{"id":3635,"date":"2021-11-24T11:12:31","date_gmt":"2021-11-24T10:12:31","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=3635"},"modified":"2026-11-02T16:39:12","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:12","slug":"er-vi-beredt-for-a-handtere-moderne-trusler-mot-demokratiet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2021\/11\/24\/er-vi-beredt-for-a-handtere-moderne-trusler-mot-demokratiet\/","title":{"rendered":"Er vi beredt for \u00e5 h\u00e5ndtere moderne trusler mot demokratiet?"},"content":{"rendered":"

Det enkle svaret er jo helt \u00e5penbart nei. Det er rett og slett fordi mange av de sentrale akt\u00f8rene som forvalter og regulerer tillitsforholdene i samfunnet v\u00e5rt, fortsatt lever som om vi var i dyp fred.<\/strong><\/p>\n

Av: Hedda Langemyr, daglig leder i UTSYN<\/em><\/p>\n

 <\/p>\n

\n

Foredrag holdt under Kartellkonferansen 24. november 2021.<\/em><\/p>\n

Dette foredraget tar for seg endringer i verden, og den viktigste omstillingen for trusselbildet og v\u00e5r forst\u00e5else av det \u2013 nemlig teknologisk utvikling og digitalisering.<\/em><\/p>\n

Deretter kommer litt om tillitsforholdet, samfunnskontrakten og hva de ulike akt\u00f8rene kan gj\u00f8re,\u00a0for at vi skal ruste oss for \u00e5 ivareta demokratiet v\u00e5rt p\u00e5 best mulig m\u00e5te fremover.<\/em><\/p>\n

\n

 <\/p>\n

Norge preges i stor grad av den internasjonale sikkerhetsdynamikken<\/h3>\n

Vi lever i en verden med store endringer og omfattende omstillinger. En gjennomgripende digitaliseringsprosess, omstillinger i offentlig sektor, sentralisering, klimaproblematikk og det gr\u00f8nne skiftet. Migrasjon og fraflytting, og et mer uoversiktlig globalt maktsystem. Dette er bare noen av faktorene som har skapt motstand, uenighet og splittelser i ulike land. Norge er ikke noe unntak her.<\/p>\n

Internasjonal politikk preges i dag av rivalisering mellom stormaktene og \u00f8kt nasjonalisme, mens tradisjonelle samarbeidsinstitusjoner og verdier er truet. De siste \u00e5rene har stormaktene ogs\u00e5 \u00f8kt sin interesse for Norges n\u00e6romr\u00e5der: B\u00e5de USA, Storbritannia, Frankrike, Kina og Russland har mer aktivitet i nord. Med v\u00e5r 196 kilometer lange grense til Russland i \u00f8st, og n\u00e6rmeste allierte over Atlanterhavet i vest, har Norge en viktig geostrategisk plassering.<\/p>\n

Som et relativt lite land med store havomr\u00e5der, p\u00e5virkes vi derfor veldig av denne sikkerhetsdynamikken rundt oss.<\/strong><\/p>\n

Vi st\u00e5r overfor en mer krevende sikkerhetspolitisk situasjon enn det vi har gjort p\u00e5 lenge. Etterretningsaktiviteten har tatt seg opp p\u00e5 alle sider, og trusselbildet er langt mer sammensatt enn tidligere.<\/p>\n

Det er i seg selv ikke noe nytt, for vi s\u00e5 antydninger til dette under den kalde krigen ogs\u00e5, men det er nytt for v\u00e5r generasjon.<\/p>\n

V\u00e5r plassering gj\u00f8r oss i utgangspunktet utsatt.<\/strong> Mer aktivitet \u00f8ker ogs\u00e5 risikoen for fremmede staters eller ulike gruppers bruk av ikke-milit\u00e6re virkemidler, for \u00e5 p\u00e5virke den norske opinionen. Tenk om for eksempel Ropstad-saken ble lekket av utenlandske akt\u00f8rer som hadde hacket Stortingets e-post konti. Saken kom rett f\u00f8r et valg og kunne f\u00e5 konsekvenser for valgresultatet.<\/p>\n

Hvert \u00e5r legger myndighetene \u2013 det vil si de hemmelige tjenestene, alts\u00e5 Etterretningstjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste og Nasjonal sikkerhetsmyndighet \u2013 frem sine ugraderte, \u00e5pne trussel- og risikovurderinger. Nettopp etterretnings- og p\u00e5virkningsoperasjoner i det digitale rom, og koordinert spredning av desinformasjon, er blant de truslene som potensielt har mest \u00e5 si for oss som enkeltborgere.<\/strong> I tillegg kommer infiltrering av norske datanettverk, og bruk av \u00f8konomiske investeringer for \u00e5 presse gjennom politisk endring, som noen av de st\u00f8rste truslene vi st\u00e5r overfor i dag. Cyberangrepene de siste par \u00e5rene mot Stortinget, Universitetet i Troms\u00f8, Helse S\u00f8r-\u00d8st og \u00d8stre Toten kommune, er bare noen eksempler p\u00e5 krigen som utkjempes uten bruk av milit\u00e6re v\u00e5pen.<\/p>\n

