{"id":3477,"date":"2021-03-08T21:39:21","date_gmt":"2021-03-08T20:39:21","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=3477"},"modified":"2026-11-02T16:39:09","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:09","slug":"grensemarkering","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2021\/03\/08\/grensemarkering\/","title":{"rendered":"Grensemarkering"},"content":{"rendered":"

F\u00f8r bygget man kirker. Hvordan sikres nasjonale interesser i dag?<\/strong><\/p>\n

Av: Ingrid Vik, spesialr\u00e5dgiver i UTSYN<\/em><\/p>\n

P\u00e5 midten av 1800-tallet ble det reist tre kirker i grenseomr\u00e5dene i nord. Utsjok kirke i Nord-Finland, den russisk-ortodokse kirken Boris Gleb og p\u00e5 norsk side Kong Oscar IIs kapell. Bakgrunnen for kirkebyggingen var politisk og strategisk. Gjennom plassering av nasjonale helligdommer markerte man suverenitet og territoriell kontroll.<\/p>\n

Barentsregionen var en gang del av et felles landomr\u00e5de. Det var bosatt av skoltesamer og fungerte i praksis som en buffersone mellom landene i nord. Etter Napoleonskrigene skulle nye grenser markeres. Gjennom sommeren i 1825 arbeidet derfor en norsk og russisk grensekommiss\u00e6r med \u00e5 trekke opp den norsk-russiske grenselinjen. \u00c5ret etter ble en grenseavtale mellom den svensk-norske union og Russland signert av landenes respektive overhoder.<\/p>\n

I tiden som fulgte oppsto likevel en rekke konfrontasjoner mellom blant annet russiske fiskere og den norske \u00f8vrigheten. Amtmannen i Finnmarken ba om milit\u00e6r bistand fra s\u00f8r og innenriksministeriet i Christiania sendte kapteinl\u00f8ytnant Heyerdahl til Finnmark for \u00e5 unders\u00f8ke saken. Han foreslo i stedet at staten skulle reise en kirke ved Grense Jakobselv. I 1869 ble Kong Oscar IIs kapell vigslet som \u00abet \u00e5ndelig vaktt\u00e5rn mot den \u00f8stlige koloss\u00bb.<\/p>\n

Siden den gang har grensen mellom Norge og Russland v\u00e6rt preget av betydelig stabilitet, til tross for landenes ulikhet i st\u00f8rrelse og periodevise geopolitiske splittelser. Det skyldes blant annet en lang felles historie i nord. Russernes frigj\u00f8ring av Finnmark i 1944 er fortsatt levende historie som knytter folk sammen p\u00e5 tvers av den norsk-russiske grensen. Etter Sovjetunionens oppl\u00f8sning har disse relasjonene blitt videreutviklet. Ti prosent av befolkningen i grensebyen Kirkenes er i dag russere. Langs veiene st\u00e5r skiltene b\u00e5de p\u00e5 russisk og norsk, og folk p\u00e5 begge sider er utstyrt med grensebeboerbevis som gir fri ferdsel over riksgrensa.<\/p>\n

Mens datidens grensetvister ble l\u00f8st gjennom kirkebygging, m\u00e5 vi i dag forholde oss til langt mer subtile former for grenseoverskridelser. Fortsatt handler det om \u00e5 sikre nasjonale interesser og territorier, men problemstillingene er mer sammensatte. Det gjelder ikke minst i nordomr\u00e5dene, der \u00f8kt spenning og stormaktsrivalisering utfordrer stabilitet og sikkerhet.<\/p>\n

Grenseomr\u00e5der er et sted for \u00e5 observere og overv\u00e5ke. Et kikkhull gjennom gjerdet mot naboen. N\u00e5r spenningene \u00f8ker, \u00f8ker ogs\u00e5 aktiviteten. I dag skjer det ofte gjennom s\u00e5kalte hybride hendelser. For eksempel gjennom gjentatte forstyrrelser av GPS-signaler i Finnmark. Et annet eksempel er flyktningkrisen i 2015. Mindre enn 200 flyktninger per dag over den russisk-norske grensen p\u00e5 Storskog var nok til \u00e5 sette et norsk lokalsamfunn ut av spill og avdekke betydelige s\u00e5rbarheter i den norske beredskapen.<\/p>\n

Men vi ser ogs\u00e5 en \u00f8kning av andre typer p\u00e5virkning, for eksempel gjennom desinformasjonskampanjer med m\u00e5l om \u00e5 n\u00f8re opp under eksisterende konflikter. Bak kampanjene st\u00e5r land som Russland og Kina, men ogs\u00e5 ikke-statlige akt\u00f8rer som kan ha \u00f8konomiske og politiske interesser i nord.<\/p>\n

I denne situasjonen etterlyser mange et sterkere statlig engasjement utover forsvar og etterretning. Sett fra nord er opplevelsen at den norske staten har trukket seg mer tilbake, mens andre land kommer til. I Kirkenes dr\u00f8mmer lokale ledere om \u00e5 utvikle havna til et sentrum for skipsfart og handel. Et slags nordomr\u00e5denes Rotterdam. Her har Kina markert tydelig interesse, et land som ogs\u00e5 har investert stort i infrastruktur over hele verden og som i \u00f8kende grad har rettet blikket mot nord.<\/p>\n

Kanskje kan man sammenligne g\u00e5rsdagens kirkebygging med moderne kaianlegg, flyplasser og jernbaner. Forskjellen er imidlertid at mens kirkene ble reist som markering av nasjonal suverenitet, konkurranseutsettes dagens \u00abkirkebygg\u00bb til andre stater og interesser.<\/p>\n

 <\/p>\n

Kronikken ble f\u00f8rst publisert i Klassekampen, 04.03.21<\/a>.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

F\u00f8r bygget man kirker. Hvordan sikres nasjonale interesser i dag? Av: Ingrid Vik, spesialr\u00e5dgiver i UTSYN P\u00e5 midten av 1800-tallet ble det reist tre kirker i grenseomr\u00e5dene i nord. Utsjok kirke i Nord-Finland, den russisk-ortodokse kirken Boris Gleb og p\u00e5 norsk side Kong Oscar IIs kapell. Bakgrunnen for kirkebyggingen var politisk og strategisk. Gjennom plassering…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":3478,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[8,22,20],"tags":[],"class_list":["post-3477","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kronikk","category-moderne-trusler","category-russland"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3477","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3477"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3477\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6334,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3477\/revisions\/6334"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3477"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3477"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3477"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}