{"id":3571,"date":"2021-07-30T14:08:12","date_gmt":"2021-07-30T12:08:12","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=3571"},"modified":"2026-11-02T16:39:11","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:11","slug":"ytringsforsopling","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2021\/07\/30\/ytringsforsopling\/","title":{"rendered":"Ytringsfors\u00f8pling"},"content":{"rendered":"

N\u00e5r debatten om ytringsfrihet blir for snever, st\u00e5r demokratiet p\u00e5 spill.<\/strong><\/p>\n

Av: Ingrid Vik, spesialr\u00e5dgiver i UTSYN<\/em><\/p>\n

Den norske samfunnskontrakten er tuftet p\u00e5 en finstemt balanse mellom rettigheter p\u00e5 den ene siden og plikter og ansvar p\u00e5 den andre. Det er et grunnleggende prinsipp og fundamentet for en b\u00e6rekraftig velferdsstat \u2013 slik ogs\u00e5 mange av ytringsfrihetens sterkeste st\u00f8ttespillere gjerne p\u00e5peker vis-\u00e0-vis bestemte religi\u00f8se grupper og minoriteter. En slik balanse gjelder derimot ikke p\u00e5 ytringsfrihetsomr\u00e5det hvor bare det \u00e5 snakke om konsekvens og ansvar leses som et knefall for totalit\u00e6re krefter. Det har v\u00e6rt den dominerende tolkning av ytringsfrihet i Norge siden karikaturkrisen i 2006. En strengt bevoktet hegemonisk posisjon omsluttet av tabuer og stramme grenser. Grenser som ironisk nok har gjort diskursen om ytringsfriheten trangere, mer ensrettet og ikke minst mer polarisert.<\/p>\n

Etter ti\u00e5rsmarkeringen av 22. juli-terroren, har det imidlertid \u00e5pnet seg en mer inkluderende offentlig samtale om ytringsfrihet i lys av de mange tilbakemeldingene fra overlevende fra Ut\u00f8ya. Det er fint og n\u00f8dvendig og gir grunn til forsiktig optimisme. Men samtalene om ytringsfrihet, ytringsklima og konsekvensene b\u00f8r ikke stoppe her, men knyttes til flere av de fenomener og situasjoner som i dag setter demokratiet under press.<\/p>\n

Det handler blant annet om konsekvensene av omfanget av hatefulle ytringer rettet mot folkevalgte politikere. Ikke bare f\u00f8rer de til en fors\u00f8pling av den politiske debatten, men de bidrar ogs\u00e5 til \u00e5 svekke deltakelse og representasjon slik flere unders\u00f8kelser n\u00e5 viser. Det er grunnen til at blant annet norske sikkerhetsmyndigheter har uttrykt bekymring for at det harde ytringsklimaet kan \u00abrokke ved fundamentet i demokratiet; et fritt ordskifte og borgere som stiller seg til disposisjon til verv som folkevalgte\u00bb, som politidirekt\u00f8r Benedicte Bj\u00f8rnland skriver i NRK Ytring 4. mars.<\/p>\n

De fleste truslene mot politikere framsettes gjennom sosiale medier. Dette er en av mange grunner til at en av de aller viktigste debattene om ytringsfrihet ikke handler om cancel<\/em> culture<\/em>, men om hvordan vi som samfunn skal h\u00e5ndtere sosiale medier og hvordan stater kan regulere de store teknologiske plattformene. Dernest m\u00e5 folk og ledere bevisstgj\u00f8res for hvordan de mest polariserte debattene ogs\u00e5 gj\u00f8r samfunnet mer s\u00e5rbart for p\u00e5virkning utenfra, gitt at vi lever i en tid med \u00f8kte internasjonale spenninger som igjen har ledet til et mer sammensatt trusselbilde. Kort sagt m\u00e5 offentligheten ta innover seg at m\u00e5ten vi forvalter ytringsfriheten p\u00e5, har konsekvenser for fellesskapets sikkerhet og dermed ogs\u00e5 for demokratiets k\u00e5r. En offentlig debatt om ytringsfriheten m\u00e5 med andre ord ha et mer eksplisitt sikkerhetsperspektiv, gitt den tida vi lever i og de trusler vi omfattes av.<\/p>\n

I tilknytning til dette m\u00e5 vi ogs\u00e5 fortsette debatten om hva \u00f8kt polarisering gj\u00f8r med tilliten i samfunnet, s\u00e5 vel som for muligheten til \u00e5 bygge langsiktige, politiske l\u00f8sninger. Det er ikke minst viktig n\u00e5r vi vet hvilke utfordringer som ligger foran oss.<\/p>\n

Klima, eldreb\u00f8lge og press mot velferdsstaten vil kreve politisk innovasjon og betydelig vilje til endring. Men klarer vi det hvis politikere bruker mer tid p\u00e5 spill og delegitimering av politiske meningsmotstandere enn \u00e5 s\u00f8ke l\u00f8sninger p\u00e5 de utfordringene vi faktisk st\u00e5r overfor? Vi m\u00e5 ogs\u00e5 diskutere hvilken rolle de digitale medieplattformene har f\u00e5tt med hensyn til \u00e5 sette den politiske dagsordenen p\u00e5 m\u00e5ter som forsterker populisme og ekstreme holdninger.<\/p>\n

Sist, men ikke minst m\u00e5 det settes s\u00f8kelys p\u00e5 viktige grupper i samfunnet som i liten grad kommer til orde eller deltar i samfunnsdebatten. Det gjelder blant annet ansatte i offentlig sektor hvor kun et f\u00e5tall ytrer seg i offentligheten til tross for at de forvalter betydelige kunnskaper p\u00e5 vegne av fellesskapet. \u00c5rsakene til dette er sammensatte, men frav\u00e6ret av disse stemmene svekker niv\u00e5et i det politiske ordskiftet p\u00e5 en rekke viktige samfunnssp\u00f8rsm\u00e5l.<\/p>\n

Deres stemme er viktige, i motsetning til sensasjonelle fenomener som den fam\u00f8se Sl\u00f8seriombudsmannen hvis form og innhold undergraver enhver meningsfull samtale om et s\u00e5 sentralt tema som forvaltning av skattebetalernes penger. Dette er etter mitt syn noe av problemet, alts\u00e5 at ledende debattanter og ytringsfrihetsforkjempere bruker tid p\u00e5 slike fenomener i stedet for \u00e5 snakke om reelle saker og interessekonflikter.<\/p>\n

 <\/p>\n

Kronikken ble f\u00f8rst publisert i Klassekampen<\/a> 29. juli 2021.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

N\u00e5r debatten om ytringsfrihet blir for snever, st\u00e5r demokratiet p\u00e5 spill. Av: Ingrid Vik, spesialr\u00e5dgiver i UTSYN Den norske samfunnskontrakten er tuftet p\u00e5 en finstemt balanse mellom rettigheter p\u00e5 den ene siden og plikter og ansvar p\u00e5 den andre. Det er et grunnleggende prinsipp og fundamentet for en b\u00e6rekraftig velferdsstat \u2013 slik ogs\u00e5 mange av…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":3572,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[8,23],"tags":[],"class_list":["post-3571","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kronikk","category-tillit-og-demokrati"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3571","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3571"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3571\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6367,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3571\/revisions\/6367"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3571"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3571"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3571"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}