Til tross for at norske sikkerhetsmyndigheter har formidlet de \u00e5pne trusselvurderingene n\u00e5 i over ti \u00e5r, s\u00e5 tyder mye p\u00e5 at vi ikke i tilstrekkelig grad forst\u00e5r dette situasjonsbildet.<\/strong> At vi ikke lenger lever i dyp fred, og hvilke mulige konsekvenser det har for Norge ved en krise. At vi ikke er godt nok rustet til \u00e5 st\u00e5 imot denne formen for trusler.<\/p>\n

En av grunnene til at trusselbildet er mer komplekst n\u00e5, er at skillene mellom internasjonale og nasjonale trusler; mellom sivile og milit\u00e6re; mellom fred, krise og krig; og mellom stats- og samfunnssikkerhet, ikke er like tydelige lenger. Migrasjonskrisen p\u00e5 grensen mellom Polen og Hviterussland kan tjene som et godt eksempel p\u00e5 det.<\/p>\n

Det er fortsatt manglende bevissthet og kunnskap om disse temaene i det offentlige ordskiftet, samtidig som mange av oss vet at det er en grunnleggende forutsetning, ikke bare for en god sikkerhetspolitikk, men ogs\u00e5 for et velfungerende demokrati.<\/strong><\/p>\n

Digitaliseringen har sin egen dynamikk og blir forsterket eller svekket etter graden av tillit i samfunnet<\/h3>\n

Ikke-milit\u00e6re trusler som eksempelvis p\u00e5virkningsoperasjoner er ikke noe nytt, men den teknologiske utviklingen gir helt nye muligheter og effekter av denne typen virkemidler. Slik som vi eksempelvis s\u00e5 med stormingen av den amerikanske kongressen tidligere i \u00e5r.<\/p>\n

Algoritmer \u00f8ker faren for \u00e5 f\u00e5 mer av det vi liker, og dermed g\u00e5r vi glipp av viktig informasjon som balanserer kunnskapen v\u00e5r.<\/strong> Dette gjelder ikke bare internett og sosiale medier. Nesten alle tjenester reguleres i dag av algoritmer. Anbefalinger for deg i str\u00f8mmetjenester som musikk, film eller TV-serier er ikke basert p\u00e5 kritikervurderinger, men profilen av innhold som du har s\u00f8kt opp tidligere. N\u00e5r datteren min har brukt min PC for eksempel, er det alltid litt forfriskende, fordi jeg for en gangs skyld f\u00e5r opp noe annet enn sikkerhetspolitikk i monitor.<\/p>\n

Spredningen av informasjon g\u00e5r ogs\u00e5 ekstremt mye raskere og n\u00e5r ut til et mye st\u00f8rre publikum p\u00e5 grunn av algoritmene. Samtidig er mengden og hyppigheten av informasjonen som produseres og spres voldsom. Tenk bare alle nyhetsvarsler vi f\u00e5r p\u00e5 telefonen i l\u00f8pet av en dag fra redakt\u00f8rstyrte medier. Selv har jeg i hvert fall ikke behov for fem nyhetsvarsler om at sjaman Durek har landet p\u00e5 Gardermoen for f\u00f8rste gang.<\/p>\n

Dette medie- og informasjonslandskapet skaper store konsentrasjonsforstyrrelser og gj\u00f8r det utfordrende for hver av oss \u00e5 navigere.<\/strong><\/p>\n

Med den overfloden av informasjon og alle tenkelige gjentakelser av nyheter \u2013 det v\u00e6re seg viktige eller ikke viktige \u2013 s\u00e5 har NRK et s\u00e6rskilt ansvar som folkeopplyser og veiviser. Hvis ikke statskanalen g\u00e5r aktivt inn for \u00e5 g\u00e5 i dybden og forklare de st\u00f8rre \u00e5rsakssammenhengene, er det veldig naivt \u00e5 tro at kommersielle medieselskaper skulle bli inspirert til \u00e5 gj\u00f8re det samme.<\/strong><\/p>\n

Delvis p\u00e5 grunn av algoritmer f\u00e5r vi ogs\u00e5 et mer polarisert ordskifte. Digitaliseringen bidrar til at folk kan samles p\u00e5 nettet, i protestgrupper, hatgrupper og interessegrupper. Her m\u00f8tes de i felles frustrasjon, misn\u00f8ye og mistillit til politiske beslutninger, enkeltpolitikere eller det politiske systemet. Mye av denne frustrasjonen kommer til uttrykk i sosiale medier \u2013 som kan beskrives som en \u00f8yeblikksverden uten innlagte refleksjonspauser, redakt\u00f8rer eller korrekturlesere.<\/strong><\/p>\n

De virker ogs\u00e5 ideologisk og politisk selvforsterkende. B\u00e5de sterke og svake interessegrupper inntar en tydeligere offerrolle. Spr\u00e5ket hardner og mindre politiske enkeltsaker f\u00e5r uproporsjonalt mye fokus. For eksempel er jo ideen om at du b\u00f8r danne et politisk parti, basert p\u00e5 motstand mot en avgiftspost p\u00e5 norske veier, noe absurd.<\/p>\n

