{"id":3620,"date":"2021-11-10T17:54:55","date_gmt":"2021-11-10T16:54:55","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=3620"},"modified":"2026-11-02T16:39:12","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:12","slug":"sikkerhet-til-havs","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2021\/11\/10\/sikkerhet-til-havs\/","title":{"rendered":"Sikkerhet til havs"},"content":{"rendered":"

Det som er nyheter for allmennheten er hverdagskost for fagmilj\u00f8ene. De snakker bare ikke s\u00e5 h\u00f8yt om det. Av \u00e5penbare grunner.<\/strong><\/p>\n

Av: Hedda Langemyr, daglig leder i UTSYN<\/em><\/p>\n

De siste par ukene har det kommet fram at det russiske forskningsskipet \u00abAkademik Lazarev\u00bb angivelig skal ha drevet etterretningsvirksomhet i v\u00e5re havomr\u00e5der og p\u00e5 havbunnen utenfor norskekysten. Form\u00e5let skal v\u00e6re \u00e5 kartlegge Norges kritiske infrastruktur \u2013 helt konkret kartlegging av fiberkabler til sj\u00f8s som kan benyttes til sabotasje av kritisk kommunikasjonsinfrastruktur. Dette if\u00f8lge en serie med artikler i Dagens N\u00e6ringsliv<\/a> som har skapt mye oppmerksomhet.<\/p>\n

De siste \u00e5rene har vi med tydelighet sett at stadig flere politikkomr\u00e5der plasseres p\u00e5 den sikkerhetspolitiske agendaen. Det skyldes den \u00f8kte sikkerhetspolitiske spenningen mellom stormaktene i v\u00e5re n\u00e6romr\u00e5der, men det handler ogs\u00e5 om at skillene mellom fred, krise og krig er i ferd med \u00e5 viskes ut.<\/p>\n

Etterretningsaktiviteten har tatt seg opp p\u00e5 alle sider, og trusselbildet er langt mer sammensatt enn tidligere, med hyppigere bruk av ogs\u00e5 ikke-milit\u00e6re virkemidler som det kan v\u00e6re enklere for en fremmed stat \u00e5 angripe Norge med.<\/p>\n

Russland startet \u00e5ret 2021 med \u00e5 oppgradere statusen for Nordfl\u00e5ten som opererer i Arktis, til \u00e5 bli et eget milit\u00e6rt distrikt. Dette var en ytterligere forsterking av Russlands kapasitet i nord, og med fl\u00e5tens hovedbase p\u00e5 Kolahalv\u00f8ya er adgang til Norskehavet og videre til Nord-Atlanteren avgj\u00f8rende. Russland er avhengig av \u00e5 dominere i egne n\u00e6romr\u00e5der for \u00e5 sikre sine ressurser og strategiske interesser. For Nato og v\u00e5re sentrale allierte, s\u00e6rlig Storbritannia og USA, er det viktig \u00e5 ha kontroll i disse havomr\u00e5dene, sikre fri ferdsel, og overv\u00e5ke den russiske maritime aktiviteten.<\/p>\n

Samtidig har Kina tiltakende aktivitet i v\u00e5re n\u00e6romr\u00e5der, og en ambisi\u00f8s stormaktspolitikk.<\/p>\n

I midten st\u00e5r sm\u00e5staten Norge, med v\u00e5re store havomr\u00e5der som vi b\u00f8r ha st\u00f8rst mulig kontroll over.<\/p>\n

Mye tyder p\u00e5 at vi ikke i tilstrekkelig grad forst\u00e5r mulige konsekvenser for Norge ved en krise, og at vi ikke er godt nok rustet til \u00e5 st\u00e5 imot denne formen for trusler. Dette gjelder spesielt sett i lys av at vi er en arktisk maritim nasjon som lever av fri tilgang til havs. Vi livn\u00e6rer oss p\u00e5 eksport av olje, gass og fiskeri. Forsvarlige forsyningslinjer og internasjonal handel er grobunnen for store deler av den velferdsstaten vi har. Sj\u00f8forsvaret og Kystvakten, men ogs\u00e5 en rekke andre akt\u00f8rer, er inne for \u00e5 beskytte, overv\u00e5ke og sikre denne suvereniteten.<\/p>\n

Etterretningsaktivitet er i seg selv normalt. Vi gj\u00f8r det, russerne gj\u00f8r det, amerikanerne gj\u00f8r det, kineserne gj\u00f8r det. Hvis stormaktene \u00f8nsker \u00e5 kartlegge v\u00e5r kritiske infrastruktur er det sannsynligvis lite som kan stoppe dem. Men det betyr ikke at vi ikke skal v\u00e6re bevisste p\u00e5 det og motvirke der vi kan.<\/p>\n

I 2018 kom det en masteroppgave om kartlegging av maritime hybride trusler, signert Stian Schnelle ved Forsvarets h\u00f8gskole. Her fremg\u00e5r det blant annet at: \u2018\u00abMekhanik Krasovskiy\u00bb er et fart\u00f8y som skiller seg ut med avvikende atferd med stopp s\u00f8r i Nordsj\u00f8en, Nordsj\u00f8en utenfor Stavanger, og i havomr\u00e5det \u00f8st av Vard\u00f8. (\u2026) Det er ogs\u00e5 avvik i n\u00e6rhet av kommunikasjonskabler og olje og gassinfrastruktur i Nordsj\u00f8en og i Norskehavet.\u2019<\/p>\n

