{"id":3565,"date":"2021-07-21T13:49:36","date_gmt":"2021-07-21T11:49:36","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=3565"},"modified":"2026-11-02T16:39:11","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:11","slug":"regjeringens-terrortiltak-ma-begrunnes","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2021\/07\/21\/regjeringens-terrortiltak-ma-begrunnes\/","title":{"rendered":"Regjeringens terrortiltak m\u00e5 begrunnes"},"content":{"rendered":"

Kontraterrorstrategien b\u00e6rer preg av teknologioptimisme, og ignorerer \u00e5rsaker til radikalisering.<\/strong><\/p>\n

Av: Simen Bakke, senior informasjonssikkerhetsr\u00e5dgiver og fagprofil i UTSYN<\/em><\/p>\n

Regjeringen offentliggjorde sin nye kontraterrorstrategi<\/a> den 15. juli, \u00e9n uke f\u00f8r 10 \u00e5rs markeringen etter terrorangrepene i Regjeringskvartalet og p\u00e5 Ut\u00f8ya 22. juli 2011. I strategien finner vi flere konkrete tiltak som skal sette sikkerhets- og etterretningstjenestene bedre i stand til \u00e5 avdekke terrornettverk og avverge angrepsplaner. Borgernes sikkerhet er en av statens viktigste oppgaver, og lovverket m\u00e5 tilpasses den digitale tidsalderen.<\/p>\n

Kontraterrorstrategien b\u00e6rer imidlertid preg av \u00e5 v\u00e6re noks\u00e5 teknologioptimistisk med fokus p\u00e5 at terror kan bekjempes med teknikk fremfor \u00e5 anses som et menneskelig ekstremismeproblem.<\/p>\n

Tiltak som har til hensikt \u00e5 forhindre \u00e5rsaker til utenforskap og radikalisering, er frav\u00e6rende i strategien. Utfordringen med mange av de teknologiske virkemidlene er at de ogs\u00e5 kan<\/em> ha negative effekter p\u00e5 demokratiske rettigheter, som kommunikasjonsfrihet og personvern. Derfor trenger vi demokratisk debatt.<\/p>\n

Et av de mest egnede eksemplene p\u00e5 hvorfor slik debatt er n\u00f8dvendig i norsk sammenheng, finner vi fra i fjor n\u00e5r Regjeringen ble n\u00f8dt til \u00e5 stanse innf\u00f8ringen av tilrettelagt innhenting<\/a> i forbindelse med implementering av ny lov for Etterretningstjenesten. Innf\u00f8ringen ble stanset etter at EU-domstolen i november 2020 p\u00e5pekte<\/a> at masseinnsamling av data er uforenelig med borgernes krav p\u00e5 kommunikasjonsfrihet, hjemlet i EUs kommunikasjonsdirektiv.<\/p>\n

EU-domstolens avgj\u00f8relse ser imidlertid ikke ut til \u00e5 ha stanset Regjeringen permanent, da de i sin kontraterrorstrategi n\u00e5 skriver at arbeidet med innf\u00f8ringen av tilrettelagt innhenting skal videref\u00f8res. Til tross for at Forsvarsminister Bakke-Jensen i juni i \u00e5r svarte p\u00e5 skriftlig sp\u00f8rsm\u00e5l i Stortinget<\/a> at de rettslige problemstillingene m\u00e5 analyseres grundigere. Videre p\u00e5peker Regjeringen i sin kontraterrorstrategi at evnen til \u00e5 avdekke terrornettverk i utlandet begrenses i dag av at loven ikke er implementert. Dette er problematisk argumentasjon.<\/p>\n

For det f\u00f8rste er ikke p\u00e5standen begrunnet. Det er umulig for borgere i demokratiet Norge \u00e5 ta stilling til om dette faktisk er tilfellet, alts\u00e5 at det er sant, eller om det prim\u00e6rt er strategisk politisk kommunikasjon for \u00e5 sette innhentingen i et mer fordelaktig lys.<\/p>\n

