{"id":3529,"date":"2021-06-20T12:14:16","date_gmt":"2021-06-20T10:14:16","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=3529"},"modified":"2026-11-02T16:39:11","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:11","slug":"ny-norsk-kurs-i-nato","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2021\/06\/20\/ny-norsk-kurs-i-nato\/","title":{"rendered":"Ny norsk kurs i NATO"},"content":{"rendered":"

Det er under to uker til Nato-toppm\u00f8tet i Brussel. Statsminister Erna Solberg (H) vil ha Nato tilbake som en forsvarsallianse.<\/strong><\/p>\n

Av: Hedda Langemyr, daglig leder i UTSYN<\/em><\/p>\n

Nato skal omskrive sin egen \u00abgrunnlov\u00bb<\/a>, alts\u00e5 f\u00e5 et nytt strategisk konsept. Siste gang det skjedde var i 2010. Den gang ble Russland omtalt som en strategisk partner. Kina var ikke engang nevnt. En revisjon er derfor h\u00f8yst n\u00f8dvendig og p\u00e5 overtid. Det blir tema p\u00e5 Natos toppm\u00f8te i Brussel 14. juni.<\/p>\n

Men hvordan vil det nye konseptet se ut?<\/p>\n

Nato er en nord-atlantisk forsvarspakt, hvor USA alltid har hatt en dominerende rolle. USA er den st\u00f8rste bidragsyteren og har s\u00e5ledes ogs\u00e5 stor definisjonsmakt. Det inneb\u00e6rer blant annet at de i flere omganger har tolket forsvarsoppdraget til \u00e5 inkludere milit\u00e6re operasjoner i omr\u00e5der utenfor Nato-landenes grenser.<\/p>\n

Den norske linjen har v\u00e6rt \u00e5 f\u00f8lge USA. Denne linjen har ligget fast, uavhengig av hvem som har v\u00e6rt i regjering i Norge. N\u00e5 signaliserer Erna Solberg nye tider<\/a>. Det er oppsiktsvekkende, gitt at ordene faller fra lederen av det tradisjonelle forsvarspartiet H\u00f8yre.<\/p>\n

Til VG sier Solberg at hun \u00abvil v\u00e6re veldig tilbakeholden med hvor vi skal bruke Nato og hvor det kan v\u00e6re nyttig. Det er ikke et poeng at Nato skal v\u00e6re alle mulige steder. Nato skal f\u00f8rst og fremst v\u00e6re en forsvarsallianse for de landene som er medlemmer\u00bb.<\/p>\n

Det er interessant, fordi dette er ord som tidligere ville v\u00e6rt forbeholdt venstresiden i norsk politikk.<\/p>\n

Solbergs ord kan ogs\u00e5 leses som en kritikk av b\u00e5de USA og deres tolkning av Nato-paktens artikkel fem<\/a>. Artikkelen sier som kjent at et angrep mot \u00e9n alliansepartner er et angrep p\u00e5 alle medlemslandene, og at det i s\u00e5 fall legitimerer \u00abbruk av v\u00e6pnet makt, som den anser for n\u00f8dvendig for \u00e5 gjenopprette og opprettholde det nord-atlantiske omr\u00e5des sikkerhet\u00bb.<\/p>\n

USAs holdning til artikkel fem har v\u00e6rt at det holder \u00e5 f\u00f8le sin egen sikkerhet truet, som i Irak. Eller som etter 9\/11, at et angrep p\u00e5 hjemmebane, legitimerer milit\u00e6re operasjoner i Afghanistan.<\/p>\n

Solbergs ord m\u00e5 kort og godt leses som et krav om \u00e5 gj\u00f8re Nato til mer av det som var den opprinnelige intensjonen, nemlig en forsvarsallianse, en felles mur som omslutter de vestlige landene som inng\u00e5r i alliansen \u2013 ikke et fellesoperativt, uteg\u00e5ende milit\u00e6rvesen som kan operere som verdenspoliti der USA m\u00e5tte finne det for godt.<\/p>\n

Et interessant sp\u00f8rsm\u00e5l er om Solbergs nye linje ogs\u00e5 er et brudd med den norske Amerika-linjen. Svaret er b\u00e5de ja, og nei.<\/p>\n

Det er ja, fordi Solbergs holdning kan bli et dilemma opp mot USAs linje mot Asia. Solberg er nemlig tydelig p\u00e5 at Kina ikke b\u00f8r v\u00e6re et omr\u00e5de som Nato skal blande seg for mye borti. Nato-sjef Jens Stoltenbergs skisse til ny strategisk plan peker bestemt mot Kina og Asia. Stoltenberg har sagt at Nato m\u00e5 ha mye st\u00f8rre oppmerksomhet mot Kina, og han peker ut Kina som den st\u00f8rste trusselen mot \u00e5pne samfunn. Stoltenberg \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re Nato til en global politisk allianse, i tettere samarbeid med land som Australia, Japan, New Zealand og S\u00f8r-Korea. Generalsekret\u00e6rens visjon er \u00e5penbart en videref\u00f8ring av b\u00e5de Trump og Bidens \u00f8kte politiske engasjement mot \u00f8st, som ser p\u00e5 Kina som en \u00f8kende trussel mot USAs posisjon.<\/p>\n