Selv om tematikken kan v\u00e6re ny for allmennheten, er den veldokumentert i mer lukkede fagkretser.<\/p>\n

At Norge har hemmelige tjenester gj\u00f8r at det er saker som ikke kan diskuteres \u00e5pent av sikkerhetsmessige \u00e5rsaker. Det bidrar til at vi ofte f\u00e5r begrenset innsikt i problemstillingene og et mindre nyansert bilde, som tidvis kan fortegne debattene om denne type saker. Slik som \u00e5 fremstille en sak som noe sensasjonelt, n\u00e5r vi egentlig snakker om ting som skjer p\u00e5 ganske regelmessig basis.<\/p>\n

Vi har en rekke akt\u00f8rer, b\u00e5de sivile og milit\u00e6re, private og offentlige, som har ulike roller og funksjoner langs v\u00e5r kyst og i internasjonalt farvann. \u00c5 sikre fri ferdsel av handel og tjenester er \u00f8konomisk sett det viktigste for oss. Derfor vil ogs\u00e5 n\u00e6ringslivet gjerne v\u00e6re noe mer tilbakeholdne n\u00e5r det gjelder sikkerhetspolitiske problemstillinger. De vil n\u00f8dig stikke kjepper i hjulene for det internasjonale samarbeidet.<\/p>\n

Det er derfor b\u00e5de viktig og riktig at Dagens N\u00e6ringsliv nettopp er den avisen som graver i disse sakene. Et aktivt og velfungerende eksportrettet n\u00e6ringsliv forutsetter en erkjennelse av hvilke trusler vi st\u00e5r overfor. Hvis den bevisstheten ikke er tilstrekkelig til stede, vil ogs\u00e5 inntektsgrunnlaget v\u00e5rt, tilgangen p\u00e5 varer og tjenester, og sikkerheten v\u00e5r bli skadelidende.<\/p>\n

I Norge sitter vi med et rikt datagrunnlag som kartlegger aktivitet og ulike avvik til havs. Sj\u00f8forsvaret, E-tjenesten, PST, Rederiforbundet, N\u00e6ringslivets sikkerhetsr\u00e5d og Kystverket er bare noen av dem. Selv om det er mange initiativ p\u00e5 tvers av embetsverket og fagmilj\u00f8ene virker det som om det er lite strategisk kultur p\u00e5 politisk niv\u00e5 i departementene for \u00e5 sette denne informasjonen sammen og sikre mer helhetlige bilder av hvordan situasjonen er.<\/p>\n

Slike situasjonsbilder er avgj\u00f8rende for \u00e5 forebygge og avdekke kompliserte trusler som best\u00e5r av b\u00e5de milit\u00e6re og ikke-milit\u00e6re virkemidler. Aktiviteten vi trenger oversikt over for \u00e5 kunne sette hendelser i sammenheng er for tiden underlagt en rekke ulike departementer. Sektorprinsippet st\u00e5r her i veien for \u00e5 koordinere informasjon og foreta analyser som styrker totalforsvaret av Norge. Det virker som om det ikke er tilstrekkelig politisk interesse og forst\u00e5else for denne problematikken.<\/p>\n

I m\u00e5nedsskiftet november\/desember kommer en utredning om maritim krigf\u00f8ring. Dette er en utredning p\u00e5 oppdrag fra Forsvarssjefen som skal legge grunnlaget for ny overflatestruktur for Forsvaret (antall korvetter, fregatter osv.). Den tar ogs\u00e5 opp i seg at b\u00e5de den teknologiske utviklingen og hybride scenarioer blir en viktigere del av det sikkerhetspolitiske bildet i \u00e5rene som kommer.<\/p>\n

Om utredningen graderes eller ikke er forel\u00f8pig uvisst. Det er ikke gitt at det beste er at den ikke graderes, men det er fortsatt viktig at temaene blir diskutert \u00e5pent framover. Ellers risikerer vi at sikkerhetsdynamikken til havs forblir ukjent farvann for b\u00e5de politikere, deler av n\u00e6ringslivet og for nordmenn flest.<\/p>\n

 <\/p>\n

Kronikken ble f\u00f8rst publisert i Dagsavisen<\/a> 8. november 2021.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Det som er nyheter for allmennheten er hverdagskost for fagmilj\u00f8ene. De snakker bare ikke s\u00e5 h\u00f8yt om det. Av \u00e5penbare grunner. Av: Hedda Langemyr, daglig leder i UTSYN De siste par ukene har det kommet fram at det russiske forskningsskipet \u00abAkademik Lazarev\u00bb angivelig skal ha drevet etterretningsvirksomhet i v\u00e5re havomr\u00e5der og p\u00e5 havbunnen utenfor norskekysten.…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":3621,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[8,3],"tags":[],"class_list":["post-3620","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kronikk","category-norsk-totalforsvar-og-sikkerhet"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3620","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3620"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3620\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6378,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3620\/revisions\/6378"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3620"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3620"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3620"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}