En annen konsekvens av digitaliseringen er at den har bidratt til et hardere offentlig klima som gj\u00f8r at kostnadene ved demokratisk deltakelse blir h\u00f8yere.<\/strong> Dette gjelder generelt i lokaldemokratiet og spesielt for kvinner og minoriteter som i sum utsettes for store mengder hets, sjikane og trakassering. For mange blir kostnaden s\u00e5 h\u00f8y at de faktisk slutter i politikken, slik som for eksempel 24 \u00e5r gamle Vetle Langdahl i Finnmark H\u00f8yre gjorde. En unders\u00f8kelse fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet i september i \u00e5r, viser ogs\u00e5 at mer enn halvparten av norske lokalpolitikere opplever trusler og hatytringer. Litt over \u00e9n av fire som har v\u00e6rt utsatt for dette, har vurdert \u00e5 slutte.<\/p>\n

Ideen om at digitale plattformer har bragt politikere og folk n\u00e6rmere sammen er med andre ord ikke helt sann. Mens rikspolitikere gjerne har et st\u00f8tteapparat rundt seg, og en egen kommunikasjonsavdeling i ryggen som bidrar \u2013 og kan fungere som et f\u00f8rstelinjeforsvar p\u00e5 sosiale medier \u2013 st\u00e5r de fleste lokalpolitikere i dette alene. Alle som har erfaring med det vet at det kan v\u00e6re ekstremt belastende til tider.<\/p>\n

Den s\u00e5rbarheten som \u00f8kt tilgjengelighet medf\u00f8rer b\u00f8r ikke undervurderes, og som st\u00f8tte til mange av dem i lokaldemokratiet spiller fagbevegelsen en betydningsfull rolle. For eksempel kan fagbevegelsen lokalt organisere st\u00f8ttegrupper i sosiale medier for lokalpolitikere og lokale samfunnsdebattanter. Det v\u00e6re seg \u00e5 ikke<\/em> piske opp stemningen, bidra med edruelig fakta i kommentarfelt, eller se p\u00e5 muligheter for \u00e5 avlaste den som st\u00e5r i stormen enten gjennom \u00e5 ta en telefon eller ved \u00e5 ta en kaffe sammen.<\/p>\n

Her m\u00e5 ogs\u00e5 mediene ta sin del av ansvaret. Et for stort krav om spissing av innhold i kronikker, innlegg og tabloide overskrifter bidrar definitivt ikke til et mer konstruktivt ordskifte.<\/p>\n

Digitaliseringsprosessene har som kjent g\u00e5tt fort. Men uavhengig av om vi er for eller imot m\u00e5 vi erkjenne at disse prosessene, med de endringene det medf\u00f8rer i samfunnet, vil fortsette. Norge er et av de mest digitaliserte landene i verden, men vi har et langt stykke \u00e5 g\u00e5 f\u00f8r vi kan vaksineres for en del av barnesykdommene.<\/strong> Dette gjelder for digital sikkerhet, det gjelder generell sikkerhetskultur i b\u00e5de offentlig og privat sektor, men ogs\u00e5 vilk\u00e5rene og utfordringene for v\u00e5rt fremtidige demokrati.<\/p>\n

Digitaliseringen har sin egen dynamikk og blir forsterket eller svekket etter graden av tillit i samfunnet. Fordi den p\u00e5virker kommunikasjonen og m\u00e5ten vi snakker sammen p\u00e5. Effekten av digitaliseringen, men ogs\u00e5 p\u00e5virkningsfors\u00f8k som kommer utenfra, er alts\u00e5 avhengig av tillitsforholdet som er i bunn.<\/strong><\/p>\n

Samfunnskontrakten m\u00e5 styrkes \u2013 s\u00e6rlig i en tid hvor manglende tillit lettere kan utnyttes og bli en trussel<\/h3>\n

Fors\u00f8k p\u00e5 p\u00e5virkning og destabilisering utenfra vil ikke gj\u00f8re seg gjeldende med mindre det allerede finnes eksisterende splittelser, misn\u00f8ye og sprekker i samfunnstilliten. I Norge er heldigvis ikke disse milj\u00f8ene s\u00e5 store \u2013 enn\u00e5. Men det er ikke tilfeldig at de som fra f\u00f8r av har lav tillit til myndigheter og redakt\u00f8rstyrte medier, ogs\u00e5 er blant de som fronter vaksinemotstanden i sosiale medier.<\/p>\n

Det er n\u00e5r tilliten i utgangspunktet er veldig lav at desinformasjon og p\u00e5virkningsoperasjoner f\u00f8rst vil vise seg ordentlig effektive.<\/strong> Eller n\u00e5r deler av samfunnet ikke fungerer \u2013 enten at systemet har sviktet p\u00e5 enkelte omr\u00e5der, eller hvis deler av befolkningen f\u00f8ler seg tilsidesatt og lite tatt hensyn til. Eller hvis det blir en utbredt oppfatning om, eller forst\u00e5else av, at det ikke er likhet for loven for ulike grupper av befolkningen.<\/p>\n