Dit vil alts\u00e5 ikke Solberg.<\/p>\n

\u00abVi m\u00e5 diskutere Kinas \u00f8kte milit\u00e6re aktivitet uten at det betyr at Nato skal ha en rolle der. Jeg er veldig tilbakeholden med hvor vi skal bruke Nato. Det m\u00e5 v\u00e6re mulig for Nato \u00e5 snakke om sikkerhet og ha analyser om det, uten at det betyr at Nato skal involvere seg direkte\u00bb, sier hun til VG.<\/p>\n

Samtidig er Solbergs ord ikke s\u00e5 oppsiktsvekkende som det kanskje kan virke. I praksis er dette ogs\u00e5 i tr\u00e5d med amerikansk politikk. USA er i ferd med \u00e5 trekke seg ut av Afghanistan. Alle amerikanske soldater skal v\u00e6re ute av landet innen 11. september i \u00e5r<\/a>. Dette er kjent. Allerede under Trump signaliserte den amerikanske administrasjonen at det skulle bli f\u00e6rre milit\u00e6re utenlandsaktiviteter fra USA, og dermed Nato.<\/p>\n

Stoltenberg legger ogs\u00e5 vekt p\u00e5 \u00e5 styrke den sivile motstandsdyktigheten i Nato-landene. Dette m\u00e5 ses i lys av at Nato og EU har f\u00e5tt et langt tettere samarbeid de siste \u00e5rene og blant annet har hatt representanter til stede p\u00e5 hverandres toppm\u00f8ter. I tillegg har det blitt etablert et hundretalls felles prosjekter mellom EU og Nato nettopp for \u00e5 bekjempe sammensatte, ikke-milit\u00e6re trusler mot demokratiet. Solberg virker ogs\u00e5 her tilbakeholden, og argumenterer med at alliansen ikke m\u00e5 gape over for mye.<\/p>\n

Hva som blir det endelige utfallet av Natos nye konsept vet vi ikke enn\u00e5. Det vi har f\u00e5tt vite om strategien vitner om en sterkere verdimessig forankring i Nato-landene, i betydningen av en sterkere felles kamp for \u00e5 bevare demokratiene i Europa. Her inng\u00e5r ogs\u00e5 arbeidet med \u00e5 styrke den sivile motstandsdyktigheten, spesielt mot s\u00e5kalte hybride, sammensatte trusler. Den vitner ogs\u00e5 om en politisering, hvor USA \u00f8nsker et sterkere fokus p\u00e5 den strategiske rivaliseringen mot Kina. Dette vil i s\u00e5 fall potensielt kunne f\u00e5 sterke spill-over effekter b\u00e5de p\u00e5 internasjonal handel og diplomati.<\/p>\n

Det h\u00f8res intuitivt fornuftig ut med \u00f8kt oppmerksomhet p\u00e5 egne kjerneomr\u00e5der, men det har ogs\u00e5 v\u00e6rt i fokus i Nato siden n\u00e6romr\u00e5deinitiativet kom i 2008. Det er alts\u00e5 ikke noe nytt. Det er enkelt \u00e5 forst\u00e5 Solbergs \u00f8nske om \u00e5 ikke legge seg ut med Kina, spesielt etter at Norge fikk erfare hvor mye utenrikspolitisk kapital som krevdes for \u00e5 rette opp forholdet til Kina etter utdelingen av Nobels fredspris i 2010 til den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo. Solbergs tiln\u00e6rming virker likevel noe utdatert, da hun fastholder den sterke dikotomien mellom krig og fred. Ved at de sterke skillene mellom milit\u00e6re og sivile opprettholdes, vil b\u00e5de Forsvaret og samfunnet for \u00f8vrig bli d\u00e5rligere rustet til \u00e5 takle sammensatte sikkerhetstrusler. Det virker lite klokt.<\/p>\n

Solbergs utspill og det kommende toppm\u00f8tet b\u00f8r bli gjenstand for god offentlig debatt ogs\u00e5 i valgkampen, fordi Natos nye strategiske konsept i stor grad vil p\u00e5virke norske prioriteringer av styrker, materiell og penger i mange \u00e5r framover.<\/p>\n

 <\/p>\n

Kronikken ble f\u00f8rst publisert i Dagsavisen<\/a> 31. mai 2021.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Det er under to uker til Nato-toppm\u00f8tet i Brussel. Statsminister Erna Solberg (H) vil ha Nato tilbake som en forsvarsallianse. Av: Hedda Langemyr, daglig leder i UTSYN Nato skal omskrive sin egen \u00abgrunnlov\u00bb, alts\u00e5 f\u00e5 et nytt strategisk konsept. Siste gang det skjedde var i 2010. Den gang ble Russland omtalt som en strategisk partner.…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":3530,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[8,9],"tags":[],"class_list":["post-3529","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kronikk","category-nato-og-europa"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3529","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3529"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3529\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6358,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3529\/revisions\/6358"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3529"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3529"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3529"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}