{"id":3575,"date":"2021-08-19T14:22:00","date_gmt":"2021-08-19T12:22:00","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=3575"},"modified":"2026-11-02T16:39:11","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:11","slug":"naivt-lovforslag-om-pavirkning","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2021\/08\/19\/naivt-lovforslag-om-pavirkning\/","title":{"rendered":"Naivt lovforslag om p\u00e5virkning"},"content":{"rendered":"<p><strong>Uklar p\u00e5virkningslov skaper flere problemer enn den l\u00f8ser.<\/strong><\/p>\n<p><em>Av: Hedda Langemyr, daglig leder i UTSYN<\/em><\/p>\n<p>Regjeringen arbeider n\u00e5 med en ny lov som vil gj\u00f8re det straffbart \u00e5 samarbeide med fremmede etterretningstjenester for \u00ab<a href=\"https:\/\/www.regjeringen.no\/no\/dokumenter\/horing-om-endringer-i-straffeloven-mv.-pavirkningsvirksomhet\/id2849395\/\">\u00e5 p\u00e5virke den allmenne meningsdannelse<\/a>\u00bb. Sp\u00f8rsm\u00e5let er hvor langt vi er villig til \u00e5 la norsk etterretningstjeneste g\u00e5 for \u00e5 passe p\u00e5 at den offentlige samtalen ikke p\u00e5virkes av milit\u00e6re akt\u00f8rer gjennom for eksempel desinformasjon.<\/p>\n<p>\u00ab\u00c5 p\u00e5virke den allmenne meningsdannelse\u00bb kan handle om ytringer eller informasjon rettet mot \u00e5 forsterke polarisering mellom grupper for \u00e5 \u00f8ke konfliktniv\u00e5et, og \u00f8delegge tillit til myndigheter. For eksempel var stormingen av den amerikanske kongressen i januar i \u00e5r, blant annet en konsekvens av omfattende desinformasjon om valgfusk. Et annet eksempel er spredning av desinformasjon om covid-19 fra russiske og kinesiske akt\u00f8rer rettet mot europeiske land, for \u00e5 skape usikkerhet i befolkningen om egne myndigheters h\u00e5ndtering av pandemien.<\/p>\n<p>Summen av m\u00e5lrettet p\u00e5virkning kan over tid endre holdninger, og kan if\u00f8lge E-tjenesten og PST svekke demokratiet v\u00e5rt.<\/p>\n<p>P\u00e5 den ene siden er det derfor \u00e5penbart at vi trenger en slik lov. P\u00e5virkningsoperasjoner rettet mot Norge er et problem. De siste \u00e5rene har trusselvurderingene fra de hemmelige tjenestene p\u00e5pekt en tiltakende grad av p\u00e5virkningsaktivitet beg\u00e5tt av fiendtlige stater. P\u00e5 denne tiden i fjor var det ogs\u00e5 et datainnbrudd mot Stortinget, som tydet p\u00e5 at andre land er interessert i informasjon om v\u00e5re politikere og institusjoner.<\/p>\n<p>Denne type operasjoner er s\u00e6rlig aktuelle i forbindelse med valg, men p\u00e5g\u00e5r ogs\u00e5 ellers for \u00e5 forsterke splittelser og s\u00e5rbarheter i det norske samfunnet. P\u00e5virkningsoperasjoner er s\u00e6rlig knyttet til temaer som vekker sterke f\u00f8lelser, som for eksempel smittevernstiltak og vaksiner knyttet til covid-19, klima- og innvandringspolitikk. Slik lovforslaget st\u00e5r n\u00e5 vil det tilsynelatende gi de hemmelige tjenestene mer fleksibilitet og handlingsrom. Det er b\u00e5de viktig og n\u00f8dvendig.<\/p>\n<p>Advokatforeningen er blant dem som har <a href=\"https:\/\/www.advokatforeningen.no\/aktuelt\/horingsuttalelser\/2021\/august\/endringer-i-straffeloven-mv.---pavirkningsvirksomhet\/\">framf\u00f8rt skarpe innvendinger mot forslaget<\/a>, som de blant annet mener gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 skille mellom hva som er legitim politisk aktivitet og hva som kan v\u00e6re ulovlig p\u00e5virkning. Foreningens hovedkonklusjon er at lovforslaget i n\u00e5v\u00e6rende form er for \u00e5pent for tolkning og dermed kan misbrukes, at det kan \u00e5pne for overv\u00e5kning av fortrolig og lovlig kommunikasjon, og at det b\u00e5de kan bidra til \u00e5 svekke borgernes rettssikkerhet og krenke deres ytringsfrihet.<\/p>\n<p>En del av Advokatforeningens kritikk er betimelig, men den er ogs\u00e5 forutsigbar og litt naiv. Paradokset er at form\u00e5let med loven er \u00e5 beskytte de verdiene og prinsippene Advokatforeningen nettopp kritiserer loven for \u00e5 bryte. P\u00e5virkningsaktivitet fra andre stater krever et tettere samarbeid mellom PST og E-tjenesten. Lovforslagets begrunnelse er derfor ikke bare \u00e5 ramme dem som samarbeider med utenlandsk etterretning, men ogs\u00e5 \u00e5 effektivisere samarbeidet, styrke tjenestenes tilgang p\u00e5 informasjon og gj\u00f8re det lettere for dem \u00e5 dele informasjon med hverandre. Det er en bra ting.