{"id":3490,"date":"2021-03-12T22:17:03","date_gmt":"2021-03-12T21:17:03","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=3490"},"modified":"2026-11-02T16:39:09","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:09","slug":"opptrapping-satte-fyr-pa-forsvarsdebatten","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2021\/03\/12\/opptrapping-satte-fyr-pa-forsvarsdebatten\/","title":{"rendered":"Opptrapping satte fyr p\u00e5 forsvarsdebatten"},"content":{"rendered":"

Den milit\u00e6re opptrappingen i nord har utl\u00f8st full krig blant forsvarsforskere. I stedet for \u00e5 opplyse bekrefter de sine egne fortellinger og strategier. Det viser at det er behov for den nye forsvarskommisjonen.<\/strong><\/p>\n

Av: Hedda Langemyr, daglig leder i UTSYN<\/em><\/p>\n

Den siste m\u00e5neden har det v\u00e6rt stor milit\u00e6r aktivitet i nord. F\u00f8rst kom meldingen om at amerikanske bombefly av typen B1-B Lancer skulle utplasseres p\u00e5 \u00d8rlandet i en m\u00e5neds tid, sammen med rundt 200 amerikanske soldater som skal trene med norske styrker. Deretter varslet Russland om en missiltest planlagt i internasjonalt farvann mellom fastlands-Norge og Bj\u00f8rn\u00f8ya. Samtidig som de amerikanske flyene landet p\u00e5 norsk jord, seilte det russiske krigsskipet \u00abMarskalk Utstinov\u00bb inn i Varangerfjorden \u2013 p\u00e5 russisk side av grensen. Og litt lenger s\u00f8r fulgte russiske jagerfly i forrige uke de amerikanske bombeflyene over \u00d8stersj\u00f8en.<\/p>\n

I tillegg til denne utviklingen har debatten i forsvarskretser g\u00e5tt varm. Uenigheten mellom enkelte forsvarsforskere, med Tormod Heier og Kjell Inge Bjerga i f\u00f8rersetet<\/a>, handler om hva som er \u00e5rsaken til at forsvaret v\u00e5rt er for lite, hva som er politikk basert p\u00e5 nasjonale forhold versus alliertes \u00f8nsker og behov, hva som er Norges handlingsrom og norske interesser i m\u00f8te med stormaktene. Kjernen i dette er om det er vitenskapelig belegg for \u00e5 forutsi v\u00e5r samtidige og framtidige sikkerhetspolitikk.<\/p>\n

Som kjent er det vanskelig \u00e5 dokumentere noe som ikke har skjedd. P\u00e5 samme m\u00e5te er det en \u00f8velse \u00e5 bygge sannsynlige scenarioer basert p\u00e5 historien, for i komplekse saker vil ogs\u00e5 de kunne ha mange ulike utfall. Om bed\u00f8mmelsene var riktige vet vi ikke f\u00f8r lenge etterp\u00e5. Derfor er den sikkerhetspolitiske diskusjonen en h\u00e5rfin eksersis, spesielt i en tid med mange variabler og mulige konsekvenser.<\/p>\n

At den forsvars- og sikkerhetspolitiske debatten f\u00e5r h\u00f8yere temperatur og at flere kobler seg p\u00e5, kan ses i lys av den siste tidens milit\u00e6re aktivitet og opptrapping. Samtidig vitner siste ukes debatt om hvor viktig den kommende forsvarskommisjonen, som skal nedsettes av regjeringen, er.<\/p>\n

Den kommende forsvarskommisjonen b\u00f8r nettopp ta tak i det som s\u00e5 langt kan tyde p\u00e5 \u00e5 bli konklusjonen i debatten \u2013 hva er norske interesser og m\u00e5l framover, hvordan skal vi n\u00e5 disse m\u00e5lene, hvilket konsept b\u00f8r ligge til grunn for videreutvikling av v\u00e5rt forsvar, og hvilke rammer vi har innenfor allianser, \u00f8konomi og teknologi. Noe ligger allerede fast, som v\u00e5r geostrategiske plassering og v\u00e5rt NATO-medlemskap.<\/p>\n

For forsvar og politisk ledelse er det mange interesser som skal balanseres og mange hensyn \u00e5 ta. Den \u00f8kende milit\u00e6re aktiviteten fra amerikansk, britisk, eller nederlandsk side i Norge handler ikke bare om at vi vil ha mer alliert oppmerksomhet i nord fordi v\u00e5rt eget forsvar er for lite. Det handler ogs\u00e5 om disse landenes egeninteresser, og stormaktenes signalisering til hverandre. Eksempelvis gjennomf\u00f8rte den russiske marinen i fjor h\u00f8st en stor\u00f8velse utenfor Alaska, den st\u00f8rste siden den kalde krigen, og i mars i fjor meldte britene om uvanlig h\u00f8y aktivitet fra russiske fart\u00f8y i farvannet rundt Storbritannia. Dette bidrar igjen til at v\u00e5re allierte \u00f8nsker \u00f8kt aktivitet i nord. Samtidig er ikke v\u00e5re alliertes egeninteresser alltid sammenfallende med Norges sikkerhetsinteresser i nordomr\u00e5dene.<\/p>\n

