{"id":3587,"date":"2021-09-29T16:15:57","date_gmt":"2021-09-29T14:15:57","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=3587"},"modified":"2026-11-02T16:39:12","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:12","slug":"hva-vil-de-rodgronne-med-forsvaret","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2021\/09\/29\/hva-vil-de-rodgronne-med-forsvaret\/","title":{"rendered":"Hva vil de r\u00f8dgr\u00f8nne med Forsvaret?"},"content":{"rendered":"

En ny regjering vil \u00f8ke forsvarsbudsjettet \u2013 men sp\u00f8rsm\u00e5let er om det de r\u00f8dgr\u00f8nne partiene foresl\u00e5r \u00e5 gj\u00f8re vil reflektere dagens trusselbilde.<\/strong><\/p>\n

Av: Hedda Langemyr, daglig leder i UTSYN<\/em><\/p>\n

Den siste langtidsplanen for forsvarssektoren (LTP) ble lagt fram h\u00f8sten 2020. Hva de r\u00f8dgr\u00f8nne partiene skriver i innstillingen til denne er viktig for \u00e5 kunne si noe om hva slags situasjonsforst\u00e5else de har, og hvilken retningsendring \u2013 om noen \u2013 som kan forventes for Forsvaret med et nytt r\u00f8dgr\u00f8nt flertall.<\/p>\n

Langtidsplanen forteller hvordan den sittende regjeringen vil styre Forsvaret de neste \u00e5rene, og legges fram hvert fjerde \u00e5r. Planen utarbeides p\u00e5 bakgrunn av den sikkerhetspolitiske situasjonen og de r\u00e5dene regjeringen f\u00e5r fra Forsvaret. N\u00e5r planen behandles i Stortinget, f\u00e5r ogs\u00e5 opposisjonspartiene anledning til \u00e5 fortelle om hva de tenker om de samme sp\u00f8rsm\u00e5lene.<\/p>\n

SV foresl\u00e5r ikke \u00e5 melde Norge ut av NATO i innstillingen til planen. Partiets n\u00e6rmest stilltiende resignasjon i dette sp\u00f8rsm\u00e5let sier noe om at det ikke blir et stort diskusjonstema for en ny regjering. Det Arbeiderpartiet sannsynligvis vil m\u00e5tte gi seg p\u00e5, er Senterpartiets og SVs krav om at utenlandske styrker ikke skal v\u00e6re p\u00e5 norsk jord over lengre tid. Mens Sp og SV her er enige, er dette en liten sak for Ap. Baseerkl\u00e6ringen, som Ap har et historisk eierskap til, sier tydelig at det ikke vil bli \u00e5pnet baser for fremmede lands stridskrefter p\u00e5 norsk territorium s\u00e5 lenge Norge ikke er angrepet eller utsatt for trusler om angrep.<\/p>\n

Det interessante er hva de r\u00f8dgr\u00f8nne er enige om. Selv om forsvarsbudsjettet har \u00f8kt fra 43 til 53 milliarder kroner i \u00e5rene under Solberg-regjeringen \u2013 en \u00f8kning p\u00e5 nesten 25 prosent siden de r\u00f8dgr\u00f8nne styrte sist \u2013 mener de tre partiene at forsvarsbudsjettet m\u00e5 ytterligere opp. Det er verdt \u00e5 merke seg at SV vil \u00f8ke pengebruken til Forsvaret mer enn det Ap vil; rundt 600 millioner kroner mot 500 millioner kroner. Senterpartiet, p\u00e5 sin side, vil \u00f8ke forsvarsmidlene med 1100 millioner kroner. I forsvarssammenheng er dette sm\u00e5penger, men det er likevel \u00f8kninger fra alle tre partiene, og ikke kutt.<\/p>\n

\u00d8kte bevilgninger alene l\u00f8ser ikke alle utfordringer. Sp\u00f8rsm\u00e5let er hva de vil bruke pengene til. Er de enige om hvordan<\/em> Forsvaret skal styrkes? G\u00e5r analysene og pengene i takt?<\/p>\n

Det korte svaret er nei til begge deler.<\/p>\n

Det er p\u00e5 den ene siden lett for partiene \u00e5 forholde seg til det klassiske trusselbildet. N\u00e5r forsvarssjefen n\u00f8kternt skriver at \u00abRusslands samlede kapasitet til \u00e5 ramme Norge og alliertes interesser er en dimensjonerende sikkerhetsutfordring\u00bb, s\u00e5 svarer de alle med \u00e5 styrke forsvarsevnen i nord, og b\u00e5de SV og Sp med en satsing p\u00e5 H\u00e6ren.<\/p>\n

Det partiene ikke svarer p\u00e5, er hva man skal gj\u00f8re med det faktum at dynamikken i internasjonal politikk i stadig st\u00f8rre grad preges av at skillet mellom krig og fred er i ferd med \u00e5 viskes ut. Forholdet v\u00e5rt til Russland og Kina er kort og godt preget av \u00abmilit\u00e6r fred og sivil krig\u00bb.<\/p>\n