V\u00e5re meninger, synspunkter, og beslutninger lar seg lettere p\u00e5virke hvis saken, p\u00e5 et eller annet vis i utgangspunktet er f\u00f8lelsesladet for oss. Evnen til for eksempel \u00e5 forst\u00e5 at migrasjonskriser ikke bare handler om s\u00e5rbare mennesker er ett eksempel. Det er helt klart en humanit\u00e6r side, men vi b\u00f8r ogs\u00e5 ta innover oss at akt\u00f8rer kan utnytte disse f\u00f8lelsene med sikkerhetspolitiske form\u00e5l. N\u00e5r den ene siden bare vil se p\u00e5 de humanit\u00e6re aspektene og andre utelukkende ser p\u00e5 sikkerhetsaspektene, blir det vanskelig \u00e5 legge grunnlaget for en tverrpolitisk forankring av migrasjonspolitikken.<\/p>\n

Konsekvensene av digitalisering, algoritmer og sosiale medier er at det kan utnytte eller forsterke disse f\u00f8lelsene.<\/p>\n

Vi ender da opp med manglende omforente situasjonsforst\u00e5elser \u2013 og i stedet parallelle kunnskapsgrunnlag og virkeligheter. Dette gj\u00f8r politikkutvikling sv\u00e6rt vanskelig, og vil p\u00e5 sikt ogs\u00e5 kunne utfordre de demokratiske spillereglene.<\/strong><\/p>\n

Frem til n\u00e5 har h\u00f8y tillit, solid \u00f8konomi og god organisering rustet oss godt. I tillegg har vi en h\u00f8y grad av sysselsetting og h\u00f8yt utdanningsniv\u00e5, og et velutviklet velferdssamfunn. Norge har derfor v\u00e6rt mer motstandsdyktig enn mange andre demokratiske land som ikke har hatt de samme forutsetningene.<\/p>\n

Vi har stort sett hatt en velfungerende samfunnskontrakt i Norge basert p\u00e5 gjensidig tillit mellom borger og stat, rettigheter, og tilh\u00f8rende samfunnsplikter. Men de siste \u00e5rene har vi ogs\u00e5 v\u00e6rt gjennom omstillinger som utfordrer enkeltmenneskets forhold til staten og systemet. For flere oppleves det som om politikk og myndigheter blir stadig mer frikoblet fra folks faktiske situasjon og hverdag, behov og \u00f8nsker.<\/p>\n

Det bidrar til \u00e5 understreke en voksende avstand mellom befolkningen og myndighetene. <\/strong><\/p>\n

En profesjonalisering av politikken, samt at tillitsvalgte kan sitte i 20 \u00e5r i slengen, bidrar nok ogs\u00e5 til en st\u00f8rre avstand til grasrota.<\/p>\n

Veldig mange av omstillingsprosessene skaper motstand, det skaper uvilje, det skaper frustrasjon, og avmakt i deler av befolkningen fordi det er krevende \u00e5 g\u00e5 gjennom store samfunnsomstillinger. Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt en rekke hendelser som har satt tilliten til politikerne p\u00e5 pr\u00f8ve, slik som eksempelvis kluss med reiseregninger eller n\u00e5 pendlerboliger.<\/p>\n

Samtidig har mange opplevd at New Public Management har gitt et statlig styringssystem som er mindre tillitsbasert enn det har v\u00e6rt. Kravene til den enkelte borger har blitt st\u00f8rre, rapporteringskrav har blitt skjerpet og er til tider rigid, og skjematisk digital dialog gj\u00f8r gjerne at du ikke akkurat f\u00f8ler at du blir sett. Dersom borgere bryter noen av de detaljerte retningslinjene, risikerer de \u00e5 bli fratatt st\u00f8tte, ytelser og i siste instans bli straffeforfulgt \u2013 slik vi s\u00e5 i NAV-skandalen. Alle som har st\u00e5tt i en konflikt med en offentlig institusjon, vet hvor avmektig enkeltmennesket kan bli i m\u00f8te med systemet.<\/strong> NAV-skandalen er et illustrerende eksempel p\u00e5 hvordan en offentlig etat gj\u00f8r feilaktige beslutninger som har satt liv og helse til enkeltmennesker p\u00e5 spill.<\/p>\n

Pendlerbolig-skandalen p\u00e5 Stortinget er et tydelig eksempel p\u00e5 det motsatte \u2013 at det i politikken har v\u00e6rt andre regler som gjelder. Politikerne har s\u00f8rget for \u00e5 beholde en rekke fordeler og privilegier. Selv om journalister er flinke til \u00e5 grave frem eksempler p\u00e5 at politikere utnytter og misbruker systemet, f\u00e5r det i mange tilfeller ikke nevneverdige konsekvenser. Dette har bidratt til \u00f8kt politikerforakt og mistillit til dem som ut\u00f8ver makt. Dersom samfunnskontrakten og den relativt h\u00f8ye graden av tillit skal kunne vedvare, er vi med andre ord avhengig av mer sammenfallende spilleregler.<\/strong> N\u00e5r politikere ikke blir tilstrekkelig ansvarliggjort etter eksempelvis store budsjettoverskridelser, men f\u00e5r fortsette i sine stillinger som om ingenting har skjedd, b\u00f8r det f\u00e5 konsekvenser. I tillegg har skaden ofte allerede skjedd hvis det ryddes opp for sent, og det tar for lang tid f\u00f8r noen tar sitt ansvar \u2013 eller ansvarliggj\u00f8res.<\/p>\n

