{"id":3542,"date":"2021-06-27T12:47:31","date_gmt":"2021-06-27T10:47:31","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=3542"},"modified":"2026-11-02T16:39:11","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:11","slug":"a-snakke-om-krigen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2021\/06\/27\/a-snakke-om-krigen\/","title":{"rendered":"\u00c5 snakke om krigen"},"content":{"rendered":"

Hvordan bygge politisk beredskap etter hendelser som 22. juli?<\/strong><\/p>\n

Av: Ingrid Vik, spesialr\u00e5dgiver i UTSYN<\/em><\/p>\n

Etter 22. juli 2011 samlet nasjonen seg under en felles fane om demokrati og samhold. Ti \u00e5r etter etterlyser AUF et oppgj\u00f8r om det politiske tankegodset bak terrorhandlingene. Samtidig p\u00e5g\u00e5r en annen debatt om den norske okkupasjonshistoriens manglende inkludering av de norske j\u00f8denes krigshistorie. Til tross for de \u00e5penbare forskjellene mellom disse hendelsene, er det noen paralleller verdt \u00e5 merke seg.<\/p>\n

\u00abHva snakker vi om n\u00e5r vi snakker om krigen\u00bb er navnet p\u00e5 en serie filmer regissert av den norske kunstneren Birgitte Sigmundstad. Her unders\u00f8ker hun hva og hvem vi snakker om n\u00e5r vi snakker om krigen. Vi m\u00f8ter blant annet historikeren Synne Corell som forsker p\u00e5 de norske j\u00f8denes krigshistorie. Scenen er Riksarkivet og vi f\u00f8lger henne gjennom korridorer av hylleradene fylt med mapper og tykke b\u00f8ker. S\u00e5 bak et arbeidsbord hvor hun blar gjennom det historiske verket \u00abNorges krig 1940-1945\u00bb. Et verk f\u00f8rt i pennen av faghistorikere s\u00e5 vel som av akt\u00f8rene selv. Alts\u00e5 av personer som hadde helt sentrale posisjoner under og etter krigen. \u00abNorges krig\u00bb er det f\u00f8rste fors\u00f8ket p\u00e5 \u00e5 skj\u00e6re gjennom hendelsene og etablere en offisiell versjon av krigen, forteller Corell. Det markerer starten p\u00e5 utviklingen av en patriotisk minnekultur.<\/p>\n

Etter 22. juli-terroren ble det umiddelbart etablert et narrativ om demokrati og samhold for \u00e5 sikre at samfunnet kunne g\u00e5 samlet videre \u2013 s\u00e5 raskt som mulig. Det var viktig i 1945 og det var viktig i den skj\u00f8re situasjonen Norge befant seg i h\u00f8sten 22. juli. Men i begge tilfeller ser vi at fred og stabilitet vinnes til en pris. I den norske minnekulturen etter 1945 ble noen av de mest \u00e5penbare ofrene skj\u00f8vet ut av fortellingen. Det gjaldt de norske j\u00f8dene, men ogs\u00e5 andre, som krigsseilerne. Alvoret i dette har vi f\u00e5tt dokumentert gjennom en serie med helt nye b\u00f8ker, filmer og debatter. S\u00e5 er sp\u00f8rsm\u00e5let; risikerer vi \u00e5 gj\u00f8re det samme mot ofrene for 22. juli-terroren?<\/p>\n

Historikeren Halvard Notaker skriver i boka \u00abArbeiderpartiet og 22. juli\u00bb om konflikten som oppsto mellom den felles minnekulturen og behovet for et politisk oppgj\u00f8r. Dav\u00e6rende partisekret\u00e6r Raymond Johansen fors\u00f8kte \u00e5 starte en offentlig debatt om ideologien bak terroren, men ble stoppet fordi det kom i veien for den store fortellingen. Man valgte et alts\u00e5 et fredens kompromiss som p\u00e5 ett niv\u00e5 er h\u00f8yst forst\u00e5elig. Problemet ser vi imidlertid n\u00e5r det gj\u00f8res opp status ti \u00e5r etter.<\/p>\n

Ved \u00e5 unnlate \u00e5 ta et politisk oppgj\u00f8r, ble det ikke g\u00e5tt i rette med h\u00f8yreradikale holdninger som \u00e5penbart fantes, og ofrene ble i mange tilfeller sittende alene med sine fortellinger og erfaringer. Samtidig ble nettrollene som delte Breiviks holdninger mer h\u00f8ylytte. Over tid har grensene for hva som er greit \u00e5 ytre av h\u00f8yreradikalt tankegods flyttet seg flere hakk, og i dag ser vi ogs\u00e5 at h\u00f8yreradikale st\u00e5r h\u00f8yt p\u00e5 PSTs terrorliste. N\u00e5r vi tillegg vet at ofrene, mange av dem barn i 2011, utsettes for hets p\u00e5 nettet og en fersk unders\u00f8kelse viser at om lag 30 prosent mener at Arbeiderpartiet utnytter terrorhendelsen politisk, ja s\u00e5 har noe g\u00e5tt galt.<\/p>\n

Hvordan kan vi som samfunn ta tak i denne ut\u00e5lelige situasjonen? Etter 2011 fikk vi en n\u00f8dvendig debatt om norsk beredskapskultur. Gj\u00f8rv-kommisjonens konklusjon var klar p\u00e5 at den var for d\u00e5rlig og Erna Solberg gikk til valg p\u00e5 \u00e5 styrke beredskapen. Frp fikk klippekort p\u00e5 ministerposten for Justis- og beredskap med sju bytter p\u00e5 seks \u00e5r. Jeg mener at det er grunn til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved Solbergs beredskapsstrategisk beslutning om \u00e5 overlate Justis- og beredskapsdepartementet etter 22. juli til et parti som i praksis viste seg uskikket til vervet og som i tillegg har fungert mer splittende enn samlende. Statsministerens h\u00e5ndtering av sikkerhet og beredskap blir en skygge over hennes framtidige etterm\u00e6le som statsminister i denne helt avgj\u00f8rende tidsepoken.<\/p>\n

Vi m\u00e5 kunne snakke om det som skjedde, enten det handler om j\u00f8denes skjebne under krigen eller om 22. juli, fordi det handler om \u00e5 bygge politisk beredskap og sivil motstandskraft mot nye trusler og anslag mot det norske samfunnet. Erfaringer fra andre land viser at demokratiet ikke er mer robust enn det alltid m\u00e5 forsvares og kultiveres. Her spiller minnekultur en viktig rolle, men den m\u00e5 v\u00e6re stor nok til \u00e5 ramme hele fortellingen, ogs\u00e5 det verste og det vondeste.<\/p>\n

 <\/p>\n

Kronikken ble f\u00f8rst publisert i Klassekampen<\/a> 17. juni 2021.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Hvordan bygge politisk beredskap etter hendelser som 22. juli? Av: Ingrid Vik, spesialr\u00e5dgiver i UTSYN Etter 22. juli 2011 samlet nasjonen seg under en felles fane om demokrati og samhold. Ti \u00e5r etter etterlyser AUF et oppgj\u00f8r om det politiske tankegodset bak terrorhandlingene. Samtidig p\u00e5g\u00e5r en annen debatt om den norske okkupasjonshistoriens manglende inkludering av…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":3543,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[8,23],"tags":[],"class_list":["post-3542","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kronikk","category-tillit-og-demokrati"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3542","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3542"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3542\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6361,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3542\/revisions\/6361"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3542"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3542"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3542"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}