N\u00e5r konsekvenser av \u00f8kte milit\u00e6re og geopolitiske spenninger kommer tett p\u00e5 sivilbefolkningen, er resultatet ofte motstand og konflikt. Hva skjer da med samfunnets evne til beredskap og kriseh\u00e5ndtering?<\/p>\n
Av: Ingrid Vik, spesialr\u00e5dgiver i UTSYN<\/em><\/p>\n Flere saker de siste m\u00e5nedene viser at tilliten mellom folk og forsvar i nord utfordres gjennom harde ordskifter om konkrete sikkerhetspolitiske hendelser og situasjonsbeskrivelser. Sp\u00f8rsm\u00e5let om ub\u00e5thavnen i Troms\u00f8 er ett eksempel, tilsvarende det \u00f8kte n\u00e6rv\u00e6r av forsvar og etterretning i Finnmark. Samtidig er tillit i befolkningen en forutsetning for et effektivt forsvar, inkludert et robust totalforsvar. I dagens situasjon, med et mer komplekst trusselbilde der grensene mellom krig og fred er mer utydelig, er dette viktigere enn p\u00e5 lenge. Derfor er det grunn til bekymring n\u00e5r debattene rundt disse sp\u00f8rsm\u00e5lene ser ut til \u00e5 bli mer polariserte og mindre l\u00f8sningsorienterte.<\/p>\n Forsvaret har alltid v\u00e6rt en viktig del av samfunnene nordp\u00e5, det ligger i kortene med nordomr\u00e5denes strategiske beliggenhet. Men n\u00e5r folketallet i Finnmark g\u00e5r ned samtidig som n\u00e6rv\u00e6r av forsvar og etterretning \u00f8ker, s\u00e5 endrer balansen seg mellom det sivile og det milit\u00e6re. Denne situasjonen bekymrer mange folk i Finnmark. En bekymring som kommer til syne gjennom politisk debatt, gjennom oppslag i regionale og lokale media, og ikke minst i de mange og til dels harde ordskiftene som p\u00e5g\u00e5r p\u00e5 diverse digitale plattformer. Sett fra nord handler ikke sikkerhet om ensidig styrking av forsvar og etterretning, men snarere om \u00e5 bygge levedyktige lokalsamfunn. Da trengs det en nasjonal satsing som gj\u00f8r at folk kan bli boende. Sikkerhet gjennom \u00f8kt sivilt n\u00e6rv\u00e6r, med andre ord.<\/p>\n Betydningen av sivilt n\u00e6rv\u00e6r for \u00e5 trygge norsk territorium er det lett \u00e5 v\u00e6re enig i. Samtidig viser det at uenighetene ikke f\u00f8rst og fremst er et sp\u00f8rsm\u00e5l om balansen mellom sivil og milit\u00e6r tilstedev\u00e6relse. Det handler om at myndigheter og befolkningen ogs\u00e5 kan ha h\u00f8yst ulike beskrivelser av hva og hvem som truer. S\u00e6rlig gjelder det vis-a-vis v\u00e5rt naboland i \u00f8st, hvor forbindelsene mellom folk i Finnmark og Russland er varme og har lange historiske r\u00f8tter. Det handler om Den r\u00f8de arm\u00e9s frigj\u00f8ring av Finnmark i 1944, men ogs\u00e5 om dypere historiske linjer og lange relasjoner mellom ulike befolkningsgrupper i nord. Det er historier som fortsatt er levende og som knytter folk sammen p\u00e5 tvers av den norsk-russiske grensen. Mellommenneskelige relasjoner som ogs\u00e5 er sv\u00e6rt synlig i grensebyen Kirkenes. Her st\u00e5r skiltene langs veien b\u00e5de p\u00e5 russisk og norsk, og folk p\u00e5 begge sider er utstyrt med grensebeboerbevis som gir fri ferdsel over riksgrensa. Rundt ti prosent av befolkningen i byen er i dag russere. En sikkerhetstrussel, hevder noen. Men for mange i Finnmark er russerne ikke bare en naturlig del av samfunnet, men folk-til-folk-samarbeidet er ogs\u00e5 en viktig kilde b\u00e5de til lokalt n\u00e6ringsliv og til sikkerhet og stabilitet.<\/p>\n Derfor er det ogs\u00e5 slik at n\u00e5r norske sikkerhetsmyndigheter p\u00e5peker at russere ikke bare er gode naboer, men ogs\u00e5 den viktigste milit\u00e6re utfordrer og sikkerhetspolitiske motpart, s\u00e5 bryter det med erfaringene og rammefortellingen nordp\u00e5. Fra myndighetenes side blir det fremhevet at varme relasjoner og sterke b\u00e5nd i nord, ikke n\u00f8dvendigvis gir et helhetlig bilde med hensyn til alle sider ved russisk politikk og Russlands geopolitiske rolle og ambisjoner.