Ut i fra hvordan enkelte politikere handler, s\u00e5 kan det synes som at de ikke forst\u00e5r at dette foreg\u00e5r i en kontekst hvor tilliten allerede er utfordret, hvor polariseringen \u00f8ker, og v\u00e5r sikkerhet svekkes.<\/strong><\/p>\n

I det f\u00f8rste eksempelet med NAV-skandalen var det E\u00d8S-regelverket som \u201ctok ansvaret\u201d, i det andre tilfellet med pendlerboligene skjedde det noe f\u00f8rst n\u00e5r politiet kom p\u00e5 banen og ville granske saken. Dette er klare eksempler p\u00e5 hendelser som gir grobunn for avmakt, frustrasjon \u2013 og med det ogs\u00e5 mistillit, splittelse og \u00f8kt s\u00e5rbarhet.<\/p>\n

Partilojaliteten m\u00e5 ikke bli sterkere enn samfunnskontrakten \u2013 s\u00e6rlig ikke i en tid hvor manglende tillit lettere kan utnyttes og ogs\u00e5 bli en trussel for oss.<\/strong><\/p>\n

Det er de store sakene vi h\u00f8rer om til det kjedsommelige, men det er veldig mange mindre saker der ute som ogs\u00e5 utfordrer systemtilliten. Og det er summen av hendelser som tegner et m\u00f8nster over tid \u2013 ikke n\u00f8dvendigvis den ene enkeltsaken i seg selv.<\/strong><\/p>\n

P\u00e5 den andre siden er heller ikke medienes jag etter politikere som tr\u00e5r feil uproblematisk i denne sammenhengen. Et kjapt s\u00f8k p\u00e5 Retriever viser over 800 treff p\u00e5 saken om Stortingspresidenten den siste uken. Ikke dermed sagt at saken ikke er veldig viktig b\u00e5de prinsipielt og politisk, s\u00e6rlig n\u00e5r det gjelder Stortingets fremste tillitsvalgte. Men det enorme \u2013 og noe ensidige \u2013 fokuset fra et samlet pressekorps, blir i overkant mye, uten at det bidrar til mer folkeopplysning.<\/p>\n

Vi har ogs\u00e5 ved mange anledninger sett en storm av nyhetsoppslag knyttet til enkeltpersoner i politikken, n\u00e5r det gjelder mindre alvorlige saker. Det mediekj\u00f8ret enkelte politikere kan utsettes for, er i seg en faktor som kan gj\u00f8re rekruttering til politiske verv vanskeligere. Synligheten rundt disse sakene, i alle medier, gir oss ogs\u00e5 et bilde av at feil og tillitsbrudd skjer oftere, enn hva som kanskje reelt sett er tilfellet. Ikke minst har det ogs\u00e5 en smitteeffekt p\u00e5 politikere som i utgangspunktet har sitt p\u00e5 det rene, og det fremmer dermed ogs\u00e5 mistillit mot folk som ikke fortjener det.<\/p>\n

Videre er det ikke bare digitaliseringen og et hardere debattklima, men ogs\u00e5 \u00f8kt forakt og mistillit, som kan medf\u00f8re at folk f\u00e5r lavere terskel for \u00e5 drive hets, sjikane og trakassering av politikere. Som igjen, som nevnt, gj\u00f8r kostnadene for demokratisk deltakelse og politisk engasjement h\u00f8yere. De langsiktige konsekvensene av at mediene kan gi et feilaktig bilde av omfanget av tillitsbrudd, er med andre ord ganske store.<\/p>\n

Vi trenger ny og sammensatt kunnskap for \u00e5 m\u00f8te nye trusler<\/h3>\n

De utfordringene jeg har skissert til n\u00e5 er stort sett trusler som ikke kan h\u00e5ndteres milit\u00e6rt eller juridisk. Det er ikke f\u00f8rst og fremst gjennom flere soldater eller nye lover, men derimot v\u00e5r evne til \u00e5 kjenne igjen og se slike trusler i sammenheng.<\/p>\n

Tilsynelatende sm\u00e5 hendelser kan p\u00e5virke allmenn meningsdannelse gradvis og over tid. Dette er et trusselbilde som fordrer en bedre felles forst\u00e5else av hva vi st\u00e5r overfor, og et sterkere og bedre samarbeid mellom n\u00f8kkelakt\u00f8rer.<\/strong><\/p>\n

S\u00e5 la oss n\u00e5 mot slutten se litt p\u00e5 de tre gruppene som er representert her i dag:<\/p>\n

