5rlige trusselvurderingen i Oslo Milit\u00e6re Samfund at skillet mellom offensive og defensive metoder ikke kan forst\u00e5s som adskilte og statiske. Spesielt i det digitale rom blir dette skillet sv\u00e6rt kunstig. Stens\u00f8nes har et godt poeng i sin p\u00e5stand. Likevel fortjener utsagnet nyansering da verden sjelden er sort-hvit.<\/p>\n

I sin groveste form kan man skille mellom offensive angrepsmetoder hvor en trusselakt\u00f8r aktivt utnytter s\u00e5rbarheter i et IKT-system og defensive forsvarsmetoder hvor hensikten nettopp er \u00e5 redusere de samme s\u00e5rbarhetsflatene.<\/p>\n

Forsvarsmetoder<\/h3>\n

Det eksisterer ogs\u00e5 mer offensive forsvarsmetoder som for eksempel penetrasjonstesting eller s\u00e5kalt \u00abetisk hacking\u00bb hvor virksomheten selv tester ut sine sikrings- og forsvarsmekanismer. Men ogs\u00e5 her er hensikten \u00e5 redusere s\u00e5rbarhet; alts\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re det vanskeligere for angriperen \u00e5 tilegne seg urettmessig innpass i IKT-systemet.<\/p>\n

Skillet mellom offensive og defensive metoder er i en slik sammenheng ikke spesielt kunstig, men snarere er det et viktig spr\u00e5klig skille nettopp for \u00e5 tydeliggj\u00f8re hva som er hensikten med de ulike aktivitetene.<\/p>\n

De er begge grove kategorier av ulike fremgangsm\u00e5ter for styrke b\u00e5de stats- og samfunnssikkerheten, men er likefullt metoder som har ulik innretning, ulike form\u00e5l og ulikt juridisk og ikke minst etisk grunnlag.<\/p>\n

Angrepsmetoder<\/h3>\n

De siste ti\u00e5rene og spesielt etter 9\/11, har det fra flere staters side v\u00e6rt stort fokus p\u00e5 utvikling og bruk av offensive angrepsmetoder i cyberdomenet. Hensikten har naturligvis v\u00e6rt \u00e5 avdekke og innhente informasjon om trusselakt\u00f8rer, enten de har v\u00e6rt brukt mot terrorister p\u00e5 bakken eller spionasje p\u00e5 fremmede staters IKT-systemer.<\/p>\n

Utfordringen i dag er imidlertid at de offensive angrepsmetodene n\u00e5 begynner \u00e5 treffe v\u00e5re samfunn som boomeranger.<\/p>\n

Metoder, teknikker og skreddersydd programvare for angrep som tidligere var forbeholdt de f\u00e5, er n\u00e5 tilgjengelig for enhver med litt over middels intensjon og kapasitet. Det er denne utviklingen som i dag skaper utfordringer for v\u00e5rt h\u00f8yt digitaliserte samfunn.<\/p>\n

I et samfunn der mange av statens viktigste verdier er flyttet fra papirpermer og n\u00f8kkelsafer til bin\u00e6re tallkoder, blir forsvarsmetodene, enten disse er av offensiv eller defensiv art, desto viktigere.<\/p>\n

De offensive angrepsmetodene med aktiv utnyttelse av s\u00e5rbarheter beskytter ikke IKT-systemer. Snarere tvert imot. S\u00e5 lenge s\u00e5rbarhetene eksisterer kan de utnyttes av hvem som helst; enten dette er politimyndigheter, etterretningstjenester, kriminelle eller \u00abscript-kiddies<\/a>\u00bb.<\/p>\n

En avansert akt\u00f8r som avdekker en kritisk s\u00e5rbarhet i maskinvare eller programvare har valget mellom \u00e5 varsle produsenten for \u00e5 \u00ablukke\u00bb s\u00e5rbarheten, eller akt\u00f8ren kan holde kunnskapen om s\u00e5rbarheten for seg selv slik at de senere kan utnytte den i et fremtidig angrep. Lukkes den ikke, kan det potensielt f\u00f8re til krise for alle som benytter den aktuelle program- eller maskinvaren.<\/p>\n