<\/p>\n S\u00e5 er sp\u00f8rsm\u00e5let om disse to rammefortellingene kan leve side om side. Hvordan bevare det viktige Barentssamarbeidet og samtidig styrke det milit\u00e6r-sivile samarbeidet og den generelle sikkerhetskulturen? I lys av dagens trusselbilde, er det helt n\u00f8dvendig. Det ser man blant annet gjennom en \u00f8kning av s\u00e5kalte hybride hendelser. Fram til nylig har man blant annet opplevd gjentatte forstyrrelser av GPS-signaler, slik som ogs\u00e5 politimesteren i Finnmark, Ellen Katrine H\u00e6tta, har tatt opp ved flere anledninger. Et annet eksempel fra nyere tid er flyktningkrisen i 2015 som bidrog til en prek\u00e6r situasjon i Kirkenes. En situasjon som ogs\u00e5 kunne utnyttes av Russland. Mindre enn 200 flyktninger over den russisk-norske grensen p\u00e5 Storskog var nok til \u00e5 sette et norsk lokalsamfunn ut av spill og avdekke betydelige s\u00e5rbarheter med hensyn til norsk beredskap og kriseh\u00e5ndtering.<\/p>\n Men vi ser ogs\u00e5 en \u00f8kning i mer subtile former for p\u00e5virkning, f.eks. gjennom desinformasjonskampanjer med m\u00e5l om \u00e5 n\u00f8re opp under eksisterende konflikter. Desinformasjon benyttes av b\u00e5de statlige og ikke-statlige akt\u00f8rer for \u00e5 skape forvirring og splittelser innad i befolkningen. Trusselen fra denne typer handlinger forsterkes ytterligere i krisesituasjoner, s\u00e5nn som under covid-19-pandemien, som vi fortsatt sliter med \u00e5 bekjempe. Bak kampanjene st\u00e5r land som Russland og Kina, men ogs\u00e5 ikke-statlige akt\u00f8rer som kan ha \u00f8konomiske og politiske interesser i nord. Poenget er at i en befolkning med manglende tillit, er det ogs\u00e5 lettere \u00e5 skape splid og polarisering. USA er et godt eksempel p\u00e5 det, men vi ser ogs\u00e5 till\u00f8p i deler av det norske ordskiftet.<\/p>\n L\u00f8sningen p\u00e5 dette er ikke at sikkerhetsmyndigheter i s\u00f8r forteller folk i nord hva de skal mene og tro. L\u00f8sningen m\u00e5 bygges gjennom \u00e5 styrke dialog og samhandling som igjen kan bidra til \u00e5 etablere en tydeligere felles situasjonsforst\u00e5else. Uten det blir det vanskelig \u00e5 drive god kriseh\u00e5ndtering og krisekommunikasjon.<\/p>\n Her b\u00e6rer norske myndigheter et s\u00e6rskilt ansvar. Tvangssammensl\u00e5ing av Troms og Finnmark er \u00e9n sak, men ogs\u00e5 arrestasjonen av Frode Berg eller rettssaken om \u00d8len Betong har gjort sitt for \u00e5 svekke forholdet mellom folk i nord og statlige myndigheter. Sistnevnte handlet om betongselskapet i S\u00f8r-Varanger som saks\u00f8kte den norske stat for 135 millioner, penger som de hevder de tapte etter p\u00e5st\u00e5tte rekrutteringsfors\u00f8k fra den norske etterretningstjenesten. I tingretten valset regjeringsadvokaten over Finnmarks-bedriften og vant saken glatt. Men p\u00e5 veien tapte man ytterligere dyrebar tillit.<\/p>\n Dersom man ikke tar dette p\u00e5 alvor, kan det f\u00e5 konsekvenser for f\u00f8rstelinjens effektivitet i m\u00f8te med usynlige og hybride trusler. \u00abIt takes two to tango\u00bb, heter det. Skal tillit og felles situasjonsforst\u00e5else bygges, s\u00e5 m\u00e5 man ikke bare bli flinkere til \u00e5 lytte, men ogs\u00e5 til \u00e5 bygge flere arenaer for samtaler og debatt. Samtaler med fokus p\u00e5 \u00e5 bygge felles forst\u00e5else som kan bidra til gode l\u00f8sninger.<\/p>\n <\/p>\n F\u00f8rst publisert i Befalsbladet<\/a> 1\/2021 og p\u00e5 nof.no<\/a> 19. april 2021.<\/em><\/p>\n <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" N\u00e5r konsekvenser av \u00f8kte milit\u00e6re og geopolitiske spenninger kommer tett p\u00e5 sivilbefolkningen, er resultatet ofte motstand og konflikt. Hva skjer da med samfunnets evne til beredskap og kriseh\u00e5ndtering? Av: Ingrid Vik, spesialr\u00e5dgiver i UTSYN Flere saker de siste m\u00e5nedene viser at tilliten mellom folk og forsvar i nord utfordres gjennom harde ordskifter om konkrete sikkerhetspolitiske…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":3560,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[5],"tags":[],"class_list":["post-3559","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-nordomraadene"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3559","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3559"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3559\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6348,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3559\/revisions\/6348"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3559"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3559"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3559"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}