Til dere i fagbevegelsen<\/h4>\n

Som del av fagbevegelsen er dere bindeledd mellom samfunnsniv\u00e5er \u2013 mellom politikerne, beslutningstakere og grasrota. Dere kommuniserer krav og \u00f8nsker oppover i rekkene, og skal formidle politikk, kunnskap og utvikling nedover i rekkene. I videre omstilling og utvikling av industri og gr\u00f8nne arbeidsplasser, vil fagbevegelsens rolle for \u00e5 jobbe frem arbeidernes rettigheter og l\u00f8nnsvilk\u00e5r, fortsatt v\u00e6re viktig. S\u00e6rlig tillitsvalgte vil fremover f\u00e5 en enda viktigere oppgave: \u00c5 gi tydelig beskjed om hvor skoen trykker, s\u00e5 politikernes kunnskapsgrunnlag knyttet til disse omstillingene blir bredest og best mulig.<\/p>\n

Men s\u00e5 er det n\u00e5 s\u00e5nn at sett utenfra s\u00e5 kan det av og til virke som om enkelte blir vel opptatt av rettighetskampen for sine utvalgte grupper. Og at en del av opposisjonspolitikken best\u00e5r av enkeltsaker: En motmakt som av og til blir mer opptatt av \u00e5 v\u00e6re i opposisjon eller imot, heller enn \u00e5 bidra til konstruktive l\u00f8sninger for det som er irreversible endringer for samfunnet.<\/p>\n

Det mer helhetlige samfunnsansvaret b\u00f8r i st\u00f8rre grad tas med i beregningen, siden fagbevegelsen st\u00e5r i en s\u00e5 unik og sentral rolle som mulige brobyggere.<\/p>\n

N\u00e5r vi f\u00e5r f\u00e6rre fysiske arenaer hvor vi faktisk m\u00f8tes, mer personaliserte nyheter, og mister felles referanser, har fagbevegelsen en viktig tillitsbyggende rolle \u00e5 spille i relasjonene mellom folk, men ogs\u00e5 mellom folk og politikere.<\/p>\n

Digitaliseringen gj\u00f8r at arbeidstakere fort kan bli satt til oppgaver man ikke helt skj\u00f8nner, som er fremmedgj\u00f8rende og som kan bidra til utenforskap. Her kan fagbevegelsen stille krav om at digitaliseringstiltak m\u00e5 f\u00f8lges opp med kompetansehevende tiltak. Ved \u00e5 i st\u00f8rre grad ta eierskap til disse problemstillingene, stille strukturelle sp\u00f8rsm\u00e5l, bidra med kompetanse, og v\u00e6re med \u00e5 stille krav til de store teknologiselskapene, vil man ogs\u00e5 etter hvert kunne bli en del av de gode l\u00f8sningene.<\/p>\n

Helt konkret kan fagbevegelsen ogs\u00e5 spille en konstruktiv rolle knyttet til de \u00e5rlige, \u00e5pne trusselvurderingene. N\u00e5r disse etatene er s\u00e5 tydelige p\u00e5 at mange av skillene mellom stats- og samfunnssikkerhet viskes ut, er det bekymringsfullt at fokuset ser ut til \u00e5 utelukkende handle om institusjoner og strukturer. Sivilsamfunnet blir ikke nevnt med ett ord, til tross for at alle stemmeberettigede i landet potensielt kan utsettes for fors\u00f8k p\u00e5 desinformasjon og opinionsp\u00e5virkning fra eksterne akt\u00f8rer. Her kan igjen fagbevegelsen komme inn som brobygger, mellom etatene og sivilbefolkningen.<\/p>\n

S\u00e5 til dere som kommer fra mediene<\/h4>\n

Mediene spiller ogs\u00e5 en viktig rolle som motmakt. Samtidig er det n\u00f8dvendig med en \u00f8kt bevisstgj\u00f8ring av medienes rolle som \u201cfortolker\u201d n\u00e5r vi st\u00e5r overfor komplekse endringer og samfunnsprosesser. N\u00e5r det \u00e5 v\u00e6re kritisk til makta og det \u00e5 v\u00e6re motmakt blir viktigere enn \u00e5 forklare de komplekse hendelsene, og skape \u00f8kt forst\u00e5else og kunnskap om det som skjer b\u00e5de hjemme og ute, s\u00e5 blir leserne unektelig ogs\u00e5 p\u00e5virket.<\/p>\n

Et annet problem i dag \u2013 som mediene b\u00f8r bli flinkere til \u00e5 utfordre \u2013 er at hele debattgrunnlaget defineres ut i fra hva du er for, og hva du er imot. Man setter \u00e9n som er for noe opp mot \u00e9n som er mot noe \u2013 om det gjelder drivstoffavgifter, tvang i psykiatrien eller om norske IS-kvinner skal hentes hjem \u2013 for \u00e5 nevne noen av temaene fra NRK Debatten den siste m\u00e5neden.<\/p>\n

Tenk om man ogs\u00e5 kunne hatt et \u201cNRK Dialog\u201d som var mer opptatt av \u00e5 belyse kompleksiteten fremfor \u00e5 polarisere. Programmet NRK hadde med de fem siste forsvarssjefene for kort tid siden, som reflekterte rundt 20 \u00e5r i Afghanistan, er et godt eksempel p\u00e5 et format vi trenger mer av.<\/p>\n