Det er her noe av den pedagogiske utfordringen inntreffer ved \u00e5 omtale skillet mellom offensive og defensive cybermetoder for kunstig. De aller fleste som jobber med IKT-sikkerhet eller cybersikkerhet i statlig eller privat sektor driver med ulike former for forsvarsmetoder. Mange av defensiv art hvor hensikten er \u00e5 beskytte et IKT-system fra angrep og ulike former for u\u00f8nsket p\u00e5virkning, enten det er kriminelle akt\u00f8rer eller statlige etterretningstjenester som st\u00e5r bak.<\/p>\n

Det lille f\u00e5tallet som legitimt driver med offensive angrepsmetoder i Norge har rettslig adgang med hjemmel i et s\u00e6rskilt lovverk, slik som politiet og Etterretningstjenesten.<\/p>\n

Alternativet er at man simulerer dataangrep mot virksomheter som har samtykket til dette, for \u00e5 teste forsvarsverket.<\/p>\n

Det meste annet er \u00e5 anse som ulike former for kriminalitet eller brudd p\u00e5 folkeretten.<\/p>\n

Ikke prioritert<\/h3>\n

Sett i sammenheng med den omfattende digitaliseringen av Norge, er det ikke en kontroversiell p\u00e5stand \u00e5 hevde at den defensive IKT-sikkerheten i samfunnet totalt sett er underprioritert. Dagens trusselbilde med flere alvorlige hendelser hos sentrale samfunnsinstitusjoner som Stortinget og Helse S\u00f8r-\u00d8st, er langt p\u00e5 vei en bekreftelse av p\u00e5standen. Generelt sett har det blitt for enkelt \u00e5 angripe og mange henger etter n\u00e5r det gjelder \u00e5 beskytte seg.<\/p>\n

Dersom man samtidig tar innover seg at b\u00e5de samfunnssikkerheten og statssikkerheten i konteksten av totalforsvaret avhenger av en rekke ulike sivile og milit\u00e6re akt\u00f8rer, som selv st\u00e5r ansvarlig for \u00e5 sikre egne IKT-systemer, er det en logisk slutning \u00e5 trekke at forsvarsmetodene, b\u00e5de de defensive og de offensive, er avgj\u00f8rende viktige for at vi lykkes i \u00e5 sikre v\u00e5rt digitale samfunn.<\/p>\n

Med defensive forsvarsmetoder er det imidlertid fort gjort \u00e5 tenke passive barrierer, sikring og beskyttelsestiltak. Defensiv IKT-sikkerhet m\u00e5 ogs\u00e5 inneb\u00e6re aktiv og m\u00e5lrettet overv\u00e5kning av IKT-systemer og nettverkstrafikk. Dette kan utf\u00f8res b\u00e5de med lokale og sentraliserte tiln\u00e6rminger. Den lokale tiln\u00e6rmingen er ofte best egnet til \u00e5 ha oversikt over aktivitet n\u00e6rt tilknyttet organisasjonen, dens verdier og s\u00e5rbarheter i det aktuelle IKT-systemet. Alts\u00e5 utf\u00f8rt av personell tilknyttet virksomheten selv. Den mer sentraliserte tiln\u00e6rmingen er egnet til \u00e5 avdekke avanserte trusselakt\u00f8rers operasjonsmodus, og m\u00e5 derfor supplere den lokale overv\u00e5kningen.<\/p>\n

Tilrettelagt Innhenting (TI) eller Digitalt Grenseforsvar (DGF) er et virkemiddel som har til hensikt \u00e5 bidra med sentralisert innsamling for \u00e5 tilgjengeliggj\u00f8re store datamengder for analyse av Etterretningstjenesten. En utfordring er at innsamlingen if\u00f8lge EU-domstolen ikke er m\u00e5lrettet, og bryter derfor med EUs kommunikasjonsdirektiv. Innf\u00f8ringen er n\u00e5 stanset.<\/p>\n

