{"id":3616,"date":"2021-11-04T17:43:38","date_gmt":"2021-11-04T16:43:38","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=3616"},"modified":"2026-11-02T16:39:12","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:12","slug":"ortodoks-kampsone","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2021\/11\/04\/ortodoks-kampsone\/","title":{"rendered":"Ortodoks kampsone"},"content":{"rendered":"<p><strong>Valget av et nytt kirkeoverhode utl\u00f8ste oppt\u00f8yer i Montenegro. Hvorfor?<\/strong><\/p>\n<p><em>Av: Ingrid Vik, spesialr\u00e5dgiver i UTSYN<\/em><\/p>\n<p>5. september i \u00e5r smalt det p\u00e5 nytt i den betente kirkestriden i Montenegro. Det var innsettelsen av et nytt overhode for den serbiske ortodokse kirken i den gamle hovedstaden Cetinje som var dr\u00e5pen som fikk begeret til renne over. Situasjonen kom ut av kontroll og endte i kamper mellom politi og montenegrinske nasjonalister. Noen mil unna, i det historiske Ostrog-klosteret, satt sikkerhetspoliti fra Republika Srpska i Bosnia-Hercegovina. De var kledd i sivilt for ikke \u00e5 vekke oppsikt, men det levnes liten tvil om hvorfor de befant seg der akkurat denne helgen.<\/p>\n<p>Hvorfor skjer disse sammenst\u00f8tene mellom ortodokse kristne i Montenegro? Kjernen i konflikten handler om hvem som skal ha innflytelse over de ortodokse: Den serbisk-ortodokse kirken eller den montenegrinske? Med det f\u00e5r de ogs\u00e5 eierskap til eiendommer og bygninger. Men kirkestriden inng\u00e5r ogs\u00e5 i en rivalisering om politisk makt, og om forholdet til storebror Serbia, som Montenegro var forbundet med fram til 2006. Sist, men ikke minst, handler det om Montenegros geopolitiske sjel. Hvor h\u00f8rer landet egentlig hjemme? I et EU med fortsatt Nato-medlemskap eller i den russisk-ortodokse hemisf\u00e6ren?<\/p>\n<p>Forel\u00f8pig har dr\u00f8mmen om EU fortsatt kraft i landene p\u00e5 Balkan, Montenegro inkludert. Men unionens manglende handlekraft har ogs\u00e5 gitt handlingsrom for andre land og akt\u00f8rer. Kineserne bruker \u00f8konomiske muskler for \u00e5 fremme sine strategiske interesser i regionen. Andre utnytter historien og religion som middel i kampen om \u00abthe hearts and minds\u00bb. Rike golfland bygger moskeer og underst\u00f8tter menigheter og fattige familier. Tyrkia investerer tungt i den ottomanske kulturkretsen, mens russerne sloss for den felles slaviske ortodokse innflytelse.<\/p>\n<p>I dette kaoset av p\u00e5virkning og innblanding har den serbisk-ortodokse kirken en s\u00e6rskilt rolle. Med kirkens historiske forankring i Montenegro, dens rolle i serbisk politikk og samfunn, men ogs\u00e5 dens plass i det pan-slaviske ortodokse fellesskapet, har den innflytelse \u2013 og st\u00f8tte \u2013 langt utover det serbisk-religi\u00f8se fellesskapet.<\/p>\n<p>Den eksplosive situasjonen rundt kirken drog seg til for alvor i 2019 da det montenegrinske parlamentet vedtok en ny lov om religionsfrihet. Kort beskrevet handler den om at religi\u00f8se organisasjoner m\u00e5 dokumentere at eiendommene de besitter, kom dem i hende f\u00f8r 1918. Hvis ikke, overdras de til staten. For den sittende president \u0110ukanovi\u0107var \u00e9n \u00e5penbar intensjon med den nye loven \u00e5 redusere innflytelsen fra den serbiske kirken.<\/p>\n<p>I stedet f\u00f8rte den til et politisk jordskjelv. Titusener av mennesker ble mobilisert til gatene i et oppr\u00f8r som varte helt inn i valgkampen h\u00f8sten 2020. Protestene ble st\u00f8ttet av den serbiske presidenten og den russiske utenriksministeren. Parlamentsvalget 2020 endte med at \u0110ukanovis parti tapte makten etter \u00e5 ha regjert mer eller mindre sammenhengende i Montenegro siden 1992.