N\u00e5r man setter opp s\u00e6rinteressene mot hverandre p\u00e5 de ulike debattflatene, uten at noen st\u00e5r og forklarer sammenhengene, s\u00e5 f\u00e5r vi ogs\u00e5 en \u201cklipp-og-lim\u201d-politikk som ikke henger sammen. Det svekker beslutningsgrunnlaget, gir en mer fragmentert politikk og gj\u00f8r det vanskeligere \u00e5 se ting i sammenheng.<\/p>\n

Medienes samfunnsoppdrag \u2013 \u00e5 skape kontekst og fors\u00f8rge gode analyser \u2013 b\u00f8r bli bedre. Men det samme gjelder ogs\u00e5 deres eget kunnskapsgrunnlag og evne til \u00e5 formidle, eksempelvis de \u00e5pne trusselvurderingene, s\u00e5 de blir mer kjent for b\u00e5de folk og virksomheter.<\/p>\n

I stedet fikk vi for eksempel under \u00e5rets pressekonferanse et veldig stort antall med nyhetsvarsler og -saker om faren for terror og ekstremisme, som folk flest kan gj\u00f8re veldig lite for \u00e5 motvirke. Mens noen av de st\u00f8rste og mest sannsynlige truslene \u2013 som p\u00e5virkning, desinformasjon og cyber \u2013 knapt ble nevnt. Evnen til \u00e5 skille mellom hva enkeltindivider kan gj\u00f8re noe med og ikke, blir viktig i formidlingen av trusler fremover. Hvis trusselbildet som presenteres oppleves som b\u00e5de fremmed og fryktinngytende, vil ikke folk ha noe eierskap til, eller f\u00f8le at de har noe handlingsrom i, utviklingen av totalforsvaret.<\/p>\n

For at de \u00e5pne trusselvurderingene skal kunne forankres i befolkningen og ha effekt, er vi avhengige av et pressekorps og journalister med god innsikt i problematikken \u2013 som b\u00e5de kan forklare kompleksiteten og formidle situasjonsrapportene p\u00e5 en ordentlig og forst\u00e5elig m\u00e5te. I medier, som ellers, har vi en tendens til \u00e5 se p\u00e5 historien for \u00e5 forklare hendelser i n\u00e5tiden og vi klamrer oss til det vi kan noe om fra f\u00f8r. Det gir ogs\u00e5 de moderne truslene mindre plass i mediebildet enn det de burde hatt.<\/p>\n

Betydningen av dette blir st\u00f8rre n\u00e5r mye av skillene mellom krig, krise og fred viskes ut. Fordi det n\u00e5 i st\u00f8rre grad er sivile som er m\u00e5let. Og dersom vi skal skolere det nye f\u00f8rstelinjeforsvaret, som i bunn og grunn er oss alle, og ha noe som helst inngang til hvordan vi skal h\u00e5ndtere dette, s\u00e5 er vi n\u00f8dt til \u00e5 ha ganske dyptpl\u00f8yende samfunnsamtaler om det. Og hvis ikke media skal legge til rette for det, hvem i all verden skal gj\u00f8re det da?<\/p>\n

Samtidig er det ikke noe tvil om at mediene er d\u00e5rligere utstyrt enn f\u00f8r. Folk med en ut\u00e5lmodig informasjonssult, \u201cclickbates\u201d og sanntidsformidling av nyheter, hard konkurranse fra de store teknologiske selskapene, og en presset \u00f8konomi \u2013 det er klart det g\u00e5r p\u00e5 bekostning av en bedre sikkerhetspolitisk dekning. Harde krav til deadlines ender ogs\u00e5 fort opp med informasjon som mangler \u00e5rsakssammenhenger og forklaringer. Eksempelvis som i Kongsberg-saken, hvor muslimsk ekstremisme ble trukket frem som en mulig forklaring f\u00f8r det ganske raskt viste seg \u00e5 ikke stemme.<\/p>\n

P\u00e5 en annen side kan et informasjonsgap f\u00f8re til mye un\u00f8dig spekulasjon og konspirasjonsteorier. Man b\u00f8r likevel ta seg tid til \u00e5 puste f\u00f8r man publiserer.<\/p>\n

S\u00e5 til dere politikere og beslutningstakere<\/h4>\n

Selv om sterke interessegrupper og mediene spiller sentrale roller i \u00e5 sette dagsorden og fremme saker som blir offentlig belyst, s\u00e5 er det i hovedsak deres ansvar \u00e5 s\u00f8rge for at den offentlige debatten foreg\u00e5r p\u00e5 konstruktive premisser.<\/p>\n

Politikerne er fremdeles de som setter standarden for diskursen i dette landet. N\u00e5r polariseringen \u00f8ker blir vi ogs\u00e5 et lettere bytte for eksterne akt\u00f8rer som ikke vil oss vel.<\/p>\n

\u00c5 bevare roen, fornuften og en helhetlig tiln\u00e6rming til politikken er ekstra viktig i en tid preget av s\u00e5 store omstillinger, og her b\u00e6rer de tradisjonelle styringspartiene et s\u00e6rlig ansvar.<\/p>\n

