{"id":3513,"date":"2021-04-30T10:01:37","date_gmt":"2021-04-30T08:01:37","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=3513"},"modified":"2026-11-02T16:39:10","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:10","slug":"farlig-proveballong","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2021\/04\/30\/farlig-proveballong\/","title":{"rendered":"Farlig pr\u00f8veballong"},"content":{"rendered":"

Et \u00abikke-papir\u00bb skaper debatt om nye etno-religi\u00f8se grenser p\u00e5 Balkan.<\/strong><\/p>\n

Av: Ingrid Vik, spesialr\u00e5dgiver i UTSYN<\/em><\/p>\n

Akkurat n\u00e5 figurerer et s\u00e5kalt ikke-papir i EU-korridorene i Brussel. Alts\u00e5 et dokument som egentlig ikke eksisterer, skrevet av akt\u00f8rer ingen vet hvem er. De brukes i politikk og diplomati for \u00e5 diskutere nye ideer p\u00e5 trygg avstand fra offentlighetens s\u00f8kelys.<\/p>\n

Dette ikke-papiret har imidlertid havnet midt i en mediestorm. Det ble offentliggjort av en slovensk medieplattform for et par uker siden og ble umiddelbart toppsak over hele regionen. Papiret tar utgangspunkt i den uavklarte situasjonen i Bosnia-Hercegovina og Kosovo og presenterer en kvikk fiks, oppsummert av en venn i Slovenia p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te: \u00abEn lettvint tosiders oppskrift p\u00e5 \u00e5 rydde opp i Vest-Balkans ul\u00f8ste nasjonale sp\u00f8rsm\u00e5l ved \u00e5 opprette Stor-Kroatia, -Serbia og -Albania samt starte neste balkankrig.\u00bb. Alts\u00e5 en siste avklarende runde i prosessen med \u00e5 oppl\u00f8se det multi-religi\u00f8se, multi-etniske Jugoslavia.<\/p>\n

Notatet omtales som slovensk fordi landets h\u00f8yrepopulistiske statsminister Janez Jan\u0161a angivelig har v\u00e6rt budbringeren til Brussel. Hans kontor har verken dementert eller bekreftet dette. I Serbia avviser president Aleksandar Vucic noe befatning med ikke-papiret, mens innenriksminister er for \u00e5 samle serbere i regionen under \u00e9n felles grense. Albanias statsminister Edi Rama p\u00e5 sin side bekreftet at han ikke bare har sett dokumentet, men ogs\u00e5 diskutert grenseendringer med den slovenske statsministeren. Et lite mysterium, det hele, alts\u00e5.<\/p>\n

Uansett hvem som st\u00e5r bak, er det grunn til \u00e5 sp\u00f8rre hvorfor grenseendringer langs etniske og religi\u00f8se skillelinjer fortsatt er tema i en region som ble revet i filler under borgerkrigene p\u00e5 1990-tallet. Her b\u00e6rer de politiske lederne i regionen et s\u00e6rlig ansvar. Men ogs\u00e5 geopolitiske akt\u00f8rer som EU. Eller mer presist; EUs sendrektighet vis-\u00e0-vis sine naboer i s\u00f8r\u00f8st. Det er 18 \u00e5r siden m\u00f8tet i Thessaloniki hvor EU og landene i regionen formulerte en felles erkl\u00e6ring om demokratiske verdier og godt styresett. Her st\u00e5r det svart p\u00e5 hvitt at framtiden til landene p\u00e5 Vest-Balkan ligger i EU. \u00c5ret etter ble Slovenia innlemmet og ni \u00e5r senere Kroatia. Bosnia-Hercegovina leverte sin s\u00f8knad i 2016, men den fastl\u00e5ste politiske situasjonen i landet har satt en stopper for n\u00f8dvendige reformprosesser. Dermed er EU-medlemskap fortsatt i det bl\u00e5. Det samme gjelder for de \u00f8vrige landene i regionen der ingen kan forvente snarlig medlemskap. Frav\u00e6ret av et handlekraftig EU har i tillegg \u00e5pnet for mer russisk, tyrkisk og kinesisk engasjement. Resultatet av alt dette er en \u00f8kende f\u00f8lelse av h\u00e5pl\u00f8shet og vedvarende politisk ustabilitet.<\/p>\n

EU anno 2021 er heller ikke det fyrt\u00e5rnet for demokrati og framgang som det en gang var. Snarere sliter unionen med dype interne splittelser, ideologisk og sosio\u00f8konomisk. Finanskrisen har skapt varig mistillit mellom nord og s\u00f8r og flyktningkrisen markerte et skarpt ideologisk skille mellom \u00f8st og vest. Dette p\u00e5virker ogs\u00e5 situasjonen p\u00e5 Balkan. For selv om Brussel garantert vil avvise innholdet i ikke-papiret, spekuleres det om ogs\u00e5 EU-land i regionen har v\u00e6rt med \u00e5 koke sammen dette notatet. Det er for \u00f8vrig godt kjent at den slovenske statsministeren, Serbias president og Ungarns statsminister Victor Orban har god kjemi og ideologisk fellesskap. Slik det blant annet kom til uttrykk p\u00e5 konferansen \u00abEurope-uncenscored\u00bb sommeren 2020 organisert av ungarske myndigheter. Med ulik innramming vektla de tre statslederne et felles budskap om at Europas kriser bare kan l\u00f8ses av sterke nasjonalstater forankret i \u00abjudeo-kristne\u00bb fellesverdier som vestlige land har forlatt.<\/p>\n

Tilbake til ikke-papiret. Det er et farlig spill fordi innholdet har en viss resonans blant desillusjonerte befolkninger p\u00e5 Balkan. \u00abAlts\u00e5 hvis du sp\u00f8r folk om hva de egentlig mener\u00bb, skriver en velinformert kollega fra Nord-Makedonia i en e-post. Ikke-papiret tolkes derfor ogs\u00e5 som en lissepasning til nasjonalister og separatister \u2013 og som del av et skittent politisk spill fra illiberale akt\u00f8rer i og utenfor regionen som ser seg tjent med et ustabilt Vest-Balkan. Men sannheten er at det ikke finnes noen lettvinte l\u00f8sninger. Bare hardt politisk arbeid for \u00e5 gjenreise tillit p\u00e5 tvers av etniske skillelinjer og tro p\u00e5 en framtid i regionen.<\/p>\n

 <\/p>\n

Kronikken ble f\u00f8rst publisert i Klassekampen<\/a> 29. april 2021.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Et \u00abikke-papir\u00bb skaper debatt om nye etno-religi\u00f8se grenser p\u00e5 Balkan. Av: Ingrid Vik, spesialr\u00e5dgiver i UTSYN Akkurat n\u00e5 figurerer et s\u00e5kalt ikke-papir i EU-korridorene i Brussel. Alts\u00e5 et dokument som egentlig ikke eksisterer, skrevet av akt\u00f8rer ingen vet hvem er. De brukes i politikk og diplomati for \u00e5 diskutere nye ideer p\u00e5 trygg avstand fra…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":3514,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[8,9,30],"tags":[],"class_list":["post-3513","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kronikk","category-nato-og-europa","category-vest-balkan"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3513","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3513"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3513\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6344,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3513\/revisions\/6344"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3513"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3513"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3513"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}