<\/p>\n<p>Det er bred enighet i de sikkerhetspolitiske milj\u00f8ene om at de hemmelige tjenestene m\u00e5 ha mandat og myndighet til \u00e5 kunne avdekke trusler i skj\u00e6ringsfeltet mellom innenlandske forhold (PST) og utenlandske forhold (E-tjenesten). Behovet har vokst fram i takt med et mer sammensatt trusselbilde, som inneb\u00e6rer synkronisert bruk av ulike maktmidler for \u00e5 ramme spesifikke s\u00e5rbarheter i forskjellige samfunnsfunksjoner. Fagmilj\u00f8er har lenge v\u00e6rt oppgitte over at de snevre mandatene har v\u00e6rt til stort hinder for \u00e5 bygge en felles situasjonsforst\u00e5else p\u00e5 tvers av sektorer.<\/p>\n<p>Demokrati opprettholdes gjennom kunnskapsbaserte debatter, som igjen bidrar til \u00e5 opprettholde de grunnleggende verdier som v\u00e5rt liberale demokrati er tuftet p\u00e5. Det er av og til n\u00f8dvendig \u00e5 g\u00e5 langt i \u00e5 verne dem. Den nye sikkerhetssituasjonen utfordrer rett og slett de klassiske dikotomiene mellom ytringsfrihet, menneskerettigheter og personvern p\u00e5 den ene siden, og sikkerhet p\u00e5 den andre. De verdiene vi er mest opptatt av \u00e5 forsvare er ogs\u00e5 de verdiene som gj\u00f8r oss mest s\u00e5rbare.<\/p>\n<p>Ryggmargsrefleksen til mange p\u00e5 venstresiden vil v\u00e6re \u00e5 reagere negativt p\u00e5 utvidede rettigheter for de hemmelige tjenestene. Selv om det n\u00e5 er 25 \u00e5r siden Lund-kommisjonen avga sin rapport, sitter tidligere overv\u00e5kning av politiske grupperinger p\u00e5 venstre- og ytre venstreside fortsatt friskt i minnet. De hemmelige tjenestene har ogs\u00e5 lidd i mange \u00e5r under dette. Tidligere PST-direkt\u00f8r Janne Kristiansen uttalte blant annet at PST ble s\u00e5 redd for \u00e5 tr\u00e5kke feil, at det la stor begrensning p\u00e5 handlingsrommet til \u00e5 avdekke terror p\u00e5 norsk jord.<\/p>\n<p>Samtidig har Advokatforeningen noen \u00e5penbare poenger. Ett av dem er hvor grensene g\u00e5r for samarbeid med utenlandsk etterretning. Kan et m\u00f8te med den russiske ambassad\u00f8ren i Norge v\u00e6re i strid med loven, om det senere skulle vise seg at han leverer informasjon til den russiske etterretningen? Kan et m\u00f8te med den amerikanske ambassad\u00f8ren v\u00e6re problematisk, p\u00e5 samme grunnlag?<\/p>\n<p>Skal dette kun gjelde m\u00f8ter med personer fra land \u00abvi ikke liker\u00bb? Hva er kravet til forsett? Hvem skal bestemme hvem vi ikke liker? Vil grensene for hva som tolkes som ulovlig p\u00e5virkning endres med skiftende regjeringer?<\/p>\n<p>Lovforslaget b\u00f8r strammes opp og har mange sp\u00f8rsm\u00e5l som m\u00e5 svares ut. Slik det st\u00e5r n\u00e5 kan den bli en katastrofe i hendene p\u00e5 en framtidig regjering med vide tolkningsrammer for hva ulovlig p\u00e5virkning inneb\u00e6rer.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><em>Kronikken ble f\u00f8rst publisert i <a href=\"https:\/\/www.dagsavisen.no\/debatt\/kommentar\/2021\/08\/18\/naivt-lovforslag-om-pavirkning\/\">Dagsavisen<\/a>, 18. august 2021.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Uklar p\u00e5virkningslov skaper flere problemer enn den l\u00f8ser. Av: Hedda Langemyr, daglig leder i UTSYN Regjeringen arbeider n\u00e5 med en ny lov som vil gj\u00f8re det straffbart \u00e5 samarbeide med fremmede etterretningstjenester for \u00ab\u00e5 p\u00e5virke den allmenne meningsdannelse\u00bb. Sp\u00f8rsm\u00e5let er hvor langt vi er villig til \u00e5 la norsk etterretningstjeneste g\u00e5 for \u00e5 passe p\u00e5&hellip;<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":3576,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[21,8,22],"tags":[],"class_list":["post-3575","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-desinformasjon-og-pavirkning","category-kronikk","category-moderne-trusler"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3575","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3575"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3575\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6368,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3575\/revisions\/6368"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3575"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3575"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3575"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}