<\/p>\n<p>Polariseringen som kom til syne under de kraftfulle protestene, ble grovt utnyttet av de som \u00f8nsket \u00e5 forsterke konflikten og splittelsene, eller svekke tilliten til Nato og vestmaktene. Landet ble bombardert med desinformasjonskampanjer og falske nyheter. Dette viser igjen hvordan stater og andre p\u00e5virkningsakt\u00f8rer utnytter eksisterende, religi\u00f8se og nasjonale skillelinjer for \u00e5 fremme sine politiske, strategiske og \u00f8konomiske m\u00e5l.<\/p>\n<p>I Montenegro g\u00e5r splittelsene n\u00e5 s\u00e5 dypt at mange frykter for stabiliteten og for landets framtid som selvstendig nasjon. Og fortsatt er det alts\u00e5 religion som utl\u00f8ser de hardeste konfrontasjonene, slik vi s\u00e5 5. september. Hendelser som denne, der det ble mobilisert og koordinert beredskap fra militante grupper ogs\u00e5 utenfor landegrensene, understreker hvordan koplingen mellom religion og politikk fortsatt har potensial til \u00e5 utfordre fred og stabilitet, ikke bare i Montenegro, men ogs\u00e5 i regionen for \u00f8vrig.<\/p>\n<p>Men det ogs\u00e5 et farlig spill. \u00abHellige steder er gode \u00e5 kjempe for, men vanskelig \u00e5 forhandle om\u00bb, skriver religionshistoriker Christian Moe i en rapport om religion og territorier p\u00e5 Balkan. Det er et viktig poeng. Regionen er full av steder der flere krever eksklusiv rett til \u00e9n og samme helligdom eller land. Og for de som \u00f8nsker \u00e5 bevare status quo, eller oppildne til kaos og konflikt, er religion en av de enkleste knappene \u00e5 trykke p\u00e5.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><em>Kronikken ble f\u00f8rst publisert i <a href=\"https:\/\/klassekampen.no\/utgave\/2021-10-28\/ortodoks-kampsone?sharingToken=eyJhbGciOiJIUzI1NiIsInR5cCI6IkpXVCJ9.eyJuYW1lIjoiSU5HUklEIFZJSyIsInNsdWciOiJvcnRvZG9rcy1rYW1wc29uZSIsImlzc3VlSWQiOiIyMDIxLTEwLTI4IiwiaWF0IjoxNjM1NTAwNzg4fQ.IGO-9RpedhdJPjexm0o3H3MgOv1ho6cjBObuJAbPkOs&amp;fbclid=IwAR2PNIe1LixXkuswo8IA7MA7H7I_CeCjifI4POmVTmpwwuM9NHOuhUJEBuQ\">Klassekampen<\/a> 28.10.21.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Valget av et nytt kirkeoverhode utl\u00f8ste oppt\u00f8yer i Montenegro. Hvorfor? Av: Ingrid Vik, spesialr\u00e5dgiver i UTSYN 5. september i \u00e5r smalt det p\u00e5 nytt i den betente kirkestriden i Montenegro. Det var innsettelsen av et nytt overhode for den serbiske ortodokse kirken i den gamle hovedstaden Cetinje som var dr\u00e5pen som fikk begeret til renne&hellip;<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":3617,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[8,9,30],"tags":[],"class_list":["post-3616","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kronikk","category-nato-og-europa","category-vest-balkan"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3616","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3616"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3616\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6377,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3616\/revisions\/6377"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3616"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3616"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3616"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}