Manglende evne til \u00e5 skille mellom disse dimensjonene preger dermed i stor grad ogs\u00e5 den norske offentlige forsvarsdebatten, som tidvis blir forsterket av sektorprinsippet vi har her til lands \u2013 det vil si at hvert departement er ansvarlig for det som foreg\u00e5r innenfor egen<\/em> sektor og finansiering av denne.<\/p>\n

Saken om Bergen Engines er et godt eksempel: det ble nylig kjent at Bergen Engines planlegges solgt til russiske TMH International. Bergen Engines leverer motorer til norske marinefart\u00f8y, inkludert etterretningsskipet Marjata, og det er bekymring rundt om norsk forsvarsteknologi kan havne i russisk eie. Tirsdag varslet regjeringen at den vurderer \u00e5 bruke sikkerhetsloven til \u00e5 stanse det planlagte salget og seinere samme dag bekrefter Rolls-Royce overfor NTB at salget er satt p\u00e5 pause inntil videre. Saken viser at Norge trenger en nasjonal strategi for kartlegging av kritisk infrastruktur, inkludert teknologi, og en politisk bevisstgj\u00f8ring rundt konsekvenser av salg til land som kan snu seg mot oss.<\/p>\n

Med et komplekst saksfelt som handler om sikkerhetspolitikk i n\u00e5tid og framtid finnes det ingen fasitsvar. Det er like sannsynlig at premissene for det ene eller andre standpunktet er riktig \u2013 eller feil. Samtidig er ikke skottene mellom fred, krise og krig like vanntette lenger. I moderne krigf\u00f8ring brukes milit\u00e6re og ikke-milit\u00e6re virkemidler om hverandre, noe som gj\u00f8r det krevende \u00e5 f\u00f8re en helhetlig sikkerhetspolitikk for \u00e5 forebygge og h\u00e5ndtere kriser s\u00e5 lenge sektorprinsippet fortsatt st\u00e5r sterkt.<\/p>\n

Dette viser hvor viktig det er at forsvarskommisjonen som skal nedsettes f\u00e5r en bred sammensetning og et bredt mandat, p\u00e5 tvers av sektorer, slik at man ikke st\u00e5r i fare for at anbefalingene l\u00e5ses til bestemte forskningsfelt eller fortellinger, men derimot holdes \u00e5pen og s\u00e5 fordomsfri som mulig. Kommisjonen b\u00f8r ha strategisk bredde- og dybdesyn og f\u00e5 et tydelig mandat til \u00e5 utfordre etablerte tankesett, slik at alle sannsynlige alternativer legges fram og kan diskuteres.<\/p>\n

Kommisjonen m\u00e5 ogs\u00e5 sikte mot \u00e5 (gjen)etablere en sterkere felles forankring av, og forst\u00e5else for, norske forsvars- og sikkerhetspolitiske interesser. Den sikkerhetspolitiske utviklingen og v\u00e5re tidligere valg har f\u00f8rt til at vi har f\u00e5tt mer milit\u00e6r aktivitet og internasjonal tilstedev\u00e6relse i nord. Men det er uvisst om myndighetene i forkant tok innover seg de mulige konsekvensene av dette, i en tid med \u00f8kte spenninger. Dette gjelder b\u00e5de n\u00e5r det kommer til infrastruktur, nok forsvarspersonell, og grad av forst\u00e5else for slike endringsprosesser i sivilbefolkningen.<\/p>\n

Derfor er kunnskapsformidling og bred debatt om forsvar og sikkerhet i \u00e5pent lende enda viktigere \u2013 nettopp for \u00e5 se sakskomplekset i sammenheng p\u00e5 tvers av sektorer og for \u00e5 bygge \u00f8kt bevissthet og forst\u00e5else. Det utgj\u00f8r et viktig grunnlag for god forankring, videre utvikling av totalforsvaret og for \u00e5 bygge motstandsdyktighet.<\/p>\n

 <\/p>\n

Kronikken ble f\u00f8rst publisert i Dagsavisen 10. mars 2021<\/a>.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Den milit\u00e6re opptrappingen i nord har utl\u00f8st full krig blant forsvarsforskere. I stedet for \u00e5 opplyse bekrefter de sine egne fortellinger og strategier. Det viser at det er behov for den nye forsvarskommisjonen. Av: Hedda Langemyr, daglig leder i UTSYN Den siste m\u00e5neden har det v\u00e6rt stor milit\u00e6r aktivitet i nord. F\u00f8rst kom meldingen om…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":3491,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[8,3],"tags":[],"class_list":["post-3490","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kronikk","category-norsk-totalforsvar-og-sikkerhet"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3490","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3490"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3490\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6337,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3490\/revisions\/6337"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3490"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3490"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3490"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}