Som det ogs\u00e5 heter i forsvarssjefens fagmilit\u00e6re r\u00e5d: \u00abTrusselakt\u00f8rene prioriterer b\u00e5de utvikling av konvensjonelle milit\u00e6re styrker og bruk av ikke-milit\u00e6re virkemidler som cyberangrep, manipulering, falske nyheter og propaganda (\u2026) Det gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 definere en konflikt, avgj\u00f8re hvem som st\u00e5r bak og samtidig treffe effektive mottiltak\u00bb.<\/p>\n

Denne formen for s\u00e5kalt hybrid krigf\u00f8ring er v\u00e5r tids nye krig, og de r\u00f8dgr\u00f8nne omtaler den omtrent ikke. Senterpartiet er eneste parti som s\u00e5 vidt nevner dette \u2013 og de bruker det utelukkende som et argument for \u00e5 styrke Heimevernet. Ang\u00e5ende digitale trusler er eneste samstemte bekymring at kommersielle akt\u00f8rer skal levere skyl\u00f8sninger og kritisk IKT-infrastruktur til Forsvaret.<\/p>\n

Analysene til forsvarssjefen leses formodentlig, men partiene faller alts\u00e5 ned p\u00e5 den klassiske forsvarstankegangen om at det som kan telles i st\u00e5ende armeer, tanks og jagerfly utgj\u00f8r v\u00e5rt viktigste forsvar. Det var riktig f\u00f8r, det er ikke riktig n\u00e5 lengre. Med hybrid krigf\u00f8ring viskes skillet mellom sivilt og milit\u00e6rt forsvar ut. Totalforsvaret er det nye forsvaret. Det dreier seg om sivil-milit\u00e6rt samarbeid, og det dreier seg om at hele<\/em> samfunnet i det daglige inng\u00e5r i \u00e5 underst\u00f8tte den nasjonale forsvarsinnsatsen. Det holder ikke med flere soldater i nord om fienden sniker seg inn i landet i form av cyberangrep, falske nyheter eller propaganda.<\/p>\n

Fra regjeringens publikasjon \u00abSt\u00f8tte og samarbeid\u00bb fra 2018, som beskriver gjeldende ordninger og mekanismer for totalforsvaret kan vi blant annet lese: \u00abDet er en klar arbeidsdeling med solide politiske og konstitusjonelle r\u00f8tter for hva som er sivilt og milit\u00e6rt ansvar. Regjeringen har det \u00f8verste ansvaret for \u00e5 ivareta samfunnssikkerheten og statssikkerheten. Sivile myndigheter og akt\u00f8rer har ansvaret for \u00e5 ivareta samfunnssikkerhet. Forsvaret har som prim\u00e6roppgave \u00e5 hevde Norges suverenitet og norske suverene rettigheter samt forsvare landet mot ytre angrep, det vil si ivareta statssikkerhet.\u00bb<\/p>\n

Arbeidet med neste langtidsplan starter neste \u00e5r. Et viktig grep fra de r\u00f8dgr\u00f8nne burde v\u00e6re at den neste langtidsplanen lages av forsvarsministeren med enda st\u00f8rre grad av innspill fra justisministeren, slik at den milit\u00e6re og den sivile trusselen i st\u00f8rre grad ses i sammenheng.<\/p>\n

Det er \u00e5penbart at ideen om klare skiller mellom sivile og milit\u00e6re oppgaver fortsatt st\u00e5r sterkt her til lands, og det er mange gode grunner til det. Man risikerer \u00e5 tr\u00e5kke p\u00e5 b\u00e5de sivile og milit\u00e6re t\u00e6r ved \u00e5 foresl\u00e5 et enda tettere samvirke. De r\u00f8dgr\u00f8nne b\u00f8r bidra til en slik politisk modningsprosess. Jeg tror det vil vise seg at man da vil kunne forst\u00e5 det nye trusselbildet i langt st\u00f8rre grad enn det b\u00e5de partiene og embetsverkene i de ulike departementene hver for seg evner \u00e5 gj\u00f8re i dag.<\/p>\n

 <\/p>\n

Kronikken ble f\u00f8rst publisert i Dagsavisen<\/a> 28. september 2021.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

En ny regjering vil \u00f8ke forsvarsbudsjettet \u2013 men sp\u00f8rsm\u00e5let er om det de r\u00f8dgr\u00f8nne partiene foresl\u00e5r \u00e5 gj\u00f8re vil reflektere dagens trusselbilde. Av: Hedda Langemyr, daglig leder i UTSYN Den siste langtidsplanen for forsvarssektoren (LTP) ble lagt fram h\u00f8sten 2020. Hva de r\u00f8dgr\u00f8nne partiene skriver i innstillingen til denne er viktig for \u00e5 kunne si…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":3588,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[8,3],"tags":[],"class_list":["post-3587","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kronikk","category-norsk-totalforsvar-og-sikkerhet"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3587","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3587"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3587\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6370,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3587\/revisions\/6370"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3587"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3587"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3587"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}