Det blir jevnlig f\u00f8rt terrorsaker for norske domstoler, hvor individer blir tiltalt for terrorplanlegging og andre terrorrelaterte forhold. Samme dag som kontraterrorstrategien ble lansert, ble en 25 \u00e5r gammel mann fra Skien d\u00f8mt til 12 \u00e5rs fengsel for deltakelse i terrorplanlegging. Informasjon i slike saker kommer ofte fra ulike kilder, ogs\u00e5 fra samarbeidende tjenester i utlandet.<\/p>\n

Sp\u00f8rsm\u00e5let er om implementeringen av tilrettelagt innhenting faktisk ville gjort Norge bedre i stand til \u00e5 avdekke terrornettverk i utlandet, slik Regjeringen hevder. Det ville trolig, i enkelte saker, gjort Norge mindre avhengig av samarbeid med sikkerhets- og etterretningstjenester i utlandet. Om virkemiddelet i seg selv ville f\u00f8rt til avdekking av flere terror relaterte saker, er imidlertid en p\u00e5stand som fremst\u00e5r som ubegrunnet.<\/p>\n

De to terrorangrepene som faktisk har funnet sted p\u00e5 norsk jord, i nyere tid, er utf\u00f8rt av to nordmenn, bosatt i Norge. Samtidig er det noks\u00e5 \u00e5penbart av masseinnhentingen har negative sider i demokratiske stater. Ellers ville ikke EU domstolen hatt sterke innvendinger mot tilsvarende overv\u00e5kning i andre stater.<\/p>\n

N\u00e5r Regjeringen \u00f8nsker \u00e5 utvide PSTs adgang til \u00e5 bedrive informasjonsinnhenting og lagring i det digitale domenet, er dette en debatt vi b\u00f8r \u00f8nske velkommen. Vi har alle, som borgere, behov for sikkerhet og frav\u00e6r av terror.<\/p>\n

Det Regjeringen samtidig b\u00f8r gj\u00f8re, er \u00e5 bruke mer tid og krefter p\u00e5 \u00e5 redegj\u00f8re, presist, for \u00e5rsaker, antatt nytteverdi, positive virkninger og negative konsekvenser med tilh\u00f8rende beskrivelser av usikkerhet, som f\u00f8lger med slike inngripende virkemidler. Det holder ikke med generelle beskrivelser av at trusselbildet er krevende og at dagens metoder er utilstrekkelige. De kan bedre enn dette.<\/p>\n

Vi blir som samfunn tvunget til \u00e5 velge posisjon, for eller imot innf\u00f8ringen av inngripende virkemidler som kan komme i konflikt med demokratiske verdier, uten \u00e5 gis reell innsikt og mulighet til \u00e5 ta stilling til de inngripende virkemidlene. Dette er en av de viktigste erfaringene etter fjor\u00e5rets behandling av Etterretningstjenesteloven. Norske borgere b\u00f8r kunne forvente bedre dokumentasjon n\u00e5r Regjeringen \u00f8nsker \u00e5 implementere inngripende virkemidler. Bevisbyrden ligger p\u00e5 de som \u00f8nsker tiltakene innf\u00f8rt, ikke p\u00e5 de som blir p\u00e5virket av dem.<\/p>\n

 <\/p>\n

Kronikken ble f\u00f8rst publisert i Dagens N\u00e6ringsliv<\/a> 20. juli 2021.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Kontraterrorstrategien b\u00e6rer preg av teknologioptimisme, og ignorerer \u00e5rsaker til radikalisering. Av: Simen Bakke, senior informasjonssikkerhetsr\u00e5dgiver og fagprofil i UTSYN Regjeringen offentliggjorde sin nye kontraterrorstrategi den 15. juli, \u00e9n uke f\u00f8r 10 \u00e5rs markeringen etter terrorangrepene i Regjeringskvartalet og p\u00e5 Ut\u00f8ya 22. juli 2011. I strategien finner vi flere konkrete tiltak som skal sette sikkerhets- og…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":2777,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[18,8,22,23],"tags":[],"class_list":["post-3565","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-cybersikkerhet","category-kronikk","category-moderne-trusler","category-tillit-og-demokrati"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3565","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3565"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3565\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6365,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3565\/revisions\/6365"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3565"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3565"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3565"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}