Milit\u00e6ret er som kjent en forlengelse av sivile politiske virkemidler. Rasjonale bak re-introduksjonen av totalforsvaret i 2014, var at Forsvaret ikke kunne svare ut en del av de moderne truslene vi st\u00e5r overfor. Vi \u2013 i det sivile \u2013 sammen med de milit\u00e6re, er n\u00e5 Norges nye f\u00f8rstelinjeforsvar. Men politikere og beslutningstakere har fortsatt til gode \u00e5 fylle dette med funksjoner, roller og mening.<\/p>\n

Vi er per definisjon organisert p\u00e5 en m\u00e5te som gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 sette utfordringer og trusler i sammenheng. B\u00e5de sektorprinsippet og deler av den offentlige tilskuddsforvaltningen er rettet inn mot en annen tid. Det var et velfungerende system under forutsetning av at det var fred og fordragelighet i Norge og store deler av Europa. Men i m\u00f8te med et mer sammensatt trusselbilde hvor sivile i st\u00f8rre grad er m\u00e5let st\u00e5r sektorprinsippet i veien for \u00e5 koordinere informasjon, og foreta analyser som styrker totalforsvaret av Norge.<\/p>\n

Det virker som om det ikke er tilstrekkelig politisk interesse, og forst\u00e5else for, denne problematikken.<\/p>\n

\u00c5 bygge landet var en krevende oppgave, men ikke s\u00e5 vanskelig \u00e5 selge inn til befolkningen. \u00c5 omstille og forsvare det samme landet i v\u00e5r tid er en langt vanskeligere oppgave.<\/p>\n

Dette er den nye store samfunnsdugnaden: \u00c5 komme oss gjennom omstillingene p\u00e5 en god m\u00e5te og bygge et sterkere totalforsvar. Det gjelder v\u00e5r suverenitet, det gjelder v\u00e5r territoriale integritet, v\u00e5rt politiske handlingsrom og det gjelder v\u00e5rt demokratiske styresett og verdigrunnlag.<\/p>\n

Det krever tydelige visjoner og klar politikk, og ikke minst gode politiske forklaringer p\u00e5 valgene som m\u00e5 tas. Alternativet er langt dypere splittelser enn vi n\u00e5 er vitne til. Det vil kunne f\u00e5 store konsekvenser ikke bare for verdiene samfunnet v\u00e5rt er tuftet p\u00e5, men for b\u00e5de nasjonal og menneskelig sikkerhet i landet v\u00e5rt.<\/p>\n

Er vi s\u00e5 beredt for \u00e5 h\u00e5ndtere disse moderne truslene mot demokratiet?<\/h3>\n

Konsekvensene av at mediene blir for ensrettede og politikerne ikke skj\u00f8nner bedre, mens fagbevegelsen \u201cst\u00e5r fast p\u00e5 krava\u201d \u2013 gj\u00f8r at de som \u00f8nsker \u00e5 polarisere ytterligere, har en enkel jobb. Dette kan man lure p\u00e5 om alle de tre gruppene i stor nok grad har tatt innover seg.<\/p>\n

Vi trenger flere brobyggere \u2013 ikke bare rettighetsforkjempere.<\/p>\n

S\u00e5 er vi beredt for \u00e5 h\u00e5ndtere de moderne truslene mot demokratiet? Det enkle svaret er jo helt \u00e5penbart nei. Det er rett og slett fordi mange av de sentrale akt\u00f8rene som forvalter og regulerer tillitsforholdene i samfunnet v\u00e5rt, fortsatt lever som om vi var i dyp fred.<\/p>\n

Men, det er et lite h\u00e5p, dere.<\/p>\n

To prosesser igangsettes snart. Det ene er nedsettelsen av en forsvarskommisjon, og det andre er nedsettelsen av en totalberedskapskommisjon. Dette er to prosesser som kan tjene som utgangspunktet for mye bredere samtaler rundt de moderne truslene vi st\u00e5r overfor og hvordan vi skal m\u00f8te dem best mulig \u2013 b\u00e5de som land, som folk og som enkeltindivid.<\/p>\n

Jeg tror ikke det blir mulig \u00e5 implementere et totalforsvar av Norge f\u00f8r disse truslene er kollektivt erkjent og bidrar til at ulike grupper og milj\u00f8er begynner \u00e5 snakke om hvilke konsekvenser dette har for dem, og deres rolle i samfunnet.<\/p>\n

Som folkeopplysere, opinionsb\u00e6rere, bindeledd mellom samfunnsniv\u00e5er \u2013 og som landets politiske ledere har dere de beste forutsetningene for \u00e5 g\u00e5 foran med et godt eksempel.<\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Det enkle svaret er jo helt \u00e5penbart nei. Det er rett og slett fordi mange av de sentrale akt\u00f8rene som forvalter og regulerer tillitsforholdene i samfunnet v\u00e5rt, fortsatt lever som om vi var i dyp fred. Av: Hedda Langemyr, daglig leder i UTSYN   Foredrag holdt under Kartellkonferansen 24. november 2021. Dette foredraget tar for…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":3636,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[28,22,23],"tags":[],"class_list":["post-3635","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-foredrag","category-moderne-trusler","category-tillit-og-demokrati"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3635","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3635"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3635\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6379,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3635\/revisions\/6379"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3635"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3635"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3635"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}