{"id":3610,"date":"2021-11-04T17:31:21","date_gmt":"2021-11-04T16:31:21","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=3610"},"modified":"2026-11-02T16:39:12","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:12","slug":"skjerpet-trusselbilde-krever-bedre-beskyttelse","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2021\/11\/04\/skjerpet-trusselbilde-krever-bedre-beskyttelse\/","title":{"rendered":"Skjerpet trusselbilde krever bedre beskyttelse"},"content":{"rendered":"

Mange synes \u00e5 mangle forst\u00e5else av hva en kompetent trusselakt\u00f8r er i stand til \u00e5 foreta seg mot Norge og norske virksomheter i en krisesituasjon.<\/strong><\/p>\n

Av: Simen Bakke, senior informasjonssikkerhetsr\u00e5dgiver og fagprofil i UTSYN<\/em><\/p>\n

Det er fellestrekk i Dagens N\u00e6ringslivs reportasjer om forskningsfart\u00f8yet \u00abAkademik Lazarev\u00bb<\/a>, som kartlegger kritisk infrastruktur, og den siste periodens artikler om manglende sikkerhetstiltak og -revisjoner p\u00e5 Stortinget.<\/p>\n

Artiklene om \u00abAkademik Lazarev\u00bb<\/a> viser mulig russisk kartlegging av fiberkabler i sj\u00f8en, som kan benyttes til sabotasje av kritisk kommunikasjonsinfrastruktur. De f\u00e6rreste vet hva som vil bli de reelle konsekvensene av slik sabotasje, da det avhenger av om det finnes annen fysisk forbindelse i kabel eller luft som kan transportere datatrafikk til og fra Norge.<\/p>\n

Det de fleste imidlertid vet, er at mange viktige samfunnsfunksjoner i Norge forutsetter at vi har et fungerende kommunikasjonsnett.<\/p>\n

N\u00e5r det gjelder Stortinget er det nylig blitt kartlagt at Riksrevisjonen ble stanset i \u00e5 gjennomf\u00f8re revisjoner av sikkerhetstilstanden i tilknytning til v\u00e5r viktigste demokratiske institusjon, i 2017. Det var tre \u00e5r f\u00f8r det f\u00f8rste datainnbruddet mot Stortinget fant sted, i august 2020. Hendelsen ble knyttet til russiske akt\u00f8rer.<\/p>\n

Et halvt \u00e5r senere, i mars 2021, ble Stortinget utsatt for nok et datainnbrudd. Denne gangen knyttet norske myndigheter aktiviteten til kinesiske akt\u00f8rer.<\/p>\n

I tillegg ble det nylig kjent at en liste med adresser til stortingsrepresentantenes boliger har ligget \u00e5pent tilgjengelig p\u00e5 internett i nesten et helt \u00e5r. Stortinget ble varslet i desember 2020, men fjernet ikke listen f\u00f8r mediene skrev om saken sist uke.<\/p>\n

Dette er bare noen f\u00e5 eksempler, men de illustrerer et mer gjentagende fenomen: at vi spesielt i sivil sektor i Norge i dag i liten grad har tatt inn over oss at vi i fremtiden vil kunne st\u00e5 overfor en sikkerhetspolitisk tilspisset situasjon hvor trusselakt\u00f8ren er en fremmed stat. En stat som kan benytte en kombinasjon av b\u00e5de milit\u00e6re og ikke-milit\u00e6re virkemidler for \u00e5 destabilisere samfunnet v\u00e5rt.<\/p>\n

Destabiliseringen vil v\u00e6re enklere \u00e5 gjennomf\u00f8re jo mer av samfunnet v\u00e5rt som avhenger av de samme digitale verdikjedene.<\/p>\n

I den nye sikkerhetsloven, som tr\u00e5dte i kraft 1. januar 2019 defineres grunnleggende nasjonale funksjoner, som skal fungere til enhver tid, i fred, krise og krig. Bank- og finanstjenester, str\u00f8m- og kraftforsyning, tele- og kommunikasjonstjenester, samt krise- og beredskapssystemer, avhenger alle i dag av digitale verdikjeder.<\/p>\n

Derfor er informasjonssystemer, alts\u00e5 datasystemer og -nettverk, definert som sentrale komponenter for \u00e5 underst\u00f8tte disse funksjonene. Som artiklene om \u00abAkademik Lazarev\u00bb s\u00e5 godt illustrerer, avhenger v\u00e5re digitale verdikjeder av en fungerende kommunikasjonsinfrastruktur.<\/p>\n

Dersom sj\u00f8kablene til og fra Norge saboteres, hva blir konsekvensene?<\/p>\n

Adresselisten til stortingsrepresentantenes boliger faller trolig inn under et beskyttelsesregime som ligger utenfor sikkerhetslovens anvendelsesomr\u00e5de. Det er med andre ord informasjon som Stortinget selv m\u00e5 etablere en forsvarlig praksis for \u00e5 beskytte.<\/p>\n

Mye informasjon som med skadepotensial, enten for enkeltpersoner, for virksomheter eller nasjonen som helhet, faller utenfor sikkerhetslovens bestemmelser. Det er derfor opp til den enkelte virksomhet \u00e5 etablere en forsvarlig praksis, slik at de unntar opplysninger fra offentlighet og sikrer dem tilstrekkelig.<\/p>\n

Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) har varslet at hun \u00f8nsker \u00e5 gjennomg\u00e5 sikkerhetslovens anvendelse<\/a>. Det er fornuftig og spesielt i lys av erfaringene etter Bergen Engines-saken. Men som DNs artikler om \u00abAkademik Lazarev\u00bb viser, s\u00e5 stikker dette dypere.<\/p>\n

Det b\u00f8r i denne forbindelse gjennomf\u00f8res en helhetlig kartlegging, hvor staten i fellesskap g\u00e5r sammen for \u00e5 f\u00e5 kontroll p\u00e5 alle digitale verdikjeder som underst\u00f8tter v\u00e5re grunnleggende nasjonale funksjoner.<\/p>\n

I tillegg b\u00f8r det etableres en enhetlig praksis for beskyttelse av sensitiv informasjon som faller utenfor sikkerhetslovens anvendelse.<\/p>\n

Det er ikke bare en virksomhets eget anliggende n\u00e5r funksjonen eller informasjonen kan benyttes til \u00e5 sabotere for samfunnet som helhet. Da er det et ansvar for staten. Et ansvar som vi m\u00e5 b\u00e6re i fellesskap.<\/p>\n

 <\/p>\n

Innlegget ble f\u00f8rst publisert i Dagens N\u00e6ringsliv<\/a> 03.11.21.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Mange synes \u00e5 mangle forst\u00e5else av hva en kompetent trusselakt\u00f8r er i stand til \u00e5 foreta seg mot Norge og norske virksomheter i en krisesituasjon. Av: Simen Bakke, senior informasjonssikkerhetsr\u00e5dgiver og fagprofil i UTSYN Det er fellestrekk i Dagens N\u00e6ringslivs reportasjer om forskningsfart\u00f8yet \u00abAkademik Lazarev\u00bb, som kartlegger kritisk infrastruktur, og den siste periodens artikler om…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":3611,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[18,8,22],"tags":[],"class_list":["post-3610","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-cybersikkerhet","category-kronikk","category-moderne-trusler"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3610","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3610"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3610\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6376,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3610\/revisions\/6376"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3610"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3610"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3610"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}