Det betyr imidlertid ikke at vi i dag er uten sentraliserte former for overv\u00e5kning av nettverkstrafikk.<\/p>\n

Kritisk infrastruktur<\/h3>\n

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) drifter varslingssystem for digital infrastruktur (VDI). NSM oppgir selv at de har sensorer utplassert hos virksomheter som anses som kritisk infrastruktur i Norge. Dette er sentralisert og m\u00e5lrettet overv\u00e5kning som supplerer den lokale overv\u00e5kningen som virksomhetene selv st\u00e5r for. Hvorvidt dette, i kombinasjon med alle de private akt\u00f8rene som bist\u00e5r med liknende overv\u00e5kning, er tilstrekkelig i lys av dagens krevende trusselbilde, er et viktig og s\u00e6rdeles aktuelt sp\u00f8rsm\u00e5l. Det er likevel ikke noe i veien for \u00e5 utvide og videreutvikle en slik tiln\u00e6rming for \u00e5 bedrive mer utstrakt og m\u00e5lrettet overv\u00e5kning av sentrale IKT-systemer.<\/p>\n

Poenget her er \u00e5 illustrere at det eksisterer en rekke defensive forsvarsmetoder for \u00e5 m\u00e5lrettet sikre, beskytte og overv\u00e5ke IKT-systemer. Disse har til hensikt \u00e5 redusere s\u00e5rbarhet. De mer offensive angrepsmetodene har til hensikt \u00e5 utnytte de samme s\u00e5rbarhetene. Hva som er kunstig med et slikt spr\u00e5klig skille fremst\u00e5r fremdeles noe uklart.<\/p>\n

For en etterretningstjenestes del, som har behov for informasjon om trusselakt\u00f8rer fra b\u00e5de forsvars- og angrepsmetodene, uavhengig av om disse er av offensiv eller defensiv art, oppfattes muligens v\u00e5r organisering av dette arbeidet i Norge p\u00e5 tvers av juridiske og organisatoriske skillelinjer, som kunstig.<\/p>\n

For resten av samfunnet som jobber med cybersikkerhet kan dette imidlertid v\u00e6re et nyttig og klargj\u00f8rende skille, b\u00e5de faglig, organisatorisk, juridisk og ikke minst etisk. De fleste har ikke anledning, med god grunn, til \u00e5 bedrive offensive cyberoperasjoner. Skillet kan muligens oppfattes som kunstig, men i det lange l\u00f8p er nok dette kloke og fornuftige begrensninger.<\/p>\n

L\u00f8sningen p\u00e5 cyberproblemene vi har i dag er ikke flere og mer skadelige angrep, men bedre forsvar og \u00f8kt forsoning mellom stater. Her har vi sammen en sv\u00e6rt viktig jobb \u00e5 gj\u00f8re fremover.<\/p>\n

 <\/p>\n

F\u00f8rst publisert i Forsvarets forum, 19. februar 2021<\/a>.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

L\u00f8sningen p\u00e5 cyberproblemene vi har i dag er ikke flere og mer skadelige angrep, men bedre forsvar. Av: Simen Bakke, senior informasjonssikkerhetsr\u00e5dgiver og fagprofil i UTSYN Sjefen for Etterretningstjenesten, Nils Andreas Stens\u00f8nes, uttalte under fremleggelsen av den \u00e5rlige trusselvurderingen i Oslo Milit\u00e6re Samfund at skillet mellom offensive og defensive metoder ikke kan forst\u00e5s som adskilte…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":3466,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[18,8,22],"tags":[],"class_list":["post-3465","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-cybersikkerhet","category-kronikk","category-moderne-trusler"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3465","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3465"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3465\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6327,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3465\/revisions\/6327"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3465"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3465"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3465"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}